Kronikk:
FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Kopra - stillehavsstatenes fremste eksportprodukt - har lenge vært
en taper på verdensmarkedet. Inntektene har vært jevnt
nedadgående de siste ti årene, og de fleste stillehavsstater
har lett etter nye måter å skaffe inntekter på.
Tuvalu, verdens fjerde minste nasjon, har hatt mest flaks. Webbdomenet
".tv" har i løpet av de siste årene brakt
millioninntekter til den lille øynasjonen med en landmasse
på til sammen 24 kvm.
Andre nasjoner prøver å kopiere denne suksessen, blant
annet har Tonga og Kiribati tjent en god slump penger på salg
av pass til Hong Kong kinesere.
Etter episoden med den norske båten Tampa, ser det imidlertid
ut til at flyktninger kan bli en ny inntektskilde. Australia - regionens
stormakt - vil ikke ha flyktninger på sitt område, og
fikk flyktningene fra Tampa plassert på Nauru. Den tidligere
så rike fosfatøya er nå fullstendig bankerott,
og søker desperat etter måter å dekke sin gigantiske
utenlandsgjeld. Australia har gitt 10 millioner US dollar til øya
for å huse 800 flyktninger. Foruten de 533 som kom med Tampa,
mottok man i midten av oktober ytterligere 262 fra det australske
skipet Tobruk. Dermed er det 795 flyktninger på Nauru som
er en sirkelrund øy 19 kilometer i omkrets. Med en befolkning
på i alt 9500 tærer dette hardt på øyas
vannreserver som for øvrig består av vann importert
fra Australia. Den nærmest treløse øya har ingen
egne vannreservoar.
Landets opposisjon har nå begynt å røre på
seg, og krever øyeblikkelig stopp av import av flytninger
fra Australia. Nauranerne er dessuten ikke modne for noen blandingskultur
hevdes det. Disse argumentene virker ikke overbevisende når
man tar i betraktning at Nauru i sine økonomiske velmaktsdager
aldri hadde færre enn 3ooo fremmedarbeidere fra andre stillehavsstater
engasjert i fosfat utvinningen i det indre av øya.
Dette skaper neppe noe problem for Australia. Flere stillehavsstater
har stilt seg i kø for å overta de flyktningene Australia
ikke vil ha. Kiribati, Tonga og Fiji har allerede gjort kjent at
de har flere ubebodde øyer som kan stilles til Australiernes
disposisjon. Kiribati har tilbudt øya Kanton 2000 kilometer
øst for landets hovedstad Tarawa. På denne øya
bor det bare 30 mennesker, og etter krigen etterlot amerikanerne
en fullt brukbar flystripe der. I motsettning til Nauru har øya
også eget vann.
En australsk regjeringsdelegasjon har allerede dradd til Tarawa
for å få vite hvor mye Kiribatis president Teburoro
Tito vil ha i leie. Landet ble kjent over hele verden nyttårsaften
for to år siden under de verdensomspennende TV-overføringene
fra milleniumfeiringen. Dessverre har de store turistinntekter man
ventet på uteblitt. Store investeringer ble gjort i form av
hotellanlegg blant annet på Kanton, og det er disse anleggene
man nå ønsker å få tatt i bruk.
Det landet som fremst peker seg ut som australsk flyktningeleir
er den største av øynasjonene Papua New Guinea. I
lengden vil Nauru ikke være tilfredsstillende som flyktningeleir,
det adskillig større PNG har bedre forutsetninger for å
klare det tror den konservative australske regjering under ledelse
av John Howard.
I lengden vil det være uhensiktsmessig med provisoriske løsninger
a la Nauru. Dessuten er PNG adskillig nærmere Australia. Regjeringen
i PNG har pekt på øya Manus 300 kilometer fra hovedstaden
Port Moresby som et passende sted. Her ligger dessuten nye militærbrakker
klare. Fram til i fjor hadde PNG en marinebase på øya,
men den ble nedlagt av økonomiske årsaker. Australia
har tilbudt PNG over 20 millioner dollars i leie for anlegget.
Flyktningeleirene skal til å begynne med stå under australsk
administrasjon, men skal etterhvert bli administrert av de lokale
øystater. Dermed blir det skapt nye arbeidsplasser.
Når det gjelder PNG vil Australia også tilby sin ekspertise
i flyktningebehandling for å avhjelpe PNGs eget voksende flyktningeproblem
fra det indonesisk okkuperte Vest-Papua.
Dette spørsmålet er imidlertid svært følsomt
for regjeringen i PNG. Folket i Vest- Papua er av samme melanesiske
stamme som befolkningen i PNG, og opposisjonen i landet har uttalt
at folk fra vest Papua ikke skal behandles som flyktninger, men
som landsmenn i nød. Dessuten mener man at den ekspertise
Australia kan varte opp med når det gjelder flyktningebehandling,
er av en slik natur at den godt kan unnværes.
Helge
Kongshaug
Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger,
som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".
|