"Når pengene snakker så tier fornuften",
Terje Dahl 1997.

Siden 1991 har norsk oljeproduksjonen økt med 55 prosent.
Nå skal vi også eksportere mer gass, fordi norsk gass muligens
kan erstatte forurensende kullkraft - vi må tenke globalt.
Trenger vi ikke tenke globalt når det gjelder olje?

Norge er verdens nest største oljeeksportør
med over tre millioner fat daglig.
Norge har nå
også en eksposiv øking i oljeleting i andre land.

Hva betyr avtalen for miljøet?
Avtalen betyr svært lite for miljøet. FNs klimapanel sa i 1994 at vi måtte redusere utslippene av CO2 med minst 60 prosent for å stabilisere mengden i atmosfæren. CO2 er den miljøgassen som betyr mest for drivhuseffekten, og en slik dramatisk redusering ville altså kun stabilisere mengden på 1994-nivå. Et nivå som var for høyt, klimaforandringene hadde jo allerede startet! Å redusere de samlete klimagassutslippene med 5,2 prosent i forhold til 1990-nivå vil slettes ikke stoppe den oppvarmingen av atmosfæren som forårsaker de skadelige klimaendringene. En forskjell i framtidig temperatur, med og uten en reduksjon som følge av Kyoto-konferansen, vil ikke kunne måles i hele grader. Kurven over temperaturstigning vil i begge tilfelle se svært så lik og faretruende ut!

Er det en god start?
De fleste hevder at det man tross alt fikk en avtale på papiret var en veldig god start. Jeg kan ikke dy meg for å hevde at når både næringslivet og politikerne sier seg fornøyd med avtalen så er det noe katastrofalt feil et sted! Jeg mener det er helt klart at avtalen i sin nåværende form mye lettere kan bli en sovepute enn et viktig skritt på veien. Verden trenger ikke en svak avtale full av smutthull som muligens kan lede til noe bedre siden. FNs klimapanel har gjort det klinkende klart at vi trenger en svært omfattende reduksjon av skadelige klimagasser, i første rekke CO2. Med en gang, før det definitivt er for seint!

Hva er feil med avtalen?
Som nevnt så er den alt, alt for lite ambisiøs til å kunne stoppe den skadelige klimaforandringen. Dessuten så er det helt klart at differensiering og kjøp/salg av utslippskvoter vil bety at de rike landene kan kjøpe seg fri fra å redusere egne utslipp og samtidig være med på å øke utslippene i U-landene. At man kan få reduksjonsfratrekk ved å plante mer skog som kan binde CO2 er også et svært omdiskutert punkt, fordi man er usikre på effekten og følgene. Trær slipper jo tilslutt ut CO2 enten de hogges ned og brennes eller råtner på rot! At man ta alle klimagassene inn i regnskapet er jeg usikker på hvordan man tenker seg skal virke, for noen gasser er lettere å redusere utslippene av enn andre, noen har større effekt på drivhuseffekten enn andre og noen forefinnes i større mengder i atmosfæren enn andre. Det er CO2 som er den største miljøsynderen, og det kan bli slik at den synderen får slippe unna fordi man er flink til å redusere en gass som ikke spiller så stor rolle!
Den avtalen man kom fram til i Kyoto er et politisk dokument, laget av og for politikere. Den er full av såkalte smutthull som de fleste land vil benytte med god samvittighet, med den følge at klimaet fortsatt blir den skadelidende.
Hvorfor man ikke ba FNs klimapanel om å legge fram et forslag er et spørsmål dessverre ingen har stilt, heller ikke har jeg lest noen steder at klimapanelet var med i debatten i Kyoto. Får ikke det noen alarmklokker til å ringe??

Vil avtalen bli overholdt?
Man hevder at avtalen er et historisk dokument, men da har man nok glemt at man allerede i 1992 i Rio de Janeiro kom fram til en intensjonserklæring om at man skulle redusere utslippene til 1990-nivå innen år 2000. Et dokument de aller fleste land, også Norge, har underskrevet. Svært lite har skjedd, det finnes vel ikke et land som sier at de vil klare å nå det målet. Faktum er at man har økt utslippene isteden for å redusere dem.
Jeg tror ikke at man skal ha store forhåpninger om at det vil gå bedre denne gangen.
I USA sier man allerede at avtalen aldri vil bli vedtatt i Senatet, og om ikke USA går inn for å overholde avtalen, hvilket land vil da føle seg forpliktet?
Viljen til å snakke om å redde klimaet er nok tilstede, men når pengene snakker så tier fornuften. Hvilke land er det som har politisk mulighet til å redusere sine nasjonalinntekter? Det er det som er saken i et nøtteskall. Skal man redusere et lands utslipp så må man redusere virksomhetene som gir utslipp, og det er næringsvirksomhetene som bringer penger inn til landet og som holder sysselsettingen oppe. Det er ikke tilfeldig at den amerikanske industrien hadde flere hundre lobbyister tilstede i Kyoto og at man satte igang en multi-million dollars reklamekampanje for å få en minst mulig ambisiøs klimaavtale!

Hva med Norge og vår rolle i Kyoto?
Før konferansen lovet både statsminister og miljøvernminister at Norge skulle spille en aktiv og brobyggende rolle for å få til en mest mulig ambisiøs klimaavtale i Kyoto.
Vel, Norge framla aldri noe forslag til avtale i Kyoto. Norge jobbet aldri aktivt for eller gjorde noen brobyggende innsats for at de mest ambisiøse forslagene skulle bli vedtatt. Tvert imot så var det den gjengse oppfatningen blant de internasjonale miljøvernorganisasjonene at Norge var en bremsekloss i forhandlingene som gjorde alt for å mele sin egen økonomiske kake.
"Det er flaut å være nordmann her nede", var gjennomgangstonen blant norske miljøvernere og journalister som var tilstede.
Erik Solheim sa det slik på fjernsynet etter konferansen:: "Norge jobbet aktivt for å gjøre smutthullene størst mulig."
Den norske innsatsen i Kyoto kan følgelig kort oppsummeres slik: Skandale, med løftebrudd og umoralsk kremmerånd.

Hva vil klimaavtalen bety for hver enkelt nordmann?
Mange, og kanskje ikke bare politikere, syntes å være opptatt av å få vite hvor mye avtalen vil koste oss. Dessverre så vil den kunne koste oss alt for mye - levevilkårene våre her på kloden. Tenker man derimot på lommeboka så er bildet lysere. Våre smarte politikere passer nok på at vi får solgt våre 3-4 millioner fat olje om dagen og øke gass-salget slik at vi får råd til å kjøpe enda flere biler og enda flere PC’er. Ja, vår miljøvernminister sa jo samme dag hun dro til Kyoto at forpliktelser som måtte følge av en eventuell avtale ville vi kunne ta igjen på økt bruttonasjonalprodukt. Kostnadene ved å måtte redusere egne utslipp tar vi glatt igjen på økt oljeeksport! At oljen forbrennes et eller annet sted er ikke vårt problem!
Kan hende at bensinen blir litt dyrere og at vi må plusse litt på U-hjelpsbudsjettet så vi kan bygge noen gasskraftverk for norsk gass i Afrika og andre steder hvor de ikke behøver å tenke på å redusere egne utslipp, men pytt-pytt, litt må vi jo ofre for miljøet!