forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |

En spansk galeas på havet.Jakten på kong Salomons gruver

I 1568 oppdaget den spanske oppdagelsesreisende Alvaro Mendaña øyene i Stillehavet som han ga navnet "Salomonøyene". Han ga dem dette navnet fordi han trodde øyene var Ofir - landet hvor kongs Salomons sagnomsuste gruver lå. Mendaña fant verken gull eller edelstender - og døde av malaria på sin neste ekspedisjon til øyene tjuesyv år seinere. I dag mener de fleste arkeologene at kong Salomons gruver, hvis de har eksistert, lå i Afrika, Pakistan eller India, men kan det være at Mendaña faktisk var på rett spor?

Bibelforskere, arkeologer, oppdagelsesreisende, skattejegere og andre har vært på jakt etter kongs Salomons gruver i over fem hundre år. I følge Bibelen og andre gamle skrifter skulle gruvene ligge i Ofir, men hvor i all verden lå Ofir? Den portugisiske oppdagelses-reisende Vasco da Gama var etter det man vet den første til å seile fra Europa til India i 1502. På veien seilte han oppover den østlige kysten av Afrika, og Vasco da Gamas kompanjong og medseilende Tomé Lopes mente at Afrikas eldste havneby Sofala var Ofir, og også hjemstedet til dronningen av Saba. Sofala var en havn som kunne ta over hundre store skip, og hadde da i flere hundre år
Mendaña
Mendaña
vært senter for arabisk gullhandel, gull som var blitt fraktet nedover elven av samme navn som byen, fra det som i dag er Zimbabwe. Portugiserne okkuperte byen og etablerte kolonien Portugisisk Øst-Afrika for å få hand om gullet, men man ble skuffet. Sofala var ikke Ofir - selv om det hadde vært gullhandel så man fant ingen gruver som flommet over av gull og edle steiner.
    Etter Vasco da Gama fulgte som nevnt Mendaña, og etter han en rekke andre. Mange av disse oppdagelsesreisende hevdet at de reiste med Bibelen i hånden, for å finne land hvor de kunne forkynne Guds ord for hedningene, men sannheten var nok heller at de kom med sverd i hånd på jakt etter gull!
Syv hundre koner
Kong Salomon
Kong Salomon
For å komme nærmere inn på mysteriet med kongs Salomons gruver bør vi nok ta en titt på denne kong Salomon. Vel, vi finner beretninger om kong Salomon i den kristne bibelen og også arabiske skrifter, så sannsynligvis har han levd. Det er i Kongenes Bok vi kan lese at han var konge over Israels folk fra 970 til 931 f.kr. Han var sønnen til kong David, han som drepte kjempen Goliat i sin ungdom. Kong David kom i fra Abrahams slekt, som igjen kom fra Noas slekt. Kong Salomon skal ha vært en mektig og svært vis mann. Ryktene om hans visdom gikk helt til dronningen av Saba, herskerinnen over et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen sørvest på den arabiske halvøy. Hun besøkte kong Salomon, og det spekuleres i om de også fikk barn sammen. Vel, kong Salomon skal ha hatt syv hundre koner av kongelig blod og tre hundre konkubiner, så han kunne nok kunsten også med å imponere damene! Dronningen av Saba, som i bibelen kalles Makeda, kom med mange og verdifulle gaver, som krydder, gull og edelstener. Ifølge etiopiske legender var hun født i Opir og utdannet i Etiopia.
Dronningen av Saba
Dronningen av Saba
Stammet fra Noas sønn
I bibelen står det at folkene i Saba var høye og dominerende mennesker av semitisk opprinnelse som opprinnelig kom fra landet Cush, som man antar kan ha vært Arabia og områdene inn mot Egypt. De skulle ha stammet fra Noas sønn Ham (hans eldste sønn het Cush), så kong Salomon og dronningen av Saba var altså i slekt!
    David, Salomons far, sto under beskyttelse av den føniske kongen Hiram i Tyrus, som var en svært mektig mann på den tiden. Kong Salomon forsto nytten av å fortsette samarbeidet med Hiram, ved siden av en avtale om tømmer til et stort tempel så samarbeidet de om å reise til Ofir med skip for å hente verdisaker. Hiram sendte tjenerne sine med flåten, sjømenn som var kjent med havet, for å arbeide sammen med Salomos tjenere. De reiste til land som lå langt, langt unna - og kun en gang hvert tredje år kom skipene tilbake, og da hadde de med seg gull, sølv, krydder, elfenben, edelstener, sandalwood-tree, aper og påfugler. Det var ikke lite gull de hadde med seg tilbake heller. Det står i skriftene at de hadde med seg "fire hundre og femti talents" - det er nærmere 20 tonn!
Fønisk skip
Fønisk skip - lik vikingskip
Bronsegruver og ikke gullgruver
I Jordan graver arkeologene nå ut det de mener har vært gruver som tilhørte kong Salomon, men det var bronsegruver og ikke gullgruver. Og man trengte jo ikke seile ut på havet for å finne gruver som lå i ens eget land! Så hvor kan de har reist? Å forslå at kong Salomons gruver lå i Middelhavsområdet blir litt for dumt, man trenger ikke tre år for å seile Middelhavet på kryss eller tvers! Fønikernes seilskip, som lignet ganske mye på de norske vikingskipene med dyrehoder og det hele, var svært sjødyktige farkoster. De var også raskere enn de portugisiske og spanske galeasene som de første oppdagelsesreisende brukte. Vasco da Gama brukte kun 23 dager på å seile med monsunvinden fra Afrika til India og flåten med Salomon og Hirams sjømenn ville ikke brukt noe lengre tid, heller kortere. Det ville langt fra tatt dem tre år å komme tilbake med godsakene!
    Vi må nok se litt nærmere på den godeste Mendaña, som seilte helt til Salomonøyene: Hva i all verden fikk han til å lete etter kong Salomons gruver i Stillehavet?
Balsaflåte
Balsaflåte
Stort antall balsaflåter
Spanjolene kom til østsiden av Sør-Amerika i 1512 med bibler og sverd i hendene. Etter sigende for å kristne de innfødte, men med gullhunger i blikkene. Gjett om de ble ivrige da de fikk høre historier om at det fantes et hav på den andre siden av landet, og at det i det havet lå øyer med mengder av gull! Ja, de innfødte fortalte at en inka-leder som het Tupac Yupanqui hadde sjøsatt et stort antall balsaflåter og seilt vestover ut på havet med 20 000 menn. Etter omtrent et år hadde han og flåtene kommet tilbake, med svarthudete mennesker, en trone av bronse, dyreskinn - og gull. Historien om Tupac Yupanqui (også kalt Tupac Inca) var ikke eldre enn at en som hadde vært oppsynsmann på en av flåtene fortsatt var i live da spanjolene forhørte seg ivrig om øyene med gull. Så Mendaña seilte ikke ut på havet fra Callao i Peru på måfå, han hadde hørt historien om Tupac og gullet - og hadde tydeligvis grunn til å tro på den. Men kong Salomons gruver fant han ikke.
    Seilte Mendaña ikke langt nok? Det tok han tre måneder å nå Salomonøyene. Inkaenes balsaflåter var nok ikke noe tregere enn galeasene i passatvindene. I løpet at et år kunne de ha klart å seile helt til Australia og tilbake igjen. Australia er et av verdens rikest land når det gjelder forekomster av gull og juveler.
Fønisk brygge
Fønisk brygge, Sarina
Restene av en pyramide
I Sarina i Queensland i nordlige Australia mener hobby-arkeologen Rex Gilroy at han har funnet restene av en gigantisk forhistorisk brygge av basaltstein. Og han er overbevist om at her la føniske skip til for å hente mineralene de utvant i området for over to tusen år siden. Han har kartlagt et enormt system av gruver i nærheten hvor de utvant gull, kopper, tinn og andre mineraler fra dagbrudd. Rex Gilroy mener han å ha funnet bevis for at det har vært utstrakt besøk av fønikere og egyptere i riktig gamle dager i store deler av det østlige Queensland. Han kan vise til steiner og fjellsider med egyptiske og føniske innrissinger, amuletter og steinstatuer av egyptiske guder, ja til og med rester av en pyramide!
     Hva mener så Australias etablerte arkeologer om dette? De vil ikke høre på han, de nekter rett og slett å se på hans bilder og funn: I følge de aksepterte teoriene så har det ikke vært samkvem mellom Europa og Australia før Kristus tid, så det kan ikke eksistere noen slike funn. Basta!
Følge de ekvatoriale strømmene

Det ville ikke ha vært så vanskelig for Salomon og Hirams flåte å seile til Australia. Seilinger til og fra India var jo ganske vanlig allerede på den tiden, og da var man jo nesten halvveis til Australia! Ved å utnytte årstidene og følge de ekvatoriale strømmene i begge retninger ville man fint klare å seile til Australia og tilbake igjen til Rødehavet i løpet av tre år - man ville til og med ha tid til å hente krydder og påfugler i India og elfenben i Afrika etter at man hentet gull og mineraler "down-under". Som Thor Heyerdahl påpekte: Havene på kloden vår i fjern fortid var ferdselsveier som bandt de
forskjellige folkeslagene sammen - ikke skilte dem.
Hvor lå gruvene?
Så hvor lå kongs Salomons gruver? Var det i Middelhavområdet, var det i Afrika, India eller Australia? Eller kanskje det var Sør-Amerika eller Mellom-Amerika?
    
Siden ingen har klart å oppfinne en tidsmaskin så vet vi ikke hvor kong Salomons gruver lå. Vi vet ikke jo engang sikkert om denne kongen eller gruvene har eksistert! Men spennende er det å følge jakten på de sagnomsuste gruvene gjennom tidene - og jakten er garantert ikke over enda!

Av Terje Dahl
Hva mener du?
Har du synspunkter og/eller ideer når det gjelder kong Salomons gruver; send en email til post@sydhav.no.
Under kan du lese innsendte meninger og ideer:
Jeg trodde det var alment kjent at de lå ved Eilat i Israel. De er funnet der det er naturige høye ovnener i fjellet. De kunne smelte metallet ut av malmen i området. En Føniker oppfinnelse!
Thomas Sundby
Se her:
Earlier, the ancient city of Ur, a prominent Sumerian city in Mesopotamia, dominated the trade in gold and remained an important marketing center in the region. Ur received its large supply of gold, from an unknown location below South India, a landmass, considered the holy-land, according to the beliefs of the Sumerians.
http://freechoudhury.com/Ophir.htm








"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

 forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |