KLIMAKONFERANSEN I KYOTOlogo1-10.DESEMBER 1997.
Klimaflyktningen Terje Dahl følger
konferansen og kommenterer utviklingen.
Etter Kyoto
-hva vil skje?
Kyotos offisielle hjemmeside
CICERO
- med norsk Kyoto-side
Klimapanelets hjemmeside
Redd Tuvalu
- landet som synker i havet
Kureren
- miljøavisen
Aftenpostens miljøside
TERJES
VERDEN:
Forside
Soloseilasen
Atoll-livet
Flukten
Bøkene
Foredragene
Musikken
Media-
dekning
Konge-
aksjonen
Drivhus-
effekten
Bordtennisen
Egne noveller
Litt av hvert
Sextanten
Hjemmeside-
katalogen
Shareware- katalogen
Topp10
Sydhav i Norge
Spørsmål..?
Start-tavlen
Redd Tuvalu!
Sydhavs
-guiden
En smak av sydhav


ARTIKLER:
(hentet fra avisene)

SISTE (11/12):
ENIGE I NATT ...men USA vil knuse avtalen!
Miljø-stumpene ble reddet da en amputert klimaavtale ble klubbet igjennom i natt, norsk tid.
Flere sentrale punkter ble helt utelatt i avtalen - og utsatt til neste år. At det ikke ble enighet om kjøp og salg av utslippskvoter er svært vanskelig å svelge for USA. Enda verre er det kanskje at punktet om frivillige klimaavtaler for utviklingslandene helt ble strøket fra avtalen. India og Kina ivret svært for at dette ble strøket. Mot USAs vilje. - Vi vil knuse denne avtalen, var den amerikanske senatoren Chuck Hagels kommentar. Han er republikaner og partiet har truet med å nekte å ratifisere en avtale der USA forplikter seg til store kutt.
Men amputert avtale til tross, noe har man da kommet til enighet om:
EU-landene har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser med 8 %. Kuttene omfatter såkalte drivhusgasser, og skal tre i kraft i perioden 2208-2012. Japan lovte på sin side å redusere sine utslipp med 6 %. Norge derimot får lov til å øke sine utslipp med 1 %.
Men det gikk hele 10 timer på overtid før avtalen haltet i land. - Kanskje noen land er bedre tjent med at vi ikke får til noen avtale i det hele tatt. Vi er på randen av å måtte innse at vi ikke får til noen avtale i det hele tatt, konstaterte konferansens leder, Paul Estrada, lenge etter at fristen for forhandlingene egentlig hadde gått ut. Nede i salen satt Norges miljøvernminister Guro Fjellanger og ministere fra 155 andre land, og følte det samme. Men forhandlingene fortsatte, og det var i natt helt uklart hvordan utfallet av de dramatiske drøftingene skulle bli. - Dersom dette går i vasken, er det tragisk, sa Heidi Sørensen, leder i Norges Naturvernforbund. Utslitt etter et døgns venting på resultatet fulgte hun og flere tusen delegater og observatører det dramatiske møtet på store TV-monitorer. - De forspiller en historisk mulighet om det ikke blir noen avtale, sa en urolig stortingsrepresentant, Kjell Engebretsen (Ap). Den argentinske formannen for forhandlingene forsøkte på overtid å snekre sammen et kompromissforslag, men straks møtet startet i 01.15 tiden om natten, skar det seg. Ifølge forslaget skulle industrilandene redusere sine utslipp av klimagasser med 6 prosent innen år 2012. Men Russland og Ukraina satte foten ned for annet enn stabilisering i forhold til 1990-nivå. I tillegg splittet over 130 u-land seg i forslaget om at avtalen skulle åpne for internasjonal handel med utslippskvoter - til tross for at USAs forhandlingsleder, Stuart Eizenstat, erklærte at USA var villig til å vente med å få reglene for kvotehandel på plass til det neste toppmøtet neste år. Krisen i forhandlingene var et faktum etter at EU, USA og Japan tidligere på dagen angivelig skulle ha løst striden dem imellom. Etter at Japans statsminister, Hashimoto, hadde hatt telefoner både med USAs president Bill Clinton, statsminister Tony Blair i Storbritannia, Tysklands forbundskansler Helmut Kohl og andre, var USA, Japan og EU villige til å redusere sine utslipp med henholdsvis 6,8 og 7 prosent.
Amerikanske senats- og kongressmedlemmer i Kyoto mente imidlertid at avtalen aldri ville bli ratifisert i USA. I forslaget som forhandlingenes formann, Raul Estrada-Oyela, la frem på overtid, var tallene for landenes utslippsforpliktelser ennå ikke på plass. Det første forslaget la opp til at Norge måtte redusere utslippene av klimagasser med 17 prosent i forhold til prognosene for år 2010. I det siste forslaget til klimaavtale hadde Norge fått ønsket om 6 klimagasser med, men ikke helt fått innfridd skog-pakken. Kvotehandelen svevde også i luften. - Dersom det blir avtale, blir ikke resultatet for Norge så veldig mye annerledes enn det som først ble foreslått, mente Heidi Sørensen. - Det betyr at vi må redusere utslippene med 17 prosent og ca. 5 millioner tonn CO­12. Det blir tøft, mente stortingsrepresentanter Kjell Engebretsen.
(VG 11.12.97)

Overkommelig klima-krav for Norge
10/12, NTB
Klima-avtalen fra Kyoto vil ikke tvinge nordmenn til å sette bilene sine i garasjen. Snarere tvert om.
Slik klima-avtalen så ut til å bli onsdag kveld, får Norge lov til å øke sine utslipp av CO2 og andre klimagasser med 5 prosent fra 1990 til 2010. Oversatt til konkrete utslippstall, betyr det at Norge må slippe ut 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter mindre enn vi ifølge prognosene ellers ville ha gjort.
Det tilsvarer all norsk biltrafikk, eller all norsk oljefyring.
Men dersom vi trekker inn de andre elementene i avtalen, ser oppgaven slett ikke så avskrekkende ut.
Fradrag og kvotehandel Avtalen vil åpne for et visst fradrag for CO2-binding i skog. Det kan gi oss 1 million tonn.
Norge har også gode muligheter for kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av metan fra søppelfyllinger og lystgass fra produksjon av kunstgjødsel. Det samme gjelder gassene HFK, PFK og SF6 fra kjøleanlegg og metallproduksjon. Reduserte utslipp av disse fem gassene kan gi minst 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, trolig en god del mer.
I tillegg kan vi kjøpe oss minst 3 millioner tonn ved kvotehandel.
Dermed står vi igjen med 1 million tonn CO2. Det tilsvarer ett gasskraftverk.
– Vi må begrense. Miljøvernminister Guro Fjellanger vil ikke uten videre godta alle forutsetningene i regnestykket.
– Jeg tror for eksempel ikke det er aktuelt for oss å kjøpe så store CO2- kvoter i utlandet. Vi må uansett gjøre noe med norske utslipp, og må begrense de norske utslippene kraftig i forhold til den forrige regjeringens langtidsprogram, sier hun.
Norge har et svært høyt energiforbruk. Selv om norsk vannkraft ikke er en kilde til CO2-utslipp, kan energisparing i Norge gi et betydelig bidrag til reduserte CO2-utslipp innen et nordisk kraftmarked, sier Fjellanger.
Men vi behøver ikke låse bilen inne i garasjen og kaste nøkkelen. Ikke med denne avtalen.

Forslag om økte utslipp for Norge
(NTB, 9/12)
Norge får øke sine utslipp av klimagasser med 5 prosent, hvis det siste forslaget til klimaavtale blir vedtatt. USA må redusere sine utslipp med 5 prosent og EU med 8 prosent, ifølge forslaget. Forslaget, som tirsdag ble lagt fram av klimakonferansens formann, argentineren Raul Estrada, skal diskuteres av ministrene. De vil høyst sannsynlig trenge både natten og onsdagen for å komme fram til enighet. Klimaforhandlingene skal være avsluttet onsdag kveld lokal tid. Forslaget til klimaavtale i Kyoto går inn for en reduksjon i utslippene av klimagasser på 5 prosent innen 2010. Det er ingen tvil om at det fortsatt vil være hard strid om mange av punktene i forslaget. Estrada går inn for en 5 prosents reduksjon i utslippene av de tre viktigste klimagassene for alle industriland som helhet. Han foreslår ulike mål fra land til land.

Skuffet over klimaforhandlingene
Norge er skuffet over at klima-avtalen trolig ikke kommer til å ta nok hensyn til forskjellene mellom land, sa miljøvernminister Guro Fjellanger i sitt innlegg på klimakonferansen i Kyoto idag.
– Klimakonvensjonen fra Rio-konferansen slår fast at vi må ta hensyn til forskjeller i utgangspunkt, økonomisk struktur og ressursbase. Norge er skuffet over at det har vært så vanskelig å bygge disse prinsippene inn i Kyoto-avtalen, sa miljøvernministeren ifølge NTB.
Hun brukte store deler av sitt fem-minutters innlegg til å argumentere for differensiering og rettferdig byrdefordeling, det vil si ulike klimamål for forskjellige industriland.
Hvilke mål Norge vil ta på seg, vil hun opplyse senere i uka, etter at flere av bitene i klima-avtalen er kommet på plass, sa Fjellanger til norske journalister etter innlegget.
Det ser ut til at klima-avtalen vil inneholde en eller annen form for differensiering. Men den vil bli basert mer på politisk vilje og forhandlinger, enn på objektive kriterier. Den vil trolig også bli smalere enn Norge i utgangspunktet ønsket.
Miljøvernministerens innlegg var ellers preget av velkjente norske posisjoner, til Jens Stoltenbergs (Ap) tilfredshet.
– Det er bra at det er bred politisk oppslutning om forhandlingsmandatet i en sak som er så viktig for Norge, både som miljønasjon og energinasjon. Tilslutningen til forhandlingsmandatet er faktisk bredere nå enn da Thorbjørn Berntsen presenterte det samme opplegget for Stortinget i vår, sier Stoltenberg.
Fjellanger på sin side mener innlegget ikke inneholdt noe hun ikke også kunne stått for for fire år siden.
Kompromissforslag som har sirkulert på konferansen, har antydet at Norge må stabilisere sine utslipp på 1990-nivå. Fjellanger vil ikke kommentere forslaget, mens Høyres Jan Tore Sanner, en av de fem stortingsrepresentantene som følger forhandlingene, mener selv en null-målsetting kan bli ganske tøff for Norge.
Jens Stoltenberg tror derimot en stabilisering kan være innen rekkevidde, dersom Norge får gjennomslag for kravet om å få med alle seks klimagasser.
8/12-97

"Norge kan slippe ut mer klimagass"

Vil ha økning: NHO mener Norge vil kunne øke utslippene av klimagasser med 5-10 prosent, hvis klimaavtalen i Kyoto bygger inn en "rimelig byrdefordeling" mellom landene.
Fortsatt er det uvisst om det blir en klimaavtale. Men hvis landene lykkes, er det også sannsynlig at det blir gjennomslag for det norske ønsket om at landene skal ilegges forskjellige forpliktelser, alt etter hvilket nivå landenes energipolitikk ligger på - såkalt differensiering. Fagsjef Geir Høibye i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er tilstede i Kyoto og følger forhandlingene med interesse. Høibye legger, overfor BT, ikke skjul på at han føler mye går Norges vei. Blant annet ser det ut til at ambisjonsnivået når det gjelder kutt i klimagassutslippene blir "realistisk", slik han uttrykker det, og at differensiering er i ferd med å bli akseptert. - Det ser også ut til at vi kan få inn skog som et virkemiddel. Verdens skoger kan binde så mye som fem millioner tonn CO2 mer i år 2010, og kan dermed svelge unna rundt halvparten av den forventede økningen i gassutslippene, sier Høibye. Men han understreker at nøkkelordet for Norge og norsk industri er differensiering, det han kaller "rimelig byrdefordeling". - Spesielle forhold i Norge tilsier at vi får lavere byrder enn andre land. Særlig er det to forhold som taler for det: Vi har mye kraftkrevende industri. Og vårt strømforbruk blir fullt ut dekket inn av fornybar energi, nemlig vannkraft. Dessuten produserer vi gass som resten av Europa trenger for å kunne legge om fra kullkraft, sier Høibye. Miljøvernminister Guro Fjellanger sa i et intervju med BT i forrige måned at Norge vil forplikte seg til reelle kutt i utslippene av klimagasser i år 2010 sammeliknet med 1990. Men NHOs mann mener mye tyder på at Norge, etter en klimaavtale, kan øke sine utslipp med mellom fem og ti prosent. Han forklarer dette slik: - EU-landene har laget en modell for byrdefordeling seg imellom, som tar hensyn til landenes spesielle forutsetninger. Et regnestykke viser at hvis EU-modellen overføres til alle de rike industrilandene, og hvis det samlede målet om reduserte utslipp blir på elleve prosent, så vil Norge slippe unna med en reduksjon på én prosent. Men et kutt på elleve prosent er ikke realistisk. Mer sannsynlig er det at det blir enighet om å redusere med noe mellom null og fem prosent. I et slikt tilfelle vil Norge kunne øke utslippene med mellom fem og ti prosent mot år 2010, sier Geir Høibye. - Og det er noe NHO finner passende? - Jeg vil ikke si det slik. Men det er noe vi vil kunne ha forståelse for, sier Høibye. Han minner om at prognosene i dag tilsier at Norges utslipp blir mer enn 30 prosent høyere i 2010 sammenliknet med 1990. - Slik sett vil vi likevel måtte stramme kraftig inn, understreker NHOs mann i Kyoto.

Bergens Tidende , 5/12-97.

U-landene angriper USA
De fattige landene beskyldte torsdag den rike verden for å være absolutt impotent i klimaforhandlingene.

– Vi har vært her i fire frem dager og substansen i disse forhandllingene, den reelle substansen, er ingenting, sa den tanzanianske diplomaten Mark Mwandosya, som er talsmann for u-landene og Kina.

Mwandosya hevdet at arbeidet med å få stablet en juridisk bindende protokoll på beina er i alvorlige vansker etter at det har blitt klart at USA mener alvor med å ikke undertegne en avtaletekst uten at u-landene påtar seg forpliktelser.

– Dette er ingenting å skrive hjem om, sa han og anklaget i-landene for å være moralsk fullstendig inkompetente.

U-landenes andel av utslippene av drivhusgasser er stigende, men fortsatt margianlt sett i forhold til USA og den industrialiserte verden. USAs hardkjør mot u-landene møter liten moralsk forståelse i Kyoto.

De fleste andre deltagerene er ganske opprørt over dette presset fra Washington, men i realpolitkkens verden er USA som regel sterkest. Det fører til at alt settes inn på å blidgjøre USA og å få på plass en avtaletekst som tilfredstiller USA, på ett eller annet vis.

Mwandosya sa at u-landene ønsker å slette den delen av den foreslått avtaleteksten som pålegger u-land å gradvis – i deres vei mot industrialisering – å påta seg forpliktelser.

Mwandosya vektla at u-landene og Kina hadde nedtonet sin motstand mot et forslag om at Kyotoprotokollen kun skulle ta for seg de tre drivhusgassene CO2, metan, og lystgass. Han mente at det var et bidrag som burde bli motatt med en tilsvarende forståelse hos USA, nemlig at USA også da respekterte u-landenes syn på forpliktelser.

Her er imidlertid forvirringen forholdsvis kraftig, i og med at USA (Norge og Canada også) har stått sammen med u-landene og miljøbevegelsen om å inkludere alle seks gassene

Kyoto: Utsettelse av gass-spørsmål

Kyoto-konferansen vil utsette spørsmålet om regulering av tre kraftige drivhusgasser til neste år, opplyser forhandlingenes formann.

Spørsmålet om Kyoto-avtalen skal omfatte tre eller seks klimagasser, har vært et av stridspunktene i klimaforhandlingene.

Alle er enige om at avtalen må omfatte CO2, metan og lystgass. Norge og flere andre land vil også ha med klimagassene HFK, PFK og SF6 i avtalen.
NRK 3/12-97



TERJES KOMMENTARER:

11/12: Man kom altså fram til en avtale, og det sier man er en historisk begivenhet. Javel, men i Rio i 1992 vedtok de samme landene også en avtale - en intensjonsavtale om å stabilisere utslippene av klimagasser på 1990-nivå innen år 2000. Dessuten vedtok man at man skulle følge føre-var prinsippet. Den var også historisk - og ble fortere glemt enn du kan si "det-er-pengene-som- bestemmer".

"Første skritt er å ta tak i klimapartnere for å utvikle et samarbeid", sa miljøvernminister Guro Fjellanger etter at avtalen var et faktum.
Hva det betyr?
"Klimapartnere" = U-land som ikke er forpliktet til å redusere egne utslipp.
"Samarbeid" = Kjøpe utslippskvoter og selge norsk gass.
Hurra for den norske nasjonaløkonomien!
Om man ikke skulle redde klimaet på jorden???
Glem det!

10/12: Joda, miljøvernministerens forhåndsløfte om å kjempe for en mest mulig ambisiøs avtale ble selvsagt glemt bort. Nå er vi kjempeglade for at Norge kanskje skal få lov til å slippe ut mer CO2 og andre klimagasser som skader jorden vi lever på og ødelegger leveforholdene. Er ikke det flott?
Kan ikke den norske regjeringen fortelle det til folkene i Tuvalu og andre sydhavsriker, til de livredde som venter på neste orkan og til de som overlevde den forrige.
Det er en skandale.
Ikke uventet at Norge glemte sine løfter og la seg på ryggen, men like fullt en skandale.
Mer er det vel ikke å si om den saken.
Jeg vil komme tilbake med en oppsummering imorgen, akkurat nå er jeg bare trist.


9/12: Konferansens formann klarer å legge fram et forslag, men ikke Norge.
Slik er det, og moro er det ikke. Det er direkte flaut.
Forslaget er svært lite ambisiøst, men det kan tyde på at Norge, om det blir vedtatt, vil komme "billig" ut av det. Så vil vi nok stemme for.
Jeg er glad jeg ikke er Guro Fjellanger, det kan ikke bli lett å leve med dette her.
Mitt forslag til mennesket Guro Fjellanger (ikke politikeren): Trekk deg ut og si din ærlige mening!!!

Imorgen, onsdag, er jeg på radioen, P2, klokka 10, hør gjerne på!


8/12: Så er "de store kanonene" på plass i Kyoto, med USA's visepresident Al Gore i spissen.
Vår egen Guro Fjellanger holdt sin tale, men gjorde ikke noe annet enn å klage over at det er vanskelig å bygge kjøpslåing med vår framtid inn i en eventuell Kyoto-avtale. Norge skal "vente og se" til etter konferansen er ferdig! Var det ikke slik at Norge skulle jobbe aktivt for en mest mulig ambisiøs avtale? Ganske utrolig at hun idet hele tatt ville gå opp på talestolen, tidligere miljøverner som hun jo er! At hun sier innlegget ikke inneholdt noe hun ikke også kunne stått for for fire år siden får så være, men hun burde jo stått for mye, mye mer nå enn for fire år siden!.
Norge stiller nå i klasse med "verstingene".
At Jens Stolteberg fortsatt er storfornøyd med Fjellanger er nesten skremmende, for den gode Stoltenberg har siden han la sine AUF-dager bak seg vært langt mer opptatt av å skaffe penger (til Norge, for det finnes vel ikke noen hemmelig bankboks i Sveits som lukter av oljepenger?) enn å tenke på miljøet!!
Al Gore har myknet noe opp når det gjelder USAs manglende vilje til å påta seg utslippsreduksjoner, men står fortsatt på at U-landene skal binde seg til reduksjoner også. Så da er man vel antaglig like langt!
Ikke ha for stor tro på at det blir vedtatt noe de siste to dagene, iallafall ikke noe annet enn en temmelig tannløs papirtiger!

5/12: Ja, er det ikke typisk! Nå kommer altså en leder i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på banen og er kjempefornøyd med at Norge kanskje kan få sjansen til å slippe ut enda mer klimagasser. Vel, først må jeg jo stille meg spørsmålet hva han egentlig gjør i Kyoto, og så må jeg lure på hva pokker han mener med at mye går Norges vei. Er det ingen av folkene i næringslivet eller regjeringen som har fått med seg at båten er full, og at den synker hvis vi ikke starter å øse!!!!!
Og så beroper man seg på at Norge er i en særstilling, og at fordi vi eksporterer over tre millioner fat daglig av den oljen som ødelegger for kloden vår så må vi også få lov til å slippe ut mer skadelige gasser enn andre!!
Jeg må pinadø begynne å lure på om noen må få tilbake skolepengene sine. Jeg lærte engang at to pluss to er fire, men idag er det alt for mange som hevder at to pluss to er tre!!!
(Joda, jeg er selvsagt klar over det smarte slagordet som sier at norsk gass er mye bedre enn kull, men jeg vet da pinadø også et energiforbruket i verden ventes å bli fordoblet fra 1990-2000, og den som tror at noen vil legge ned kraftverk som bruker kull under en slik situasjon bør snart stille seg utenfor huset og titte opp på himmelen etter julenissen!!)
Uff, jeg begynner å bli sliten av det som noen tydeligvis tror er en lek. Blir ikke særlig gøy å høre dem si "jeg trodde ikke det var så ille" når problemene starter for alvor!
Vel, jeg har idag levert et nytt brev til Kongen hvor jeg ber han oppfordre politikerne til å handle. Klikk her for å lese det.




4/12: Klart at man kan ha rett i å spørre om det finnes en reell substans i forhandlingene, for det er jo på det rene at om ikke et under vil skje, så får vi ingen avtale som vil bety en reduksjon av klimagasser i atmosfæren. På den annen side så kan man jo forstå USA som vil at U-landene skal være med på reduksjonene, selv om det kan virke litt søkt, når en amerikaner forurenser 20 ganger så mye som en ifra et U-land.
Selv kunne jeg tenkt meg at man i utganspunktet så på kloden som et sted med et visst antall mennesker, som alle var med på å forurense, uten å tenke på landegrensene.Kunne man anslå (nesten håpesløst) hvor mye forurensing (CO2 og andre gasser) jorden per person tåler med det befolkningstallet vi har idag, så ville vi kunne finne ut hvor mye hver enkelt må redusere, eller få lov til å slippe ut mere. Selvsagt må landene samordne tallene innen for landegrensene, men da ville vi tilslutt fått et system hvor det ikke ville lønne seg å øke befolkningen, og hvor reduksjonen ville blitt mer rettferdig.

3/12: Ja, utsettelser, som spørsmålet om hvilke gasser som skal med i en avtale, kan vi nok regne med både under og etter konferansen, slik vi har opplevd det tidligere.Norge vil jo ha med flest mulig gasser, så vi kan redusere minst mulig av våre egne CO2-utslipp. At CO2 er ansvarlig for mesteparten av drivhuseffekten er ikke så viktig som at Norge skal komme billigst unna, kan det virke som. Vel, de tre valgte gassene er nok de viktigste å ha med seg, sett fra miljøets side, så det er jo en god start!.

2/12:Nei, det blir ikke lett å komme fram til noe vedtak i Kyoto, det dreier dessverre mest om hvordan den enkelte nasjon skal kunne komme unna med minst mulig forpliktelser.
Økonomisk tenkning "all-the way"!
At flere nasjoner allerede har måttet evakure mennesker, og mennesker allerede har dødd på grunn av klimaforandring med orkaner, tørke, flom og stigende havnivå er ikke så viktig som at de rike landene skal få kunne leve godt. Så lenge det varer.
Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved Norges intensjoner.
Å ville inkludere alle klimagassene og gå inn for diffrensiering tyder på at man har skjelt med minst et øye til Norges situasjon som oljenasjon! At Norge heller ikke er villig til å komme på banen med et forslag er også betenkelig, og sender dårlige signaler til nasjoner som håper på å få igjennom vedtak som iallefall vil monne bitte-litte grann. Sjansene er små.


Jeg har, sammen med landets største miljøvernorganisasjoner, bedt om å få et møte med statsminister Bondevik for å appellere til Statsministeren at han gjør alt han kan for at Norge før den avsluttende debattrunden kan revidere sine egne standpunkter slik at Norge kan framstå som et ansvarlig miljøland. Dessverre ble det ikke noe møte, han oversendte henvendelsen til miljøverndepartementet, med den følge at jeg fikk innkallelse til møte i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål:

Skuffende møte i Miljøverndepartementet!
Jeg var på møte i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål, igår mandag 1. desember. Jeg må si at det var svært lite oppløftende. Når det gjelder Tuvalu’s håpløse situasjon så henviste miljøvernminister Guro Fjellanger til at vi i Norge kan få problemer med Golfstrømmen, pluss at vi har vinterstormer på norskekysten. Svært lite flatterende uttalelser fra ansvarlig norsk hold, men jeg regner med at hun spilte for galleriet og egentlig vet bedre! Det verste med møtet var at ministeren ikke kunne gi noen svar på hva Norge vil foreslå eller eventuelt støtte i Kyoto, pluss en uttalelse om at eventuelle kostnader ved påtvungete reduseringer i våre egne utslipp kunne vi ta igjen på veksten i brutto nasjonalprodukt. Ingen ting som tyder på at Norge vil redusere oljeeksporten der i gården - vi skal betale for forurensingsproblemene (drivhuseffekten) ved å selge mer forurensing. Forstå det de som kan! Jeg har sendt ny fax til statsministeren, klikk her. Og til miljøvernministeren, klikk her.

Kåre Willoch, ansett for å være et av Norges klokeste hoder, sier det slik:
" - Vi øker farten mot avgrunnen. Og vi gleder oss over at reisen - for de rike samfunns vedkommende - gjennomføres med stigende komfort."
Er det ingen som vet hvor nødbremsen er?

INTERESSANT?? Les Terje Dahls artikler om miljø og utvikling i hans nettavis Kureren, klikk her.

Eller ta en titt på Terjes debattforum for miljø og utvikling: "Spørsmål…eller svar?"
Her kan du lese spennende meninger og sende inn ditt eget innlegg!
Klikk her for å komme til "Spørsmål …eller svar?".

ARTIKLER (frts.):

Norge øker CO2-utslippet mot 2010
Miljøverndepartementet har oppjustert den forventede økningen i CO2-utslipp frem til 2010, fra 32 til 36 prosent. Dermed blir det enda vanskeligere for Norge å oppfylle den kommende Kyoto-avtalen.
Ifølge Norges forhandlingsleder under klimamøtet i Kyoto i Japan, avdelingsdirektør Harald Dovland, skyldes den anslåtte veksten i de norske CO2-utslippene hovedsakelig økt oljeutvinning i Nordsjøen.
Prognosen, som tar for seg økningen fra 1990 til 2010, ble nylig klar etter at det ble justert for innholdet i regjeringens langtidsplan, og tatt hensyn til rapporter fra Oljedirektoratet om at enkelte oljefelter ventelig vil gi fra seg mer olje enn det man først forutså.
De fire prosentene som nå er plusset på i miljøregnskapet utgjør nesten like mye som de to planlagte gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Gasskraftverkene, som Naturkraft vil starte byggingen av neste år, står sammen for rundt 6 prosent av CO2-økningen.
Harald Dovland ser ingen dramatikk i de oppjusterte tallene for CO2-utslipp. Han vektlegger at det under klimaforhandlingene i Kyoto er oppnådd bred enighet om å ta med flere drivhusgasser i protokollen. Dersom Norge får gjennomslag for sitt forslag om å ha med seks klimagasser i Kyoto-protokollen, blir den totale veksten i de norske klimagassutslippene i perioden 1990-2010 redusert til 18 prosent - mot tidligere anslag på 16 prosent.
Det er da tatt hensyn til at de forskjellige klimagassene, som for eksempel metan, lystgass og ekstra langlivede fluorforbindelser, har ulik levetid og langtidseffekt når det gjelder påvirkningen for global oppvarming. De seks gassene er derfor gitt en samlet "vekt" for drivhusoppvarming, en såkalt CO2-ekvivalent.
- Det vil være fullstendig galt å isolere fokus mot CO2-utslippene, da vi hele tiden snakker om en samlet pakke drivhusgasser. De nye analysene betyr likevel at vi helt klart må redusere noe mer i våre drivhusgassutslipp i forhold til det vi tidligere har opplyst overfor sekretariatet til FNs klimakonvensjon, opplyser Dovland.
Reduksjonene vil høyst sannsynlig bli merkbare i en rekke sektorer, og også kunne påvirke økonomien og hverdagen til nordmenn flest. Bruk av sviende drivhusgass-avgifter kan bli et virkemiddel for å "straffe" dem som slipper ut mest gasser som skader det globale klimaet.
Leder i Natur og Ungdom, Silje Schei Tveitdal, som nå følger klimakonferansen i Kyoto, mener den nye prognosen er ytterligere en grunn til å skrinlegge planene om de to gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø. Hun håper dette vil stå klart for Stortinget til våren, da en egen stortingsmelding i kjølvannet av Kyoto-forhandlingene skal behandles.
Aftenposten 2/12

Bred tilslutning til opplegget i Kyoto

Med unntak av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, fikk regjeringen bred tilslutning til sitt opplegg for klimaforhandlingene i Kyoto under Stortingets miljødebatt tirsdag.
Regjeringen har overtatt posisjonene regjeringen Jagland la opp til. Miljøvernminister Guro Fjellanger mente tirsdag likevel mandatet er skjerpet på flere punkter.
- Vi må sikre at ikke noe land kan kjøpe seg fri fra også å gjennomføre tiltak hjemme. Videre må vi sikre at avtalen ikke inneholder smutthull som gjør det mulig for land å omgå avtalens intensjoner, sa hun.
- Dette er åpenbare standpunkter. Men det er positivt at det sies, sa Jens Stoltenberg (Ap), leder av energi- og miljøvernkomiteen.
Mest mulig Miljøvernministeren understreket at Norge vil arbeide for å få en mest mulig ambisiøs avtale i Kyoto. En av de mest konkrete målsettingene er å få til 10-15 prosent samlet reduksjon i samlede utslipp fra industrilandene i år 2010 i forhold til 1990.
Regjeringen har ikke villet tallfeste hva de norske reduksjonsmålene skal være.
- Det er klart vi skal ha nasjonale mål. Men først må vi forhandle frem en internasjonal målsetting. Det må være en grei sak, sa Sp.s John Dale.
Tilfredsheten med forhandlingsopplegget deles ikke av SV.
- Det er flaut å være norsk i Kyoto. Regjeringen skylder Arbeiderpartiet en unnskyldning for de harde ord sentrumspartiene tidligere har brukt om forhandlingsopplegget, sa SVs Erik Solheim.
Han mente blant annet at den norske delegasjonen burde gå inn for at kjøp av utslippskvoter fra andre land ikke må kunne gjøres for å dekke over manglende egne tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.
- Den økonomiske krisen i Russland har ført til at landets utslipp er kraftig redusert. Det er et hav av billige kvoter til salgs i Russland. De må ikke kunne brukes i stedet for å gjennomføre manglende nasjonale tiltak, sa Solheim.
Han understreket også behovet for å legge til rette for tiltak og press for å sikre teknologisk utvikling som kan sikre lavere utslipp.
Fr.p.-avvik Fremskrittspartiet fremsto i debatten som det minst utslippsbekymrede partiet på Stortinget. Partileder Carl I. Hagen slo fast at Fr.p. ikke er enig i målsettingen om 10-15 prosents reduksjon av utslippene.
Miljøpolitisk talsmann Øyvind Korsberg mener at en ambisiøs avtale kan bli svært dyr for Norge. Han mente det er svært skuffende at miljøvernministeren ikke har lagt frem hva en slik avtale vil koste.
- For øvrig har jeg et meget avslappet forhold til det sosialistisk skapte miljøhysteriet, noe som også en del forskere og fagpersoner har, sa Øyvind Korsberg.
(NTB)

©Terje Dahl 1997

terje_dahl@hotmail.com