Økologisk katastrofe eller folkemord?

Påskeøya:
Økologisk katastrofe eller folkemord?

Påskeøya brukes i dag som et eksempel for å vise hvordan overbefolking og overbeskatting av naturressursene kan føre til en økologisk katastrofe. Thor Heyerdahl derimot mente hans arkeologiske ekspedisjon viste at legendene var riktigere - at det var folkemordet på den herskende rasen som utløste katastrofen. At det var dette som resulterte i kannibalisme og en nærmest mennesketom øy.

"Jeg påstår ingenting, jeg bare spør. Når det gjelder Påskeøya så må man tørre å spørre mer. Mye, mye mer!"

Påskeøya framstår i dag som en gold klippeøy uten skoger og gress, men arkeologene mener at øya en gang var frodig og grønn. Befolkningstallet skal på det meste ha vært nærmere 15.000, men da var grensene nådd for hvor mye man kunne finne av mat på land og i havet uten å overbeskatte resursene. For av en eller annen grunn hadde de innfødte fått for seg at de måtte lage steinstatuer, og også at de måtte lage dem større og større. For å frakte og reise statuene hogget man ned palmeskogen som dekket øya. Uten trær å bygge kanoer av så kunne man ikke dra ut på havet for å fiske, og snart var hungerskatastrofen et faktum. Man måtte til og med ty til kannibalisme for å overleve. Frustrasjonen over mangel på mat medførte også indre stridigheter. Da de hvite kom med sine sykdommer og sine slaveskip var det bare så vidt det ikke gikk mot total utrydding, på det verste var det så vidt hundre innfødte igjen på øya!
Så langt den aksepterte versjonen om hvordan overbeskatting av naturresursene medførte til en økologisk katastrofe. Men stemmer den?

Skjelett av en kjempe.

Legendene forteller en helt annen historie. De forteller at det engang var to forskjellige raser på øya og hvordan den om hvordan den ene rasen, kortørene, ble lei av å bli satt i arbeid av den herskende rasen, langørene. De gjorde opprør, og takket være en kvinne som var gift med en av langørene klarte de via bakhold å jage langørene ut i en enorm grøft hvor de ble brent til døde. Dette var, ifølge legendene, starten på opprørene som gjorde at de første hvite oppdagelsesreisende som kom til Påskeøya kun fant liten befolkning av fortvilte og sultne innfødte.

Sumerisk halvgud med seks fingre. Legg merke til høyden hans forhold til løven han løfter!

Sumerisk kjempe

Gigantisk katastrofe
La oss gjøre et vågalt tankeeksperiment: La oss si at de først som kom til Påskeøya i det vi kan kalle pre-prehistorisk tid, var lyshudete, lyshårete og blåøyde mannfolk på balsaflåter. Svært velvokste karer med en høyde på to og en halv meter (!) som hadde seilt ut fra Peru. De var overlevende etter en gigantisk katastrofe som hadde utslettet store deler av menneskeheten, katastrofen som i Bibelen kalles syndefloden. De hadde opprinnelig startet sin seilas over verdenshavene fra område ved den arabiske halvøya, og skal vi holde vi oss til Bibelen så kan vi jo si at de kom fra området ved Aratfjellene, hvor Noahs ark landet da vannet sank. En del av de overlevende var ikke fornøyd med "kun" å ha overlevd, de ville finne tilbake til sitt tidligere hjemland, som de hadde kommet vekk fra under katastrofen. Ut ifra solas gang på himmelen beregnet de at de dette lå ivest.
Guder og faraoer
De overlevende bygget store båter, antagelig av siv, men muligens også av tre som vikingskipene, og dro vestover. De hadde fortsatt kunnskap om å seile på havet, og kunnskap om å navigere etter stjerner og sol. Første stopp ble Etiopia i Afrika, så dro de opp mot Egypt for å kunne holde seg til havet på sin ferd vestover. Noen slo seg ned der og ble til guder og faraoer, mens andre dro vestover i Middelhavet og ut

Solporten ved Titikaka.

Gibraltarstredet. Etter et kort stopp på Kanariøyene bar det over Atlanterhavet. Her seilte de inn i et hav av ferskvann, som etter hvert viste seg å være en gigantisk elv: Amasonasfloden.
Etter et umenneskelig slit, stadig vestover, kom de seg opp i fjellene ved å følge elvene - og fant Titikakasjøen. Her slo de seg til for en periode, for her fant de rester etter sitt opprinnelige hjemland - en by som før katastrofen hadde vært en havneby, men som nå befant seg nesten tre tusen meter over havet! Inkaindianerne gjorde noen

Antikk balsaflåte, Peru.

av de hvite til sine
konger, men da de for alvor startet sin ekspensjon var det en av de lokale høvdingene som fordrev resten de hvithudete kjempene ned til kysten i vest. Nå var jo det den veien de skulle likevel, så det var å komme seg ut på havet igjen. Det var ikke så mange igjen av de hvithudete kjempene nå, men ved hjelp av vennligsinnete indianere fikk de bygget balsaflåter, mot solnedgangen bar det.
Halvveis begravd
Da de ankom Påskeøya, som på den tiden var en


Statuer Påskeøya	Sumeriske statuer

god del større enn den er i dag, oppdaget de hvithudete kjempene til sin store glede igjen noe som minnet om hjemlandet: Steinstatuer! Det var ingen mennesker på øya, men i en kraterskråning sto det en god del store steinstatuer halvveis begravd i jorden. Statuene hadde klart seg godt gjennom katastrofen, men de kunstige skjeggene og hodeplaggene som deres foreldre vanligvis utstyrte sine statuer med, var forlengst forsvunnet. Noen av kjempene seilte videre, overbevist om at de nå nærmet seg sitt hjemland, mens andre slo seg ned. Etter en periode dukket det opp store kanoer med polynesiere, som også hadde måtte flykte fordi deres land forsvant i havet under den verdensomspennende katastrofe.
Hold ut!

Lyshåret og blåøyet mumie i Peru

Ok. Ok. Jeg sa at det var et vågalt tanke eksperiment, så hold ut en stund til! Vi kan jo være helt på jordet, men skal vi klare å finne svar på de mysteriene Påskeøya byr på må vi nok tørre å tenke annerledes. Jeg har valgt å ta tak i de legendene vi finner verden over som om hvithudete, lyshårete og høye "guder". Ja, du finner fortellinger om dem i alle verdensdeler, og de første hvite som dukket opp hundrevis av år seinere ble tatt for å være gudene som kom tilbake, som spanjolene ble det i Sør- og Mellom-Amerika. Disse "gudene" kom gjerne over havet i

Kaukasus-
mumie

øst, lærte de innfødte å bygge, fiske og dyrke - og forsvant etter en periode videre, mot et løfte om å komme tilbake. Thor Heyerdahl og andre forskere med åpent sinn og evne til å se et større bilde mener at det er svært sannsynlig at det i forhistorisk tid har vært en gruppe lyshudete og store mennesker som reiste verden omtrent verden rundt. Og noen steder, som i Egypt, Peru og Kina, finnes det faktisk fysiske bevis - mumier!
   Så min "røverhistorie" over er ikke fri fantasi - den er basert på legender og funn.
   Og så? Er det disse lyshudete kjempene som på Påskeøya fikk navnet "langørene" - var det de som ble jaget ut i en grøft og brent?
   For å ha et grunnlag til å forstå hva som kan ha skjedd på Påskeøya - om det har vært en økologisk katastrofe eller kamp mellom menneskeraser, må vi lære litt mer om selve øya. Ikke så spennende som kjemper og enorme steinstatuer, men her kommer litt

Påskeøya med restaurert plattform

fakta som kan gi oss ledetråder i mysteriet!
Subtropisk
Påskeøya har et subtropisk klima, hvor temperaturen om den lokale sommeren i februar kan komme opp i 28 °Celsius, mens den kan falle ned til 14 grader om "vinteren" fra juli til august. Det regner gjerne mest i mai, men det ikke noen regntid - det kommer gjerne korte regnskurer gjennom hele året. Fordi Påskeøya påvirkes av stormer lenger sør i Stillehavet kan været variere ganske mye, og man opplever ofte lange perioder med kraftig vind. Pluss tørkeperioder.
Nyere undersøkelser over store områder av øya viser et flere millimeter tykt lag med aske, noe som bekrefter Thor Heyerdahls funn i 1955/56. Heyerdahls svenske ekspert på planter, professor Selling, fant gjennom undersøkelser av frø og jordprøver at øya først hadde hatt et sant vell av lokale planter og trær, så hadde den søramerikanske

Statuer og Påskeøya

medisinplanten Polygonum (den norske varianten heter tungress), dukket opp på scenen, dernest var det et lag med sot og aske fra skogbranner, og tilslutt dagens vegetasjonsfattige tilstand.
Så det har forekommet kraftige branner på Påskeøya gjennom tidene. Ja, da Roggeveen oppdaget øya i år 1722 skrev han i loggboken at svidd og brent vegetasjon, på litt avstand fra øya, hadde fått dem til å tro at den stort sett besto av sand!
Palmeskog

Fra Påskeøya

Man mener i dag at 70 prosent av øya var dekket av palmeskog 1100 e. Kr, men da de første europeerne dukke opp var det ikke en palme å se. Noe må ha skjedd - og her har teoriene variert. For ikke så lenge siden ga forskerne rottene skylden for at trærne ble borte, mens andre skylder på alle sauene som ble importert (det siste stemmer helst sikkert ikke, for da var det jo kun gress igjen på øya).
Den vanlige forklaringen er at de innfødte hadde hogget vekk flere og flere trær i første rekke for å kunne lage større og flere steinstatuer, for man trengte masse trevirke for å kunne frakte og reise dem. Og lurer på hva i all verden de innfødte egentlig tenkte på da de hogget ned den siste palmen. At de måtte vite at det ville gi dem null muligheter til å lage kanoer så de kunne fiske for å overleve. Vel, jeg har

Vulkankrater Rano Kau

sett polynesiere slakte den høna som fikk kyllinger av fantastisk størrelse uten å sørge for at eneste avkom fikk vokse opp, jeg har sett mannfolk jakte på den eneste (og fredete) havskilpadden på øya da den kom på land for å legge egg. Så at polynesiere kan handle uten å tenke på morgendagen er ikke et ukjent fenomen, og årsaken er nok at det på de fleste øyene i gamle dager var nok mat - man trengte ikke bekymre seg eller slite unødvendig for å lagre opp til eventuelle dårlige tider. Overbefolkning kan jo ha vært en årsak til matmangel og nødvendighet av organisert dyrking, men man mener ikke at Påskeøya har vært overbefolket. Så da kan man jo lure på hva som har skjedd, og om dagens teorier stemmer.

Påskeøya med restaurert plattform

Utstrakt hagebruk
Under laget av aske var det klare tegn på at utstrakt hagebruk hadde forekommet, og på Poikehalvøya hadde det foregått en meget avansert form for dyrking hvor jordlaget var blitt beskyttet og holdt fuktig av et lag med små steiner. Både her og ellers på øya hadde jordsmonnet faktisk vært veldig bra, vulkansk jord ispedd humus fra vegetasjon. Ja, Heyerdahls team og seinere arkeologer fant til og med flott matjord ganske dypt under overflaten på de tørreste og mest steinete områdene på øya!
Selv om arkeologene ikke har lagt noen vekt på laget med aske når det gjelder Påskeøyas forandringen fra frodig til gold, så mener jeg at man så absolutt må spørre om det har vært brann med i spillet. For det finnes som tidligere nevnt en svært interessant legende - den om hvordan kortørene drepte langørene ved å jage dem ned i en grøft som brant. Kanskje det var mer enn den oppstablete veden i grøften som brant - kanskje det utviklet seg til en voldsom brann som herjet hele Påskeøya?
Har vi noen bevis for at det har bodd kjemper på Påskeøya? Var det de som ble kalt langører? Var det de som sto bak alle problemene?
Det er noe av det vi skal se på i neste artikkel!

Av Terje Dahl

Hva mener du? Send oss dine tips eller synspunkter når det gjelder mysteriene på Påskeøya: post@sydhav.no

For vår første mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For vår andre mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For vår tredje mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene - klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.

Under kan du lese innsendte meninger og ideer:

Poike-grøfta: Selv om den i utgangspunktet er en naturlig geologisk formasjon, er det så mange som hevder at den er bearbeidet av mennesker, at jeg godtar det. Men at den skulle vere bygget som en forsvarsgrøft, 10-15 m bred, 2-3 m dyp og mer enn 3000m lang? Nei! Hvis man har tid til det, vil man heller i en forsvarssitusjon bygge en mur.
Grøften er også betydelig eldre enn urolighetene rundt 1700. Spør heller om hva som var hensikten med å lage en så gigantisk grøft.
Reidar Hauge

Kom med flere innlegg, folkens!

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.