Sydhavets spennende statuer

Hvis man nevner at det finnes gamle statuer i sydhavet så tenker selvsagt de aller fleste på steinstatuene på Påskeøya. Men selv om disse nok er de mest imponerende på grunn av størrelsen, så finnes det statuer over hele sydhavet som er like fascinerende. De aller fleste er omgitt av mysterier: Hvem laget dem - og hvorfor?

Den første europeer som landet på Påskeøya var den nederlandske oppdagelsesreisende Jakob Roggeveen, som kastet anker utenfor kysten påskeaften i 1722. Til sin overraskelse fikk han se et stort antall steinstatuer, mange av en gigantisk størrelse.
Thor Heyerdahl
Påskeøya ble gjort kjent for folk i Norge av Thor Heyerdahl, som dro på en ekspedisjon til øya i 1955/56, og lanserte teorien at folkene som bygget statuene kom ifra Sør-Amerika. Selv hadde han allerede i 1937 fattet interessen for spørsmålet om hvor folkene på sydhavsøyene kom fra, da han tok med seg sin kone Liv til Marquesasøyene på en slags bryllupsreise. Her fant han steinstatuer i jungelen, og eneboeren Tei Tetua kunne fortelle at de forestilte Tiki, deres stamfar som var kommet over havet fra øst.
   På alle Marquesasøyene i Fransk Polynesia er det mengder med statuer av stein. Ikke så store som de største på Påskeøya, men røslige nok. Det er tvilsomt om det er forfedrene til dagens øyboere som har laget dem, for de hadde ingen tradisjoner i å bruke stein. Heller ikke vet man sikkert hvor gamle statuene er, det er jo umulig å karbondatere stein. Det man vet er at de faktisk har mange likheter med statuene over havet i øst, i Sør-Amerika - de statuene som inkaene eller deres forfedre bygget.
Hemmelige krefter
Også på flere av de andre øyene i Fransk Polynesia og sydhavet ellers finnes det steinstatuer, om ikke i så store mengder og av en slik størrelse som på Marquesas-øyene og Påskeøya. Mange steder er man redde statuene og deres hemmelige krefter, og da man skulle frakte en steinstatue fra øya Raivavae til et Paul Gauguin museet i Tahiti måtte det gjøres av karer fra Marquesas-øyene: Ingen av øyes egne menn torde røre den!
   Mange av statuene ble ødelagt av misjonærene som kom til sydhavet, mange lever en anonym tilværelse stuet vekk på museer verden rundt og mange statuer skjuler seg nok fortsatt uoppdaget i junglene. Stillehavet er verdens største hav. Det dekker nesten 1/3 av kloden vår, med millioner av øyer og holmer. På aller fleste øyene finnes det byggverk og statuer fra eldgammel tid.
Mange spørsmål
Hvem laget alle disse statuene og hvorfor? Det er spørsmål som stadig blir stilt. Tei Tetua hadde et klart svar til Thor Heyerdahl: - De gamle prestene våre laget bilder av guden Tiki for folket, på sammen måte som dine prester lager hellige bilder til kirkene.
   På noen av øyene ble statuene tilbedt som guder da de første hvite kom, men på de fleste øyene sto de bare der. De var allerede gjenstander fra en svunnen tid.
   Selv om Kon-Tiki museet og andre arkeologiske institusjoner stadig foretar undersøkelser på Påskeøya og andre steder, vet vi fortsatt lite om statuene. Det er stadig flere spørsmål enn svar. Et viktig spørsmål må jo være hvorfor finner man så mange statuer som ser like ut, - over hele sydhavet. Og spesielt er det spennende er det jo at mange av sydhavets statuer har store likheter med statuer man finner i Sør- og Mellom-Amerika - til og med i Egypt!
   Hva holdt de i hendene, og hvorfor hadde så mange av stauene seks fingre? Spennende! Men det er spørsmål vi tar opp i en annen artikkel - under finner du noen få eksempler på sydhavets statuer.

Påskeøya (Rapa Nui) Statuene kalles moai, og det finnes mer enn åtte hundre. De varierer i størrelse, fra to meter til over 20. Den største veier omtrent 150 tonn! Noen er helt ferdige, andre sitter fortsatt fast i vulkan-steinen. De fleste sto på plattformer langs kysten, men også i kraterskråningene til vulkanen Rano Raraku finnes mange moaier. I tillegg de kjente steinstatuene finnes også andre arkeologiske mysterier, som de merkelige moai kavakava av tre, rongorongo-tavene og hellerissinger av fuglemenn. Pluss den knelende moaien Tukuturi til høyre.
Hiva Oa, Marquesasøyene, Fransk Polynesia De isolerte Marquesasøyene er rene friluftsmusene med store steinstatuer og plattformer. Et området i Puamaudalen på øyas østre odde er, sammen med Taaoa, er nå delvis restaurert. Her finnes den største steinstatuen i øygruppen, Tiki Takaii, den er nesten tre meter høy. De aller fleste statuene er kraftige, holder hendene foran magen og har ringer rundt øynene. Mange har seks fingre og tær. I følge arkeologen som først undersøkte stedet i 1925, ofret man mennesker på plattformene.
Nuku Hiva, Marquesasøyene, Fransk Polynesia Nuku Hiva er den nordligste øya i gruppen og det administrative senteret. Også på denne øya vrimler det av arkeologiske godbiter. Det finnes enorme steinplattformer med steinstatuer i Paeke-området i Tapivai. Også i Hatiteu på andre siden av øya finnes det en fin plattform med statuer. De arkeologiske områdene er delvis restaurert. En del av statuene på Nuku Hiva har annen karakter enn de på Hiva Oa, og noen er nyere kopier. Thor Heyerdahl så steinstatuene på Marqueasøyene i 1937 - starten på hans teorier om migrasjon i sydhavet.
Raivavae, Australøyene, Fransk Polynesia Raivavae i Australøyene skal engang ha vært en av de viktigste øyene i området, og den eneste som ved siden av Påskeøya og Marquesasøyene hadde store steinstatuer. Her finnes også rester etter flere tempelplattformer. Steinstatuen til venstre, godt over to meter høy, ble fraktet til Paul Gauguin museet i Tahiti. Dette som måtte gjøres av karer fra Marquesas-øyene: Ingen av øyes egne menn torde røre den! Det heter at ulykke og sykdom treffer den som tar på statuen. Trestatuen til høyre skal være av en kvinne, og det er nok en offergave av litt nyere dato hun har rundt halsen.
Rurutu, Australøyene, Fransk Polynesia Rurutu er en av de nordligste Australøyene i Fransk Polynesia, og for de arkeologisk interesserte skal Rurutu være spennende. Her finnes det flere gudeplasser fra tidligere tider, som Marae Taaoroam - og man har gjort mange flotte funn. Den merkelige figuren til høyre skal forestille A'a - en av de fremste gudene på øya i gamle dager. A'a er også navnet på stjernen Sirius, og den var en av de aller viktigste stjernene i eldgammel sydhavsnavigasjon - hvor man seilte lange avstander over åpent hav i sine kanoer.
Cookøyene Også på Cookøyene finnes det en god del minner fra fortiden, selv om det ikke finnes store steinstatuer som på Marquesasøyene og Påskeøya. Mest kjent er den mye kopierte trestatuen av Tangaroa til høyre, den viktigste guden i landets gamle religion. Sammenligner man med andre statuer fra sydhavet er det en god del likheter. Spesielt spennende er noe som ligner en takkete sirkel rundt "utveksten" på magen. Er det et ledetråd - holder guden i hendene noe som har sammenheng med solen? Statuen til venstre har tre små figurer på brystet og to på hver arm.
Tonga Tonga var en gang et av de viktigste landene i sydhavet, og er i dag det eneste kongedømmet. Store steinstatuer fra gamle dager ser du ikke verken på hovedøya eller de andre øyene, men det finnes spennende steinkonstruksjoner. Ha'amonga Triliton, den mystiske "steinporten", er kanskje mest kjent, men Langi Namoala ved den fordums "hovedstaden" Mu'a (Lapaha) har steiner som veier over 100 tonn - den største hogget til så den er hektet til nabosteinen! Statuen til venstre er av tre, mens den til høyre er skåret ut av en hvaltann.
Necker Island, Hawaii Necker er en karrig, liten øy som tilhører Hawaii selv om den ligger langt unna de andre øyene i den berømte gruppen. Her er utallige fortidsminner, blant annet steinplattformer som minner om de lenger sør i Polynesia. Det har også blitt funnet boller, økser - og steinstatuer i mindre format og enklere utførelse enn mange andre steder i Polynesia. Øya var forlatt da de første hvite oppdaget den, og man vet ikke hvem som en gang bebodde Necker. Noen tipper det forsvunnete Mehunefolket som først skal ha bodd på Hawaii. Legg merke til ørepluggene på steinhodet!
Hawaii På de fleste øyene i Hawaii-gruppen er det mange store pyramidelignende steintempler og andre steinkonstruksjoner, men store statuer som på Påskeøya eller Marquesasøyene finner du ikke. Stein- og trestatuer fra gamle tider er ofte dedikert krigsguden Ku (til venstre), på samme måte som templene. En annen gud, som gjerne ble transformert fra Ku på en spesiell årstid, var Lono (til høyre) - som man tok kaptein Cook for å være. Mange hevder at det var det forsvunnete mehunefolket som sto for steinbyggingen, mens andre sier det var forfedrene til dagens øyboere.
New Zealand Legendene sier at det var polynesiere fra Tahiti som først oppdaget og befolket New Zealand (de kalte landet Aotearoa), selv om det også fortelles at det faktisk bodde en annen rase der. Maoriene, som polynesiere i landet kalles, har ingen tradisjoner i å bygge med stein. Derimot er de kjent for sine tatoveringer, gjerne over hele ansiktet. Noen statuer finnes det, men mest dreier det seg om en slags totempæler og utskårete dørstokker. Til venstre er et halskjede i typisk stil, men statuen til høyre er en Tekoteko - en utskåret figur som gjerne ble plassert på møtehusenes gavl.
Vanuatu Bildet til venstre, fra hovedøya i landet, er en såkalt "uli"-statue skåret ut av en hard tresort. Slike statuer ble brukt under begravelses-seremonier for å hedre de avdøde, da i første rekke høvdingene. Selv om den forstiller en mann, har det også kvinnelige bryster. Underlig er også skjeggveksten og hodeplagget - inspirasjon fra andre land? Den andre statuen er fra Gaua Island i Banks-gruppen og er laget av trebregne. Slike statuer ble gjerne festet til høvdingens hus, og man tror de skal forestille ånder.
Ny Caledonia Begge bildene er fra Ny Caledonia, og begge er av toppen av den sentrale dørstolpen som har sittet på en høvdingklans møtehus. Man antar stolpene har vært mellom 3,5 og fire meter høye. Selve ansiktet på begge utskjæringene forestiller antagelig ånden etter den viktigste stamfaren i høvdingklanen, og kan således være er et symbol på at de stammer fra de som aller først bebodde landet. Kanakene, som lokalbefolkningen kalles, er tradisjonelt innordnet i store klaner, og møtehuset er landsbyenes viktigste.
Papua Ny Guinea og Salomonøyene Også i de melanesiske landene i sydhavet finnes statuer, men de har gjerne en annen karakter og form enn de polynesiske. Statuen på bildet til venstre er fra Sepik-provinsen i Papua Ny Guinea, og det er usikkert hva skikkelsen forestiller. Statuen til høyre er fra Salomonøyene og ble festet i baugen på krigskanoene. I hendene holdt slik kanopryd gjerne et annet miniatyrhode eller en fugl, angivelig for å ha lykke i striden eller finne veien. Merkverdig er det at kanohodene ofte hadde skjegg, og øreplugger som helst finnes i andre kulturer.
Mikronesia Det er ikke funnet så mange statuer i det området som kalles Mikronesia, men nylig har man undersøkt trettiåtte steinstøtter på hovedøya i Palau og funnet ut at over 28 av dem var en slags statuer med menneskelige trekk (venstre bilde). Man har hittil ikke funnet statuer i ruinbyen Nan Madol på Pohnpei, men det er et av de mest spennende arkeologiske stedene i hele sydhavet. Ruinbyen Lelu på naboøya Kosrae er også spennende, likeså latte-steinene på Guam og Marianaøyene.
	Klikk på bildene for artikler og mer info!

---

For vår artikkel nr 2 i serien: "Hva holdt de i hendene?" - klikk her.
For vår artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For vår artikkel om pyramider i sydhavet, klikk her.
For vår artikkel om Thor Heyerdahl på Fatu Hiva - klikk her.
For en engelsk side med informasjon om arkeologi i sydhavet, klikk her.

---

Har du noe opplysninger, eller bilder, som kunne være av interesse? Vennligst send oss en e-mail - klikk her.