Hvordan laget de statuene?

Mysterier på Påskeøya, del 8:

Hvordan klarte de
å lage statuene?

Det er nesten 900 gigantiske statuer av stein på Påskeøya. Den største er over 20 meter høy og veier mer enn 150 tonn! Arkeologene har ikke funnet noen redskaper av metall på øya, så man regner med at alle statuene ble hogget ut med steinverktøy. Men hvordan klarte de det?

Den først europeer som så statuene var den nederlandske oppdagelsesreisende Jacob Roggeveen, da han satte sin fot på øya en påskedag i 1722. Han mente at siden det ikke fantes noen verktøy av metall på øya så måtte statuene være laget av leire. Kaptein Cook som kom femtito år etterpå forsto derimot at de var av solid stein, men:
- Vi kunne ikke fatte hvordan disse øyboerne, helt ukjent med mekaniske apparater, kunne lage slike enorme figurer og så plassere store sylindriske steiner på hodene deres, sa kaptein Cook. Han mente at det hele var så urimelig i forhold til det primitive samfunnet han fant på Påskeøya at det var fornuftigst å se på statuene som levninger fra tidligere tider.

Statuer

Mange teorier
Påskeøya ble stadig mer og mer besøkt. Undrende misjonærer, fascinerte forfattere og etter hvert forskere prøvde å finne forklaringen på øyas mysterier. Man lurte på om det hadde vært en tidligere, utdødd rase som hadde laget statuene, om det hadde vært folk fra de forsvunnete kontinentene Mu eller Atlantis som hadde vært kunstnerne eller om det var eldgamle sivilisasjoner fra Sør Amerika eller Asia som sto bak. Ja, noen mente til og med at vesener fra verdensrommet må ha hatt en finger med i spillet! I dag tror arkeologene at det faktisk var polynesierne som hadde laget moaiene, som steinstatuene kalles på det lokale språket, at øyboerne i løpet av noen få hundre år hadde laget de nærmere tusen gigantiske statuene. Vel, selvsagt spurte de første oppdagelsesreisende de innfødte hvem som hadde laget steinstatuene, men som oftest fikk de bare et skuldertrekk. De ante ikke, det var gjenstander fra en fjern fortid.
Håndholdte steinøkser

Steinøks - en "tuki"

Arkeologene sier at de polynesiske folkene på øya hogget statuene ut med primitive steinverktøy. Håndholdte steinøkser av vulkansk basalt - rett og slett en stein de fant med skarp kant. Hundrevis av slike steiner er funnet i og ved krateret til den utdødde vulkanen Ranu Raraku hvor flesteparten av statuene ble hogget ut. Her er også hundrevis av statuer i alle stadier av ferdiggjøring, så arkeologene regner med at man brått avsluttet arbeidet av en eller annen ukjent grunn.
Siden det finnes alt fra nettopp påbegynte statuer til så godt som ferdige i "verkstedet" mener man å vite hvordan man klarte å lage dem. Man regner med at man fant et egnet sted og så dunket man løs på fjellsiden med håndøksene. At man først laget et omriss og så hogget man ut fronten på statuen med ansikt og kropp ned til mageregionen. Så jobbet man seg ned langs sidene og innover til det bare sto igjen en slags kjøl under ryggen. Da kjølen ble hogget vekk ble statuen løftet opp til den sto oppreist. Etter finpusset og ofte litt dekorering av ryggen, med gjerne noe man tror er et slags belte, ble statuene fraktet til midlertidig "lagerplass" i kraterskråningen, og herfra ble de fraktet ut til steinplattformer rundt på øya.
Litt underlig

Her ble de hogget ut

Det er jo litt underlig at man har startet å hogge ut statuer som ligger i på ryggen alle retninger i terrenget, noen med hodet mot toppen og andre langsetter fjellskråningen. Enda merkeligere er det at man ikke har hogget dem ut i fornuftig rekkefølge, man har ikke startet øverst på skråningen og jobbet seg nedover. Noen av de ferdige statuene må ha blitt fraktet over statuer fortsatt var under arbeid - uten å skade verken statuen som ble transportert eller statuene man arbeidet på. Et mysterium hvordan de har fått til det, hvis de da ikke kunne få de mange tonn tunge statuene til å fly!

Fiskekrok av basalt

Slo gnister
Steinen som statuene i Ranu Raraku ble hogget ut av kalles tuff. Tuff er en relativ porøs bergart som består av rester fra vulkanske utbrudd, og som i tusener av år har vært brukt som bygnings-materiale verden over. Men ikke mykere enn at de slo gnister da de spanske sjømennene slo til en statue med en hakke - tuff kan være relativt myk på overflaten, men er langt hardere litt lenger inne! Det finnes også statuer av et annet materiale, som basalt - en av de hardeste steinsortene som finnes. Ikke særlig lett å hogge ut statuer med håndøkser av samme materiale. Det er også funnet noen fantastisk flotte fiskekroker av basalt, og jeg skulle gjerne truffet en som kan forklare meg hvordan man kan lage en slik krok uten å bruke moderne verktøy!
Heyerdahl

Heyerdahls team ga opp

Under sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955/56 fikk Thor Heyerdahl ideen at de skulle prøve å hogge ut en statue slik man mener at man hadde gjorde det. Vel, de innfødte som sa at de stammet fra langørene som hadde laget statuene startet med optimisme og sang, men det varte ikke lenge før såre fingre og steinhardt arbeid krevde sitt. De ga seg etter tre dager og et røft omriss i fjellsiden. Etter røffe beregninger kom man fram til at det ville tatt ett år å lage en middels stor statue, med to arbeidslag som jobbet på skift uten pauser. At man klarte å lage nærmere tusen statuer over en periode på ikke så alt for mange år synes urimelig, folkene hadde jo annet å gjøre enn å lage statuer! Man skal jo i tillegg også ha laget de mange og store steinplattformene (flere enn 200!) som statuene skulle stå på, man skulle lage "håret" av røde steinblokker (flere tonn tunge!), man skulle lage veiene statuene skulle fraktes på - og man skulle frakte og reise dem. Man skulle også ha laget de mange steinhusene (over 3000!) som var spredd over øya før de i mer moderne tid ble revet og brukt til gjerder for sauer. I tillegg måtte man jo skaffe mat på en øy hvor ressursene minsket og man på slutten sloss på liv og død seg imellom - og gjemte seg i huler i lengre perioder.

Pre-inka murer

Helte vann
De innfødte fortalte Heyerdahl at man hadde helt vann på steinen mens man hogg statuene ut av fjellsiden, og det gjorde de også under det oppgitte forsøket. Hvorfor det? Klart at steinen ville bli varm der de hamret løs, men de brukte jo ikke metallbor! Hvis det var steinene de brukte som hakker som ble for varme så burde man jo helle vann over dem og hendene - ikke fjellsiden! Tuff kan bli mykere på overflaten når det utsettes for vann over lengre perioder, men det hjelper lite å skvette på vann under selve arbeidet!
Kalkstein og marmor kan løses opp ved å bruke saltsyre eller eddik, ja selv surt vann kan mykne disse typene med stein. Slikt er ikke så lett å få til med tuff og helt umulig for basalt. Men det var folk i Sør-Amerika som fortalte de spanske erobrerne at man hadde formet til de enorme steinblokkene man hadde laget murer av i før-inka tid ved hjelp av plantesaft som hadde løst steinen opp, og at man også hadde formet steinstatuer ved å myke opp overflaten. Ja, det finnes fortellinger om fugler som laget reder ved å ta en spesiell plante i nebbet og gni det mot fjellsiden for myke den opp og gjøre det lett å hakke ut et beskyttende hull i steinen - av granitt!
Murstein
Enkelte alternative forskere tror at folk i tidligere sivilisasjoner faktisk kan ha løst stein opp til en slags masse, fylt dette i en slags poser av stoff/plantemateriale, og så lagt dem på plass i murene til å stivne. At det er derfor de mangekantede steinblokkene passer så godt til hverandre at det er umulig å skyve et knivblad inn mellom dem. Ja, det er de som hevder at flere av pyramidene i Egypt ble laget på samme måten - at stein-blokkene ikke hadde blitt hogget ut, men laget som murstein på stedet! Vi lager jo i dag sement ved å knuse og brenne kalkstein, ikke sant?

Småstein titter ut!

Ser man nøyere på de uferdige statuene ved Ranu Raraku så vil man se at det "titter" små steiner ut av overflaten på noen av dem. Det er faktisk som om overflaten har løst seg opp slik at, og at hardere stein har kommet fram. De fleste arkeologene vil nok si at dette skyldes regn, men nå er jo ikke akkurat Påskeøya kjent for regntider - og da ville man jo ha funnet det samme fenomenet på mange av de andre statuene. Kan det være at man hadde stoppet å forme til disse statuene fordi skjemmende stein dukket opp da man formet steinen ved å løse den opp? De utstikkende steinene ville iallfall ikke ha vært der hvis man hadde brukt steinøkser!

Basaltstatuen Hoa Hakananai'a fraktes til England

Basalt
Arkeologene sier altså at man har hogget ut statuene av vulkansk tuff ved å bruke steinøkser av basalt, men vi får komme litt tilbake til statuene av basalt. Her har jeg ikke funnet noen forklaring. Heyerdahl prøvde å hogge ut en staute i fjellvegg av tuff, men ingen har prøvd å hogge ut en statue av basalt, som Hoa Hakananai'a som står i British Museum, med primitive verktøy. "Ingen er dumme nok til å prøve", hevder en ironisk kritiker - og viser til at for å forme basalt i våre dager så bruker man gjerne bor og slipeverktøy med diamantkanter. Så hva er forklaringen?
Spesiell sang
Da "langørene" i 1956 startet å hogge ut fjellveggen i sitt forsøk på å gjenskape en statue så hadde man først en seremoni som Heyerdahl ikke fikk være med på - og så startet de arbeidet med en eldgammel sang. En spesiell sang som kun skulle ha være brukt når man laget statuer. Ja, Heyerdahls arbeidere sang gjerne hele tiden mens de jobbet, og det var nok ikke bare for å holde motet oppe, selv om det kunne trengtes nå man dunket løs på en knallhard fjellvegg med en stein som verktøy! Kan det være at de opprinnelige statuemakerne hadde funnet en lydfrekvens som kunne påvirke stein? Vi vet jo at lyd kan knuse glass, hva om man i en menneskelig forhistorie vi ikke kjenner hadde kunnskapen om hvordan lydbølger kunne skjære i eller mykne stein? At minnene om dette hadde overlevd, men at kunnskapen var vekk?

Arne Skjølsvold og kjølen

Kjølen
Et spørsmål er jo hvordan de innfødte eventuelt klarte å hogge seg nedover og innunder statuene de formet, og hvordan de fikk fjernet den gjenstående kjølen under statuens rygg uten å bli knust under mange tonn stein. Klart de kunne ha fylt opp hulrommet med steinavbrekk, men de måtte jo ha plass til å jobbe og noen måtte jo hogge løs den siste biten! Det ligger heller ikke noe steinavbrekk under de nesten ferdige statuene, noe det jo burde ha gjort. Det er noe som ikke stemmer her!

"Jeg påstår ingenting, jeg bare spør. Når det gjelder Påskeøya så må man tørre å spørre mer. Mye, mye mer! Det kan være viktig. Uten å kjenne fortiden kan det være vanskelig å si noe om framtiden."

Overtok
Ingen av de innfødte på Påskeøya lager steinstatuer i dag, og legender sier at statuene sto der da de første polynesierne ankom over havet. At det var blonde, lyshudete kjemper som hadde kommet over havet før polynesierne som hadde laget dem. Arkeologene sier derimot at det var dagens polynesiske innfødtes forfedre som laget statuene, og hevder at de mange uferdige statuene og de hundrevis av steinøkser rundt dem ved Ranu Raraku beviser dette. Men kan man se helt bort ifra at de nyankomne polynesierne overtok et arbeid som var påbegynt av andre? Skjedde det noe som gjorde at de overtok statuelagingen, uten å ha skikkelig kunnskap om hvordan det skulle gjøres? Drepte de polynesiske øyboerne, som legenden sier, de hvithudete kjempene - for så å oppdage at de nå måtte kjempe en desperat kamp for å overleve, - fordi de ikke hadde den nødvendige kunnskapen om å skaffe mat og vann. Kunnskapen som de drepte høye, lyshudete hadde hatt? Kan statuene for eksempel ha vært luft-ioniserende monolitter som brakte regn til den tørre øya? Fortsatte polynesierne arbeidet med å lage statuer i et desperat håp om at det ville bringe leveligere vilkår? Det får vi undersøke siden, for i neste artikkel vil vi se på hvordan man i all verden klarte å flytte på de gigantiske statuene etter at de var laget.

Av Terje Dahl

For våre tidligere mysterie-artikler om Påskeøyas statuer:
1. "Forestiller de egentlig polynesiere?" - klikk her.
2. "Forestiller statuene norske vikinger?" - klikk her.
3. "Mangler statuene mer enn bein?" - klikk her.
4. "Økologisk katastrofe eller folkemord?"- klikk her.
5. "Hvem var skurkene bak kannibalismen?" - klikk her.
6. "Var ruinbyen et seremonielt senter - eller et skjulested?" - klikk her.
7. "Hvem var egentlig "langører" og hvem var "kortører"?" - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene - klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.

Hva mener du?
"Jeg har følgende synspunkter og/eller ideer om hvordan statuene ble laget":

Under kan du lese innsendte meninger og ideer:

Skeptikere har dypt forandret verden slik vi kjenner den. De har vært der for å stille spørsmål ved vanlige forekomster, tvil tabu, vise ting som har blitt oversett. Fordi de gjør feil. Fordi de spør seg selv spørsmål. Fordi de leter etter en grunn - og er sannsynlig å finne den.
Love Psychic Readings

Den forrige sivilisasjon hadde verktøy og kunnskaper som gikk tapt. Arbeidet på Påskeøya stoppet opp fordi de gikk tom for det som gjorde steinen formbar. De fortsatte med steinøkser, men dette måtte jo selvfølgelig gis opp.
Transporten ned er ikke lett å se for seg. De hadde ikke funnet opp hjulet på dette tidspunktet - hvorfor ikke? Fordi de ikke trengte det, de hadde bedre hjelpemiddel. (Hva nå det kunne være.) Teoriene om at disse kolossene ble hugget ut med steinøkser, må forkastes. Det er ikke serøst. Det er ikke sikkert at man noengang finner svaret på disse mysteriene, men man må begynne å tenke i andre tankebaner.
Slik det nå er, så er den ene teorien like god som den andre, bortsett fra den med steinøksene. Den kan man se bort fra.
Olav Bjørnø

Kom med flere innlegg, folkens!

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.