forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | kontakt |

ANNUS HORRIBILIS 2
Sydhavet i året som gikk

Kronikk av Helge Kongshaug

Ved årsskiftet hadde svenske Gøteborgsposten et stort oversiktskart på midtsidene over stater i verden hvor det foregikk borgerkriger eller terror. Dette har avisen også gjort tidligere, men denne gang var faktisk to stillehavsstater med på listen: Fiji og Salomonøyene. At nettopp en svensk avis ofrer sydhavet oppmerksomhet, føles spesielt for en nordmann som er vant til at norske massemedier - med NRKs p2 og TV2 som hederlig unntak - overhodet ikke aner hvor Stillehavet befinner seg. Og om de gjør det, er de sånn omtrentlig er i stand til å plassere Australia på kartet. Vi husker med skrekk og gru år 2000 hvor landets nest største avis gjorde Tuvalu til britisk koloni, og et utpreget tabloidorgan i Akersgata diktet opp et statskupp i Vanuatu som aldri har funnet sted.
Diktning er ikke nødvendig når det gjelder problemer i stillehavet, de to siste årene har til overmål vist at det er nok av dem i virkeligheten.

Fiji og Salomonøyene figurerer altså på internasjonale lister over konfliktområder. Begge stater er dem det advares mot reise til - i hvertfall ikke uten grundige undersøkelser. Dette tyder på at man regner den relative roen på dagens Fiji som et overgangsfenomen. For noen egentlig løsning brakte ikke valget i august. Alle hadde forventet en seier for Arbeiderpartiet og Chaudry - og mange mente at det i så fall ville bli etterfulgt av et nytt kuppforsøk. Nå var det Laisenia Quarases sterkt rasistisk pregede nasjonalistparti som vant. Etter hva taperen FLP hevdet grunnet valgfusk, mens det nok heller var tusler om nye kupp som førte til den knappe valgseieren. "Quarase eller Kaos" var slagordet som sikret den for korrupsjon avsatte riksbanksjefen en fireårsperiode som Fijis statsminister. Før valget hadde det funnet sted en grotesk manipulering med grunnloven for å sikre Quarases posisjonen. President Josepa Iloilo, som vel ikke utpreger seg med noe imponerende intellekt, hadde sin del i dette bisarre sirkuset. Umiddelbart etter valget fortsatte selsomhetene. Tvert i mot hva grunnloven sier, ble ikke opposisjonspartiet med i regjeringen. Chaudry raste, men det hjalp ikke.
Den tilsynelatende roen på Suvas gater kan imidlertid ikke dekke over det faktum at situasjonen i landet er meget labil.

På Salomonøyene kan man ikke snakke om ro i det hele tatt. Ganske visst klarte man å avholde et valg i desember, og det i forholdsvis kontrollerte former - i følge det internasjonale observatørkorpset. Men fremdeles forekommer daglige ran, holdups og skyteepisoder både i og utenfor hovedstaden Honiara. Selv om det var den styrtede statsministeren fra kuppet i juni 2000 som vant valget, ble det Allan Kemakeza som parlamentsmedlemmene utpekte til statsminister. Han hadde da som finansminister i den ulovlige kuppregjeringen bevilget seg selv flere hundre tusen dollars. Disse pengene skal etter sigende ha gått med til å kjøpe opp stemmer fra nyvalgte parlamentmedlemmer. Salomonøyene er fullstendig bankerott. Det finnes ikke penger igjen i statskassa, pensjoner og lønninger utbetales ikke - bortsett fra til parlamentsmedlemmer/statsråder, og i realiteten har landet egentlig opphørt å eksistere som stat.
I løpet av det nye år er det ventet at flere av de tidligere provinsene vil erklære seg som uavhengige stater. Dette gjelder særskilt New Georgia - den økonomisk sterkeste av provinsene - og de polynesiske øyene Rennel og Bellona.

Bankerott er også Nauru. Den staten som for bare fem-seks år siden var Stillehavets rikeste, befinner seg nå på bar bakke. Fosfatet er slutt, og sinnssyk økonomisk styring…eller rettere mangel på sådan - har ført til at alle utenlandske fondinvesteringer er tømt. Mye er gått rett i lommene på de stadig skiftende presidenter på øya. Men Nauru har nå kastet seg over en annen form for industri. Etter dramaet med flyktningene på den norske båten Tampa, har landet nå blitt en eneste stor flyktningleir finansiert av Australia. I alt 1500 flyktninger befinner seg på øya som har ca 8ooo innbyggere. Alle samlet i store teltleire i det månelignende utspadde fosfatområdet på midten av øya. Dette har ført til at Australia har sanert en god del av Naurus utenlandsgjeld og holder landet gående på daglig basis.

Australia har også eksportert sitt flyktningproblem til Papua New Guinea. Der har man innlosjert flyktningene på en nedlagt marinebase på en øy litt syd for hovedstaden Port Moresby. For dette får PNG 10 millioner dollars. Dessuten tilbyr Australia PNG sin "ekspertise" når det gjelder hjelp med PNGs egne flyktninger fra det indonesisk okkuperte nabolandet Irian Jaya - eller Vest Papua som det heter fra 1 januar. Fra den dato er det innført autonomt styre i det som indonesierne betrakter som sin østligste provins. Men vest-papuanerne vil ikke nøye seg med det. Frigjøringskrigen raser for fullt i det indre av landet, og i oktober klarte frigjøringshæren OPM for første gang å besette en by som de holdt en hel uke før indonesierne med stort møye klarte å drive dem ut. Mordet på uavhengighetslederen Eluay i november førte neppe til noen dempning av gemyttene. At indonesierne innsatte den fra Øst-Timor beryktede generalen Simbolong som øverstkommanderende i provinsen, later heller ikke til å skremme den etter hvert mer og mer militante frigjøringsbevegelsen. Før jul offentliggjorde kirkeorgansiasjoner en rapport som viser at over 200 000 mennesker er blitt drept av indonesierne i Vest-Papua.

Tonga har vært en av Stillehavets mest stabile stater. I november åpnet kongen parlamentet på vanlig måte. Men det syn som møtte tonganerne var egnet til å sjokkere. Kongen kunne knapt stå på bena, og holdt en usammenhengende og forvirret tale som ingen forsto mye av. Like etterpå skjedde noe som aldri tidligere har skjedd i Tonga. Hovedstaden Nukualofa ble besatt av den egen hæren som sperret av gater rundt det kongelige slott, innførte i midlertidig pressesensur, og en rekke andre restriksjoner. Det hele ble opphevd etter vel en uke, men samtidig gikk det rykter om maktkamp mellom kongens arvinger, kronprinsen og hans søster. Faren for et militærkupp synes overhengende. Tidligere på året hadde Tonga tapt hele sin valutareserve. Den var tatt hånd om av en svindler fra USA som kongen for øvrig hadde utnevnt til hoffnarr. Opposisjonen raste og mente at nok var nok. Men kongedømmet eksisterer fortsatt. Spørsmålet er bare hva som skjer når den syke 83 årige kongen faller fra.

Tuvalu har vært preget av politisk uro. Det må man kunne si etter at landet har hatt to statsministere på ett år. Like før jul falt regjeringen til Familanga Luka på beskyldninger om økonomisk rot. Landet har også dette året gjennomlevd oversvømmelser og økologiske ulykker. Hovedstaden Funafuti ble nesten oversvømmet, og situasjonen er usikker. Allikevel er landet økonomisk sett av de lykkeligere i Stillehavet. Pengene fra internettadressen ".tv" har fortsatt å strømme inn. Mye vekt er blitt lagt på utbygging av infrastruktur og moderniseringen, ikke minst på telecom-området. Problemet er bare at det er få som kan vedlikeholde slikt avansert utstyr (les redaktør Terje Dahls beretninger om dette, klikk her)

Et annet land med økonomiske problemer er Marshalløyene. Der har imidlertid situasjonen bedret seg under den nye regjeringen som har varslet modernisering og oppgradering både når det gjelder skole og ikke minst sykehus. Her vil man satse på å få utdannet egne folk til vedlikehold slik at man skal slippe å fly inn folk til dyre reparasjoner. Avgjort et eksempel til etterfølgelse for flere stillehavsstater.

Billedet av det som skjer i regionen er altså ikke helsvart. Den politiske "uroen" i Tuvalu er helt normal i et parlamentarisk demokrati, og sammen med nabostaten Kiribati får man si at Tuvalu er en oase av fred i et sydhav hvor det dessverre stormer mer og mer. Kiribati fikk for øvrig navnet på førstesiden i flere internasjonale aviser (ikke norske) da det ble kjent at regjeringen i landet hadde tillatt kineserne å bygge en satellittstasjon der. Denne stasjonen har til oppgave å overvåke de amerikanske rakettestene på Kwajalein i nabostaten Marshalløyene. Kineserne har gjennom året gjort store fremstøt for å sikre seg innflytelse i Stillehavet, blant annet gjennom å tilby langsiktige, kredittfrie lån til flere stater. Blant dem Fiji. Her har kineserne for øvrig bygd et nytt nasjonalstadion i Suva, og levert hele telecomanlegget til parlamentsbygningen. Den økende kinesiske innflytelsen i Stillehavet, den usikre situasjonen på Tonga (også tilbudt kinesisk kapital) og frigjøringskrigen i Vest-Papua kan tyde på at 2002 også vil by på dramatikk.

Helge Kongshaug



Alle kronikker står for innsendernes synspunkter og meninger, som ikke nødvendigvis deles av "Sydhav på nettet".


Tips en venn : "Har du lest årskronikken i sydhavet Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | kontakt |