Spiddet!

Aloseta fra Tuvalu:
- Jeg ble spiddet i låret av en flyvende fisk!

Aloseta Toe fra Tuvalu var ute på havet for å fange flyvefisk. Han satt på dekket med hoven klar da han kjente noe treffe låret sitt. Det var sydhavets svar på en horngjell, en Long-Tom, og selv om fisken sprellet seg løs hadde det tynne nebbet på fisken laget et sår helt inn til beinet. Såret var infisert, og det var så vidt han berget livet!

- Dette skjedde omtrent klokka 11 på kvelden, forklarer Aloseta. - Vi hadde gått ut på havet i en åpen båt på 15 fot, og gledet oss over at det var en fin natt for å fange flyvefisk!
De hadde dratt ut gjennom passasjen i korallrevet på hovedøya Funafuti i Tuvalu, som er en panneflat atoll som alle de ni øyene i landet. Båten var av glassfiber og hadde en påhengsmotor på 40 hestekrefter. Aloseta var sammen med sin tremenning Tauemoa, som satt bak og styrte båten.

Flyvefiskfangst - her i kano
med palmeblader som lys.

Masse flygefisk
- Det var litt bølger, som det alltid er på havet, men himmelen var klar og det blåste nesten ikke. Jeg hadde en hjelm på hode hvor det var festet et søkelys som fikk strøm fra motoren, og vi så snart at det var masse flygefisk! sier Aloseta.
Det er ikke mange år siden øyboerne i sydhavet brukte tørre, sammenflettede palmeblader man satte fyr på for å se og lokke til seg flygefisk, men i disse dager bruker de sterke parafinlamper eller lyskastere. Flyvefisken vil bli tiltrukket av lyset, og med en slags sommefuglhov fanger man fisken i lufta eller i vannflaten. Ja, flyvefisken hopper ofte ut av vannet og seiler av gårde i lysstripen, så det er ikke noen fiskeskrøne at man fanger fisk i luften!
- Vi hadde fått masse fisk allerede da det skjedde, forklarer Aloseta, - jeg så ikke fisken som spratt ut av vannet og traff låret mitt fordi jeg var opptatt med å hove inn

Long-Tom tilhører samme familien som flyvefisken. De er lange, tynne fisker som kan hoppe ganske lange avstander over vannet selv om den ikke har forstørrede brystfinner som flyvefisken. De er aggressive fisker som kan angripe folk som vasser i vannet hvis de blir forstyrret. De har veldig skarpe tenner i den tynne kjeven, og kan lage svært stygge sår hvis de treffer mennesker.

fisk på den andre siden av baugen.
10 knops fart
Aloseata hadde sittet helt framme i båten med et bein på hver side av baugen, men hoven i hendene og lyset fra hjelmen pekende et par meter foran båten. Da hadde kjørt ganske fort, spesielt med en sittende i baugen med beina dinglende ned! Men flyvefiskene er kjappe av seg, og ved å kjøre i rundt 10 knops fart holdt båten omtrent samme fart som fiskestimene.
- Jeg hadde på meg en overall da jeg ble truffet, så jeg kunne ikke se noe blod med en gang. Jeg prøvde å få tak i fisken med hendene, men den sprellet seg løs fra beinet mitt.
Underbemannet
Da Aloseta så blodet komme ut gjennom overallen forsto han at han var skadet. Og selv han omtrent er verdens ivrigste fisker så avbrøt de flyvefiske-turen og dro tilbake til land. Vel tilbake med nærmere 600 flyvefisk fikk Aloseta en av gutta i huset til å kjøre seg til sykehuset på motorsykkelen. Sykehuset ligger ved den andre enden av den landsbyen hvor det bor et par tusen av landets 10.000 innbyggere. Det er ikke mange murhus i Tuvalu, omtrent kun hotellet, regjeringsbygningen og sykehuset, - de fleste bor i kryssfinerhus under palmene. Sykehuset er heller ikke stort, og det er alltid underbemannet - de som får stipendie til en legeutdannelse i utlandet blir

Flyvefisk.

gjerne der lønningene er størst - og det er ikke i Tuvalu.
Renset litt opp
- De renset litt opp i såret og ga meg en tablett mot smerte, flirer Aloseta.
Fisken som hadde truffet Aloseta var en Long-Tom. Den har en lang, smal kjeve full av sylskarpe tenner. Aloseta var redd for at noen av tennene var blitt sittende igjen i lårbeinet, og det varte ikke før han forsto at han hadde grunn til

Aloseta er sjømann
- foran fryser fra Norge.

å frykte dette. Han fikk svært høy feber og låret svulmet kraftig opp. Han klarte ikke å gå.
Aloseta er den yngste broren til vår redaktør Terje Dahls kone Emma, og snart fikk de en telefon fra slektningen.
- På hans forklaring hørtes det ut som om fiskens sverd hadde truffet han i lysken, og siden det jo går mange store blodårer der fryktet jeg at den betennelsen han hadde fått kunne være livstruende! Jeg ba han oppsøke sykehuset igjen og be om å få sterke antibiotika-tabletter, helst bredspektrede. Og at legene så snart feberen hadde gå ned burde åpne såret og fjerne tannrester som eventuelt satt fast.
Lokal medisin

Bare arret igjen.

Terje kontaktet også en lege i Australia og fikk bekreftet at hans antagelser og råd var greie, og legens anbefalinger ble strakt sendt med e-mail til det lille landet ute i havet.
- Jeg var tre ganger på sykehuset, og en gang åpnet de såret som var omtrent to tommer dyp, men de fant ikke noe der, sier Aloseta og la hviskende til at han også hadde brukt tradisjonell medisin som han hadde lært av sin bestefar, noen planteblader i kokosnøttolje.
Om det var antibiotikaen eller den lokale medisinen som virket best kan man jo bare gjette på, men etter hvert ble Aloseta bedre. Feberen forsvant, hevelsen gikk ned og snart kunne han gå igjen. I dag er det bare arret igjen til minne om den gangen han ble spiddet av en fisk.

For våre faktasider om livet i havet, - klikk her
For vår artikkel om flygefisk, - klikk her
For vår artikkel om å fiske i sydhavet,- klikk her
For våre faktasider om Tuvalu, - klikk her

Tips en venn : "Har du lest artikkelen om han som ble spiddet av en fisk i internettmagasinet Sydhav - sydhav.no?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.