NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Fiji:
Bainimarama i politicelle – til rettssak
Den forrige statsministeren Frank Bainimarama ble satt i en politicelle og skal til rettssak.
    Bainimarama og den tidligere politimesteren Sitiveni Qilio, som også ble plassert i samme policelle, er siktet for å misbruk av embedet.     Paret skal ha blandet seg verbalt inn i en aktiv etterforskning av et økonomisk vanstyre som involverte en tidligere ansatt ved University of the South Pacific, for nesten fire år siden.
Les mer i Pacific Islands Report.
Fijis Bainimarama og den suspenderte politisjefen har nå blitt innvilget kausjon, men beordret til å forbli i landet og bo på en fast adresse.
     Mennene er siktet for å ha hindret politiets etterforskning i 2019, men har erklært seg ikke skyldige. Rettsaken er satt til 11.mai.
    - Hør, jeg vil fortelle dere at jeg har fungert som Fijis statsminister med integritet, sa Bainimarama.
   - Det dreier seg også om mitt ettermæle, så jeg kommer til å kjempe mot denne anklagen. Ikke bare for omdømmet mitt, men for demokratiet, for alle i landet, og selvfølgelig for alle fijianere, la han til.
Les mer i Pacific Islands Report.

Mister inntekter fra tunfisk på grunn av klimaendringene
Tunfiskbestanden i Stillehavet har endret sitt vandringsmønster på grunn av klimaendringene, noe som medfører tap på flere millioner dollar for landene i Stillehavet.
     Man vil nå prøve å sikre at landene kan motvirke problemet gjennom den såkalte SPC-ordningen (South Pacific Community), hvor man har som mål å bevæpne nasjonene med de nødvendige ressursene.
    - Noe tunfisk vil forbli i de økonomiske sonene i hvert land, men det blir kanskje ikke så mange som de er nå, sa Simon Nicol ved SPC og la til at sa at den endrete migrasjonen skjer nå, og at det vil påvirke nasjonenes evne til å fiske arten.
    - Hvis landene må justere økonomien sine, vil de trenge den beste tilgjengelige informasjonen, og med finansiering fra New Zealand vil vi kunne foreta en mye bedre analyse på vegne av Stillehavslandene, men det er en rekke skritt vi må gjøre og det inkluderer å styrke flere av fiskeriovervåkings- prosessene vi har på plass for øyeblikket, sa Nicol.
Les mer i Pacific Islands Report.

Cookøyene:
Ni seilkanoer for å holder tradisjonen ved like
Kunsten å lage seilkanoer blir bevart etter at ni kanoer bygget utelukkende av tradisjonelle materialer satte seil til lyden av trommer i Avarua havn nylig.
    Ta'unga Mike Tavioni, som er leder av prosjektet, sa at flere en 50 personer var involvert i løpet av den fire måneder byggingen av kanoene.
    Tavioni sa at målet var å få så mange som mulig til å lære å lage slike kanoer.
    - Det er ikke noe annet som binder oss sterkere til vår kultur enn seilkanoen, sa han.
    - Uten kanoen kunne vi ikke ha oppdaget disse øyene. Uten kanoene kunne vi ikke mate folket vårt - folket vårt får næring fra havet, lagunene, revet og havet, ikke fra land.
   Han sa at alle seilkanoene «laget på tradisjonell måte».
   - Bortsett fra verktøyene av metall, men i mitt sinn tenker jeg at hvis forfedrene for 300 år siden hadde en motorsag, ville de vært dumme å bruke en steinøks.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Cookøyene, klikk her
For vår artikkel: "De store sydhavskanoene seiler igjen!" - klikk her

Ekstra:
Orkan nummer to treffer Vanuatu - landet i unntakstilstand
Les mer

Pacific Island Forum:
«Splittelsen er historie»
Lederne i Stillehavslandene sier at «Stillehavs-FN», Pacific Island Forum, ikke legges ned og landene nå er «en familie som har forsonet seg».
    Man vil nå gå inn for reformer som vil styrke det regionale organet.
    Det var Kiribatis president Taneti Maamau som underskrev avtalen i Fijis hovedstad Suva som avslutter to år med usikkerhet og startet et nytt kapittel med solidaritet for landene i Stillehavet:
    - Sammen vil vi helt sikkert lykkes," sa Maamau. - Vi har en forpliktelse som Stillehavsfamilie å holde oss sammen og møte utfordringene sammen," la han til.
    Reformene inkluderer godkjenning av mikronesiske kandidater for visse regionale roller og etablering av to subregionale kontorer i det nordlige Stillehavet.
    Naurus tidligere president, Baron Waqa, er antatt til å bli den neste generalsekretæren for forumet fra og med 2024.
Les mer i Pacific Islands Report.

Ny Caledonia:
Turist død etter haiangrep
En australsk turist døde etter at ble blitt av en hai.
     Mannen hadde svømt 150 meter fra en strand i hovedstaden Noumea.
     Haien bet han flere ganger og selv om to seilere dro mannen tilbake til stranden døde han.     Mannen hadde store sår i et bein og begge armene. Nødetaten ble tilkalt, men de klarte ikke å gjenopplive han.
    Det var mange folk i vannet som ble vitner til angrepet og de løpt tilbake til stranden i panikk.     Byens ordfører beordret stenging av de fleste strendene i området etter hendelsen.
Les mer i Dagbladet
For våre artikler om haier, klikk her
For våre sider om Ny Caledonia, klikk her

New Zealand:
Syklonen hamrer løs
Syklonen Gabrielle rammer New Zealand hardt, og myndighetene har erklært unntakstilstand.
    Det er ifølge CNN målt vindkast på over 140 kilometer i timen langs kysten, og bølger på nær 11 meter.
    – Med en hendelse av denne størrelsesorden som vi har sett de siste 24 timene, er vi nødt til å sørge for at vi håndterer de mest presserende behovene over hele landet så raskt vi kan, sa statsminister Chris Hipkins.
    Bare to ganger tidligere i landets historie er dette tiltaket iverksatt. Erklæringen er undertegnet av kriseminister Kieran McAnulty.
    Titusenvis av boliger har mistet strømmen som følge av at voldsom vind og kraftig regn har herjet Nordøya.
Les mer i VG
For våre sider om New Zealand, klikk her

Marshalløyene:
Klarte seg såvidt da fiskefartøyet sank
Tjueto fiskere kom seg unna med kun klærne de hadde på seg da det 60 meter lange og femti år gamle snurpenot-fartøyet Yap Seagull sank utenfor hovedstaden Majuro.
   Den amerikanske kapteinen Jim Santos sa at skipet begynte å ta inn vann da det nærmet seg hovedstaden i de tidlige morgentimene.
    Mannskapet oppdaget at skroget var sprukket, etter mer enn en uke med store bølger på åpent hav. De var på på vei mot Majuro, hvor meningen var å overføre fangsten for å bli sendt til en tunfiskfabrikk.
    Kapteinen og mannskapet reddet seg ombord i livbåten like før skipet sank, og ble plukket opp av et redningsfartøy som ble sendt ut.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Marshalløyene, klikk her

Tonga:
Fant ukjent form for liv på vulkanøya
Det var i 2015 at et vulkanutbrudd skapte øya Hunga Tonga. Øya er nå forsvunnet igjen, men i de syv årene den eksisterte samlet forskerne et titalls jordprøver.
    - Vi trodde vi skulle finne organismer du finner når en isbre trekker seg tilbake, sier Nick Dragone som er professor i mikrobiell økologi ved universitetet i Colorado.
    Istedenfor fant de det han omtaler som en «unik gruppe bakterier», som kan omdanne svovel og andre atmosfæriske gasser.
    De fant en gruppe mikroorganismer kalt archea, som har en egen utviklingslinje og som skiller seg fra andre bakterier og organismer.
    Det første livet som dukket opp på øya var planter, trolig på grunn av avføring fra fugler med plantefrø. Forskerne fokuserte derfor på områdene som ikke var blitt beplantet.
Les mer i Dagbladet
For våre sider om Tonga, klikk her

Salomonøyene:
USA gir penger til å fjerne bomber fra krigen
Det amerikanske utenriksdepartementet har gitt 1 million us-dollar til landets regjering for å rydde opp ueksploderte bomber fra andre verdenskrig.
    Det nærmer seg årets Stillehavsleker, og prosjektet er et samarbeid med regjeringen og Salomonøyenes politi.
    En nyhetsmelding sier at dette dette prosjektet er en del av president Joe Bidens planer om å gjenopprette bedre forbindelser med Stillehavslandene og bidra til å motvirke den økende innflytelsen fra Kina i regionen.
    USA har gitt mer enn 6,8 millioner dollar til Salomonøyene siden 2011 for å hjelpe til med å identifisere og ødelegge ueksploderte ammunisjon fra den andre verdenskrig.
Les mer i Pacific Islands Report.
For vår artikkel om bombejegerne, klikk her
For våre sider om Salomonøyene, klikk her

Fiji:
Presidenten avsetter politisjefen
Fijis president har suspendert landets politisjef og sjefen for fengsel-tjenestene etter råd fra den lovgivende kommisjonen, Constitutional Offices Commission (COC).
    Regjeringen har bekreftet at politikommisær Sitiveni Qiliho og sjef for korrigerings-tjenester Francis Kean er "suspendert med øyeblikkelig virkning".
    De to vil forbli suspendert i påvente av en etterforskning av en spesiell domstol som ennå ikke er etablert.
    Beslutningen om å suspendere både Qiliho og Kean ble tatt på et COC-møte som resulterte i at den tidligere statsministeren og nå opposisjonslederen Frank Bainimarama forlot møtet.
    Suspensjonen kommer bare en måned etter at Fijis nye koalisjonsregjering - ledet av Sitiveni Rabuka – tok overtok makten fra Bainimaramas FijiFirst-regjering etter folkevalg.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji, klikk her

Fiji:
Rabuka er ny statsminister
Sitiveni Rabuka er Fijis nye statsminister, han vant valget med 28 stemmer mot Frank Bainimaramas 27.
    Den hemmelige avstemningen i parlamentet avslutter Frank Bainimaramas regjeringstid som leder av landet etter 16 år.
    Resultatet ble møtt med endel feiringer i hovedstaden Suva og lignende scener som utspilte seg over hele landet og på sosiale medier.
    Rabuka ble tatt i ed eter at resultatet ble kjent den 24. desember.
    Rabuka har sagt at han favoriserer demokrati i vestlig stil.
    Han ønsker å etablere dialog med stormaktene og revurdere lånepraksis for å sikre at landet ikke havner i en gjeldsfelle.
    Sitiveni Rabuka var mannen bak to militærkupp i 1987.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji, klikk her

Japan vil fortsatt slippe radioaktivt vann ut i Stillehavet
Japan står på sitt over det planlagte utslippet av behandlet radioaktivt avfall fra Fukushima til Stillehavet il tross for sterk motstand fra Stillehavsledere.
    Landet sa i april at Tokyo Electric Power Company (TEPCO) vil slippe ut mer enn 1 million tonn forurenset vann, etter behandling og fortynning, med start våren 2023.
    Det forurensede vannet er et produkt av det ødeleggende jordskjelvet i 2011 og den påfølgende tsunamien som i første rekke rammet det nordøstlige Japan.
    En ny allianse av land i Stillehavet oppfordrer New Zealands regjering om å ta Japan for retten i saken.
    Hiroshima-overlevende Toshiko Tanaka støtter gruppens oppfordring.
    - Havene på jorden henger sammen og lekkasjer fra Japan vil ramme overalt, sa Tanaka.
Les mer i Pacific Islands Report.

Nauru Airlines er i lufta igjen
For to måneder siden gjenopptok Nauru Airlines sin aktivitet og flyselskapet sier nå at man vil starte ukentlige flyvinger fra første uken i januar.
    Flyselskapet gjenopptok sine flyinger fra Australia til landene i Stillehavet i oktober med flyavgang annenhver uke.
    Nauru Airlines, tidligere Air Nauru, er den eneste fly-tjenesten som forbinder Brisbane i Australia med Honiara i Salomonøyene, Tarawa i Kiribati, Majuru i Marshalløyene og Pohnpei i Mikronesia Forenede Stater og øystaten Nauru.
    I tillegg til å gå ukentlig, vil man ifølge flyselskapet skifte fra sin nåværende søndags-ankomst til å være en torsdag-fredag-tjeneste.     Fra 5. januar vil man ha retur på den sammen ruten på fredager.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Naurui, klikk her

Klimakonferansen i Egypt:
Fortvilelse og glede
Det var et bittersøtt øyeblikk for landene i Stillehavet da COP27-presidenten bekreftet en hardt tilkjempet avtale for å opprette et taps- og skadefond.
    Det kan være et historisk gjennombrudd, ettersom de rikeste og mest CO2-forurensende landene må bidra til kostnadene for klimaskadene som utviklingslandene har måttet pådra seg.
Fondet skal lanseres innen 2024.
    Tuvalus finansminister, Seve Paeniu, sa at et taps- og skadefond «har latt vente på seg, og vi har endelig levert klimarettferdighet».
    Denne finansierings-beslutningen er det første trinnet i en prosess for å rette opp den systemiske urettferdigheten til milliarder av mennesker som er minst ansvarlige, men som er i frontlinjen av klimakrisen. Likevel føler de at klimaforhandlingene i Egypt har ikke klart å levere på sine ambisjoner.
    Verdens ledere klarte ikke å bli enige om språk for å fase ned alt fossilt brensel i stedet for bare kull.
    Ilana Seid, representanten for Palau, sa: "Hvis vi bryter 1,5 [grader], vil mange små øyer ikke lenger eksistere, og det vil ikke lenger være et sted vi kan kalle hjem.
Les mer i Pacific Islands Report.
For KlimaNytt, klikk her

Tuvalu:
- Vi må bli verdens første digitale nasjon
Øystaten Tuvalu sier de er nødt til å lage en digital kopi av landet før det forsvinner i havet.
     – Det er på tide å se på alternativer til vår nasjons overlevelse, sa utenriksminister Simon Kofe, – Det handler om suvereniteten vår, sa han.
    Det var i en tale under klimatoppmøtet i Egypt at han slo fast at den lille øynasjonen vil gjøre uvanlige grep for å overleve: De vil opprette verdens første digitale nasjon.
    Tuvalu er blant verdens land som er hardest rammet av klimaendringene, og forbereder seg på å forsvinne.
    Det kan bli en landløs nasjon og regjeringen jobber for hvordan de juridisk skal ha kontroll over området og forbli anerkjent som en nasjon selv om det forsvinner i havet.
    I talen fortalte utenriksminister Kofe at de ønsker å opprette en digital kopi av landet.
Håpet er at Tuvalu, med sin geografi og kultur, kan leve videre i det såkalte «multiverset»: Det digitale speilet av vår egen verden, som stadig er under endring.
    – Vi har ikke noe valg. Vi må bli verdens første digitaliserte nasjon i metaverset, sa han.
Les mer i TV2-nyhetene.
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For vår artikkel: Landet som er imot flytrafikk lager ny flyplass, klikk her
For KlimaNytt, klikk her

Amerikansk Samoa:
Mann på sykehus etter hai-angrep
En 43 år gammel mann ble bitt av en hai mens han jobbet på et undersjøisk rør.
    Mannen fra Portland i USA er og ansatt i et lokalt selskap. Han jobbet utenfor Starkists hermetikkfabrikk i hovedstaden Pago Pagos havn.
    Den fungerende medisinske sjefen ved LBJ Hospital, Dr Akapusi Ledua, fortalte at mannen hadde et stort antall dype bitt på venstre ben og led betydelig blodtap.
    Mannen ble operert i over fire timer, og etter det var tilstanden stabil.
    Man vil nå evakuere ham for videre behandling, sannsynligvis tilbake i Portland i staten Oregon.
    Folk som har fisket, eller tatt jetski eller båtturer, i Pago Pago havn har rapportert å ha sett en hai i nærheten av Starkist.
(Starkist er en fabrikk som lager fiskehermetikk. Fabrikken slipper fiskeavfall ut i vannet, og det er velkjent et det derfor er mye hai der. Red).
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Amerikans Samoa, klikk her
For vår artikkel: Haien – sydhavets hersker, klikk her

Tuvalu/Solomonøyene:
De dødelige restene etter verdenskrigen
Åtti år etter slutten av andre verdenskrig har rester av ammunisjon blitt kalt et problem som aldri vil bli løst. 
    Byer har blitt gjenoppbygd, grenser har blitt tegnet på nytt, men det er fortsatt anslagsvis 1,6 millioner tonn krigsmateriell som bomber på havbunnen. Noen eksperter sier at det er mye mer enn det. 
    Marinen i New Zealand gjør sitt for å redusere dette tallet, og deltok nylig i en felles operasjon i en lagune i Tuvalu for å fjerne tonnevis av bomber som mest sannsynlig ble dumpet der av det amerikanske militæret på slutten av den andre verdenskrig. 
    Tuvalu-funnet er imidlertid en dråpe i havet av et prosjekt som kanskje aldri tar slutt.  
    Eksplosive krigsrester er også en klar og tilstedeværende fare på land. Noen av Stillehavsøyene har fortsatt sårt behov for opprydding.
    - Jeg tror ikke engang du kan sette nok nuller på hvor mye som trengs for å gjøre det ordentlig, sier journalisten Koroi Hawkins. Han vokste opp på Salomonøyene hvor andre verdenskrig fortsatt er en del av landskapet. 
     - Hvor mange millioner dollar vil du trenge for å gå gjennom disse bergings- og sikre operasjonene? - Det er dessverre for øyeblikket, noen politisk vilje til å gjøre noe av dette, fordi det er så mye der ute, legger han til.
Les mer i Pacific Islands Report.
For vår artikkel om bombejegerne, klikk her
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For våre sider om Solomonøyene, klikk her

Hawaii:
Vulkanutbrudd
Vulkanen Mauna Loa på Hawaii har hatt utbrudd.     Det strømmer fortsatt lava ut fra vulkanan, men ingen har hittil blitt skadet.
    – Vi er fortalt at lavaen strømmer i best mulig retning, vekk fra steder det bor folk. Vi fortsetter å overvåke stuasjonen, og vil komme med oppdateringer jevnlig, sier Mitch Roth, som er ordførerer i Hawaii County.
    Så den gode nyheten for innbyggerne på øya Hawaii i Hawaii-gruppen er at lavaen strømmer i nordøstlig retning. Dette er et område som ikke er befolket, ifølge Hawaiian Volcano Observatory.
    Mauna Loa har vært stille i snart 40 år etter det forrige utbruddet i 1984, skriver NTB.
     Mauna La regnes som en ev verdens tørste aktive vulkaner.
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om Hawaii, klikk her

Vanuatu:
Ber Australia stoppe fossil-prosjeker
Vanuatus minister for klimaendringer har oppfordret Australia til å slutte å godkjenne nye fossile brenselprosjekter hvis de ønsker å ha venner i Stillehavet.
    Minister Ralph Regenvanu sa at de vet at Australia har en overgangsplan for å gå fra fossilt brensel til fornybar energi, men han oppfordret landet til å stoppe nye prosjekter og slutte å finansiere fossilindustrien.
     Han viser til at avisen Vanuatu Daily skriver at Australia anerkjente klimaendringer som den største trusselen mot levebrød, sikkerhet og velvære i Stillehavet, men rapporterte at landet fortsatt er ute etter å åpne nye fossile brenselprosjekter og bruke enorme penger i fossilindustrien .
(Australia er verdens femte største produsent av kull det landet som eksporterer nest mest. Det utvinner og eksporterer stadig mer. Red.)
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu, klikk her

Tuvalu:
Økonomisk støtte mot tørke
Den asiatiske utviklingsbanken har gitt en økonomisk støtte på 4 millioner us-dollar til Tuvalus regjering for å hjelpe mot tørken som har rammet landet.
    Regjeringen i Tuvalu erklærte offentlig unntakstilstand 8. november på grunn av de ekstreme tørkeforholdene som påvirker landet.
    - Unntakstilstanden i Tuvalu utløst av historisk lave nivåer av nedbør, noe som understreker de forsterkede virkningene av klimakrisen for stillehavslandene, sa Aron Batten fra Asian Development Banks.
    - Selv når regnet kommer tilbake til de berørte områdene, kan det ta opptil 12 måneder før matavlingene kommer seg, noe som resulterer i fortsatt matusikkerhet, la han til og forklarte at den vedvarende tørken har tømt regnvanns-forsyningen og gjort grunnvannskilder utrygge å drikke.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her

Tuvalu:
Minister berømmer klima-vedtak, men fortsetter kampen
Tuvalus finansminister har stemplet resultatet av det intenasjonale klimamøtet COP27s beslutning om et taps- og skadefond som historisk gjennombrudd.
    Alle andre mål, inkludert klimafinansiering, "1,5 grader-målet og å redusere utslipp, ble glemt.
    Etter to uker med tøffe forhandlinger på FNs klimatoppmøte i Egypt sa Seve Paeniu at stillehavslandene har vunnet.
    - Vi har etterlyst dette fondet de siste tre tiårene, så det har gått lenge, men endelig har dette møtet levert det vi har etterlyst i mange år. Så dette er et stort gjennombrudd og en seier for Stillehavets øyriker, sa Paeniu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her

Cookøyene:
Statsministeren ba verden redusere utslipp
I forkant av klimamøtet i Egypt kom Cookøyenes statsminister med en desperat bønn til verdens ledere om å kutte utslippene av klimagasser.
    Mark Brown sa at de små stillehavestatene opplever og kjemper imot de katastrofale effektene av klimaendringer hver dag.
    Han sa at menneskene i landene bygger murer mot havet, flytter avlinger inn i landet og bygger tilfluktsrom for å prøve å kjøpe seg mer tid.
    - Men 1,5 grader er det beste overlevelses-tipset for å redde planeten vår, sa han.
    Nylige rapporter viser at verdens kombinerte løfter og handlinger ikke er nok til å holde temperaturen på kloden innenfor den avgjørende 1,5 graders oppvarming-terskelen.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Cookøyene, klikk her

Tuvalu:
Nødstilstand på grunn av tørke.
Tuvalu har erklært en offentlig nødstilstand på grunn av langvarige tørke på alle øyene.
    Tuvalus generalguvernør, Sir Tofinga Vaevalu Falani, sa at nødstilstanden trådte i kraft tirsdag 8. november og vil vare i 14 dager med mindre den blir tilbakekalt.
    Regjeringen sier at den gjør alt den kan for å bekjempe tørken og covid-utbruddet i landet.
Utenriksminister Simon Kofe skrev på Twitter: «Prøvende tider, men vi forblir standhaftige i vår tro».
    En tørke-komité somble etablert den 7. mai, og er ledet av Luke Selu, skal ta seg av katastrofe-håndtering. Han sa at det inkluderte klimaendringer, folkehelse og meteorologi.
    Korte byger i deler av landet i august var ikke nok til å bøte på situasjonen.
    Øyene Nanumea, Niutao, Nui opplevde alle nedbør under gjennomsnittet, så forsyningen fra vanntanker var minkende.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her

Tuvalu:
140 smittet av Covid
Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at 140 tilfeller av Covid-19 er rapportert i Tuvalu.
   En talsperson for WHO, basert i hovedstaden Suva i Fiji, sier at Tuvalus første covid-smitte ble funnet 2. november, da rutinetesting førte til at to tilfelle ble oppdaget.
    Helsedepartementet i Tuvalu har nå rapportert om 140 tilfeller, seks dager senere.
    De smittede er alle på hovedøya Funafuti, ingen tilfeller er hittil påvist på de ytre øyene.
   97 prosent av befolkningen på fem år og over har mottatt minst to doser vaksine, og 81 prosent av befolkningen har også mottatt minst én booster.
    WHO leverte nylig 6000 covid-test kassetter, med ytterligere 3000 kassetter på vei til Tuvalu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her

Samoa:
Til verdensfinalen i rugby
Samoa sjokkerte ved å slå vertene England i semifinalen.
    Det ble en såkalt «Golden Point» seier i ekstraomganger på stillingen 26-26,
   Samoa ble knust 60-6 av England i åpningskampen av turneringen, med produserte nå en oppsiktsvekkende forestilling. Stillehavs-gutta sikret seg en dramatisk seier takket være et dristig «droppmål» .
    Samoa opplevde dermed å nå den største dagen i øyas sports.historie - en finale mot regjerende mester Australia på Old Trafford neste uke.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Samoa, klikk her

Australia vil øke bistanden
Australias utenriksminister Penny Wong har lovet at regjeringen hennes vil øke bistanden til Stillehavslandene med 900 millioner dollar.
    Wong kom med kunngjøringen på Pacific Way-konferansen i hovedstaden Papeete i Fransk Polynesia.
    Hun sa at Australia vil utdype sin rolle som utviklingspartner i Stillehavsregionen.
   - Vi vil øke vårt utenlandske bistandsbudsjett med 1,4 milliarder dollar i løpet av de neste fire årene, dette inkluderer bistand innen områder som klimaresistens og fornybar energi, sa hun.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Australia, klikk her

Tonga:
Vulkanutbruddene har stoppet
Tongas geologiske institutt sier at den vulkanske aktiviteten i det området som kalles Home Reef har stoppet.
    Instituttet sier at det siste utbruddet fant sted 17. oktober, etter at utbruddene startet 10. september, og hadde skapt en ny øy.
    I sin rapport sa vulkanutbrudd-teamet at faresonen for sjøfolk som seiler nær Home Reef er opphevet, men landing på den nydannete øya er forbudt på grunn av offentlig sikkerhet.
    Det er ingen risiko for områdene Vava'u- og Ha'apai.
    Vulkanskyen som, spredde seg ut har avtatt og er helt tynnet ut innen 1 km fra øya.
    Fargekoden for luftfart har også gått tilbake til grønn.
    Nye satellittbilder visere at øya har et omtrentlig overflateareal på 15 dekar.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tonga, klikk her

Papua Ny Guinea:
- Ikke lett å komme seg fra en druknende øy
Havnivåstigning forårsaket av klimaendringer påvirker øybefolkninger rundt om i verden, og spesielt i Stillehavet. Det åpenbare svaret er omplassering, men for mange er det lettere sagt enn gjort.
     I mer enn 13 år har Ursula Rakova kjempet for å flytte folket sitt fra Carteret-øyene i Papua Ny-Guinea, som sakte blir oversvømmet av havet.
    De ønsker ikke å gi opp levemåten til generasjoner før dem, men de har ikke noe valg.
Mer enn 3000 mennesker sitter fast på de krympende, lavtliggende øyene og venter på at regjeringen skal finansiere deres gjenbosetting på fastlandet i Bougainville.
    Rakova eier den lille atollen Huene i Carteret-gruppen på seks øyer, der landeierskap tradisjonelt går i arv gjennom kvinnene i klanen.
    Organisasjonen hennes  Tulele Peisa  har hjulpet rundt 30 familier med å flytte til land som ble gitt dem av den katolske kirken på fastlandet Bougainville 90 kilometer unna. Men 350 flere familier – omtrent 70 prosent av befolkningen – trenger hjelp fra myndighetene for å flytte.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her

Påskeøya (Rapa Nui):
Statuer skadet av brann
En gressbrann har skadet flere av de gåtefulle statuene på Rapa Nui/Påskeøya, og noe av forkullingen sies å være uopprettelig.
    - Et ukjent antall av de store steinstatuene er blitt berørt av brannen, sa Chiles sekretær for kulturarv. Påskeøya tilhører idag Chile.
    - Brannen, som brøt ut mandag 3 oktober, rammet nesten 60 hektar, tvitret Carolina Perez som er kulturarvansvarlig.
    Området rundt Rano Raraku-vulkanen - som er på UNESCOs verdensarv-liste - ble hardest rammet.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Påskeøya, klikk her
For våre artikler om mysterier på Påskeøya, klikk her

Marshalløyene:
FN vedtar å hjelpe ofrene etter atomprøvespengingene.
- Vi har lidd under kreften fra atomarven altfor lenge, og vi må finne en vei videre til en bedre fremtid for vårt folk, sier Samuel Lanwi, som er nestleder for Marshalløyene til FNs menneskerettighetsråd. i Genève.
     FNs menneskerettighetsråd har vedtatt en resolusjon som tar sikte på å hjelpe Marshalløyene med å få rettferdighet i kjølvannet av USAs atomprøvesprengninger.
    Marshalleserne sliter fortsatt med helse- og miljøkonsekvensene av kjernefysiske tester, inkludert høyere antall mennesker med kreft     Mange mennesker som ble fordrevet på grunn av testene, kan fortsatt ikke reise hjem.
    USA fortok 67 atomtester i tiden 1946 til 1958.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Marshalløyene, klikk her

Vil ha taps- og skadefond for klimaendringer
Klima-aktivister i Stillehavslandene vil presse på for å etablere et taps- og skadefinansiering-fond på FNs årlige klimatoppmøte.
    - Vi ønsker å fremme klimarettferdighet for grasrotsamfunn i regionen, sa Lavetanalagi Seru i Pacific Islands Climate Action Network (PICAN),.
    Med mindre enn en måned igjen til den 27. FN-konferansen (COP27) i Egypt, møttes samfunnsgrupper og andre interesserte forrige uke for å styrke planene som kan legge press på det globale samfunnet for å handle på klimakrisen.
    Seru sa at det to dager lange forumet i Fiji samlet nøkkelaktører for å bestemme prioriteringer og handlingene til lokalsamfunnene som står overfor de negative konsekvensene av klimakrisen.
    - Klimapåvirkede samfunn som er i frontlinjen får ofte ikke plattformen på regionalt nivå som kan synliggjøre noen av de virkelige utfordringene de opplever, sa Seru.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

- Klimaendringer driver sårbare samfunn inn i fattigdom
Oxfam, en global organisasjon som kjemper mot urettferdig fattigdom, sier at klimaendringene sakte driver sårbare samfunn ut i fattigdom og sult, ikke minst i Stillehavet - og understreker at det nå er snakk om et humanitært rop om hjelp.
    Gjennom en undersøkelse avslører Oxfam at regionens uvanlige havstigning og nylige naturkatastrofer i stor grad har begynt å påvirke øyenes jordbruk, og etterlater lokalsamfunn med akkurat nok til å fylle magen.
    Cameron Ngatulu, som er organisasjonens leder på Salomonøyene, sa at mange av disse øysamfunnene vanligvis bruker sine overflødige innhøstede innfødte avlinger som et inntektsmiddel for å støtte deres daglige behov, men effekten av klimaendringene ødelagt de mindre øyestatenes økonomier.
    - Når det er mangel på levebrød og inntekt på samfunnsnivå vil det ha en større innvirkning på det bredere samfunnet. Spesielt små bedrifter som er avhengige av våre små lokalsamfunn, sa han.
    Ngatulu sa også at realitetene med klimaendringer oppleves i lavtliggende samfunn nå, og at det er behov for å reagere raskt.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

USA vil gi mer støtte til Stillehavet
USA vil forplikte seg til mer økonomisk bistand til landene i Stillehavet.
    Da det første toppmøte noensinne med sydhavslandene tok slutt, avduket USA bistands- og utviklingsforpliktelser på 810 millioner dollar.
    I en melding til media sa USA at denne forpliktelsen inkluderer en rekke ambisiøse initiativer som vil møte Stillehavets prioriteringer.
    En betydelig del av avtalen om økonomisk bistand, 600 millioner dollar, vil bli spredt over ti år og for det meste gå til tunfiskavtalen i Sør-Stillehavet. Denne avtalen gir tilgang for amerikanske trålere til havet rundt Stillehavslandene.
    Washington har allerede forpliktet seg til å åpne nye ambassader i Tonga, Kiribati og Salomonøyene, vil også gi økt status til New Zealand, Niue og Cookøyene.
Les mer i Pacific Islands Report.

Kiribati:
Tørken nærmer seg et kritisk stadium
Det er frykt for underernæring og sykdommer fordi landet sliter med en langvarig tørke.
    Regjeringen erklærte katastrofetilstand for landet i i juni da man oppdaget høye nivåer av salt i brønnene på grunn av svært lite nedbør.
    Nick Rice Chudeau, som er leder for UNICEF i Kiribati, sa at tørken kan føre til dårlig helse og hygiene på grunn av mangel på rent vann.
    Han sa at prognosen er verst for de sørlige øyene i landet, som er hjemsted for 94 000 mennesker eller nesten 80 prosent av befolkningen.
     Han la til at dette er verst for kvinner som ofte er mer ansvarlig for å bade barn, bytte klær og bleier på babyer, vaske huset, lage mat og andre huslige oppgaver.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Kiribati, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Hawaii:
Stengte siste kullkraftverk
Hawaiis eneste kullkraftverk har brent for siste gang.
    Den siste kullforsendelsen kom til øyene i slutten av juli og kraftverket er nå stengt, etter 30 års drift.
    Anlegget produserte opptil en femtedel av elektrisiteten på Hawaiis hovedøy Oahu.
    Hawaiis guvernør David Ige sier at anlegget var en av de største utslipperne av CO2, og at det å stenge anlegget betyr slutten på 1,5 millioner drivhusgasser som ble sluppet ut årlig.
    I 2020 vedtok Hawaiis lovgivende forsamling en lov som forbød bruk av kull til energi-produksjon fra begynnelsen av 2023.
(Det bor omtrent en million mennesker på Oahu, noe som er mer en 2-tredjedeler av befolkningen i staten Hawaii. Red.)
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Hawaii, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Sinne fordi selskap har fått tillatelse til mineralutvinning på havbunnen 
Gruvedrift på dypt hav i Stillehavet kan starte allerede denne måneden etter at et firma har fått tillatelse til å utvinne mineraler på havbunnen.
   Den internasjonale havbunn-myndigheten (ISA) har gitt tillatelse til Nauru Oceans Resources om å starte gruvedrift i havet mellom Hawaii og Mexico. Det forventes at man vil samle inn rundt 3600 tonn såkalte polymetalliske knuter under et forsøksprosjekt.
   Dette kommer samtidig med at Fransk Polynesia nylig stemte for et lovforslag om et midlertidig forbud mot gruveprosjekter på havbunnen.
    Greenpeace i New Zealand oppfordrer verdens ledere til å sette et midlertidig forbud mot dyphavs-gruvedrift for å beskytte havet.
Les mer i Pacific Islands Report.
Les mer i en artikkel fra Verdens naturfond.

Papua Ny Guinea:
- Ikke lett å komme seg fra en druknende øy
Havnivåstigning forårsaket av klimaendringer påvirker øybefolkninger rundt om i verden, og spesielt i Stillehavet. 
     Det åpenbare svaret er omplassering, men for mange er det lettere sagt enn gjort.
    I mer enn 13 år har Ursula Rakova kjempet for å flytte folket sitt fra Carteret-øyene i Papua Ny-Guinea, som sakte blir oversvømmet av havet.
    De ønsker ikke å gi opp levemåten til generasjoner før dem, men de har ikke noe valg.
Mer enn 3000 mennesker sitter fast på de krympende, lavtliggende øyene og venter på at regjeringen skal finansiere deres flytting og bosetting på fastlandet i Bougainville.
    Carteret-øyboerne er avhengige av statlige matrasjoner fordi de ikke lenger kan dyrke sin egen mat fordi sjøvann eroderer landet og trenger seg inn i avlingene deres.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Stillehavsledere skal møte president Biden i USA
Lederne i Pacific Island Forum («Stillehavs-FN») skal møte USAs president Joe Biden neste måned. Dette fordi Washington ønsker å fremskynde sin diplomatiske innsats for å motvirke Kinas tilstedeværelse i regionen.
    USAs viseutenriksminister Wendy Sherman, som er på en lynrask stillehavsturne, har bekreftet at president Biden ser frem til å ønske Stillehavsledere velkommen til Det hvite hus i september. Dette vil falle sammen med uken for FNs generalforsamling.
Les mer i Pacific Islands Report.

Salomonøyene:
Advarer om 13 aktive bomber
Politiet på Salomonøyene har oppdaget 13 «levende» bomber vede en flyplass i Choiseul-provinsen.
    Bombene ble oppdaget da polities «bombejegere», Explosive Ordnance Disposal Unit (EOD), gjennomførte en leteaksjon etter bomber ved rullebanen. Lederen av avdelingen, sersjant Celestine Telen, bekreftet overfor provinspolitisjefen Vincent Eria at bombene fortsatt var i aktive, noe som plasserte området på nivå A under trusselvurdering.
    Sersjant Telen har bekreftet at de har fjernet bombene og oppbevarer dem på et trygt sted.
Politisjefen har rådet til folk i Taro og Supizae om ikke å brenne søppel i hagene eller områdene, siden bombetrusselnivået er høyt på disse stedene.
    Han appellerte til de som bor i områdene om å rapportere alle mistenkelige deler av jern som har blitt sett og rapportere dem til politiet.
    I mellomtiden driver politiet i området bevisstgjøring på ueksplodert ammunisjon, og har startet med dette på Taro barneskole.     Programmet vil fortsetter med allmennheten etter dette.
Les mer i Pacific Islands Report.
Les vår artikkel om bombejegerne i Salomonøyene.
For våre sider om Salomonøyene, klikk her

Vanuatu-møte:
Revidert handlingsplan for å møte klimaendringene
Det ble lansert en revidert handlingsplan på et møte i hovedstaden Port Vila. Utilstrekkelig og utilgjengelig finansiering for å møte klimaendringene dominerte diskusjonene.
    Det var ministere fra landene som er tilsluttet South Pacific Forum (Stillehavs-FN) som møttes for å se på en klimahandlingsplan for å kutte utslipp og tilpasse seg klimapåvirkninger.
     Landene er ifølge Paris-avtalen pålagt å ha en handlingsplan og oppdatere den hvert femte år.
Møtet i Vanuatu erkjente at finansiering for å håndtere tap og skade er utilstrekkelig, og ba om etablering og rask mobilisering av en taps- og skadefinansierings-fasilitet under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, for å fylle kritiske økonomiske hull som allerede oppleves av sårbare samfunn.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Amerikansk Samoa og Cookøyene:
Unntakstilstand på grunn av været
Både Amerikansk Samoa og Cookøyene har nå fått føle hva enorme danninger kan bety.
    I Amerikansk Samoa dumpet bølger steiner og rusk over veier og strender på østkysten av øya Tutuila, og på øya Aunu' u ble flere hjem, en kirke, en skole og øyas generatorer oversvømmet,
    På Cookøyene ba statsminister Mark Brown folk om å rapportere skader på hjem og virksomheter. Spesielt på på Rarotonga og Pa Enuas ytre øyer, etter to dager med 4,5 meter høye dønninger som dundret mot kystene.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Amerikansk Samoa, klikk her
For våre sider om Cookøyene, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Stigende havnivå gjør høye dønninger i Stillehavet mer skadelige
At havnivået har steget har forårsaket skadelig høyvann i Cookøyene, Samoa, Amerikansk Samoa og Fransk Polynesia.
    Connon Andrews ved New Zealands National Institute of Water and Atmospheric Research (NIWA) sa at høye dønninger et er et vanlig fenomen, men at kraften i slike hendelser blir forverret av stigende havnivå.
    Ledende meteorolog Aloali'i Liu i Samoa sa at det uvanlige fenomenet er knyttet til klimaendringer: - Jeg tror det allerede er en effekt av klimaendringer. Vi hadde en tilsvarende hendelse 2018.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Vanuatu:
Vil ta klimaendringene til den internasjonale domstolen
Regjeringen i Vanuatu er overbevist om den vil motta full støtte fra lederne i Pacific Forum (Stillehavs-FN) for sin kampanje om å få en rådgivende mening om klimaendringer fra verdens høyeste domstol - Den internasjonale domstolen.
   Regionale regjeringssjefer er i Fijis hovedstad Suva for det 51. Forum Leaders Meeting - deres første ansikt-til-ansikt-møte siden 2019.     Forumets utenriksministermøte har allerede funnet sted.
    Initiativet fra Vanuatu er støttet av over 1500 organisasjoner i 130 land.
(Terje Dahl prøvde for endel år siden å hjelpe landene i Stillehavet til å gjøre det samme, men de hadde ikke råd til å starte prosessen.)
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Fiji, Palau og Samoa:
Krever et midlertidig forbud mot dyphavs-gruvedrift
Palau, Fiji og Samoa har kunngjort sin motstand mot dyphavs-gruvedrift, og ber om et midlertidig forbud for den fremvoksende industrien.
     Man har en økende frykt for at den vil ødelegge havbunnen og skade det biologiske mangfoldet.
    Alliansen mellom Palau, Fiji og Samoa ble inngått av Palaus president Surangel Whipps Jr på et arrangement arrangert av Deep Sea Conservation Coalition og World Wildlife Fund. Dette er en del av et side-arrangement på FNs havkonferanse i Lisboa i Portugal som akkurat har startet.
    Forslaget om forbud kommer midt i en bølge av global interesse for dyphavs-gruvedrift - til tross for at miljøgrupper og enkelte regjeringer oppfordrer til å forby dette eller sikre at denne gruvedriften bare går i kraft hvis regelverket er på plass.
Les mer i Pacific Islands Report.

Ny samarbeidsgruppe for landene i sydhavet
USA, Australia, Japan, New Zealand og Storbritannia har lansert en uformell gruppe som tar sikte på å styrke økonomiske og diplomatiske bånd med øynasjoner i Stillehavet, sier Det hvite hus.
    Biden-administrasjonen har lovet å forplikte seg til å stille flere ressurser til landene i Stillehavet ettersom Kina søker å øke økonomiske, militære og politiforbindelser med øynasjoner som er sultne på utenlandske investeringer.
    Gruppen blir kalt «Partners in the Blue Pacific», og man vil søke å støtte regional utvikling og styrke økonomiske bånd mellom Stillehavsøyene og resten av verden.
    Stillehavs-koordinatoren Kurt Campbell i Det hvite hus sa at han forventer at flere amerikanske tjenestemenn på høyt nivå vil besøke øylandene i Stillehavet ettersom Washington trapper opp sitt engasjement for å motarbeide Kina i den strategisk viktige regionen.
Les mer i Pacific Islands Report.

Fiji:
- Klimaendringene større trussel enn krig
Under et møte i Singapore sa Fijis forsvars-minister Inia Seruiratu at klimaendringer er en større trussel for Stillehavs-regionen enn krig.
    - Automatvåpen eller krigsfly er ikke vår største sikkerhetsbekymring. Klimaendringer er den største trusselen for hele vår eksistens, sa Inia Seruiratu under toppmøtet ifølge BBC.
   - Syklonene truer våre håp og framtidsdrømmer. Menneskelagde, forferdelige klimaendringer, fortsatte Seruiratu.
   Sykloner og flommer har ført til at tusenvis av mennesker har måttet flytte fra sine hjem i Stillehavet de siste årene. Derfor ber Stillehavs-statene den rike delen av verden om å ta større ansvar for å bekjempe klimaendringene.
   - Bølgene ruller over dørstokkene våre, vindene ødelegger våre hjem. Vi blir angrepet av denne fienden fra mange kanter, sa Seruiratu til delegatene på møtet.
    Mange av øyene i Stillehavet stikker kun få meter over havet og står i fare for å forsvinne når havnivået stiger. I tillegg trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbar jord og grunnvann,.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til KlimaNytt, klikk her
For våre sider om Fiji, klikk her

Påskeøya (Rapa Nui):
Steinstatue starter den lange reisen hjem
En steintatue fra Påskeøya (Rapa Nui) skal fraktes tilbake til øya fra Chile.
     Det har foregått en årlang kampanje for å få den tilbake til sine naturlige omgivelser siden den ble plassert på et museum i Santiago på 1800-tallet.
    Den 715 kilo tunge statuen vil bli fraktet med lastebil til den chilenske havnebyen Valparaiso, hvorfra den vil seile på et marineskip på en reise som tar rundt fem dager for å nå avsidesliggende Rapa Nui.
    Initiativet er en del av et repatrierings-program som søker å returnere forfedres rester, hellige og begravelses-gjenstander til Stillehavsøya.
    – For første gang vil en moai returnere til øya fra fastlandet, sa kulturminister Consuelo Valdes til journalister.
    Statuen vil bli plassert i Padre Sebastianian Englert Anthropological Museum på turistøya. (Tydeligvis ikke helt til stedet hvor den sto. Red.)
Les mer i Pacific Islands Report.
Artikkel "Moai Tau del Ivi Tupuna" klikk her
For våre sider om Påskeøya( Rapa Nui), klikk her

- Russland/Ukraina-konflikten vil påvirke sydhavsøyene!
En universitets-akademiker sier at konflikten mellom Russland og Ukarina vil påvirke øyene i Stillehavet økonomisk.
    - Selv om de er geografisk fjernet fra konflikten, bør stillehavslandene være bekymret for den negative effekten denne krigen vil ha på multilateralisme, sier Sandra Tarte, førsteamanuensis ved University of the South Pacific og fungerende leder for School for Law and Social Sciences.
    - Multilateralisme er på kne, det er i filler, sier professor Tarte. - Spesielt for de mindre øylandene trenger vi virkelig multilateralisme for å være beskyttet. Vi er avhengige av multilateralisme og institusjoner som FN og rettsstaten.
    Professor Tarte sa også at Stillehavslandene vil føle en økonomisk innvirkning: -Vi vil antagelig se markedene reagere, at selvtilliten stuper, forklarte hun.  - Det kan være forsyningskjedeproblemer med oljemarkedene. Vi er alle koblet sammen, la hun til.
Les mer i Pacific Islands Report.

Stillehavslandene om klimakonferansen i Glasgow: - Nok en gang løfter uten handling!
Kosi Latu, som er generalsekretær for Pacific Regional Environment Program (SPREP), sier at regionen ikke har noe annet valg enn å fortsette å kjempe for klimarettferdighet.
    Han sa at COP26 i Glasgow endte opp med et dokument fylt med løfter uten de nødvendige retningslinjene som trengs for å oppfylle dem.
    Han sa også at han likevel er stolt av at Stillehavslandene viste sitt samhold på møtet i Skottland.
     Det var vanskelig for regionen å delta, siden det ikke var så lett å komme til Skottland på grunn av de mange korona-restriksjonene og lange reiseavstanden.
    - Men vi kan ikke gi oss. Vi må fortsette å kjempe. Og la oss bare håpe at vi i Egypt neste år slipper å se alle disse løftene, vi må se litt virkelig handling.
  -Jeg er redd for å si at hvis det ikke skjer, så må vi være forberedt på noen svært alvorlige klimaendringer , sa Latu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For vår artikkel: "Er klimaet reddet - eller ble det bla-bla-bla som Greta spådde?", klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Tuvalu og klimamøtet i Glasgow:
Utenriksminister: - Landet vårt forsvinner i havet
Tuvalus utenriksminister Simon Kofe sto i vann til knærne i en video han viste på klimamøtet i Glasgow.
     For rundt 30 år siden skulle han kunne ha stått tørrskodd på sammen plassen ved hovedøya Funafuti i Tuvalu.
    Den globale oppvarmingen medfører at havet stiger og i 2011 målte man at havet hadde steget en halv centimeter i året siden 1993. Siden dengang har havet steget enda raskere.
     I Dagbladets artikkel står det at den høyeste toppen over havet i Tuvalku er i underkant av 4,50 meter. Dette gjelder for den ene av de ni atollene i landet, Niulakita, som er dekket av et flere meter tykt lag av guano – gammel fugleskitt. For de andre atollene/øyene er gjennomsnitthøyden rundt 2 meter - på lavvann.
     Youtube-videoen av Kofe, som er en fetter av vår redaktørs kone fra Tuvalu, har gått viralt. Ingen av deltagerne på klimamøtet i Glasgow har sagt at de ikke har forstått utenriksministerens billedlige forklaring på at landet hans med rundt 11.00 mennesker vil forsvinne i havet hvis de store landene ikke slutter å bruke fossilt brensel og pumpe opp mer olje.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til Youtube-videoen, klikk her
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her