ANNUS HORRIBILIS
2
Sydhavet i året som gikk
Kronikk
av Helge Kongshaug
Ved
årsskiftet hadde svenske Gøteborgsposten et stort oversiktskart
på midtsidene over stater i verden hvor det foregikk borgerkriger
eller terror. Dette har avisen også gjort tidligere, men denne
gang var faktisk to stillehavsstater med på listen: Fiji og
Salomonøyene. At nettopp en svensk avis ofrer sydhavet oppmerksomhet,
føles spesielt for en nordmann som er vant til at norske
massemedier - med NRKs p2 og TV2 som hederlig unntak - overhodet
ikke aner hvor Stillehavet befinner seg. Og om de gjør det,
er de sånn omtrentlig er i stand til å plassere Australia
på kartet. Vi husker med skrekk og gru år 2000 hvor
landets nest største avis gjorde Tuvalu til britisk koloni,
og et utpreget tabloidorgan i Akersgata diktet opp et statskupp
i Vanuatu som aldri har funnet sted.
Diktning er ikke nødvendig når det gjelder problemer
i stillehavet, de to siste årene har til overmål vist
at det er nok av dem i virkeligheten.
Fiji
og Salomonøyene figurerer altså på internasjonale
lister over konfliktområder. Begge stater er dem det advares
mot reise til - i hvertfall ikke uten grundige undersøkelser.
Dette tyder på at man regner den relative roen på dagens
Fiji som et overgangsfenomen. For noen egentlig løsning brakte
ikke valget i august. Alle hadde forventet en seier for Arbeiderpartiet
og Chaudry - og mange mente at det i så fall ville bli etterfulgt
av et nytt kuppforsøk. Nå var det Laisenia Quarases
sterkt rasistisk pregede nasjonalistparti som vant. Etter hva taperen
FLP hevdet grunnet valgfusk, mens det nok heller var tusler om nye
kupp som førte til den knappe valgseieren. "Quarase
eller Kaos" var slagordet som sikret den for korrupsjon avsatte
riksbanksjefen en fireårsperiode som Fijis statsminister.
Før valget hadde det funnet sted en grotesk manipulering
med grunnloven for å sikre Quarases posisjonen. President
Josepa Iloilo, som vel ikke utpreger seg med noe imponerende intellekt,
hadde sin del i dette bisarre sirkuset. Umiddelbart etter valget
fortsatte selsomhetene. Tvert i mot hva grunnloven sier, ble ikke
opposisjonspartiet med i regjeringen. Chaudry raste, men det hjalp
ikke.
Den tilsynelatende roen på Suvas gater kan imidlertid ikke
dekke over det faktum at situasjonen i landet er meget labil.
På
Salomonøyene kan man ikke snakke om ro i det hele tatt. Ganske
visst klarte man å avholde et valg i desember, og det i forholdsvis
kontrollerte former - i følge det internasjonale observatørkorpset.
Men fremdeles forekommer daglige ran, holdups og skyteepisoder både
i og utenfor hovedstaden Honiara. Selv om det var den styrtede statsministeren
fra kuppet i juni 2000 som vant valget, ble det Allan Kemakeza som
parlamentsmedlemmene utpekte til statsminister. Han hadde da som
finansminister i den ulovlige kuppregjeringen bevilget seg selv
flere hundre tusen dollars. Disse pengene skal etter sigende ha
gått med til å kjøpe opp stemmer fra nyvalgte
parlamentmedlemmer. Salomonøyene er fullstendig bankerott.
Det finnes ikke penger igjen i statskassa, pensjoner og lønninger
utbetales ikke - bortsett fra til parlamentsmedlemmer/statsråder,
og i realiteten har landet egentlig opphørt å eksistere
som stat.
I løpet av det nye år er det ventet at flere av de
tidligere provinsene vil erklære seg som uavhengige stater.
Dette gjelder særskilt New Georgia - den økonomisk
sterkeste av provinsene - og de polynesiske øyene Rennel
og Bellona.
Bankerott
er også Nauru. Den staten som for bare fem-seks år siden
var Stillehavets rikeste, befinner seg nå på bar bakke.
Fosfatet er slutt, og sinnssyk økonomisk styring
eller
rettere mangel på sådan - har ført til at alle
utenlandske fondinvesteringer er tømt. Mye er gått
rett i lommene på de stadig skiftende presidenter på
øya. Men Nauru har nå kastet seg over en annen form
for industri. Etter dramaet med flyktningene på den norske
båten Tampa, har landet nå blitt en eneste stor flyktningleir
finansiert av Australia. I alt 1500 flyktninger befinner seg på
øya som har ca 8ooo innbyggere. Alle samlet i store teltleire
i det månelignende utspadde fosfatområdet på midten
av øya. Dette har ført til at Australia har sanert
en god del av Naurus utenlandsgjeld og holder landet gående
på daglig basis.
Australia
har også eksportert sitt flyktningproblem til Papua New Guinea.
Der har man innlosjert flyktningene på en nedlagt marinebase
på en øy litt syd for hovedstaden Port Moresby. For
dette får PNG 10 millioner dollars. Dessuten tilbyr Australia
PNG sin "ekspertise" når det gjelder hjelp med PNGs
egne flyktninger fra det indonesisk okkuperte nabolandet Irian Jaya
- eller Vest Papua som det heter fra 1 januar. Fra den dato er det
innført autonomt styre i det som indonesierne betrakter som
sin østligste provins. Men vest-papuanerne vil ikke nøye
seg med det. Frigjøringskrigen raser for fullt i det indre
av landet, og i oktober klarte frigjøringshæren OPM
for første gang å besette en by som de holdt en hel
uke før indonesierne med stort møye klarte å
drive dem ut. Mordet på uavhengighetslederen Eluay i november
førte neppe til noen dempning av gemyttene. At indonesierne
innsatte den fra Øst-Timor beryktede generalen Simbolong
som øverstkommanderende i provinsen, later heller ikke til
å skremme den etter hvert mer og mer militante frigjøringsbevegelsen.
Før jul offentliggjorde kirkeorgansiasjoner en rapport som
viser at over 200 000 mennesker er blitt drept av indonesierne i
Vest-Papua.
Tonga
har vært en av Stillehavets mest stabile stater. I november
åpnet kongen parlamentet på vanlig måte. Men det
syn som møtte tonganerne var egnet til å sjokkere.
Kongen kunne knapt stå på bena, og holdt en usammenhengende
og forvirret tale som ingen forsto mye av. Like etterpå skjedde
noe som aldri tidligere har skjedd i Tonga. Hovedstaden Nukualofa
ble besatt av den egen hæren som sperret av gater rundt det
kongelige slott, innførte i midlertidig pressesensur, og
en rekke andre restriksjoner. Det hele ble opphevd etter vel en
uke, men samtidig gikk det rykter om maktkamp mellom kongens arvinger,
kronprinsen og hans søster. Faren for et militærkupp
synes overhengende. Tidligere på året hadde Tonga tapt
hele sin valutareserve. Den var tatt hånd om av en svindler
fra USA som kongen for øvrig hadde utnevnt til hoffnarr.
Opposisjonen raste og mente at nok var nok. Men kongedømmet
eksisterer fortsatt. Spørsmålet er bare hva som skjer
når den syke 83 årige kongen faller fra.
Tuvalu
har vært preget av politisk uro. Det må man kunne si etter
at landet har hatt to statsministere på ett år. Like før
jul falt regjeringen til Familanga Luka på beskyldninger om
økonomisk rot. Landet har også dette året gjennomlevd
oversvømmelser og økologiske ulykker. Hovedstaden Funafuti
ble nesten oversvømmet, og situasjonen er usikker. Allikevel
er landet økonomisk sett av de lykkeligere i Stillehavet. Pengene
fra internettadressen ".tv" har fortsatt å strømme
inn. Mye vekt er blitt lagt på utbygging av infrastruktur og
moderniseringen, ikke minst på telecom-området. Problemet
er bare at det er få som kan vedlikeholde slikt avansert utstyr
(les redaktør Terje Dahls beretninger om dette, klikk her)
Et
annet land med økonomiske problemer er Marshalløyene.
Der har imidlertid situasjonen bedret seg under den nye regjeringen
som har varslet modernisering og oppgradering både når
det gjelder skole og ikke minst sykehus. Her vil man satse på
å få utdannet egne folk til vedlikehold slik at man
skal slippe å fly inn folk til dyre reparasjoner. Avgjort
et eksempel til etterfølgelse for flere stillehavsstater.
Billedet
av det som skjer i regionen er altså ikke helsvart. Den politiske
"uroen" i Tuvalu er helt normal i et parlamentarisk demokrati,
og sammen med nabostaten Kiribati får man si at Tuvalu er
en oase av fred i et sydhav hvor det dessverre stormer mer og mer.
Kiribati fikk for øvrig navnet på førstesiden
i flere internasjonale aviser (ikke norske) da det ble kjent at
regjeringen i landet hadde tillatt kineserne å bygge en satellittstasjon
der. Denne stasjonen har til oppgave å overvåke de amerikanske
rakettestene på Kwajalein i nabostaten Marshalløyene.
Kineserne har gjennom året gjort store fremstøt for
å sikre seg innflytelse i Stillehavet, blant annet gjennom
å tilby langsiktige, kredittfrie lån til flere stater.
Blant dem Fiji. Her har kineserne for øvrig bygd et nytt
nasjonalstadion i Suva, og levert hele telecomanlegget til parlamentsbygningen.
Den økende kinesiske innflytelsen i Stillehavet, den usikre
situasjonen på Tonga (også tilbudt kinesisk kapital)
og frigjøringskrigen i Vest-Papua kan tyde på at 2002
også vil by på dramatikk.
Helge
Kongshaug
Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger,
som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".
|