Samfunnshusene i sydhavet

Samfunnshusene i sydhavet
Det er to bygninger som er svært viktige for folkene på sydhavsøyene – det er kirken og samfunnshuset.

Misjonærene kom ganske så tidlig til de polynesiske øyene i Stillehavet. De første kom til Tahiti i det østlige Polynesia i 1797- Siden ble det flere og flere – til alle landene. Folkene måtte bygge kirker i europeisk stil for dem, og når kirken ble ferdig måtte de bringe mat til misjonærene og gi penger så misjonærene kunne sende barna sine til skoler i utlandet. Ja, man hadde til og med konkurranser om hvem som kunne gi mest penger til kirken!
Tradisjonell stil
Vel, kirkene er de største og flotteste bygningene på øyene,

Klikk for landene

Tuvalu

Samoa

Cookøyene

Fet mann, Nauru

men samfunnshusene er ganske store også - og her holder man seg gjerne til en mer tradisjonell stil. Oftest bygget av lokale materialer, med tak av palmeblader. Slik man hadde bygget alle husene i århundrer. Og det som foregår i samfunnshusene er også av lokal art. Her kommer man sammen for å spise, ha sosialt samvær og danse sine tradisjonelle danser. Presten kan gjerne være tilstede, da kun for å velsigne maten før spisingen starter.
De eldste
I samfunnshusene er det gjerne de eldste som er de viktigste. Det er de som holder taler, det er de som bestemmer hva som skal foregår og hvor når. I kirkene sitter man jo på benker, men i samfunnshusene finnes det ingen benker eller stoler. Man sitter på gulvet langs veggene. Vel, nå har jo de tradisjonelle samfunnshusene ingen vegger, kun et tak; Man vil jo at passat-vinden skal svale de som sitter inni!
Palmeblader
Maten serveres ikke på europeisk måte, den blir tradisjonelt plassert på palmeblader på gulvet. Etter taler blir det ført de eldste til å reise seg opp, forsyne seg og gå tilbake til plassen ved veggen. Deretter er de andres tur, gjerne mennene først, så kvinnene. Og tilslutt barna – hvis de har lov ti å være tilstede.
Mer enn nok mat
Det er alltid nok mat. Gjerne mer enn nok mat. Tradisjonelt så er maten lokal. Det er fisk man selv har fisket, skjell man har plukket på korallrevet, taro-røtter man har dyrket, brødfrukt man har kuttet ned fra brødfrukt-trærne. I de seinere åre har selvsagt, eller dessverre, importert mat starte å spille en større og større rolle. Spesielt landene som har tilknytting til USA får tonn på tonn med boksmat som en slags uhjelp. Og ris har ofte overtatt plassen til taro og brødfrukt over alt på øyene.
Alt for tykke
Selvsagt gjør endringen i mat, også i forsamlingshuset, at man lever usunnere. Man blir alt for tykke, man får sukkersyke og man dør tidligere. I den seinere tiden har man mange steder forstått at den tradisjonelle levemåten er best for øyboerne, og man prøver å gjenvinne de tradisjonelle matrettene.Det var en lang periode hvor den lokale dansen ble byttet ut med bingo og disko, men også her kommer tradisjonelle danser og kostymer tilbake.
U-hjelp
Andre store hus? Øyrådene hvor de valgte medlemmene styrer den politiske/samfunnsmessige situasjonen har gjerne også store administrasjons-hus – og ofte mye større enn for noen år siden. Dette skyldes gjerne u-hjelp fra velstående land som har politiske interesser av Stillehavsområdet.

Terje Dahl
07/04 - 2025

For vår artikkel om husene i sydhavet - klikk her
For vår artikkel om helse i sydhavet- klikk her

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.