MEDIADEKNINGEN
- LITT AV DET SOM ER SKREVET, SAGT, SPILT OG VIST

Det har blitt endel i media, både før jeg reiste, under ferden og etter.
Da jeg la ut fra Rådhuskaia i Oslo var nitimen på plass, og litt skriverier var det også. Kunne sikkert blitt mye mer hvis jeg hadde vært litt mer
PR-kåt og en flinkere selger!

Noen dager før jeg dro gikk jeg en trapp opp fra der jeg jobbet, og fikk en avtale med Alle Menn (dengang Alle Menn var det Vi Menn er nå). Jeg skulle skrive artikler og sende dem jevlig tilbake. Greit nok - for uten penger kommer man ikke langt, selv med seilbåt!
Samarbeidet med Alle Menn varte ganske lenge, til langt ut i Stillehavet og til redaktøren var på ferie, deretter gikk jeg over til å skrive i Seilas og Båtliv. Pluss litt småstoff her og der.

Det ble etter hvert også litt på radioen. Jeg tok opp spennende hendelser på lydbånd og fikk noen innslag på P2 og Ni-timen. Dessuten laget Hans-Petter Reppe, som seilte på båten Seven til Kariben samtidig med meg, et helt program for utenlandsendingen. Det ble så bra at det ble sendt på NRKs P1 også!

Etter at Coco Loco ble ødelagt ble det enda mer i media. Både da jeg var i Norge og etter at jeg returnerte til sydhavet. Jeg fikk jo gitt ut en bok og Vi Menn laget to store artikler, den ene med meg på hele forsiden! Jeg hadde funnet ut at jeg likte å skrive artikler og det gjorde jo ikke meg noe at det sto om meg i bladene - jeg var jo ikke i Norge! Så jeg fortsatte å skrive artikler for Vi Menn, og etter hvert skrev jeg til og med to kriminalnoveller de trykket!

Jeg ble gift med Emma i 1988, og året etter var vi på en forsinket bryllupsreise til Norge. Det ble nok en bokutgivelse, endel artikler i avisene og opptreden på Tande-Ps første underholdningsprogram "Tande På Programmet". Emma tredde en blomsterkrans på hodet hans, og så serverte vi han og Martin blekksprut og annan sydhavsmat! Jeg tror det programmet fortsatt har seerrekord, såvidt jeg husker var det 1.5 millioner mennesker som så det! Emma var fryktelig flau, men jeg syntes ikke det gjorde noe. God PR for boken, og vi skulle jo ikke bo i Norge. Trodde jeg.

Det gikk jo ikke slik, vi måtte flytte til Norge - og da er det jo litt rart å tenke på at det f.eks. i Se og Hør sto i overskrifeten at vi levde av hai og kokosnøtter! Vel, det ble selvsagt en ny runde i avisene og ukebladene. Grei nok, for nå ville vi gjerne få igjennom det alvorlige budskapet at klimaforandring var alvor - folk måtte flytte fordi de plutselig var kommet i en situasjon hvor de fryktet for sine liv! Litt pinelig er det selvsagt å stå ute i snøen iført bastskjørt og lendeklede i timesvis for at et ukeblad skal få tatt et bilde, men oppmerksom het må til skal man komme igjennom i den mediastrømmen som folk møter hver dag. På TV ble det også. Største opptreden var nok en gang hos Tande-P. Denne gangen måtte jeg synge på direkten mens Emma danset og mine bordtennisvenner slo på en kasse, kun iført lendeklær! En ytterst selsom oppplevelse. Ikke minst fordu sangen ble omgjort natten før vi skulle i ilden og at vi ikke hørte et pip av hva vi sang fordi det ikke fantes monitorer! "Slapp av, folks!" måtte jeg trøste. "Vi skulle bare være et visuelt innslag - ikke sangfugler som Sandefjord pikekor!" Artig var det selvsagt at Torbjørn Jagland var på Sveip-øya sammen med oss, og at Tande-P tordent at han hadde skylden for at vi måtte forlate vårt paradis!
Vil du høre sangen vi sang, så kan du jo klikke her!

Det blir smådrypp i media innimellom. På Holmgang og på God Morgen Norge i fjernsynet, og noe hyppigere på forskjellige radiostasjoner.
Det som jo er det triste i det hele er at det alltid er langt mer interesse for Robinsondelen, eventyret, enn det budskapet jeg brenner for: At vi måtte flykte fordi vi er i ferd med å ødelegge klimaet på kloden vår...!

Her er iallefall noen av de mer seriøse artiklene:

 Se dessuten mine egne sider om klima og drivhuseffekt!

ER DET NOEN SOM VIL LAGE EN TV-DOKUMENTAR OM VÅRT LIV OG  FLUKT FOR DRIVHUSEFFEKTEN? Isåfall: Klikk her