Papaya

En frisk Marlene, med Tassen.

Sydhavsmedisin i Norge:
- Papaya reddet henne!
13-årige Marlene fra Fredrikstad ble sykere og sykere. Legene ga opp, men det gjorde ikke mamma Grethe! Tilslutt fant hun løsningen: Papaya, en frukt som i hundrevis av år har vært bruk som medisin i sydhavet. Etter tre måneder med papaintabletter var Marlene reddet, og nå er hun helt frisk! Les mammas egen historie:

- Før Marlene ble rammet av sykdommen var hun ei livsglad og aktiv jente. Skolen, lekser, familie, venner og kampsport var viktige ingredienser i livet, forteller

Kronisk utmattelses-syndrom. (ME)
Det finnes mange varianter av syndromet. Noen føler seg bare energitappet og litt mer slitne enn vanlig. Men ME kan også være en svært alvorlig tilstand. Hos dem er den altoppslukende utmattelsen hoved-symptomet.

mamma Grethe Karlsen. - Det begynte med at hun følte seg dårlig på morgenen, og noen dager holdt jeg henne hjemme. De dagene hun bestemte seg for å gå på skolen kom hun ganske fort hjem igjen. Noen ganger tok hun selv initiativet til å ringe meg for å bli hentet, men like ofte var det en av lærerene som sendte henne hjem fordi hun så veldig blek og syk ut. Ganske fort bestilte jeg time hos fastlegen og ba om blodprøver av bla.a jernlager og slike ting, ettersom jeg regnet med at det var det som var problemet. Da vi kom dit så tok legen prøvene jeg ba om og en masse andre i tillegg fordi han hørte når han lyttet på henne at hun hadde arytmisk hjerte og en bilyd. Så henviste han oss til en barnelege på et privat legesenter. Men innen vi fikk time der så var Marlene blitt ordentlig syk. Og bare det å komme seg ut i bilen og inn til legen gjorde henne helt ødelagt. Så barnelegen der lyttet på henne og undersøkte henne og sa det samme som fastlegen, arytmisk hjerte og for høy puls og blodtrykk, så han la henne inn på sykehuset.

Papaya.

Prøver og tester
- Det ble det tatt "alt som var" av prøver og tester. Hormonprøver, blodsukker, insulin, eeg, ekg, tellemetri, stoffskiftet osv. Når vi dro hjem fikk hun på seg blodtrykksapparat som skulle måle blodtrykket hele døgnet, den viste ganske ville tilstander. Mest for høyt men også for lavt, det var ganske ustabilt. Vi møtte mye uvitenhet og det jeg rett ut vil kalle overgrep i denne tiden. Helsepersonell på sykehuset tvang henne ut av sengen og påsto at det jo ikke var rart hun ble syk så mye som hun lå. Hun fikk se å komme seg opp og ut i luften så skulle hun nok se hun ble bra igjen!!! De plasserte henne på ergometersykkelen og ba henne om å sette i gang. Vi rakk så vidt å fakke henne før hun segnet om med en sinnsyk høy puls som ikke ville roe seg igjen. Det var etter dette jeg for alvor forstod at kroppen ikke tålte fysiske belastninger. Hun ble fryktelig syk lenge etterpå. Bare å sitte i rullestol fra en avdelig til en annen ble for mye.

En syk Marlene.

- Kommer jeg til å dø?
- Undersøkelser og prøver pågikk i mange måneder. De fant ingenting. Og hun ble sykere og sykere. Tilslutt hadde hun mistet nesten 10 kilo. Det var helt grusomt å se henne så syk og ikke vite hva som feilte henne, alle mulige tanker fløy igjennom hodet hele døgnet. Marlene var selvfølgelig redd og det var vi andre også. Det var helt utrolig og uforståelig for meg og resten av familien, at hun kunne blir så grusomt syk uten at man fant ut hva som feilte henne!!
    En dag etter at de hadde undersøkt hjertet igjen så spurte Marlene hjertelegen rett ut: "Kommer jeg til å dø av det her"??
    Svaret hun fikk var noe sånt som: "Det vet vi ikke, men vi tror ikke det".
Finnes ingen behandling
- Vi ba om et møte med sykehuset hvor vi forlangte en "second opinion", ny vurdering, på Rikshospitalet. Vi trodde liksom hele tiden at bare vi får henne inn der så vil alt blir bra! Når vi kom dit ble det tatt masse blodprøver. De tok også en vippetest. Der så de at hun hadde dårlig slagvolum i hjertet (mengden blod hjertet slår ut på hvert slag) og problemer med sirkulasjonsreguleringen. Hun ble med i forskingsprosjektet i forbindelse for unge med kronisk utmattelsessyndrom, ME.
    Det var så utrolig godt å endelig få en diagnose og vi var så lykkelige, NÅ skulle endelig alt bli bra! Men slik gikk det ikke. Det finnes ingen behandling for kronisk utmattelsessyndrom!! Ingenting!?
    Så vi satt i gang en prosess med å forsøke å akseptere. Vi bestilte ergoterapaut som kom hjem til oss. Vi bestilte utstyr vi regnet med at vi kunne komme til å trenge, deriblandt en avansert rullestol som kunne legges ned om hun besvimte. Det gjorde hun jo av ingenting nå. Hun kunne ikke gråte og heller ikke le uten at hun besvimte. Fy søren så syk hun var. Vi visste jo at vi ikke kom til å få brukt for rullestolen i den tilstanden hun var i, men vi klamret oss fast i håpet om at hun skulle bli såpass frisk at hun kunne klare det.
Time etter time på internett
- Og det var også under denne prosessen at jeg bestemte meg for at vi skulle til Gøteborg og ta en blodprøve for å sjekke de røde blodlegmene. Jeg hadde sittet i time etter time på internett og lett og lett og tenkte at det MÅ finnes noe som kan hjelpe henne!! Et eller annet sted i verden må det bare finnes noe…. Jeg nøstet opp i masse løse tråder og pløyet gjennom faglitteratur osv fra mange land, dro mine egen slutninger om de forskjellige - og for å gjøre en lang historie kort så fant jeg det jeg søkte i Gøteborg.

Papaya-tre.

På rett spor
- Vi hadde ikke de helt store forhåpningene selvfølgelig da vi dro til Erik Bergstrøms klinikk i Gøteborg, men magefølelsen sa meg at vi var på rett spor og dette sporet måte vi bare følge. Det var som et lite halmstrå og vi klamret oss fast som best vi kunne. Men når vi fikk se hvordan blodet til Marlene så ut på skjermen begynte det likevel å tennes et lite håp. I hverfall om at hun kanskje kunne bli litt bedre. De røde blodlegmene hennes så ikke bra ut. De var helt sammentrykte og bare i en stor "klase/klump" . Der var det ikke mye overflater å ta opp oksygen på! Det var sjokkerende, men også veldig godt. Det betydde at Marlene hadde muligheten til å bli bedre ved å gå på en 3-måneders-kur med papaya!
Papaya-kur
- Marlene ble satt på en papapya-kur som skulle vare i drøyt tre måneder. Papayaen skulle løse opp fibrinet som klebet sammen de røde blodlegmene.
Det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å merke at det skjedde ting. Ikke alt i starten var like positivt - hodepine, vondt i beina med mer. Men det skjedde også positive ting. Hun ble trøtt!! Det var veldig stort syns vi, fordi hun hadde vært så innmari utmattet mens hun var syk, men hun hadde skikkelig problemer med å sove. Og etter noen uker sov hun hele natten igjennom.
Flere og flere av de ekle symptomene forsvant. Varmen kom tilbake i hender og føtter og det kom ørlite farge igjen i kinnene. Hun begynte å ringe til venner og skravle i telefonen, fikk besøk og våget seg også litt ut i nabolaget her sammen med venner. Hun ble bedre og bedre. Så etterhvert bestemte vi at hun skulle slutte helt med all annen medisinering.

Grethe og Marlene.

Frisk som ei loppe
- Så begynte hun å besøke venner og fartet også en del ute med dem, både på hverdager og i helger. Hun tok også opp kampsporttreningen! Hodet fungerer også helt strålende. Hukommelse og konsentrasjon er blitt bra igjen. Hun føler seg kvikk og rask og frisk som ei loppe. Nå er det ingenting igjen som kan minne verken oss eller henne om sykdommen som herjet så nådesløst.
Da tremåneders-kuren var over var vi igjen på klinikken i Gøteborg for å ta nye blodprøver, og blodprøvene var en drøm av et syn. Noe så perfekt! Alle de røde blodlegmene føyk rundt helt for seg selv og så kjempefriske ut!! På en måte så regnet vi jo med det ettersom hun er så frisk, men likevel, å se det med egen øyne var helt vidunderlig stort!!
Håp og inspirasjon
- Sjekking av blodtrykk og puls på sykehuskontroll her vi bor viser normalt. Lytting på hjertet og undersøkelse viser også normal.
Ser jammen ut som Marlene er FRISK! Kan det virkelig være mulig at hun har sluppet unna denne grusomme sykdommens klør?

Hvor kan du få hjelp?
Papayashop.no på Lillestrøm utenfor Oslo selger papaya-tabletter og foretar blodtest.

Så mange mennesker, også mange barn/unge har fått livet sitt ødelagt av denne sykdommen, kanskje Marlenes historie kan være til håp og inspirasjon!?
Det er ikke sikkert at dette er løsningen for alle selv om det i alle høyeste grad var det for oss. Men for hvert eneste menneske som dette kan hjelpe, og som kan få slippe unna denne fryktelige sykdommen, så vet jeg, at det for det ene menneske er det som å våkne av et fryktelig mareritt for så å komme rett til himmelen.

Vennlig hilsen
Grethe Karlsen, mamma'n til Marlene

For vår side artikkel: "Papaya - en mirakelfrukt?", - klikk her.
For å komme til vår side om tradisjonell sydhavsmedisin, - klikk her.
For vår debattside om tradisjonell sydhavsmedisin som noni , - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artiklen i internett-magasinet "Sydhav på nettet?"?" om hvordan papaya gjorde Marlene Karlsen frisk da hun ble alvorlig syk med ME (kronisk utmattelsesyndrom)?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.