 |
 |
NYHETER
FAKTA
havet
øyene
folkene
klimaet
LIVET
I HAVET
haier
annen
fisk
hval
maneter
skalldyr
annet
VEKSTER
grønsaker
frukt
annet
DYRENE
KART
TIPS
valget
reisen
helse
økonomi
diverse
OPPSLAG
reisetips
reisefølge
kjøp&salg
pennvenn
ARTIKLER
DEBATT
VIDEO
MUSIKK
MAT
HELSE
MYSTERIER
PENPALS
LINKER
billetter
reiseliv
guider
spennende
helse
diverse
BILLETTER
KONTAKT
FORSIDE

Sydhav
på nettet
|
 |
 |
|
Tuvalu:
Utenriksminister Kofe trekker seg fra FN-arrangement i protest mot
Kina
Tuvalus
utenriksminister Simon Kofe, som er nominert til Nobels fredspris,
har trukket seg i protest mot Kinas beslutning om å blokkere
deltagere fra Taiwan.
Han var på vei til den portugisiske
hovedstaden Lisboa for toppmøtet som tar sikte på å
beskytte verdenshavene, men tok beslutningen om å trekke seg
fra å delta etter Kinas holdning. Kina aksepterer som kjent
ikke Taiwan som et eget land, men sier det er en del av Kina. Han
dro til Brisbane i Australia i stedet for Lisboa.
Simon Kofe skapte overskrifter på
fjorårets klimakonferanse i Glasgow, da han talte til toppmøtet
via en video der han sto til knærne i havet for å markere
stigende havnivå.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Tuvalu, klikk her
Fiji,
Palau og Samoa:
Krever et midlertidig forbud mot dyphavs-gruvedrift
Palau, Fiji og Samoa har kunngjort sin motstand mot dyphavs-gruvedrift,
og ber om et midlertidig forbud for den fremvoksende industrien.
Man har en økende frykt for at den
vil ødelegge havbunnen og skade det biologiske mangfoldet.
Alliansen mellom Palau, Fiji og Samoa ble
inngått av Palaus president Surangel Whipps Jr på et
arrangement arrangert av Deep Sea Conservation Coalition og World
Wildlife Fund. Dette er en del av et side-arrangement på FNs
havkonferanse i Lisboa i Portugal som akkurat har startet.
Forslaget om forbud kommer midt i en bølge
av global interesse for dyphavs-gruvedrift - til tross for at miljøgrupper
og enkelte regjeringer oppfordrer til å forby dette eller
sikre at denne gruvedriften bare går i kraft hvis regelverket
er på plass.
Les
mer i Pacific Islands Report.
Ny
samarbeidsgruppe for landene i sydhavet
USA,
Australia, Japan, New Zealand og Storbritannia har lansert en uformell
gruppe som tar sikte på å styrke økonomiske og
diplomatiske bånd med øynasjoner i Stillehavet, sier
Det hvite hus.
Biden-administrasjonen har lovet å
forplikte seg til å stille flere ressurser til landene i Stillehavet
ettersom Kina søker å øke økonomiske,
militære og politiforbindelser med øynasjoner som er
sultne på utenlandske investeringer.
Gruppen blir kalt «Partners in the
Blue Pacific», og man vil søke å støtte
regional utvikling og styrke økonomiske bånd mellom
Stillehavsøyene og resten av verden.
Stillehavs-koordinatoren Kurt Campbell i
Det hvite hus sa at han forventer at flere amerikanske tjenestemenn
på høyt nivå vil besøke øylandene
i Stillehavet ettersom Washington trapper opp sitt engasjement for
å motarbeide Kina i den strategisk viktige regionen.
Les
mer i Pacific Islands Report.
-
De menneskelige kostnadene ved klimakrisen blir ignorert
En FN-tjenestemann
sier å takle de ødeleggende effektene av ekstremvær
over hele verden må ha topp prioritet.
FNs spesialrapportør Ian Fry sier
at de enorme menneskelige kostnadene ved klimakrisen blir ignorert.
Fry sa til Menneskerettighetsrådet
at de langsiktige kostnadene ikke blir adressert.
At samfunn i sårbare situasjoner,
inkludert urfolk, bønder, migranter, barn, kvinner, personer
med nedsatt funksjonsevne og mennesker som bor i små øystater
og minst utviklede land, er mest utsatt.
Han sa at 59,1 millioner mennesker ble fordrevet
i 2021 over hele verden, de fleste på grunn av klimarelaterte
katastrofer.
- Vi står overfor en enorm bølge
av mennesker som må flytte fra hjemmene sine på grunn
av virkningene av klimaendringer, sa Ian Fry.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Kiribati:
Regjeringen erklærer katastrofetilstand på grunn av
tørke
Regjeringen
i Kiribati har erklært en katastrofetilstand for hele landet
på grunn av tørke.
Tørken gir mer salt i landets vannkilder,
og mindre nedbør enn normalt er antall å vare helt
mot slutten av året.
Katastrofeerklæringen gir regjeringen
mulighet til å koordinere innsatsen fra ulike offentlige organer,
samt internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere for å
få hjelp til de som allerede er rammet.
Man råder folk til å koke vann eller
bruke flaskevann.
Den første internasjonale responsen
har kommet fra Australia som gir 100 destillasjons-apparater for
de ytre øyene som ved hjelp av disse kan konvertere salt-forurenset
brønnvann til trygt drikkevann.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Kiribati, klikk her
Cookøyene:
- På høy tid å bekjempe klimaendringene
Statsministeren
sier det er på tide å hjelpe økonomisk for å
bekjempe klimaendringene.
Etter årevis med tomme løfter fra de største
CO2-utslipperne er det på tide å levere klimafinansiering,
sa Cookøyenes statminister Mark Brown.
- Vitenskapen er klar. Verden varmes
opp. De store landene må gjøre ambisiøse
tiltak for å redusere sine utslipp for ikke å påvirke
oss ytterligere. Hvis de ikke gjør det, gir det alvorlige
konsekvenser.
Han sa også at det er en betydelig
økning i tilpasningskostnadene for landene i Stillehavet.
- Det er ikke vi som har forårsaket dette problemet. Havnivå-stigningen
er alarmerende. Matsikkerheten vår er i fare, og livsstilen
vår forsvinner sakte, men sikkert. Det som tidligere
skjedde i en levealder, som kategori 5 sykloner, hetebølger
og lignende, blir stadig mer alvorlige. Denne utviklingen er ikke
lenger teori, sa han.
Statsministeren la til at dette ikke bare
gjaldt de 16 øyene som utgjør Cookøyene, men
også naboland som Kiribati,Tuvalu og Tokelau.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Cookøyene, klikk her
Fiji:
- Klimaendringene større trussel enn krig
Under
et møte i Singapore sa Fijis forsvars-minister Inia Seruiratu
at klimaendringer er en større trussel for Stillehavs-regionen
enn krig.
- Automatvåpen eller krigsfly er ikke
vår største sikkerhetsbekymring. Klimaendringer er
den største trusselen for hele vår eksistens, sa Inia
Seruiratu under toppmøtet ifølge BBC.
- Syklonene truer våre håp og framtidsdrømmer.
Menneskelagde, forferdelige klimaendringer, fortsatte Seruiratu.
Sykloner og flommer har ført til at tusenvis
av mennesker har måttet flytte fra sine hjem i Stillehavet
de siste årene. Derfor ber Stillehavs-statene den rike delen
av verden om å ta større ansvar for å bekjempe
klimaendringene.
- Bølgene ruller over dørstokkene
våre, vindene ødelegger våre hjem. Vi blir angrepet
av denne fienden fra mange kanter, sa Seruiratu til delegatene på
møtet.
Mange av øyene i Stillehavet stikker
kun få meter over havet og står i fare for å forsvinne
når havnivået stiger. I tillegg trenger saltvannet ned
i grunnen og ødelegger fruktbar jord og grunnvann,.
Les
mer i Dagbladet.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Fiji, klikk her
Vanuatu
erklærer klimakrise
Vanuatu har blitt den første av de små øystatene
i Stillehavet til å erklærte at landet står overfor
en klimakrise.
Det var lederen av opposisjonen Ralph Regenvanu
som fikk parlamentet til å vedta en 17-punkts erklæring
som erklærte klimakrise.
Under det første punktet nevnte Regenvanu
følgende: "Parlamentet erklærer at det eksisterer
en klimakrise som nå setter menneskene, samfunnene og naturressursene
i Republikken Vanuatu i fare."
I punkt 2 la han til: "Vi erklærer
videre at klimaendringer nå undergraver de grunnleggende menneskerettighetene
til nåværende og fremtidige generasjoner av Vanuatus
folk."
Den melanesiske nasjonen er blant de mest
klimatruede nasjonene i verden.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Vanuatu, klikk her
Australias
nye regjering lover samarbeid med landene i Stillehevet
Australias
nyvalgte utenriksminister, Penny Wong, sier at den nye regjeringen
«vil være et sjenerøst, respektfullt og pålitelig
medlem av Stillehavsfamilien-familien."
I en melding som adresserte regionen satte
Wong tonen for Australias fornyede prioriteringer for sine øynaboer.
Wong sa at Australia anerkjenner at klimaendringer
er "sentralt for sikkerhet og velvære i Stillehavet."
Hun sa at Labour-regjeringen (Arbeiderpartiet)
har hørt Stillehavets bønn og vil handle for å
møte klimakrisen.
Hun la til at Australia også vil øke
bistanden for å støtte regionen etter korona-pandemien,
styrke forsvars- og maritimt samarbeid, samt utvide mulighetene
og forbedre arbeidsforholdene for over 24 000 arbeidere fra Stillehavsøyene
i Australia.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Australia, klikk her
Påskeøya:
Gjenåpner for turister
Påskeøya
(Rapa Nui) har vært stengt for turister på grunn av
korona-pandemien siden mars 2020, men gjenåpner for turister
den 1. august.
Påskeøya tilhører Chile
og er en av landets største turistattraksjoner, selv om øya
ligger 3200 kilometer fra landets kyst.
- Fra 1. august vil øya gjenåpnes
for turister. Nøyaktig hvordan dette vil bli gjennomført,
vil vi kommet tilbake til, sa finansdepartementet i en uttalelse.
Det er planen mellom to til fem fly hver
uke skal få lande på øya hver uke.
Les
mer i Dagbladet.
For våre sider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk
her
-
La oss kalle det hva det er: Klimakrise
En professor
i Stillehavs-studier sier at økningen av naturkatastrofer
og økende havtemperatur betyr at ny terminologi nå
er nødvendig for å gjenspeile hvor drastisk miljøsituasjonen
har blitt.
Steven Ratuva, som er en leder for forskningsprosjekt
i New Zealand kalt «Protect Pacific» sa at begrepet
"klimaendringer" ikke fullt ut adresserer virkningene
som man nå ser over hele Stillehavet og andre steder verden
over.
Ratuva sa at det var på tide å gå bort fra å
si klimaendringer.
- Ordet klimaendringer har eksistert en
stund, så folk har brukt det om og om igjen, sa han.
- Selvfølgelig er det klimaendringer,
men situasjonen viser nå at det ikke bare endrer seg, men
vi når et krisenivå. Det økende antallet av kategori-fem
sykloner, tørke, jorderosjon, oppvarming av havet, korallrevene
som dør i Stillehavet. Det har innvirkning på folks
liv, og alle disse tingene skjer nå i et veldig raskt tempo.
Så ordet klimaendringer adresserer ikke de dramatiske endringene
som finner sted, så vi trenger en annen ny måte å
beskrive det på. Så begrepet klimakrise burde nå
brukes fordi vi er midt i den, sa professor Ratuva.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Australia
vil hindre Salomonøyene å ha kinesiske baser
Den
australske statsministeren Scott Morrison sa på et møte
før valget at han vil forhindre Kina fra å opprette
militærbaser på Salomonøyene.
Det var i april at Kina gjorde klart at
landete hadde tegnet en sikkerhetspakt med det lille landet i Stillehavet.
Denne pakten skal gjøre det mulig for Kina å utplassere
kinesiske marinefartøy på øyene.
Statsminister Morrison sa at kinesiske militærbaser
på Salomonøyene er å krysse en rød linje:
- Australia vil jobbe sammen med sine allierte
for å forhindre at dette skjer, sa han.
Han la til at han hadde fått forsikringer
fra regjeringen på Salomonøyene om at dette ikke noe
de heller ønsker.
- Vi blir behandlet som barnehagebarn som
går rundt med pistoler i hendene og derfor tenger ledelse.
Vi er fornærmet, sa Salomonøyenes statsminister Manasseh
Sogavare.
Les
mer i VG.
For
våre sider om Salomonøyene, klikk her
For
våre sider om Australia, klikk her
Salomonøyene:
Avtale med Kina ga trusler fra USA
USA
har advart at landet mot å la Kina bygge en militærbase
i øystaten.
Dette skjedde etter at Kina skrev en sikkerhetsavtale
med Salomonøyene. Flere vestlige land er nå bekymret.
Avtalen er enda ikke offentliggjort, men
et utkast har blitt lekket. I den står det at Kina skal få
muligheter til å sende militære styrker til landet som
skal beskytte kinesiske prosjekter i området.
Les
mer i Aftenposten.
For
våre sider om Salomonøyene, klikk her
Vanuatu:
Planlegger et «krypto-paradis» på egen øy
En liten
øya ved kysten av landets største øya kan bli
et fristed for folk som ønsker å leve i den digitale
verden.
Øyas eiere vil ha de de kaller i
«kryptoby» på øya, hvor alle transaksjoner
vil være i digital valuta.
Driftssjef Denys Troyak sa at den 800 mål
store øya kan huse opptil 10 000 mennesker som vil bo i modulære
boliger.
Han sa at det handler om at tilbud for folk
som ønsker å leve en "krypto-livsstil."
Troyak sa at det for øyeblikket ikke er noe spesielt sted
for folk som er dedikert til dette, hvor folk vil være omgitt
av likesinnede med tro på krypto-valuta.
Han forklarte at siden kryptovaluta ikke
er akseptert i den vanlige verden så må folk for å
overleve på øya selge sin digitale valuta, konvertert
til lokal valuta slik at de kan kjøpe mat og betale husleien.
Øya som egentlig heter Lataro Island
kalles nå Satoshi Island. Satoshi er et ord som har blitt
synonymt med den digitale valutaverdenen.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Vanuatu, klikk her
Ledere
bekymret over trusselen mot Stillehavet
En gruppe
tidligere statsoverhoder og regionale ledere ønsker at den 7.
Our Ocean-konferansen i Palau skal resultere i "meningsfulle
resultater" for å sikre fremtiden til stillehavsfolkene.
Pacific Elders' Voice (PEV), en tenketank
som består av stillehavsøyboere som har vært
ledere i regionen, sa at det er behov for større beskyttelse
av havet.
Medlemmene inkluderer Dr Hilda Heine fra
Marshalløyene, Anote Tong fra Kiribati, Tommy Remegesau Jr.
fra Palau og Enele Sopoaga fra Tuvalu.
De uttalte at de er "ekstremt bekymret
for de enestående truslene som Stillehavet står overfor."
Trusler som blant annet er konsekvensene
av klimaendringer, plastforurensning, ulovlig og uregulert
fiske samt dumping av kjernefysisk avløpsvann.
Lederne mener at forumet må komme
frem til en løsning som vil beskytte Stillehavet og menneskene
som er avhengige av det for å overleve.
- Havet representerer livskraften til alle
på Stillehavsøyene, sa de i en uttalelse.
Les
mer i Pacific Islands Report.
Påskeøya
(Rapa Nui):
Steinstatue starter den lange reisen hjem
En steintatue fra Påskeøya (Rapa Nui) skal fraktes
tilbake til øya fra Chile.
Det har foregått en årlang
kampanje for å få den tilbake til sine naturlige omgivelser
siden den ble plassert på et museum i Santiago på 1800-tallet.
Den 715 kilo tunge statuen vil bli fraktet
med lastebil til den chilenske havnebyen Valparaiso, hvorfra den
vil seile på et marineskip på en reise som tar rundt
fem dager for å nå avsidesliggende Rapa Nui.
Initiativet er en del av et repatrierings-program
som søker å returnere forfedres rester, hellige og
begravelses-gjenstander til Stillehavsøya.
For første gang vil en moai
returnere til øya fra fastlandet, sa kulturminister Consuelo
Valdes til journalister.
Statuen vil bli plassert i Padre Sebastianian
Englert Anthropological Museum på turistøya. (Tydeligvis
ikke helt til stedet hvor den sto. Red.)
Les mer i Pacific Islands Report.
Artikkel "Moai Tau del Ivi Tupuna" klikk
her
For
våre sider om Påskeøya( Rapa Nui), klikk her
Cookøyene:
Utforsking av mineraler på havbunnen er godkjent.
På
fem kilometers dyp ligger mengder med potetformete steiner som er
fullastet med dyre metaller som kobolt, kobber, mangan og nikkel.
De kalles gjerne polymetalliske noduler,
og Cookøyenes statsminister Mark Brown har omtalt dem som
«gyldne epler».
Brown sammenlignet Cookøyenes situasjon
med Norge og sa at Norge hadde en av de høyeste levestandardene
i verden på grunn av rikelig med naturressurser.
Han nevnte ikke at Mexicos regjering har
avslått lisenser om dypvannsmining fordi slik mining kan true
levevilkårene til skilpadde og hvaler, samt ødelegge
fiskeri-områder.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Cookøyene, klikk her
-
Russland/Ukraina-konflikten vil påvirke sydhavsøyene!
En universitets-akademiker
sier at konflikten mellom Russland og Ukarina vil påvirke
øyene i Stillehavet økonomisk.
- Selv om de er geografisk fjernet fra konflikten,
bør stillehavslandene være bekymret for den negative
effekten denne krigen vil ha på multilateralisme, sier Sandra
Tarte, førsteamanuensis ved University of the South Pacific
og fungerende leder for School for Law and Social Sciences.
- Multilateralisme er på kne, det
er i filler, sier professor Tarte. - Spesielt for de mindre
øylandene trenger vi virkelig multilateralisme for å
være beskyttet. Vi er avhengige av multilateralisme og institusjoner
som FN og rettsstaten.
Professor Tarte sa også at Stillehavslandene
vil føle en økonomisk innvirkning: -Vi vil antagelig
se markedene reagere, at selvtilliten stuper, forklarte hun.
- Det kan være forsyningskjedeproblemer med oljemarkedene.
Vi er alle koblet sammen, la hun til.
Les
mer i Pacific Islands Report.
Fransk
Polynesia:
Nytt flyselskap for innenlandsflyging
Nyetablerte
Air Moana har begynt å rekruttere ansatte i håp om å
lansere flyvninger i april.
Et lokalt selskap, Natireva, fikk en lisens
for Air Moana i forrige måned og søker nå en
rekke piloter og annet mannskap.
Flyselskapet har fått autorisasjon
til å transportere varer og passasjerer, men har ennå
ikke mottatt de endelige sertifikatene for å betjene de 21
planlagte destinasjonene i Selskapsøyene og den nordlige
Tuamotu-gruppen. .
Air Moana, som ble grunnlagt av en tidligere
sjef for Air Tahiti, ønsker i en første fase å
leie tre fly.
I 2020 ble planene for et ekstra innenlandsflyselskap,
Islands Airline som skulle bruke jetfly, skrinlagt på
grunn av pandemien.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Fransk Polynesia, klikk her
Stillehavslandene
om klimakonferansen i Glasgow: - Nok en gang løfter uten
handling!
Kosi
Latu, som er generalsekretær for Pacific Regional Environment
Program (SPREP), sier at regionen ikke har noe annet valg enn å
fortsette å kjempe for klimarettferdighet.
Han sa at COP26 i Glasgow endte opp med
et dokument fylt med løfter uten de nødvendige retningslinjene
som trengs for å oppfylle dem.
Han sa også at han likevel er stolt
av at Stillehavslandene viste sitt samhold på møtet
i Skottland.
Det var vanskelig for regionen å
delta, siden det ikke var så lett å komme til Skottland
på grunn av de mange korona-restriksjonene og lange reiseavstanden.
- Men vi kan ikke gi oss. Vi må fortsette
å kjempe. Og la oss bare håpe at vi i Egypt neste år
slipper å se alle disse løftene, vi må se litt
virkelig handling.
-Jeg er redd for å si at hvis det ikke skjer,
så må vi være forberedt på noen svært
alvorlige klimaendringer , sa Latu.
Les
mer i Pacific
Islands Report.
For
vår artikkel: "Er klimaet reddet - eller ble det bla-bla-bla
som Greta spådde?", klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Tuvalu
og klimamøtet i Glasgow:
Utenriksminister: - Landet vårt forsvinner i havet
Tuvalus
utenriksminister Simon Kofe sto i vann til knærne i en video
han viste på klimamøtet i Glasgow.
For rundt 30 år siden skulle han
kunne ha stått tørrskodd på sammen plassen ved
hovedøya Funafuti i Tuvalu.
Den globale oppvarmingen medfører
at havet stiger og i 2011 målte man at havet hadde steget
en halv centimeter i året siden 1993. Siden dengang har havet
steget enda raskere.
I Dagbladets artikkel står det at
den høyeste toppen over havet i Tuvalku er i underkant av
4,50 meter. Dette gjelder for den ene av de ni atollene i landet,
Niulakita, som er dekket av et flere meter tykt lag av guano
gammel fugleskitt. For de andre atollene/øyene er gjennomsnitthøyden
rundt 2 meter - på lavvann.
Youtube-videoen av Kofe, som er en fetter
av vår redaktørs kone fra Tuvalu, har gått viralt.
Ingen av deltagerne på klimamøtet i Glasgow har sagt
at de ikke har forstått utenriksministerens billedlige forklaring
på at landet hans med rundt 11.00 mennesker vil forsvinne
i havet hvis de store landene ikke slutter å bruke fossilt
brensel og pumpe opp mer olje.
Les mer i Dagbladet.
For
å komme til Youtube-videoen, klikk her
For
våre sider om Tuvalu, klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Palau:
Palaus president- Dere kan like gjerne bombe øyene våre!
Palaus
president sa til verdens ledere på klimamøtet at de
like godt kan slippe bomber over Stillehavet hvis de ikke går
med på radikale klimatiltak.
På grunn av pandemien er Surangel
Whipps Jr. en av bare fire ledere fra Stillehavsøyene som
har kommet seg til klimaforhandlingene i Glasgow i Skottland . De
andre landene er Tuvalu, Fiji og Papua Ny-Guinea.
- Ressursene våre forsvinner foran
øynene våre og fremtiden vår blir frarøvet
oss. Det er ærlig talt ingen verdighet i en langsom og smertefull
død. Du kan like gjerne bombe øyene våre i stedet
for å få oss til å lide og være vitne til
vår langsomme og skjebnesvangre bortgang, sa han.
Whipps sa at verdens ledere må øke
den globale klimafinansieringen betydelig.
De utviklede landene er allerede på
etterskudd når det gjelder løftet om å mobilisere
100 milliarder dollar per år til finansiering mot klimaendringer
fra år 2020.
Han sa at for å matche dagens klimavirkelighet må de
holde det de har lovet og litt til.
- Vi, øyene som er mest ødelagt,
krever at forpliktelsene deres på 100 milliarder dollar årlig
økes for å imøtegå de 4 billionene dollarene
som Verdensbanken rapporterer er nødvendig, sa han.
Les
mer i Pacific
Islands Report.
For
våre sider om Palau, klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Vanuatu:
Vil ta klimaendringene til den intensjonale domstolen
Regjeringen i Vanuatu søker råd om hvordan de skal
kunne startet en global kampanje for å ta de ansvarlige for
klimaendringene til rettssak.
Anbefalinger fra den internasjonale domstolen
har tidligere vært avgjørende for å etablere
internasjonale lover. Eksempler er retten til selvbestemmelse, forebygging
av folkemord og atomnedrustning.
Vanuatu sier at dagens tiltak mot klimaendringer
og støtte til sårbare utviklingsland ikke er tilstrekkelig.
De vil at domstolen skal klargjøre ansvaret for klimaendringer.
Selv om den internasjonale domstolen ikke
kan gi vedtak som er bindende så håper man et en uttalelse
kan være bakgrunn for juridiske tvister som man nå aner
kan komme fordi klimaendringene stadig blir alvorligere.
(Vår redaktør Terje Dahl
prøvde for noen år siden å hjelpe landene i Stillehavet
med det samme, men det viste seg at de ikke hadde ikke råd
til å starte prosessen).
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Vanuatu klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Samoa:
Statsministeren sier at klimaendringene truer havene
I en
til FNs generalforsamling sa Fiame Naomi Mata'afa at klimaendringene
var den største utfordringen for verdenssamfunnet og at det
inkluderte verdenshavenes helse.
- Havene omgir, beskytter og gir levebrød for oss stater
i Stillehavet. Det er kjernen i vår livsstil, så forvaring
av verdenshavene er for oss nært knyttet til behovet for handling
når det gjelder klimaendringer, sa Fiame.
- Kan vi unngå en klimakatastrofe i våre barns levetid?
spurte hun.
Les mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Samoa klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Tuvalu:
- Er det noen framtid for øyene våre?
Også Tuvalus statsminister Kausea Natano holdt en tale til
FNs generalforsamling.
Han spurte om landet hans kunne fortsette
å være et medlemsland hvis landet hans ble druknet at
det stigende havet. Han påpekte at Tuvalu har en gjennomsnitts-høyde
på kun to meter over havet, noe som gjorde landet ekstremt
sårbart for klimaendringene.
- Hvor sterk vil den neste orkanen bli? Hvor lenge kan øyene
gi oss vårt levebrød? Hvis øyene forsvinner
på grunn av klimaendringer med stigende havnivå - hva
skal vi gjøre, hvor skal vi dra? spurte han.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
våre sider om Tuvalu, klikk her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Godt
nytt år - eller ei?
Hva
vil 2021 bringe for øyene i Stillehavet? Og for oss som ønsker
å besøke dem? Korona-viruset
dukket opp og gjorde det umulig å reise, men for
dem er den globale oppvarmingen med klimaendringer viktigere enn
korona og turisme.
Les mer
Marshalløyene:
- Vil ikke flytte på grunn av klimaendringene
Marshalløyenes
utenriksminister Casten Nemra sier at folkene i hans land ikke har
til hensikt å flytte på grunn av havnivå-stigning
forårsaket av klimaendringene.
En nylig amerikansk geologisk undersøkelse
viser at flesteparten Marshalløyenes lavtliggende øyer
vil ligge under havet i 2035 mens andre vil mangle drikkevann fordi
brønnene vil være forurenset av saltvann. Resultatet
kan det være at folkene blir tunget til å flytte fra
sitt hjemland.
Nemra sa imidlertid at folkene på
Marshalløyene var der for å bli:
- Studier viser at vi har vært her på øyene de
siste to årtusen. Og vi har all intensjon om å bli her
de neste to årtusenene, sa han. - Spørsmålet
om klimaendringer er et moderne spørsmål, og vi må
komme sammen og bekjempe det, og håndtere det deretter - juridisk
og moralsk.
Les
mer i
Pacific Islands Report.
For
å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk
her
For
å komme til KlimaNytt, klikk her
Ber
Japan revurdere planene om atom-avfall
Pacific
Islands Forum («Stillehavs-FN!») oppfordrer Japan til
å revurdere planene om å dumpe giftig avfall i havet.
Den japanske regjeringen har kunngjort planer
om å slippe renset vann fra det ødelagte atomkraftverket
i Fukushima ut i Stillehavet.
Generalsekretæren i forumet, Dame
Meg Taylor, sa at i henhold til bestemmelsene i traktaten under
forum-møtet i Rarotonga så er regionens ledere fast
bestemt på å holde Stillehavsområdet fritt for
radioaktivt avfall.
Hun sa at forumets syn er at Japan ikke
har tatt de nødvendige skritt for å hindre potensiell
skade på Stillehavet, inkludert potensielle miljø-,
helse- og økonomiske konsekvenser. Hun sa også at fiskeri-
og havressursene eller er kritiske for levebrødet til folkene
i Stillehavet og må beskyttelses.
Les
mer i
Pacific Islands Report.r
Fransk
Polynesia:
110.000 rammet av atomtestene
Ny
studie viser at 110.000 ble rammet av atomtestene i Fransk Polynesia
Dewt
har kommet fram at Frankrike skjulte påvirkingene atomtestene
hadde på lokalbefolkningen.
Det var på 1960 og -70 tallet at Frankrike
testet atombomber på øyene i Fransk Polynesia.
Forskerne har nå sett på tidligere
klassifiserte beregninger, dokumenter og vitnesbyrd, og studien
fastslår at nesten hele den daværende befolkningen på
100.000 mennesker ble berørt av det radioaktive nedfallet.
Ifølge BBC har forskerne gått
igjennom flere enn 200.000 dokumenter og konkluderer med at strålingen
fra testene var mellom to og ti ganger høyere enn den franske
atomenergikommisjonen CEA oppga i sin rapport av 2006.
Les
mer i
Dagbladet.
For
å komme til våre sider om Fransk Polynesia, klikk her
Påskeøya
(Rapa Nui):
- Det som skjedde med folkene på Påskeøya er
et forvarsel om hva som kan skje med oss.
Befolkningen
klarte ikke å leve i pakt med naturen og klimaendringene,
skriver Professor Nils Chr. Stenseth i Forskning.no:
- Etter år 1200 gikk den unge bosettingen
på Rapa Nui gjennom en rekke kriser. Den nye vitenskapelige
studien viser at krisene var knyttet til de langsiktige effektene
klimaendringene hadde på kapasiteten for matproduksjon på
øya. Sagt på en annen måte: Når klimaet
ble dårligere, sank muligheten til å produsere mat på
øya og det gikk hardt ut over befolkningen, skriver
Stenseth.
- Det er klart at klimaendringer kan redusere
befolkning, men det virker som om han har glemt at det kan ha vært
andre forhold inne i bildet, sier vår redaktør Terje
Dahl, - det var krig mellom to menneskeraser på øya,
hvor de såkalte «kortørene» drepte alle
«langørene».
Les
mer i
Forskning.no.
For
å komme til våre sider om Påskeøya (Rapa
Nui), klikk her.
Thor Heyerdahl hadde
helt rett!
Nye
undersøkelser viser at innfødte fra Sør-Amerika
nådde Polynesia 800 år før europeiske oppdagelses-reisende.
Les
mer
i
Daily Mail
Les
vår
artikkel :"Finnes det bevis for en forbindelse med Sør-Amerika?"
For
å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her
Av tidligere nyheter
med spesiell interesse:
Greta
angriper Norge på vegne av sydhavslandene
Greta
Thunberg har bedt rundt 30 øystater i Stillehavet vurdere
Norges klimapolitikk foran avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd.
Greta oppfordrer landene, som allerede opplever
skadelige klimaendringer, å be Norge om å fase ut produksjonen
fra nåværende felter. Norge er som kjent en stor oljenasjon
og man tar også opp iskanten i Arktis: Hvor langt nord Norge
kan drive oljevirksomhet.
Miljø- og klimaminister Sveinung
Rotevatn (V) sier til Aftenposten at utspillet fra aktivistene er
overraskende og hevder at ingen land jobber tettere enn Norge sammen
med de øystatene brevet er sendt til, for å stoppe
klimaendringene.
- Det burde ikke være noen hemmelighet
for Norges regjering at øystatene tidligere har prøvd
å ta Norge til internasjonal rettssak på grunn av vår
oljevirksomheter som drukner landene deres gjennom den globale oppvarmingen,
men måtte gi det opp på fordi en slik rettssak kostet
for mye, sier redaktør Terje Dahl.
Les
mer i Aftenposten.
For å komme til Terje Dahls KlimaNytt, klikk her
Varmere
- og havet stiger:
- Skremt over de siste målingene!
Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»),
Dame Meg Taylor, sier at hun er skremt over de siste globale temperaturmålingene.
Nylig bekreftet Verdens Meteorologiske Organisasjon (WHO) at den
gjennomsnittlige globale temperaturen har passert 1,1 grader Celsius.
Meg Taylor sa at det bekreftet hva vitenskapen har sier: At med
den nåværende trenden så vil verden passere 1,5
grader allerede i 2030. Hun sa at at selv ved 1.1 grader så
hadde Stillehavsregionen allerede opplevd katastrofale virkinger
av klimaendringene.
Verdens Meteorologiske Organisasjon bekreftet at de siste fem årene
er de varmeste som er målt på kloden. Organisasjonen
sa også at verdenshavene var varmere enn tidligere og at haystigingen
hadde satt nye rekorder.
Les
mer
Marshalløyene:
Påminner FN om konsekvensene av atomsprengninger
Marshalløyenes
utenriksminister har påminnet FN om de grusomme konsekvensene
av atomtesting.
John Silk talte i FNs generalforsamling
i New York og ba om en større global aksjon for å eliminere
den voksende atomstrusselen rundt den koreanske halvøya.
Han fordømte nylig kjernefysiske
tester fordi han sa at hans land fortsatt føler effekten
av slike handlinger.
Silk minnet om hvordan noen av de 67 atomtestene
som ble utført av USA i Marshalløyene mellom 1946
og 1958 ble autorisert av FN selv.
Les
mer i Pacific Islands Report.
For
å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk
her
Orkan vasket vekk hus i Tuvalu!
Hundrevis
av mennesker måtte evakueres da orkan Tino traff Tuvalu, og
mange hus ble ødelagt. Heldigvis gikk det ingen liv tapt.
Tuvalu ligger i stillebeltet ved ekvator og skal ikke kunne ha orkaner.
Les
mer
'
DNA-forskning
viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet
at bønder fra Asia var de første menneskene til å
bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet
Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter
i Vanuatu og Tonga.
Det tilbakeviser teorien om at de tidligste
Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
En av forfatterne, professor Murray Cox,
sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer
for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne
å forstå deres genetiske bakgrunn.
- Ved å forstå hvor de fikk
sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi
å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse
befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene,
sa han.
Les
mer i Pacific Islands Report.
British
Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det
engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet
på internett.
Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske
samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk
område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i
vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen,
masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander.
Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis
av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe
i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en
av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider,
klikk her
UB40
med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få
et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet
UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube - klikk
her
14
Ting du bør sjekke før du reiser
1. Sjekk at passet er gyldig og at det ikke er skadet.
2. Noen land krever seks måneders gyldighet etter turens avslutning,
og blant annet USA krever maskinlesbart pass.
3. Nødpass koster like mye som et ordinært pass, 450
kroner for voksne og 270 for barn under 16.
4. En del land krever visum av norske borgere. Landets ambassade,
turoperatøren eller reisebyrået vil kunne gi deg svar.
5. Sørg for å undersøke om det er vaksiner du
bør ta.
6. Pakk et lite reiseapotek med plaster, smertestillende og rikelig
av eventuelle medisiner du går på.
7. Ha alltid med deg minst to betalingskort, som du oppbevarer på
ulike steder.
8. Noe kontanter er lurt å ha, i mange land er kortbruk langt
mindre utbredt enn i Norge.
9. Noter nummer for bankenes og mobilselskapets sperretjenester dersom
du skulle bli frastjålet kort og mobil.
10. Ta kopier av pass, førerkort og reisedokumenter som du
oppbevarer et annet sted enn originalene.
11. Trenger du strømadapter dit du skal? Dette er smart å
ha med seg så du slipper å bruke tid på å
kjøpe underveis.
12. Få naboen til å ta inn post og aviser - eller bestill
oppbevaring hos Posten og frys avisabonnementet.
13. Dobbeltsjekk sikkerhetsinnstillingene dine på Facebook før
du deler sommerens reiseplaner. Sørg for at bare dine venner
får se dine statusoppdateringer.
14. Sjekk at alle brannalarmer fungerer før du reiser.
Er
ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et
stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan
bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har
fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske
forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig
lenger enn mus som ikke fikk behandling.
Les
mer i VG
Les
mer i Firdaposten
-
Jeg var verdens første klimaflyktning!
Det sier vår redaktør Terje Dahl i en kommentar til at
FN betegner beboerne fra Carteret-øyene som verdens første
klimaflyktninger.
Ifølge en rapport fra FN skal folkene fra
Carteret-atollen i Papua Ny Guinea blir verdens første klimaflyktninger.
- Vår datter, min kone og jeg ble kalt verdens
første klimaflyktninger av media verden over da vi kom til
Norge mot vår vilje i 1995: Vi opplevde jo livstruende orkaner
i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære
til å ha orkaner - og vi hadde også hørt via FN-rapporter
at Tuvalu vil forsvinne i havet på grunn av havstigningen forårsaket
av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Vi turte ikke å
risikere livet til vår lille datter og flyttet vekk fra alt
vi hadde kjært.
Terje og hans lille familie flyttet til Norge, og
har siden den gang gjort alt han kan for å opplyse den norske
befolkingen om hva klimaendringer egentlig betyr: At liv står
i fare.
- Jeg fikk også et brev fra Norges Språkråd
om at ordet klimaflyktning ble tatt inn i det norske språket
på grunn av meg, sier Terje og legger til at hans kamp for å
opplyse om klimaendringene ikke er lett:
- Folk glemmer så fort, de ser ut til å tro at klimaendringene
startet i går, men det er jo slettes ikke tilfelle!
I år 2000 startet Terje sin internettavis
Klimanytt, med nyhetene fra avisene når det gjelder klimaendringer
og klimapolitikk. For å komme til det klikk her.
Terje
Dahl har laget en dokumentar med utgangspunkt i at han hadde forlatt
sitt hjem i sydhavet på grunn av klimaendringene.
Les mer
Se film
på YouTube
Hør
og les sak på radio P3s Osenbanden.
Bilder
fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det
er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder
fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør
Terje Dahl.
Les
mer
Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et
spøkelsesskip
Les
mer
Sydhavsruiner
på planeten Mars?
Les
mer
Norske Grete
opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer
Tuvalu
høyvann:
Det gikk bra!
Les
mer
"Unnskyld
at vi spiste han!"
Les
mer
Klimaforandringene:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!
Les mer
Norske
Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt
og misbruk av ungjenter!"
Les mer
Orkankatastrofen
på Tikopia:
Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!
Les mer i Dagbladet (2003).
Thor
Heyerdahls livsseilas er slutt!
Thor Heyerdahl er død, nasjonalsymbolet måtte gi opp
kampen mot kreften.
Les nekrolog
SKJEBNEUKE FOR
FIJI
Les
kronikken
GERILJAKRIG
I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les
kronikken
FLYKTNINGER
AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les
kronikken
Kina på
offensiven i Stillehavet
Les
kronikken
Fiji: Krise
eller farse?
Les kronikken
Borgerkrig i Stillehavet.
Les
kronikken
Stor
suksess på reiselivsmessen!
- Sonia
og Olav fikk stor oppmerksomhet for sin sydhavsdans, sier redaktør
Terje Dahl.
Les
mer
For
å se et videoklipp av dansen - klikk her
Redaktør
Terje Dahl var på tv
- Klimaforandringen
i Tuvalu er et globalt problem, sa vår redaktør Terje
Dahl på NRKs debattprogram Standpunkt - hvor klimaforandringen
ble tatt opp.
Les mer
For å komme til KlimaNytt, klikk her.
For å
komme til Standpunkt, klikk her.
For å se video av Standpunkt, klikk her.
Til
toppen |
|
 |
 |
For daglige
nyheter fra sydhavet på engelsk:
Les
Pacific Islands Report
Tjene
penger?
Vi kan nå tilby meget god provisjon til selgere av annonseplass.
Les mer
For
media som ønsker å ta kontakt med vår redaktør
Terje Dahl: Han kan nåes lettest på email terje@sydhav.no.

Science-fiction med sydhavsmiljø
I sin science-fiction roman "I Vårt Billede" lar
Terje Dahl en ganske
så menneskelig utseende romfarer fra en annen planet crashlande
på en sydhavsøy hvor folkene befinner seg på steinaldernivå.
Les mer
Over 100 000 sidevisninger
Vårt
nettmagasin er verdens største i sitt slag og har over 100
000 side-visninger i måneden.
- Jeg syntes at det er veldig hyggelig at "Sydhav"
er så populært, sier vår redaktør Terje Dahl,
- Jeg tror nok også at annonsørene sitter pris på
at vi har så mange lesere!
Vår
redaktør kan fortelle at han så gjerne skulle ringt rundt
til potensielle annonsører, men at han verken har tid eller
anledning selv:
- Det er jo gode penger å tjene for den som
skaffer annonser, så skulle gjerne ønske at jeg var den
rette personen!
Vår redaktør forteller at det ikke
kreves noen spesielle kunnskaper eller utdanning for å skaffe
annonser, men at erfaring fra salg er en fordel.
- En del av det forberedende arbeidet, som brev
og e-mail, kan tilrettelegges og sendes ut av redaksjonen, men den
telefonkontakten og oppfølgingen som er nødvendig for
å selge annonseplassen ønsker viå overlate til
andre, sier han.
I Dagbladets avstemming om drømmereiser var
det ingen tvil om hvor nordmenn helst ville reise: Sydhavet kapret
rundt 25 prosent av stemmene - et godt stykke foran andre drømmemål!
- Med den besøksmengden vi nå har på
sidene våre burde snart produsenter for reiserelaterte produkter
og tjenester stå i kø! Sier Terje Dahl. - Ja, vil for
de som vil sikre seg en bra plassert bannerannonse eller sponsoromtale
er det bare å sende oss en e-mail: post@sydhav.no
Har du
lyst til å tjene gode penger ved å selge annonseplass
for oss? Klikk her.
|
 |
 |