NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Tuvalu:
Utenriksminister Kofe trekker seg fra FN-arrangement i protest mot Kina
Tuvalus utenriksminister Simon Kofe, som er nominert til Nobels fredspris, har trukket seg i protest mot Kinas beslutning om å blokkere deltagere fra Taiwan.
    Han var på vei til den portugisiske hovedstaden Lisboa for toppmøtet som tar sikte på å beskytte verdenshavene, men tok beslutningen om å trekke seg fra å delta etter Kinas holdning. Kina aksepterer som kjent ikke Taiwan som et eget land, men sier det er en del av Kina. Han dro til Brisbane i Australia i stedet for Lisboa.
    Simon Kofe skapte overskrifter på fjorårets klimakonferanse i Glasgow, da han talte til toppmøtet via en video der han sto til knærne i havet for å markere stigende havnivå.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her

Fiji, Palau og Samoa:
Krever et midlertidig forbud mot dyphavs-gruvedrift
Palau, Fiji og Samoa har kunngjort sin motstand mot dyphavs-gruvedrift, og ber om et midlertidig forbud for den fremvoksende industrien.
     Man har en økende frykt for at den vil ødelegge havbunnen og skade det biologiske mangfoldet.
    Alliansen mellom Palau, Fiji og Samoa ble inngått av Palaus president Surangel Whipps Jr på et arrangement arrangert av Deep Sea Conservation Coalition og World Wildlife Fund. Dette er en del av et side-arrangement på FNs havkonferanse i Lisboa i Portugal som akkurat har startet.
    Forslaget om forbud kommer midt i en bølge av global interesse for dyphavs-gruvedrift - til tross for at miljøgrupper og enkelte regjeringer oppfordrer til å forby dette eller sikre at denne gruvedriften bare går i kraft hvis regelverket er på plass.
Les mer i Pacific Islands Report.

Ny samarbeidsgruppe for landene i sydhavet
USA, Australia, Japan, New Zealand og Storbritannia har lansert en uformell gruppe som tar sikte på å styrke økonomiske og diplomatiske bånd med øynasjoner i Stillehavet, sier Det hvite hus.
    Biden-administrasjonen har lovet å forplikte seg til å stille flere ressurser til landene i Stillehavet ettersom Kina søker å øke økonomiske, militære og politiforbindelser med øynasjoner som er sultne på utenlandske investeringer.
    Gruppen blir kalt «Partners in the Blue Pacific», og man vil søke å støtte regional utvikling og styrke økonomiske bånd mellom Stillehavsøyene og resten av verden.
    Stillehavs-koordinatoren Kurt Campbell i Det hvite hus sa at han forventer at flere amerikanske tjenestemenn på høyt nivå vil besøke øylandene i Stillehavet ettersom Washington trapper opp sitt engasjement for å motarbeide Kina i den strategisk viktige regionen.
Les mer i Pacific Islands Report.

- De menneskelige kostnadene ved klimakrisen blir ignorert
En FN-tjenestemann sier å takle de ødeleggende effektene av ekstremvær over hele verden må ha topp prioritet.
    FNs spesialrapportør Ian Fry sier at de enorme menneskelige kostnadene ved klimakrisen blir ignorert.
    Fry sa til Menneskerettighetsrådet at de langsiktige kostnadene ikke blir adressert.
    At samfunn i sårbare situasjoner, inkludert urfolk, bønder, migranter, barn, kvinner, personer med nedsatt funksjonsevne og mennesker som bor i små øystater og minst utviklede land, er mest utsatt.
    Han sa at 59,1 millioner mennesker ble fordrevet i 2021 over hele verden, de fleste på grunn av klimarelaterte katastrofer.
    - Vi står overfor en enorm bølge av mennesker som må flytte fra hjemmene sine på grunn av virkningene av klimaendringer, sa Ian Fry.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Kiribati:
Regjeringen erklærer katastrofetilstand på grunn av tørke
Regjeringen i Kiribati har erklært en katastrofetilstand for hele landet på grunn av tørke.
    Tørken gir mer salt i landets vannkilder, og mindre nedbør enn normalt er antall å vare helt mot slutten av året.
    Katastrofeerklæringen gir regjeringen mulighet til å koordinere innsatsen fra ulike offentlige organer, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidspartnere for å få hjelp til de som allerede er rammet.
   Man råder folk til å koke vann eller bruke flaskevann.
    Den første internasjonale responsen har kommet fra Australia som gir 100 destillasjons-apparater for de ytre øyene som ved hjelp av disse kan konvertere salt-forurenset brønnvann til trygt drikkevann.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Kiribati, klikk her

Cookøyene:
- På høy tid å bekjempe klimaendringene
Statsministeren sier det er på tide å hjelpe økonomisk for å bekjempe klimaendringene.
    – Etter årevis med tomme løfter fra de største CO2-utslipperne er det på tide å levere klimafinansiering, sa Cookøyenes statminister Mark Brown.
    - Vitenskapen er klar. Verden varmes opp. De store landene må gjøre ambisiøse tiltak for å redusere sine utslipp for ikke å påvirke oss ytterligere. Hvis de ikke gjør det, gir det alvorlige konsekvenser.
    Han sa også at det er en betydelig økning i tilpasningskostnadene for landene i Stillehavet.
- Det er ikke vi som har forårsaket dette problemet. Havnivå-stigningen er alarmerende. Matsikkerheten vår er i fare, og livsstilen vår forsvinner sakte, men sikkert. Det som tidligere skjedde i en levealder, som kategori 5 sykloner, hetebølger og lignende, blir stadig mer alvorlige. Denne utviklingen er ikke lenger teori, sa han. 
    Statsministeren la til at dette ikke bare gjaldt de 16 øyene som utgjør Cookøyene, men også naboland som Kiribati,Tuvalu og Tokelau.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Cookøyene, klikk her

Fiji:
- Klimaendringene større trussel enn krig
Under et møte i Singapore sa Fijis forsvars-minister Inia Seruiratu at klimaendringer er en større trussel for Stillehavs-regionen enn krig.
    - Automatvåpen eller krigsfly er ikke vår største sikkerhetsbekymring. Klimaendringer er den største trusselen for hele vår eksistens, sa Inia Seruiratu under toppmøtet ifølge BBC.
   - Syklonene truer våre håp og framtidsdrømmer. Menneskelagde, forferdelige klimaendringer, fortsatte Seruiratu.
   Sykloner og flommer har ført til at tusenvis av mennesker har måttet flytte fra sine hjem i Stillehavet de siste årene. Derfor ber Stillehavs-statene den rike delen av verden om å ta større ansvar for å bekjempe klimaendringene.
   - Bølgene ruller over dørstokkene våre, vindene ødelegger våre hjem. Vi blir angrepet av denne fienden fra mange kanter, sa Seruiratu til delegatene på møtet.
    Mange av øyene i Stillehavet stikker kun få meter over havet og står i fare for å forsvinne når havnivået stiger. I tillegg trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbar jord og grunnvann,.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Fiji, klikk her

Vanuatu erklærer klimakrise
Vanuatu har blitt den første av de små øystatene i Stillehavet til å erklærte at landet står overfor en klimakrise.
    Det var lederen av opposisjonen Ralph Regenvanu som fikk parlamentet til å vedta en 17-punkts erklæring som erklærte klimakrise.
    Under det første punktet nevnte Regenvanu følgende: "Parlamentet erklærer at det eksisterer en klimakrise som nå setter menneskene, samfunnene og naturressursene i Republikken Vanuatu i fare."
    I punkt 2 la han til: "Vi erklærer videre at klimaendringer nå undergraver de grunnleggende menneskerettighetene til nåværende og fremtidige generasjoner av Vanuatus folk."
    Den melanesiske nasjonen er blant de mest klimatruede nasjonene i verden.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Vanuatu, klikk her

Australias nye regjering lover samarbeid med landene i Stillehevet
Australias nyvalgte utenriksminister, Penny Wong, sier at den nye regjeringen «vil være et sjenerøst, respektfullt og pålitelig medlem av Stillehavsfamilien-familien."
    I en melding som adresserte regionen satte Wong tonen for Australias fornyede prioriteringer for sine øynaboer.
    Wong sa at Australia anerkjenner at klimaendringer er "sentralt for sikkerhet og velvære i Stillehavet."
    Hun sa at Labour-regjeringen (Arbeiderpartiet) har hørt Stillehavets bønn og vil handle for å møte klimakrisen.
    Hun la til at Australia også vil øke bistanden for å støtte regionen etter korona-pandemien, styrke forsvars- og maritimt samarbeid, samt utvide mulighetene og forbedre arbeidsforholdene for over 24 000 arbeidere fra Stillehavsøyene i Australia.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Australia, klikk her

Påskeøya:
Gjenåpner for turister
Påskeøya (Rapa Nui) har vært stengt for turister på grunn av korona-pandemien siden mars 2020, men gjenåpner for turister den 1. august.
    Påskeøya tilhører Chile og er en av landets største turistattraksjoner, selv om øya ligger 3200 kilometer fra landets kyst.
    - Fra 1. august vil øya gjenåpnes for turister. Nøyaktig hvordan dette vil bli gjennomført, vil vi kommet tilbake til, sa finansdepartementet i en uttalelse.
    Det er planen mellom to til fem fly hver uke skal få lande på øya hver uke.
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk her

- La oss kalle det hva det er: Klimakrise
En professor i Stillehavs-studier sier at økningen av naturkatastrofer og økende havtemperatur betyr at ny terminologi nå er nødvendig for å gjenspeile hvor drastisk miljøsituasjonen har blitt.
    Steven Ratuva, som er en leder for forskningsprosjekt i New Zealand kalt «Protect Pacific» sa at begrepet "klimaendringer" ikke fullt ut adresserer virkningene som man nå ser over hele Stillehavet og andre steder verden over.
Ratuva sa at det var på tide å gå bort fra å si klimaendringer.
    - Ordet klimaendringer har eksistert en stund, så folk har brukt det om og om igjen, sa han.
     - Selvfølgelig er det klimaendringer, men situasjonen viser nå at det ikke bare endrer seg, men vi når et krisenivå. Det økende antallet av kategori-fem sykloner, tørke, jorderosjon, oppvarming av havet, korallrevene som dør i Stillehavet. Det har innvirkning på folks liv, og alle disse tingene skjer nå i et veldig raskt tempo. Så ordet klimaendringer adresserer ikke de dramatiske endringene som finner sted, så vi trenger en annen ny måte å beskrive det på. Så begrepet klimakrise burde nå brukes fordi vi er midt i den, sa professor Ratuva.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Australia vil hindre Salomonøyene å ha kinesiske baser
Den australske statsministeren Scott Morrison sa på et møte før valget at han vil forhindre Kina fra å opprette militærbaser på Salomonøyene.
     Det var i april at Kina gjorde klart at landete hadde tegnet en sikkerhetspakt med det lille landet i Stillehavet. Denne pakten skal gjøre det mulig for Kina å utplassere kinesiske marinefartøy på øyene.
    Statsminister Morrison sa at kinesiske militærbaser på Salomonøyene er å krysse en rød linje:
    - Australia vil jobbe sammen med sine allierte for å forhindre at dette skjer, sa han.
    Han la til at han hadde fått forsikringer fra regjeringen på Salomonøyene om at dette ikke noe de heller ønsker.
    - Vi blir behandlet som barnehagebarn som går rundt med pistoler i hendene og derfor tenger ledelse. Vi er fornærmet, sa Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogavare.
Les mer i VG.
For våre sider om Salomonøyene, klikk her
For våre sider om Australia, klikk her

Salomonøyene:
Avtale med Kina ga trusler fra USA
USA har advart at landet mot å la Kina bygge en militærbase i øystaten.
     Dette skjedde etter at Kina skrev en sikkerhetsavtale med Salomonøyene. Flere vestlige land er nå bekymret.     
    Avtalen er enda ikke offentliggjort, men et utkast har blitt lekket. I den står det at Kina skal få muligheter til å sende militære styrker til landet som skal beskytte kinesiske prosjekter i området.
Les mer i Aftenposten.
For våre sider om Salomonøyene, klikk her

Vanuatu:
Planlegger et «krypto-paradis» på egen øy
En liten øya ved kysten av landets største øya kan bli et fristed for folk som ønsker å leve i den digitale verden.
    Øyas eiere vil ha de de kaller i «kryptoby» på øya, hvor alle transaksjoner vil være i digital valuta.
    Driftssjef Denys Troyak sa at den 800 mål store øya kan huse opptil 10 000 mennesker som vil bo i modulære boliger.
    Han sa at det handler om at tilbud for folk som ønsker å leve en "krypto-livsstil."
Troyak sa at det for øyeblikket ikke er noe spesielt sted for folk som er dedikert til dette, hvor folk vil være omgitt av likesinnede med tro på krypto-valuta.
    Han forklarte at siden kryptovaluta ikke er akseptert i den vanlige verden så må folk for å overleve på øya selge sin digitale valuta, konvertert til lokal valuta slik at de kan kjøpe mat og betale husleien.
    Øya som egentlig heter Lataro Island kalles nå Satoshi Island. Satoshi er et ord som har blitt synonymt med den digitale valutaverdenen.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu, klikk her

Ledere bekymret over trusselen mot Stillehavet
En gruppe tidligere statsoverhoder og regionale ledere ønsker at den 7. Our Ocean-konferansen i Palau skal resultere i "meningsfulle resultater" for å sikre fremtiden til stillehavsfolkene.
    Pacific Elders' Voice (PEV), en tenketank som består av stillehavsøyboere som har vært ledere i regionen, sa at det er behov for større beskyttelse av havet.
    Medlemmene inkluderer Dr Hilda Heine fra Marshalløyene, Anote Tong fra Kiribati, Tommy Remegesau Jr. fra Palau og Enele Sopoaga fra Tuvalu.
    De uttalte at de er "ekstremt bekymret for de enestående truslene som Stillehavet står overfor."
    Trusler som blant annet er konsekvensene av klimaendringer, plastforurensning, ulovlig og uregulert fiske samt dumping av kjernefysisk avløpsvann.
    Lederne mener at forumet må komme frem til en løsning som vil beskytte Stillehavet og menneskene som er avhengige av det for å overleve.
    - Havet representerer livskraften til alle på Stillehavsøyene, sa de i en uttalelse.
Les mer i Pacific Islands Report.

Påskeøya (Rapa Nui):
Steinstatue starter den lange reisen hjem
En steintatue fra Påskeøya (Rapa Nui) skal fraktes tilbake til øya fra Chile.
     Det har foregått en årlang kampanje for å få den tilbake til sine naturlige omgivelser siden den ble plassert på et museum i Santiago på 1800-tallet.
    Den 715 kilo tunge statuen vil bli fraktet med lastebil til den chilenske havnebyen Valparaiso, hvorfra den vil seile på et marineskip på en reise som tar rundt fem dager for å nå avsidesliggende Rapa Nui.
    Initiativet er en del av et repatrierings-program som søker å returnere forfedres rester, hellige og begravelses-gjenstander til Stillehavsøya.
    – For første gang vil en moai returnere til øya fra fastlandet, sa kulturminister Consuelo Valdes til journalister.
    Statuen vil bli plassert i Padre Sebastianian Englert Anthropological Museum på turistøya. (Tydeligvis ikke helt til stedet hvor den sto. Red.)
Les mer i Pacific Islands Report.
Artikkel "Moai Tau del Ivi Tupuna" klikk her
For våre sider om Påskeøya( Rapa Nui), klikk her

Cookøyene:
Utforsking av mineraler på havbunnen er godkjent.
På fem kilometers dyp ligger mengder med potetformete steiner som er fullastet med dyre metaller som kobolt, kobber, mangan og nikkel.
    De kalles gjerne polymetalliske noduler, og Cookøyenes statsminister Mark Brown har omtalt dem som «gyldne epler».
   Brown sammenlignet Cookøyenes situasjon med Norge og sa at Norge hadde en av de høyeste levestandardene i verden på grunn av rikelig med naturressurser.
    Han nevnte ikke at Mexicos regjering har avslått lisenser om dypvannsmining fordi slik mining kan true levevilkårene til skilpadde og hvaler, samt ødelegge fiskeri-områder.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Cookøyene, klikk her

- Russland/Ukraina-konflikten vil påvirke sydhavsøyene!
En universitets-akademiker sier at konflikten mellom Russland og Ukarina vil påvirke øyene i Stillehavet økonomisk.
    - Selv om de er geografisk fjernet fra konflikten, bør stillehavslandene være bekymret for den negative effekten denne krigen vil ha på multilateralisme, sier Sandra Tarte, førsteamanuensis ved University of the South Pacific og fungerende leder for School for Law and Social Sciences.
    - Multilateralisme er på kne, det er i filler, sier professor Tarte. - Spesielt for de mindre øylandene trenger vi virkelig multilateralisme for å være beskyttet. Vi er avhengige av multilateralisme og institusjoner som FN og rettsstaten.
    Professor Tarte sa også at Stillehavslandene vil føle en økonomisk innvirkning: -Vi vil antagelig se markedene reagere, at selvtilliten stuper, forklarte hun.  - Det kan være forsyningskjedeproblemer med oljemarkedene. Vi er alle koblet sammen, la hun til.
Les mer i Pacific Islands Report.

Fransk Polynesia:
Nytt flyselskap for innenlandsflyging
Nyetablerte Air Moana har begynt å rekruttere ansatte i håp om å lansere flyvninger i april.
     Et lokalt selskap, Natireva, fikk en lisens for Air Moana i forrige måned og søker nå en rekke piloter og annet mannskap.
    Flyselskapet har fått autorisasjon til å transportere varer og passasjerer, men har ennå ikke mottatt de endelige sertifikatene for å betjene de 21 planlagte destinasjonene i Selskapsøyene og den nordlige Tuamotu-gruppen. .
    Air Moana, som ble grunnlagt av en tidligere sjef for Air Tahiti, ønsker i en første fase å leie tre fly.
    I 2020 ble planene for et ekstra innenlandsflyselskap, Islands Airline som skulle bruke jetfly, skrinlagt på grunn av pandemien.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fransk Polynesia, klikk her

Stillehavslandene om klimakonferansen i Glasgow: - Nok en gang løfter uten handling!
Kosi Latu, som er generalsekretær for Pacific Regional Environment Program (SPREP), sier at regionen ikke har noe annet valg enn å fortsette å kjempe for klimarettferdighet.
    Han sa at COP26 i Glasgow endte opp med et dokument fylt med løfter uten de nødvendige retningslinjene som trengs for å oppfylle dem.
    Han sa også at han likevel er stolt av at Stillehavslandene viste sitt samhold på møtet i Skottland.
     Det var vanskelig for regionen å delta, siden det ikke var så lett å komme til Skottland på grunn av de mange korona-restriksjonene og lange reiseavstanden.
    - Men vi kan ikke gi oss. Vi må fortsette å kjempe. Og la oss bare håpe at vi i Egypt neste år slipper å se alle disse løftene, vi må se litt virkelig handling.
  -Jeg er redd for å si at hvis det ikke skjer, så må vi være forberedt på noen svært alvorlige klimaendringer , sa Latu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For vår artikkel: "Er klimaet reddet - eller ble det bla-bla-bla som Greta spådde?", klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Tuvalu og klimamøtet i Glasgow:
Utenriksminister: - Landet vårt forsvinner i havet
Tuvalus utenriksminister Simon Kofe sto i vann til knærne i en video han viste på klimamøtet i Glasgow.
     For rundt 30 år siden skulle han kunne ha stått tørrskodd på sammen plassen ved hovedøya Funafuti i Tuvalu.
    Den globale oppvarmingen medfører at havet stiger og i 2011 målte man at havet hadde steget en halv centimeter i året siden 1993. Siden dengang har havet steget enda raskere.
     I Dagbladets artikkel står det at den høyeste toppen over havet i Tuvalku er i underkant av 4,50 meter. Dette gjelder for den ene av de ni atollene i landet, Niulakita, som er dekket av et flere meter tykt lag av guano – gammel fugleskitt. For de andre atollene/øyene er gjennomsnitthøyden rundt 2 meter - på lavvann.
     Youtube-videoen av Kofe, som er en fetter av vår redaktørs kone fra Tuvalu, har gått viralt. Ingen av deltagerne på klimamøtet i Glasgow har sagt at de ikke har forstått utenriksministerens billedlige forklaring på at landet hans med rundt 11.00 mennesker vil forsvinne i havet hvis de store landene ikke slutter å bruke fossilt brensel og pumpe opp mer olje.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til Youtube-videoen, klikk her
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Palau:
Palaus president- Dere kan like gjerne bombe øyene våre!
Palaus president sa til verdens ledere på klimamøtet at de like godt kan slippe bomber over Stillehavet hvis de ikke går med på radikale klimatiltak.
    På grunn av pandemien er Surangel Whipps Jr. en av bare fire ledere fra Stillehavsøyene som har kommet seg til klimaforhandlingene i Glasgow i Skottland . De andre landene er Tuvalu, Fiji og Papua Ny-Guinea.
    - Ressursene våre forsvinner foran øynene våre og fremtiden vår blir frarøvet oss. Det er ærlig talt ingen verdighet i en langsom og smertefull død. Du kan like gjerne bombe øyene våre i stedet for å få oss til å lide og være vitne til vår langsomme og skjebnesvangre bortgang, sa han.
    Whipps sa at verdens ledere må øke den globale klimafinansieringen betydelig.
    De utviklede landene er allerede på etterskudd når det gjelder løftet om å mobilisere 100 milliarder dollar per år til finansiering mot klimaendringer fra år 2020.
Han sa at for å matche dagens klimavirkelighet må de holde det de har lovet og litt til.
    - Vi, øyene som er mest ødelagt, krever at forpliktelsene deres på 100 milliarder dollar årlig økes for å imøtegå de 4 billionene dollarene som Verdensbanken rapporterer er nødvendig, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Palau, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Vanuatu:
Vil ta klimaendringene til den intensjonale domstolen
Regjeringen i Vanuatu søker råd om hvordan de skal kunne startet en global kampanje for å ta de ansvarlige for klimaendringene til rettssak.
    Anbefalinger fra den internasjonale domstolen har tidligere vært avgjørende for å etablere internasjonale lover. Eksempler er retten til selvbestemmelse, forebygging av folkemord og atomnedrustning.
    Vanuatu sier at dagens tiltak mot klimaendringer og støtte til sårbare utviklingsland ikke er tilstrekkelig. De vil at domstolen skal klargjøre ansvaret for klimaendringer.     Selv om den internasjonale domstolen ikke kan gi vedtak som er bindende så håper man et en uttalelse kan være bakgrunn for juridiske tvister som man nå aner kan komme fordi klimaendringene stadig blir alvorligere.
    (Vår redaktør Terje Dahl prøvde for noen år siden å hjelpe landene i Stillehavet med det samme, men det viste seg at de ikke hadde ikke råd til å starte prosessen).
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Samoa:
Statsministeren sier at klimaendringene truer havene
I en til FNs generalforsamling sa Fiame Naomi Mata'afa at klimaendringene var den største utfordringen for verdenssamfunnet og at det inkluderte verdenshavenes helse.
- Havene omgir, beskytter og gir levebrød for oss stater i Stillehavet. Det er kjernen i vår livsstil, så forvaring av verdenshavene er for oss nært knyttet til behovet for handling når det gjelder klimaendringer, sa Fiame.
- Kan vi unngå en klimakatastrofe i våre barns levetid? spurte hun.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Samoa klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Tuvalu:
- Er det noen framtid for øyene våre?
Også Tuvalus statsminister Kausea Natano holdt en tale til FNs generalforsamling.
     Han spurte om landet hans kunne fortsette å være et medlemsland hvis landet hans ble druknet at det stigende havet. Han påpekte at Tuvalu har en gjennomsnitts-høyde på kun to meter over havet, noe som gjorde landet ekstremt sårbart for klimaendringene.
- Hvor sterk vil den neste orkanen bli? Hvor lenge kan     øyene gi oss vårt levebrød? Hvis øyene forsvinner på grunn av klimaendringer med stigende havnivå - hva skal vi gjøre, hvor skal vi dra? spurte han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her
Godt nytt år - eller ei?
Hva vil 2021 bringe for øyene i Stillehavet? Og for oss som ønsker å besøke dem? Korona-viruset dukket opp og gjorde det umulig å reise, men for dem er den globale oppvarmingen med klimaendringer viktigere enn korona og turisme.
Les mer

Marshalløyene:
- Vil ikke flytte på grunn av klimaendringene
Marshalløyenes utenriksminister Casten Nemra sier at folkene i hans land ikke har til hensikt å flytte på grunn av havnivå-stigning forårsaket av klimaendringene.
    En nylig amerikansk geologisk undersøkelse viser at flesteparten Marshalløyenes lavtliggende øyer vil ligge under havet i 2035 mens andre vil mangle drikkevann fordi brønnene vil være forurenset av saltvann.     Resultatet kan det være at folkene blir tunget til å flytte fra sitt hjemland.
    Nemra sa imidlertid at folkene på Marshalløyene var der for å bli:
- Studier viser at vi har vært her på øyene de siste to årtusen. Og vi har all intensjon om å bli her de neste to årtusenene, sa han. - Spørsmålet om klimaendringer er et moderne spørsmål, og vi må komme sammen og bekjempe det, og håndtere det deretter - juridisk og moralsk.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Ber Japan revurdere planene om atom-avfall
Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN!») oppfordrer Japan til å revurdere planene om å dumpe giftig avfall i havet.
    Den japanske regjeringen har kunngjort planer om å slippe renset vann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima ut i Stillehavet.
    Generalsekretæren i forumet, Dame Meg Taylor, sa at i henhold til bestemmelsene i traktaten under forum-møtet i Rarotonga så er regionens ledere fast bestemt på å holde Stillehavsområdet fritt for radioaktivt avfall.
    Hun sa at forumets syn er at Japan ikke har tatt de nødvendige skritt for å hindre potensiell skade på Stillehavet, inkludert potensielle miljø-, helse- og økonomiske konsekvenser. Hun sa også at fiskeri- og havressursene eller er kritiske for levebrødet til folkene i Stillehavet og må beskyttelses.
Les mer i Pacific Islands Report.r

Fransk Polynesia:
110.000 rammet av atomtestene
Ny studie viser at 110.000 ble rammet av atomtestene i Fransk Polynesia
    Dewt har kommet fram at Frankrike skjulte påvirkingene atomtestene hadde på lokalbefolkningen.
    Det var på 1960 og -70 tallet at Frankrike testet atombomber på øyene i Fransk Polynesia.
     Forskerne har nå sett på tidligere klassifiserte beregninger, dokumenter og vitnesbyrd, og studien fastslår at nesten hele den daværende befolkningen på 100.000 mennesker ble berørt av det radioaktive nedfallet.
     Ifølge BBC har forskerne gått igjennom flere enn 200.000 dokumenter og konkluderer med at strålingen fra testene var mellom to og ti ganger høyere enn den franske atomenergikommisjonen CEA oppga i sin rapport av 2006.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til våre sider om Fransk Polynesia, klikk her

Påskeøya (Rapa Nui):
- Det som skjedde med folkene på Påskeøya er et forvarsel om hva som kan skje med oss.
Befolkningen klarte ikke å leve i pakt med naturen og klimaendringene, skriver Professor Nils Chr. Stenseth i Forskning.no:
    - Etter år 1200 gikk den unge bosettingen på Rapa Nui gjennom en rekke kriser. Den nye vitenskapelige studien viser at krisene var knyttet til de langsiktige effektene klimaendringene hadde på kapasiteten for matproduksjon på øya. Sagt på en annen måte: Når klimaet ble dårligere, sank muligheten til å produsere mat på øya – og det gikk hardt ut over befolkningen, skriver Stenseth.
    - Det er klart at klimaendringer kan redusere befolkning, men det virker som om han har glemt at det kan ha vært andre forhold inne i bildet, sier vår redaktør Terje Dahl, - det var krig mellom to menneskeraser på øya, hvor de såkalte «kortørene» drepte alle «langørene».
Les mer i Forskning.no.
For å komme til våre sider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk her.

Thor Heyerdahl hadde helt rett!
Nye undersøkelser viser at innfødte fra Sør-Amerika nådde Polynesia 800 år før europeiske oppdagelses-reisende.
Les mer i Daily Mail
Les vår artikkel :"Finnes det bevis for en forbindelse med Sør-Amerika?"

Av tidligere nyheter med spesiell interesse:

Greta angriper Norge på vegne av sydhavslandene
Greta Thunberg har bedt rundt 30 øystater i Stillehavet vurdere Norges klimapolitikk foran avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd.
    Greta oppfordrer landene, som allerede opplever skadelige klimaendringer, å be Norge om å fase ut produksjonen fra nåværende felter. Norge er som kjent en stor oljenasjon og man tar også opp iskanten i Arktis: Hvor langt nord Norge kan drive oljevirksomhet.
    Miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sier til Aftenposten at utspillet fra aktivistene er overraskende og hevder at ingen land jobber tettere enn Norge sammen med de øystatene brevet er sendt til, for å stoppe klimaendringene.
    - Det burde ikke være noen hemmelighet for Norges regjering at øystatene tidligere har prøvd å ta Norge til internasjonal rettssak på grunn av vår oljevirksomheter som drukner landene deres gjennom den globale oppvarmingen, men måtte gi det opp på fordi en slik rettssak kostet for mye, sier redaktør Terje Dahl.
Les mer i Aftenposten.
For å komme til Terje Dahls KlimaNytt, klikk her

Varmere - og havet stiger:
- Skremt over de siste målingene!
Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»), Dame Meg Taylor, sier at hun er skremt over de siste globale temperaturmålingene.
Nylig bekreftet Verdens Meteorologiske Organisasjon (WHO) at den gjennomsnittlige globale temperaturen har passert 1,1 grader Celsius.
Meg Taylor sa at det bekreftet hva vitenskapen har sier: At med den nåværende trenden så vil verden passere 1,5 grader allerede i 2030. Hun sa at at selv ved 1.1 grader så hadde Stillehavsregionen allerede opplevd katastrofale virkinger av klimaendringene.
Verdens Meteorologiske Organisasjon bekreftet at de siste fem årene er de varmeste som er målt på kloden. Organisasjonen sa også at verdenshavene var varmere enn tidligere og at haystigingen hadde satt nye rekorder.
Les mer

Marshalløyene:
Påminner FN om konsekvensene av atomsprengninger
Marshalløyenes utenriksminister har påminnet FN om de grusomme konsekvensene av atomtesting.
    John Silk talte i FNs generalforsamling i New York og ba om en større global aksjon for å eliminere den voksende atomstrusselen rundt den koreanske halvøya.
    Han fordømte nylig kjernefysiske tester fordi han sa at hans land fortsatt føler effekten av slike handlinger.
    Silk minnet om hvordan noen av de 67 atomtestene som ble utført av USA i Marshalløyene mellom 1946 og 1958 ble autorisert av FN selv.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her

Orkan vasket vekk hus i Tuvalu!
Hundrevis av mennesker måtte evakueres da orkan Tino traff Tuvalu, og mange hus ble ødelagt. Heldigvis gikk det ingen liv tapt. Tuvalu ligger i stillebeltet ved ekvator og skal ikke kunne ha orkaner.
Les mer
'
DNA-forskning viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet at bønder fra Asia var de første menneskene til å bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
    Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter i Vanuatu og Tonga.
    Det tilbakeviser teorien om at de tidligste Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
    En av forfatterne, professor Murray Cox, sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne å forstå deres genetiske bakgrunn.
    - Ved å forstå hvor de fikk sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

British Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet på internett.
    Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen, masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander. Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider, klikk her

UB40 med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube - klikk her

Er ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
    Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig lenger enn mus som ikke fikk behandling.
Les mer i VG
Les mer i Firdaposten

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen