Kronikk:
KINA PÅ OFFENSIVEN I STILLEHAVET
Kina satser nå bevisst på å utkonkurrere Australia som den ledende regionale makten i Stillehavet. Dette systematiske arbeide som har funnet sted i løpet av en meget kort periode, ca. fem år, har foreløpig ført til at Kina har fått opperettet en radarbase i Kiribati. Basen befinner seg på hovedøya Tarawa, og tar sikte på å overvåke de amerikanske rakettestene på Kwajalein atollen i Marshallgruppen.
I følge det velrenommerte øst/vest senteret ved universitetet i Hawaii regner Kina med at man før eller senere vil komme i en alvorlig konfrontasjon med De Forente Stater. Kina har ikke flåtestyrker eller andre muligheter for å møte en konflikt med USA. Derfor er det viktig i tide å t seg fotfeste på de små stillehavsstatene slik at man kan"lukke" Stillehavet for amerikanske styrker i en krisesituasjon. Dette skjer ved at Kina gir generøse pengegaver og lån til stillehavsstatene. Disse lånene er praktisk talt rentefrie, og helt uten vilkår. I motsettning til Australia og USA knyttes det ingen betingelse til lånene som orden i økonomien og tilpasning til WMF regler.
Disse reglene er sterkt mislikt av stillehavsstatene som mener at det er utidig innblanding i deres saker. De fleste stillehavsstater har dessuten dårlige økonomiske rutiner, og uviljen mot å underkaste seg WMF-regler kan også sees som uttrykk for manglende økonomisk kompetanse i disse statene. Et godt eksempel i så måte er Salomonøyene, Nauru og Niue, sydhavsstater som alle er mer eller mindre bankerotte. Så vel Australia som New Zealand har gitt utrykk for oppgitthet over det økonomiske rot i disse statene, og er nå skeptiske til pøse mer penger inn i dem.
Dette utnytter Kina som i løpet av det siste året har gått forbi Australia når det gjelder økonomiske tilskudd til Papua New Guinea, den største av øystatene .Kina økte i 2000 sine tilskudd til PNG med 72 prosent, og økningen har fortsatt også i år. I alt ydet Kina i 2000 over 300 millioner dollars til PNG, mens Australia ydet 350 millioner dollars. I år skal tilskuddene fra Kina ha vært større enn de fra Austrlia. Kina har også innledet militært samarbeid med PNG, og har påtatt seg treningsoppgaver for PNGs militærstyrker. Dette må sees i samband med Kinas positive innstilling til frigjøringsbevegelsen OPM i den indonesisk kontrollerte delen av New Guinea. OPM har det siste året intensivert sin kamp mot indonesierne og blant annet besatt mindre landsbyer i det inder av landet. I Juni besøkte flere av uavhengighetslederne Peking for "uoffisielle kontakter". Peking har ennå ikke gått så langt som å anerkjenne frigjøringsbevegelsen. Men kontaktene tyder på at Kina anser at Indonesia i lengden vil måtte trekke seg ut av Vest New Guinea, eller Vest Irian som er provinsens indonesiske navn, på samme måte som man måtte forlate Timor. Via separatistbevegelsen søkerman nå komme inn "bakdøra" på indonesisk territorium. Kina skal ha gitt opp håpet om å få innflytelse på den nåværende indonesiske regjeringen.
Kina regner dessuten med at Indonesia kommer til å falle sammen som stat, og da gjelder ha sikret seg innflytelse i det kaoset som man regner med oppstår.

Her er Kina på klar kollisjonskurs med de vestlige stillehavsmaktene Australia og USA, som setter mye inn på å holde Indonesia samlet.
Foruten PNG har Kina også innledet militært samarbeid med Tonga, det eneste kongedømmet blant øystatene. Også her dreier det seg om trening av de små militærstyrkene som landet råder over. Man har også hatt følere ute til det nye nasjonalistiske styret på Fiji, blant annet skal Kina stå for byggingen av et nytt nasjonal stadion i landets hovedstad Suva.
Den tidligere statsministeren i Vanuatu, Barak Sope - populært kallt Stillehavets Fidel Castro - har klart gitt uttrykk for at Kina er en mye bedre partner å samarbeide med enn vesten. Sopes regjering ble felt i februar, og var i ferd med å iverksette et omfattende samarbeid med Kina som blant annet skulle omfatte kinesiske flåtebaser.
Australia - som hittil har tatt sin ledende rolle i Stillehavet for gitt - har nå begynt å våkne. Under et besøk i sommer i Tokyo skal således utenriksminister Alexander Downer ha gitt uttrykk for engstelse, og bedt Japan om å intensivere sin rolle i Stillehavet. På den måten håper man å kunne danne en anti kinesisk allianse i området.
Kineserne er for tiden i ferd med å utvikle et anti rakett system rettet mot skip, og dette er man interessert i å få utplassert i øystatene. En kjede øyer med slike systemer kan avbryte handelsruter og skipsforbindelser hvis det kommer til konflikt med USA og Australia.

Etter i mange år å ha vært et stille og rolig område av verden, tyder mye på at stillehavsstatene er på vei inn i en periode av uro. Kuppene på Fiji og borgerkrigen på Salomonøyene er klare indikasjoner dette. Den politiske uroen i PNG og Vanuatu kan fort utvikle seg til noe verre. Kina venter på sidelinjen for å rykke inn med penger og mulig militærhjelp hvis situasjonen forverrer seg. Stillehavet som fredens hav er forbi.

Helge Kongshaug

 Sydhav på nettet
Terje Dahl