Dyrene i sydhavet

- Så deilig at det ikke finnes farlige dyr!

- Jeg har reist over hele kloden, men selv om jeg kanskje er litt partisk så syntes jeg at Stillehavet er det beste området i verden. Det finnes ingen slanger eller farlige dyr, det er ingen utpreget fattigdom, sier sangerinnen Waikiki fra Hawaii, som nå bor i Norge. Hun har et poeng. Det er mange som er redde for å reise til land hvor det er farlige dyr. Afrika har løver, Svalbard har isbjørner, India har tigere, Canada har bjørner. På sydhavsøyene har man ingen av disse dyrene. Store pytonslanger og raslende klapperslanger får også mange til å grøsse nedover ryggen. Slapp av, de hører heller ikke hjemme på sydhavsøyene! Man kan stort sett rusle rundt overalt uten å tenke på hva slags dyr som gjemmer seg bak nærmeste busk eller oppe i palmene.
Importert
De aller fleste av landdyrene som finnes på de tradisjonelle sydhavsøyene i Polynesia er importert. De første hvite i sine klumpete seilskuter hadde med seg hester, høner og griser - i tillegg til blindpassasjerer som rotter (rattus norwegicus - norsk rotte!) og fluer. Noe overraskende så viste det seg at husdyrene klarte seg ganske godt i tropene. På de aller fleste øyene vil du i dag finne griser, og de er etterkommerne av de grisene som kom fra Europa, selv om de i dag gjerne ser litt mer villsvinaktige ut med fargerik og lang bust. Det er sjelden de løper fritt rundt slik de gjør i gatene i Tonga, men i de fleste sydhavsland er gris viktig å holde for å ha god festmat å diske opp med. I dag prøver man i mange land å importere hvitmannsgriser med mer kjøtt og mindre flesk, men det er jo gjerne slik at de er mindre tolerante mot varmen og sykdommer enn de som har tilpasset seg. Ja, det at man absolutt skal importere dyrene fra det kaldere nord har jo gitt problemer. Som kaninene og revene i Australia. Eller som da de importerte store firfirsler til noen av øyene i Mikronesia fordi man trodde de skulle spise alle rottene som forsynte seg med eggene hønene la. Og så var man ikke klar over at firfirslene var enda mer glad i egg enn rotter! Ja, tilsvarende ble det i Fiji da de importerte de mårlignende mongoosene for å bekjempe rottebestanden. For det er slik at rottene gjerne er mest ute om natten mens mongoosen jager om dagen - de treffer hverandre så sjelden!
Rådyr, geiter, hester og kuer
På de isolerte Hermit-øyene i Papua Ny Guinea er det fullt av europeiske rådyr. De ble importert av en tysker som bygde seg sin farm der tidlig i forrige århundret. Han hadde også med seg esler, kuer og hester, pluss grønsaker og frukttrær. Karen reiste tilbake for å være med i den første verdenskrig, men fortsatt rusler det fire esler og en enslig hest rundt det tomme huset hans. Kuene har klart seg enda bedre og de er nå små flokker på flere av øyene i lagunen - til glede for øygruppens femti beboere når de har lyst på biff!
   Rådyr, kuer og hester finne det også på flere av de litt større øyene i sydhavet. I Fiji har man en ganske stor egenproduksjon av kjøtt og melk, og kuer som om natten forviller seg ut på hovedveien mellom flyplassbyen Nadi og hovedstaden Suva er et problem. Hester finner man i mange sydhavsland, som Tahiti, Fiji, Cookøyene, Samoa og Tonga, så romantiske rideturer på stranden i solnedgangen er fullt mulig! På Marquesasøyene opplevde Thor Heyerdahl da han bodde på Fatuhiva i 1936 at det krydde av geiter i fjellskråningene og på høyslettene. De er der enda, og har man pust og energi nok, og er sulten nok, kan man løpe etter dem til de stuper. Ja, det var i en periode så mange geiter på Motane at øya i dag er helt snau, uten et eneste tre! Geiter kan man forresten oppleve å se i mange sydhavsland, for uhjelpsprosjekt som går ut på å påtvinge de innfødte vår mat og våre vaner har det aldri vært mangel på!
Høner, hunder og katter
Joda, hunder og katter finner man over hele sydhavet. Hundene holdes i Fiji gjerne som vaktbikkjer, mens man i Kiribati fortsatt på noen av øyene anser hundekjøtt som passende på middagsbordet. De fleste hundene er av blandingsrase, men man lurer på om noen av dem også er oppblandet fra ville hunder som man tror holdt til på de større øyene i Stillehavet også før de hvite kom. Kattene smyger seg gjerne rundt husene i sydhavet, men man må ikke forvente å se at barna koser med dem. Kattene ignoreres gjerne helt av de innfødte, og mange er faktisk litt redd dem! Mangelen på kjærlighet overfor dyr gjelder også hønene. Bli ikke sjokkert over å finne barn ute i landsbyene som løper av gårde med en kaklende høne i tau, i forsøk på å få den til å være en drage! Vel, kjærligheten for fjærkreene kan foreta seg også hos besøkende, spesielt når flokker av haner galer natten igjennom!
Opprinnelig
Et problem når det gjelder å finne ut hvilke dyrearter som var opprinnelig på sydhavsøyene er at man ikke vet om alltid har vært på øyene eller om de har drevet over havet fra Sør-Amerika, har vært med de første menneskene som fant veien til øyene eller kom seinere med europeiske oppdagelsesreisende, handelsmann og misjonærer. Den stripete iguanen er en av de landdyrene man tror er opprinnelig på øyene i Fiji, Tonga og Vanuatu. Det finnes mindre enn 10.000 eksemplarer igjen i verden, og denne iguanaen står på listen over utryddingstruete dyrearter. På det som man tradisjonelt regner med til sydhavsøyene, de som ligger i Polynesia, regner man at kun noen øglearter, firfirsler og slanger er opprinnelige. Hvordan det er med flaggermusene, som de flygende hundene på Tonga og andre øyer, er usikkert. I havet finner man havskilpadder som nok opprinnelig kan tilhøre sydhavet, og på Galápagosøyene spaserer jo fortsatt de store Galápagosskilpaddene majestetiske rundt. På de større melanesiske øyene, samt Australia og New Zealand, finnes det er langt større utvalg av opprinnelige dyrearter - inkludert farlige slanger. Ja, i Papua Ny Guinea finner man faktisk verdens største utvalg i dyr og fauna. Mest spesiell er kanskje cuscus'en, en possum som herjer i frukthavene - til den selv havner på middagsbordet!
Sjødyr - på land
Litt spesielt er det jo at en del av dyrene som beveger seg rundt på landjorda i sydhavet er krabber og kreps. Kokosnøttkrabben som kan klipper ned kokosnøtter fra toppen av palmene drukner hvis du kaster den i vann, men er ufarlig - og en delikatesse. Det finnes også mange andre type ekte landkrabber som beveger seg rundt i bushen, og både der og på strendene finnes det eremittkreps som bærer med seg sitt hus fra døde snegler fra havet.
Ingen farlige?
Finnes det så ingen farlige dyr i det hele tatt på sydhavsøyene? Jo, det finnes noen, også på øyene i Polynesia. Men heldigvis er det ikke mange av dem, og så farlige er ikke de dyrene du kan treffe på land . Så det farligste dyret - betegnende nok på øyer omgitt av sjø - lever i havet. Det er sjøslangen, som faktisk er verdens giftigste slange. Heldigvis så er det ikke mange av dem, de er veldig sky og fredlige av seg - og de ørsmå tennene sitter så langt bak i kjeven at du omtrent må stikke fingeren ned i halsen på den for å bli bitt! Et annet giftig dyr er tusenbeinet, skolopenderen, som finnes på mange av øyene. På land. Å bli stukket av den er omtrent som å bli stukket av en veps, men siden de helst holder til på mørke steder som under steiner så ser du den aldri. Mygg finnes det på øyene, og de biter jo også! Giftige er de ikke, og malariamyggen finner du kun på de melanesiske øyene som Salomonøyene, Vanuatu og Papua Ny Guinea. I Salomonøyene kan du også risikere å treffe på saltvannskrokodiller, men de finnes kun på noen av øyene.
   Ved siden av sjøslangen finnes det også noen andre skumle saker i havet. Steinfisken som har giftige pigger som man helst ikke bør trå på. Heldigvis trives de best på steinbunn, ikke på den myk sandbunnen der du og jeg vasser uti! Sjøvepsen er en liten brennmanet som man bør passe seg for, men den finnes helst i på nordkysten av Australia til bestemte tider på året. Haiene har jo også ryktet på seg for å være farlige, men hvis du ikke absolutt må plaske på et surfebrett i solnedgangen og late som om du er en skadet skilpadde er du veldig trygg - du står ikke på menyen til en hai!

Det aller farligste dyret i verden går på to bein og heter menneske, men i sydhavet syntes eksemplarer av denne arten å være av de aller mest vennligsinnete!