Ikke kvinner - ikke menn

Ikke alle jentene
i sydhavet er jenter

Sydhavet har alltid vært kjent for sine vakre jenter, men ikke alle som danser med grasiøse bevegelser og blomster i det lange håret er hunkjønn.
Ja, Margunn Aartun ble under sitt første besøk til Tonga overrasket over å se menn i kvinneklær, uten at det dreide seg om "drag queens" som man finner det i Thailand og andre steder. Her er hennes forklaring på fenomenet:

Et spørsmål om kjønnsrolle og seksualitet
I den vestlige verden har kjønnet styrt den rolle man har i samfunnet. Seksualitet har også vært definert ut fra det kjønn man har og det formål seksuell omgang skal ha. Polynesiere har i århundre hatt et ukomplisert forhold til alt dette, og deres syn har på mange måter utfordret det vestlige synspunktet på kjønnsrollen og seksualitet.

- Siden de første oppdagelsesreisende seilte rundt i Stillehavet har kvinnene og mennene der hatt en udiskutabel effekt på den vestlige sivilisasjons syn på seksualitet. Den seksuelle rausheten til kvinnene påvirket de hvite mennene, og det var en stund holdt for å være et heteroseksuelt utopia. Men det som Stillehavet er mer ukjent for er at det var opprinnelsen til den homoseksuelle identitet.
I dag er Stillehavet kjent for sine kristne verdier og strenge regler for kvinner og menns seksuelle liv. For ikke lenge siden måtte alle kvinner i Tonga bevise at de var jomfruer på bryllupsnatten, og den dag i dag må alle kvinner som gifter seg med høytstående eller rike menn også gjennomgå det samme ritualet.
Myter
Mange definerer en mann som en som skal se ut som en mann, og oppføre seg mer maskulint enn kvinner. Når man befinner seg i nye kulturer tror man intuitivt at en mann er oppdratt til å bli en mann, og har mannsrollen i samfunnet.
Slik er det ikke i mange polynesiske samfunn. Selv om misjonærene gjorde en formidabel jobb med å slette all seksuell relatert aktivitet som religiøst var definert som uakseptabel, bestod noe. "Fa'afafine" i Samoa, "faka'leiti" i Tonga, "mahu" i Tahiti og "rae rae" i Fransk Polynesia eksisterer enda, og de trosser alle våre (vestlige) enkle definisjoner angående kjønnsrollen. De er nemlig hverken homoseksuelle eller transeksuelle, men det er menn som kler seg og oppfører seg som kvinner.

Barn i Samoa.

Spesielt på Samoa er fa'afafina tydelig i bybildet. Oppsøker man markedet i hovedstaden Apia ser man flere fa'afafina sitte og selge sine produkter. For mange vestlige turister blir sjokket over alle de homoseksuelle de ser like mye et bevis på deres fordomsfullhet som deres uvitenhet. Fa'afafine kan nemlig være homoseksuell, men er oftest ikke det, men er derimot gift med kvinner og er tiltrukket av kvinner. En fa'afafine er en mann som er oppdratt som en kvinne/jente. Årsaken ligger i en gammel tradisjon, og noen sier det skjer i barneflokker med mange guttebarn, noen få sier den førstefødte blir alltid oppdratt til å være en kvinne; uavhengig av om det blir et guttebarn.
I Tonga er det nå det er mange guttebarn i en

Tre faka'leiti i Tonga.

barneflokk at en blir oppdratt som jente. Tradisjonelt var det ikke med tanke på seksuallivet at guttebarn ble oppdratt slik, men rollen gutten skulle ha i familien. En kvinne er oppdratt til å bli en omsorgsperson, og en fa'afafine ble oppdratt til å inneha en slik rolle. Men selv om hennes rolle er en kvinnes, er det ikke sett på som noe problem at hun gifter seg med en kvinne og lever et seksuelt liv som en mann. Men dette velger mannen selv i voksen alder.
Det er også hevdet av historikere at en fa'afafina på Samoa er et guttebarn som blir oppdratt som jente av familien basert på den kjønnsrolle identifisering barnet selv velger. Noe som burde være en interessant teori med hensyn til forsking på internasjonalt nivå som påviser at guttebarn som blir født med mange eldre brødre har en større sjanse for å være homoseksuelle og ha feminine trekk.

Jente på strand.

Seksuell frihet
Men dette er ikke den eneste måten polynesiere har påvirket europeere. Det diskuteres nå hvor vidt misjonærene påvirket dem mer enn polynesierne påvirket de oppdagelsesreisende. Amerikansk antropologist Margaret Meed nørte ild under den oppfatningen at det var Stillehavslandene som omvendte de kristne misjonærer som brakte ideen om synd og skamfull nakenhet til øyboerne. Hun skrev boken "Coming of Age in Samoa" i 1928, hvor hun beskrev en sivilisasjon som var øm og seksuelt uhemmet. Et sted hvor voksne var fri til å gi seg hen til seksuelle aktiviteter uten en følelse av skyld. Det gav et slags bilde av et fristed for seksuelle holdninger og aktiviteter. Man har lenge trodd at dagens kristen, strenge og moralske øyriker i Stillehavet ble påvirket av misjonærene. Men hvem skulle trodd at deres seksuelle frigjorthet påvirket seksuelle holdninger verden over?

Gutt eller jente?

Fordomsfullt Europa
De første europeere som kom til Stillehavet fikk nye måter å se seksualitet på, spesielt da homoseksualitet. Før det hadde det vært en verden uten homoseksualitet, i hvertfall ikke en åpen og akseptert homoseksualitet. Faktisk er det kontakten mellom Europeere og Polynesierne på 1800 og 1900-tallet som har gitt en forståelse av homoseksuelle muligheter og identitet. Disse møtene og opplevelsene tvang etnografene til å se på sex mellom menn som ikke bare å være en avskyelig og motbydelig sodomisk handling, men som noe helt annet.
Inntil da hadde homoseksualitet ikke eksistert offisielt, og det var først på slutten av 1900-tallet at homoseksualitet ble akseptert som en kategorisering av en person. Ordet var ikke en gang oppfunnet før 1868 da det dukket opp i et lite tysk leksikon.
Dr. Dee Wallace, som foreleser om kvinnestudier på Auckland Universitet har gått gjennom redegjørelsene av historiske storheter som James Cook og hans løytnant Joseph Banks, fransk artist Paul Gaugin og til og med den ulykksalige William Bligh (fra Bounty mytteriet). Hun hevder at de avslører mange episoder med seksuell kontakt mellom menn; Polynesiske og Melanesiske menn. Noe som var sett på som normalt og ikke det minste skamfullt. Men det var før misjonærenes dager.

Margunn i Tonga.

Sodomi; syndens akt
De oppdagelsesreisende kom fra et kristent Europa som gjennom århundre hadde en streng oppfatning av seksualitet. Ordet sodomi oppstod allerede i det 11 århundret, og i det begrepet låg alle seksuelle aktiviteter som ikke hadde reproduksjonshensikter. Dette ble senere forvirret med å inkludere alle unaturlige handlinger, som etterhvert også ble utvidet til å gjelde samleie i feil posisjon og med intensjoner om å unnvike graviditet. På 1200 tallet kunne ikke de kristne enes om hva en unaturlig handling var, og hva sodomi var. Noen definerte det som enhver kontakt med kjønnsorganer som var ment for å fremkalle orgasme. Det involverte til tider alt utenom samleie i en akseptert posisjon; en posisjon som vi i dag gjenkjenner som misjonærstillingen.
Det Engelske Reformasjons regjeringen i 1533 bestemte seg for omgjøre det religiøse forbudet imot sodomi til et å bli et lovbrudd, straffet med døden. Et lovbrudd som ikke bare var begrenset til en handling mellom to menn, men også mellom kvinne og mann, til og med mellom ektefeller. Dr. Wallace argumenterer at disse holdningene var fremdeles regjerende inntil de første møtene med Stillehavets avslappet seksuelle holdning. Dette møtet var opprinnelsen til en ny definisjon av sodomi, noe som igjen var starten på hva vi i dag kjenner som homoseksuell identitet.

Maori.

Ordet homoseksuell
Maoriene på New Zealand er også polynesiere, og språket deres slekter på bl.a. tongansk. I maorienes språk er det et ord som beskriver homoseksualitet, og ikke bare eksisterte dette ordet før misjonærene kom, men det indikerer også at det ikke var sett på som noe spesielt med seksuelle relasjoner mellom to menn.
Faka'leitiene holder til på Tonga, faka betyr noe vi gjør/tradisjon og leiti betyr dame. I dag er det ofte sett på som synonymt med homoseksuell, selv om en faka'leiti ikke trenger være en homoseksuell. I dagens samfunn er derimot flere og flere av dem homoseksuelle, og færre blir oppdratt som jenter. Når man sier jeg elsker deg i Tonga, sier man ofa atu, som betyr at man føler omsorg for noen. Det har ikke noe med den kjødelige kjærligheten å gjøre, men med den dypere kjærligheten og det å like noens væremåte.
Maoriene på sin side anerkjenner homoseksualitet i en av deres mest kjente legender. Legenden om Hinemoa og Tutanekai ved Rotorua. Hinemoa var en jomfruelig kvinne som var så forelsket i Tutanekai at hun svømte over innsjøen Rotorua midt på natten for å være sammen med sin elsker. Hun svømte etter lyden av hans fløyte. Men denne historien har blitt gjort mer lydhør for en moraliserende horde med lyttere. Det viser seg at før Hinemoa kom inn i bildet bodde Tutanekai sammen med en mann; Tuki. Tuki og Tutanekai var så glad i hverandre at da Tutanekai ble sammen med Hinemao gav han Tuki land for å sone for at han forlot Tuki til fordel for Hinemoa. Eller det sier hvertfall den reviderte historien.

Av
Margunn Tove Aartun

For våre artikler om kulturen i sydhavet- klikk her.
For Margunn sine egne hjemmesider, - klikk her

Tips en venn : "Har du lest artiklen "Ikke alle jentene i sydhavet er jenter" i internettmagasinet Sydhav?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.