NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Stillehavslandene ber verden om å handle siden 1,5 graders oppvarming nærmer seg
Stillehavslandene er på plass i verdens største klimaforhandlinger, og kommer med den nå så velkjente bønnen om å holde global oppvarming under 1,5 grader Celsius for å overleve.
     Dette siden forskere sier at verden nå garantert vil overskride grensen, i hvert fall ihvertfall midlertidig.
    Ved åpningen av klimatoppmøtet COP30 i Belém i Brasil kom FNs generalsekretær António Guterres med den samme oppfordringen som Stillehavslandene har gjort i årevis.
    - La oss være tydelige, 1,5-gradersgrensen er en rød linje for menneskeheten. Den må holdes innen rekkevidde, og forskere forteller oss også at dette fortsatt er mulig, sa Guterres.
   - Hvis vi handler nå raskt og i stor skala, kan vi gjøre overskridelsen så liten, så kort og så trygt som mulig.
    Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) bekreftet i sin oppdatering om klimaets tilstand at utslippene av klimagasser, som varmer opp planeten, har steget til rekordhøye nivåer.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Stillehavsledere skal kjempe for 100 % fornybar energi på klimamøtet
Stillehavsregionen har som mål å bli den første regionen i verden som er fullstendig avhengig av fornybar energi. Dette til tross for at de fleste medlemslandene i Pacific Islands Forum fortsatt ligger betydelig under sine mål om 100 prosent fornybar energi.
    Dette initiativet kommer samtidig som FNs klimakonferanse, COP30, startet mandag i Belém i Brasil.
    Fiji, Nauru, Marshalløyene, Samoa, Tuvalu og Vanuatu har alle forpliktet seg til å oppnå 100 prosent fornybar energi innen 2030. Tonga og Salomonøyene har satt et mål om 70 prosent fornybar elektrisitet innen 2030 og fullstendig fornybar produksjon innen 2050.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Australia: Starter en multi-millioner aksjon for å sende ikke-statsborgere til Nauru.
De første av potensielt hundrevis av personer som Australia anser som ikke-statsborgere, har blitt sendt til Nauru.
     Dette som en del av den siste gjenbosettings-avtalen mellom nasjonene på flere millioner dollar.
    Flyktningforkjempere sier de kjenner til minst tre menn som er blitt utvist, og åtte til er blitt arrestert for utvisning i henhold til intensjonsavtalen som ble signert i august.
    Detaljene i avtalen, som australske medier har rapportert vil koste Nauru 2,5 milliarder dollar i betalinger over 30 år, forblir hemmelige.
    Rundt 350 personer, kjent som NZYQ-kohorten, er målgruppen for avtalen.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Australia - klikk her

Papua Ny Guinea:
Jordskred har drept minst 22
Det har nå gått over en uke siden et jordskred begravde familier i live i den lille landsbyen Kukas i Enga-provinsen.
- Noen familier mistet de fleste av familiemedlemmene sine, sa talsperson for parlamentskontoret i Wabag til RNZ Pacific.
Dødstallet har nå steget til 22, og redningsarbeidere prøver nå desperat å berge likene av de som fortsatt er under jorden.
For et så lite samfunn i Papua Nya Guineas høyland forklarte Muspak hvor forferdelig tapet var.
- Når Papua Ny-Guinea er veldig kulturorientert og knyttet til familiebåndene sine, så det et stort tap for familiene, samfunnet og slektningene, sa Muspak.
- Og det er et veldig trist øyeblikk og en trist historie for de menneskene som mistet familiemedlemmene sine, spesielt den nærmeste familien, sa han.
Det er nå bekymring for andre som bor i nærheten av stedet.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Papua New Guinea - klikk her

Stillehavsøyene i fare for å bli «narkostater»
- Stillehavets øynasjoner står i fare for å bli «narkostater, sier lederen av New Zealands rådgivende gruppe for internasjonal organisert kriminalitet.
    Steve Symon fortalte at narkotika passerer gjennom Stillehavsregionen for å nå lukrative markeder som i New Zealand og Australia.
    - Det som har skjedd er at i forsøket på å nå New Zealand og Australia har de åpnet narkotikaruter gjennom Stillehavet, noe som har sett i en økning i metamfetamin-bruken på steder som Fiji og Tonga, sa Symon.
    - Hvis vi fortsetter som vanlig, vil vi gå bakover. Land som Fiji, Tonga, Samoa og Rarotonga i Cookøyene, som er sårbare på grunn av størrelsen og økonomiske vanskeligheter, risikerer å bli narkotikastater.
    Symon sa at en nasjon som blir en narkotikastat vil også bety at organisert kriminalitet korrumperer statlige organisasjoner, som politi, tollvesen og andre myndigheter.
Les mer i Pacific News.

Gruvedrift på dyphavet truer havets næringssituasjon og setter tunfiskene i fare
En ny studie av dyphavsgruvedrift sier at sedimentsøyler forårsaket av industrien kan forstyrre hele nærings-situasjonen, noe som kan påvirke større fisk, som tunfisk.
    Studien av forskere ved University of Hawai'i i Manoa, publisert i Nature Communications, viser at sedimentavfall som slippes løs fra dyphavs-gruvedrift kan forstyrre marint liv midt i vannet, mellom 200 og 1500 meters dyp, kjent som «skumringssonen».
    Det er hjemmet til små dyr, som dyreplankton, som fungerer som havets grunnleggende matbyggesteiner.
     Hovedforfatter av studien, Michael Dowd, sa at hvis fullskala gruvedrift fant sted, kan det få alvorlige konsekvenser for disse dyrenes primære matkilde.
Les mer i Pacific News.

Marianaøyene:
Gammel latte-stein returnert etter 75 år
En massiv lattestein fra øya Rota har blitt returnert til Nord-Mariana etter mer enn syv tiår i utlandet.
    Steinsøylen – et symbol på chamorro-identitet – ble kjøpt av en privat samler på 1950-tallet og tatt vekk fra øya.
    Den veier over 4.500 kg og ble nylig sendt fra Hawaii til Saipan, og den er nå oppbevart på Northern Marianas Museum of History and Culture, hvor den vil bli avduket neste måned.
    Den tradisjonelle healeren Donald Mendiola ledet en velsignelsesseremoni på museet. - Jeg er stolt over at den er her. Den er tilbake hjemme, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Marianaøyene - klikk her
For vår artikkel om latte-steiner - klikk her

Australia:
Forlatt av cruiseskip: Funnet død
En 80 år gammel cruisepassasjer ble glemt på en øy ved Great Barrier Reef. Noen timer seinere ble hun funnet død.
Et cruiseskip forlot en øy ved Great Barrier Reef uten å ha alle passasjerene om bord. Noen få timer seinere fant redningsmannskapene en 80 år gammel kvinne død på øya.
Kvinnen hadde vært på tur på Lizard Island, 250 kilometer nord for byen Cairns, sammen med andre passasjerer fra cruiseskipet «Coral Adventurer». Hun skal ha blitt igjen for å hvile mens resten av gruppen gikk videre.
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om Australia - klikk her

Cookøyene:
- Vi trenger mer kunnskap om havbunnen
Cookøyene er fortsatt langt unna å være klare til å utvinne mineraler på havbunnen, sier havforsker og administrerende direktør for Ocean Exploration Cooperative Institute, professor Adam Soule.
    Professor Soule kom med kommentaren etter å ha kommet tilbake fra et 21-dagers forskningstokt, om bord på det amerikanske leteskipet Nautilus.
    Ekspedisjonen skulle bidra til å utforske tidligere prioriterte dyphavsområder, identifisert av vitenskapsmiljøet på Cookøyene.
    Soule, professor ved University of Rhode Island, fortalte  at selv om landets havbunn er rik på mineraler, bør fokuset fortsatt være på å samle inn data og utdype den vitenskapelige forståelsen før det tas noen store beslutninger.
    - Ja, det er helt sant, og det så vi selv, sa han og er enig i at havbunnen ved Cookøyene er rik på mineraler.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Cookløyene - klikk her

Faser ut farlig farlig palmeolje
Etter å ha vært «palmeoljeversting» siden juni 2012, skal Sætre fjerne den farlige palmeoljen fra kjekspakkene.
    For under ett år siden var det mye palmeolje i både sjokolade og snacks.
    Etter at Grønn Hverdag og Regnskogfondet lanserte «palmeoljeguiden» i fjor, har stadig flere fjernet palmeolje fra produktene sine.
    I juni var hele 10.000 tonn borte fra de største produsentene.
     Etter utfasingen stod kjeks igjen som det produktet med mest palmeolje, men dette er i ferd med å snu.
    – Dette startet med mange oppslag i media i 2012, og i desember 2012 besluttet vi at vi skal fase ut palmeoljen innen utgangen av 2014, sier Fredrik Strømmen, administrerende direktør i Sætre til NRK.no.
    Forbruket har gått ned fra tre til en liter per person fra kolonivarer. Palmeolje inneholder mye mettet fett. Palmeolje/industrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia. 
    (Salomonøyene eksporterer mye palmeolje)
Les mer i NRK nyheter.

New Zealand:
Stillehavsledere mener klimaeksperter går glipp av å innlemme urfolks-kunnskap
Oppfordringen ble blitt gitt når hundrevis av forskere, statsledere og klimatilpasnings-eksperter fra hele verden møttes på Adaptation Futures-konferansen i byen Christchurch.
    På konferansens åpnings-sesjon forklarte Tuvalus miljøminister Maina Talia hvordan havnivåstigning skader jordbruksland og ferskt grunnvann blir salt.
    - Tallene er alarmerende, dette gjelder ikke bare for Tuvalu. Dette er ikke kun et tuvaluansk problem, det er ikke kun et problem for de små øystatene, det er en global økonomisk bombe, sa han.
    Å innlemme urfolkenes kunnskap i klimatilpasning har vært et hovedfokus for arrangementet.
    Talia fortalte at han føler at adaptasjon generelt presenteres i et vestlig perspektiv.
    - Vi må avkolonisere sinnet vårt, avkolonisere sjelen vår, for å integrere samfunnsbaserte tilpasningstiltak, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Marshalløyene:
Ønsker å ugyldiggjøre lov som hindrer klimastøtte
Marshalløyenes justisminister ber landets høyesterett om å ugyldiggjøre en 18 år gammel lov som han og parlamentsmedlemmer sier truer med å undergrave nasjonens evne til å få hundrevis av millioner dollar til klimatilpasning.
    Bernard Adiniwin sendte inn denne begjæringen mot president Brenson Wase til Høyesterett i slutten av september.
    Wase fortalte forsamlingen allerede i august at denne konflikten mellom loven og Marshalløyenes grunnlov måtte løses av domstolene.
    Det striden gjelder er paragraf 105 i loven om offentlige landområder og ressurser fra 2008. Denne bestemmelsen slår fast at enhver nyopprettet landfylling «automatisk» blir eiendommen til de tilstøtende grunneierne, og i landets hovedøy er det store landfyllinger fra søppel.
    - Men landets grunnlov artikkel II, paragraf 5 «gir regjeringen fullmakt til å erverve land til offentlig bruk, inkludert ved gjenvinning, forutsatt at slikt erverv er i samsvar med loven og de konstitusjonelle garantiene for rettferdig kompensasjon», sa  Adiniwin.
     - Dette spørsmålet påvirker direkte Republikkens mulighet til å få tilgang til giverfinansiering for klimatilpasning, ettersom slike midler er betinget av prosjekter som tjener et offentlig formål, la han til.
    Klimaendringer er et stort problem for Marshalløyene, ettersom de består av lavtliggende øyer og er svært sårbare for havnivåstigning og andre konsekvenser av klimaendringene.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Marshalløyene - klikk her
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Amnesty ønsker visa til New Zealand for klimarammete sydhavsboere.
Amnesty International ber New Zealands regjeringen om å opprette et nytt humanitært visum for mennesker i Stillehavet som er rammet av klimaendringer.
    Lederen for de fra Kirbati som bor i New Zealand-samfunnet, Charles Kiata, sa at livet på Kiribati blir ekstremt vanskelig ettersom havnivået stiger og regionen rammes av mer alvorlige stormer, høyere temperaturer og tørke.
    - Alle deler av livet, mat, husly og helse, blir påvirket. Det som gjør mest vondt er at folket vårt føler seg fanget. De elsker hjemmet sitt, men hjemmet deres forsvinner sakte, sa Kiata.
   Avlinger dør, og ferskt drikkevann blir stadig knappere for øynasjonen.
    Kiata sa at i New Zealand er de som har overskredet oppholdstiden sin nå engstelige for å bli sendt hjem igjen.
    - Å deportere dem tilbake til oversvømte områder eller steder uten rent vann, som i Kiribati, er ikke bare grusomt, men det strider også mot våre felles verdier i Stillehavet, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Salomonøyene:
Narkotika-ubåt funnet
Fetterne Reubenson og Martin Fugui har kjørt båt rundt øya med landsbyen hele livet, men de hadde aldri sett noe lignende før.
    - Det var en gjenstand som fløt i vannet, fortalte Reubenson til ABC-radio fra landsbyen sin, Fourau, som ligger i Malaita-provinsen
     - Vi var først redde, for vi hadde aldri sett et slikt fartøy i hele vårt liv.
    De tauet båten fire timer tilbake til landbyen. Fetterne var først nølende med å gå bort til 17 meter lange farkosten med det merkelig utseendet. De ventet i en halvtime på tegn til liv før de var overbevist om at det var trygt.
    Da de kom nærmere, så de at motorene manglet. Martin klatret om bord for å finne ut hva som var inni.
    - Det var én enkelt kabin, og den hadde fortsatt rattet, sa Martin.
    Senere oppdaget de innvendige rør til drivstoffsystemet.
    - Det var skrevet «Laget i Colombia, 2024» på dem, sa Reubenson.
    Farkosten var bare fylt med tomme plastvannflasker.
    Dette var den tredje narkotika-båten funnet på Salomonøyene, men man er usikker på om disse hadde drevet 10.000 kilometer fra Sør-Amerika eller kom fra et sted nærmere landet.
    (Narkotika-ubåter er havgående, halvt nedsenkbare eller helt nedsenkbare fartøy, ofte spesialbygd av narkotikakarteller for å overføre enorme mengder kokain- og/eller metamfetamin over havene.)
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Salomonøyene - klikk her

New Zealand:
"Stillehavslederne er realistiske når det gjelder klima!"
Utenriksminister Winston Peters sier at selv om en rekke ledere i Stillehavsregionen ser klimaendringer som en sikkerhetstrussel så er utvikling det viktigste problemet landene deres står overfor.
    Winston Peters møtte en rekke ledere fra Stillehavsregionen på FNs generalforsamling nylig i New York. Han snakket med Pacific Waves etter at han kom tilbake denne uken.
    Peters sa at han tok opp sine bekymringer om Parisavtalen med lederne i Stillehavet. Han refererte også til talen sin på en klimafrokost han ledet sammen med Tuvalus statsminister Feleti Teo i løpet av forsamlingsuken.
    - De er realister, og de forsto hva jeg mente. Hvis vi tror vi kan løse det selv, når 60 prosent av utslippene kommer fra fire land, så er vi i en kamp vi ikke kan vinne. Det er det virkelige poenget her, sa han.
    I New York skapte Peters tale på frokost-arrangementet overskrifter.
    Han fortalte rommet at verden måtte være «ærlig og realistisk» og møte «elefanten i rommet» når det gjaldt globale utslipp.     Verdensbankens globale direktør for klimaendringer, Valerie Hickey, skal ha sagt at Peters hadde «sluppet en sannhetsbombe» med talen.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Fiji:
Tidligere statsminister Bainimarama ble nok en gang dømt for korrupsjon
Alle håp Fijis tidligere statsminister hadde om et politisk comeback glapp da han ble dømt i høyesterett for nok en korrupsjons-anklagelse.
    Frank Bainimarama, som først tok makten i et militærkupp i 2006, ble funnet skyldig i ett tilfelle av «uberettiget kravfra en offentlig tjeneste-mann».
    Han er den første personen på Fiji som er dømt for denne spesifikke tiltalen, ifølge en uttalelse fra riksadvokaten.
    Den tidligere militærkommandanten kan få opptil 12 års fengsel, som er den maksimale straffen for dette lovbruddet.
    I april hevdet Bainimaramas høyre hånd at det var mulig at han ville stille til valg neste år.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Fiji - klikk her

New Zealand:
Folk fra Tuvalu kom sammen for å feire språk og kultur
Tuvalus språkuke ble nylig feiret over hele New Zealand (Aoteraoa). Lokalsamfunn kom sammen under temaet «Tatou tasi» som betyr «Stå sammen».
     En flaggheisings-seremoni i Wellington var starten på feiringen, med kunst-, håndverks- og samfunns-arrangementer som så fant sted rundt om i landet gjennom hele uken.
    Siden mange tuvaluanere nå kaller New Zealand for sitt hjem blir det både en utfordring og et kall å holde fast ved språk og kultur.
    For Asita Molotii er årets språkuke-tema både passende og viktig.
    «Tasi betyr enhet», sa Molotii. «Det taler også om rettferdighet, inkludering og samhørighet. Tatou Tasi, vi står sammen, er kjernen i alt vi gjør, sa hun.
    - Det er en fantastisk mulighet for oss alle i Stillehavet. Språk er identiteten vår ... selv når vi er borte fra hjemmet, hjem borte fra hjemmet, som de kaller det ... spesielt disse unge generasjonene, de er fortsatt stolte av å bruke tuvaluanske hatter. De er fortsatt stolte av å være tuvaluanere.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Tuvau - klikk her
For våre sider om New Zealand - klikk her

Hva lederne fra Stillehavsøyene fortalte FNs generalforsamling om klima, konflikt og fred
Ledere fra Stillehavsøyene fikk tale etter tur i FNs generalforsamling i New York, og snakket om en rekke saker, fra lokale til globale, som påvirker landene deres.
Regjeringslederne i regionen snakket om sakene som betyr mest for dem og deres folk, fra å uttale seg om Israel-Gaza-konflikten til gruvedrift på dypet, klimaendringer og plastforurensning.
Les mer i Pacific News.
(For hele den lange artikkelen oversatt med Google Translate Klikk her)

New Zealand:
Folk fra Tuvalu feier nasjonaldagen midt i klimautfordringene
Denne uken kommer mange tuvaluanere som bor i New Zealand sammen for å feire språket og kulturen sin, inkludert uavhengighetsdagen 1. oktober.
    Det årlige arrangementet startet søndag og Professor Vili Nosa fra University of Auckland, som nylig har blitt forfremmet til en stilling innen Stillehavshelse, husker besøkene sine til Tuvalu med glede.
    Nosa oppdaget at ankomster og avganger på Funafuti internasjonale lufthavn bare er toppen av isfjellet. Med begrenset landareal og bare noen få flyvninger hver uke, fungerer flyplassens asfalt som et samlingssted der lokalbefolkningen liker aktiviteter som volleyball, motorsykkelturer, piknik og sosialisering.
    Nosa sier at Tuvalu er viktig, spesielt ettersom landet står overfor utfordringene knyttet til klimaendringer. «Det er i frontlinjen for å overleve, men det legemliggjør også styrke. Folket her er jordnære, generøse og sterkt knyttet til landet sitt.»
    Han sammenligner rullebanen med mer enn bare et landemerke på flyplassen. «Den symboliserer bevegelse, samling og fellesskap», sier han, og fremhever Tuvalus motstandskraft, spesielt siden øyas høyeste punkt bare er omtrent 4,5 meter over havet.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Tuvau - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Nauru:
- Historien vil ikke dømme oss etter hva vi sier, men hva vi gjør!
Under FNs generalforsamling fortale Naurus president verdenslederne at de små øystatene fortsatt står overfor uakseptable barrierer for klimafinansiering.
    David Adeang sa under FNs generaldebatt i New York at klimaendringer er mer enn en miljøkrise – at det er en direkte trussel mot fred, sikkerhet og overlevelse i Stillehavsregionen.
    - Til tross for utallige løfter, fortsetter de minst ansvarlige å slite mest med å få tilgang til ressursene som er sårt nødvendige for tilpasning og forbedrende tiltak, sa han.
    - Enkelt sagt så er tiden for debatt forbi. Konkrete klimahandlinger kan ikke utsettes lenger. Historien vil ikke dømme oss etter ordene våre, men etter fremtiden vi bygger; om vi velger enhet fremfor splittelse, fred fremfor konflikt og delt menneskelighet fremfor egoisme, la han til.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Nauru - klikk her
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Regjeringen gjenåpner for leting etter olje og gass
Regjeringen har gjenåpnet søknader for olje- og gassleting over hele New Zealand for første gang siden forbudet i 2018. Dette også med en raskere måte å få tildeling av tillatelser.
    Industriledere hyllet tiltaket som viktig for energisikkerheten, mens Miljøpartiet De Grønne fordømte det som et tegn på at regjeringen bryr seg lite om klimakrisen.
    Fra torsdag kan selskaper søke om nye prospekt- og letetillatelser hvor som helst.
    I en uttalelse sa ressursminister Shane Jones at en «åpen markeds»-vei vil tillate firmaer å søke når som helst om tillatelser til å utforske nye områder på land og i havet.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Stillehavsledere lanserer avtaleforslag for investorer til klimafinansiering
Stillehavsledere har møttes samtidig som FNs generalforsamling for å lansere et memorandum for investorer for å støtte klimafinansiering for Stillehavslandene.
    Dette er det første regionale klimafinansierings-fondet som ledes, eies og forvaltes av Stillehavslandene.
    Traktaten ble undertegnet på det 54. toppmøtet for lederne på Stillehavsøyene i Honiara i Salomonøyene.
    Irland har annonsert sitt bidrag på 3 millioner euro og Portugal lovet 1 million euro.
    FNs generalforsamlings president Annalena Baerbock bekreftet Tysklands bidrag på 5 millioner euro, som ble lovet på COP29, noe som bringer de totale løftene opp i 166 millioner dollar.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Historisk FN-avtale for hav-beskyttelse
En avtale for å beskytte havene våre, kjent som FNs havstraktat, er offisielt godkjent og skal bli     internasjonal lov.
Traktaten ble godkjent under den 80. sesjonen i FNs generalforsamling i New York i USA. Der deltok internasjonale ledere og regjeringsrepresentanter, inkludert New Zealands utenriksminister Winston Peters.
    Avtalen er et stort skritt fremover for å ivareta verdenshavenes helse.
    Havstraktaten, også kalt Biodiversity Beyond National Jurisdiction (BBNJ)-avtalen, fikk over 60 ratifiseringer i helgen, et krav for at den offisielt skal tre i kraft. Noe som vil skje fra 17. januar 2026.
    Den viktige avtalen introduserer nye tiltak for å beskytte dyrelivet i havdypet. Den har også juridiske forpliktelser for landene om å opprettholde høye miljøstandarder når de forvalter havets ressurser.
Les mer i Pacific News.

Initiativ for havbeskyttelse får finansiering fra Jeff Bezos fond
Det har vært en økonomisk økning for den Stillehavs-ledede innsatsen for å beskytte verdenshavene.
    Jeff Bezos "Earth Fund" har annonsert det gir litt over 37 millioner dollar i tilskudd for å støtte tiltak for beskyttelse av havet i 12 land og territorier.
    Fondet som eies av Amazons grunnlegger, den amerikanske milliardær Jeff Bezos, er et filantropisk initiativ. Det som har som mål å beskytte naturen og bekjempe klimaendringer.
    Pengene vil fremme nasjonale og regionale prosjekter i Mikronesia, Melanesia og Polynesia.
    Det er en del av Earth Funds forpliktelse på 100 millioner dollar for å støtte Stillehavsøyene for å beskytte havene.
Les mer i Pacific News.

«Brødrene» Netanyahu og Rabuka trosser kritikk ved å åpne Fijis ambassade i Jerusalem
Fijis statsminister Sitiveni Rabuka åpnet landets nye ambassade i Jerusalem.
    Rabuka innviet ambassaden sammen med den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu og en delegasjon fra Fiji.
    Fiji ble dermed den andre stillehavsnasjonen, og den syvende på verdensbasis, som har en permanent diplomatisk tilstedeværelse i den omstridte byen.
    Fijis statsministers beslutning om å opprette en ambassade i Jerusalem, til tross for kritikk fra opposisjonspartier og ikke-statlige organisasjoner, - som uttrykte bekymring for Israels handlinger i Gaza.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Fiji - klikk her

Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer
Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip
Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer
Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringene:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!
Les mer
Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"
Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:
Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!
Les mer i Dagbladet (2003).

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen