Alle politikere sier plutselig at man nå forstår hvor alvorlige klimaendringene er, og at man må handle. Vel, verdens ledende vitenskapsmenn har ropt seg hese om nettopp dette i over 20 år uten at noe har skjedd, og selv om det nå kan være stemmer å sanke på si at man skal gjøre noe er det fortsatt langt fra ord til handling. "Man skal gjøre noe" er ikke det samme som at noen faktisk skrur igjen oljebrønnenes kraner eller stopper kullgruvenes gravemaskiner. Men skal man ha håp om å redusere utslippene av CO2 med 80 prosent så er noen nødt til å kutte ned på utvinning og bruk av fossilt brennstoff. Det nytter ikke for et land å si at man ønsker å øke oljeutvinning og samtidig si at man tar klimaendringene på alvor. Oljefatene settes ikke på hylla! Klodens atmosfære er ikke særlig tykk, og det spiller ingen rolle om CO2 fra forbrenningen stiger opp fra Norge eller Kina. Selger vi olje så må vi også se i øynene at den blir brukt, og at dette skaper problemer for oss alle. Hittil har vi unnskyldt oss med at det er kjøperen av produktet som må ta ansvaret, men drivhuseffekten er global, folkens! Selger du en gift som noe heller i drikkevannskilden din, så er det du som dør!
Spesiell situasjon
"Klart man må redusere CO2-utslippene, men ikke vi - for vårt land er i en spesiell situasjon." Tenk, dette er en frase som politikerne i land verden over på alvor lirer av seg stadig vekk, og folkene i det landet det gjelder nikker selvsagt enig på hodet. Det være seg om landet allerede er storforbruker eller storprodusent av fossilt brennstoff, som USA, Australia eller Norge. Eller et land som trenger mer fossilt brennstoff for at innbyggerne skal kunne leve på den samme måten som i de rike landene, som Kina og India. Hvilket land er det som ikke er i en spesiell situasjon på en eller annen måte? Det er så godt å ha unnskyldninger, folkens! Bare så synd det hjelper så lite.
Redusere ute
Lederen for FNs klimapanel sa at det ikke spilte noen rolle om man tok reduksjonen av klimagasser i eget land eller andre steder - og at det ikke var umoralsk å kjøpe klimakvoter. Vel, nå burde jo kanskje klimapanelet fortsette å rope sine varsku om klimaendringene isteden for å komme med politiske uttalelser eller moralske vurderinger, for slike uttalelser kan lett misforståes - spesielt av de som gjerne vil misforstå. I prinsippet så er det kanskje like greit å redusere utslipp av drivhusgasser til atmosfæren i Langtvekkistan som i Norge, men ikke i realiteten. Norge vil, fordi vi selger skadelige klimaendringer gjennom vår olje og gass, ha råd til å betale for at reduksjonene kan taes i et annet land. Andre land, med mer moderate inntekter, vil ikke ha råd til slikt. Dessuten er det noe som heter eksempelets makt, et land som Norge med sitt moralske ansvar burde gå foran som et godt eksempel, ikke stå som en unnskyldning for unnalurerne. Det gir en vond smak av dobbeltmoral.
Lukrativt for Norge
Det er også er stort spørsmål om det å ta utslippsreduksjonene i utlandet ved å bruke kjøp av klimakvoter eller hjelpe til med miljøprosjekter vil bety noen reelle reduksjoner av CO2. Klart det kan være svært så lukrativt for Norge å hjelpe Kina med å bytte ut gamle kullkraftverk med gasskraftverk, for så å selge enda mer gass til et nærmest eksploderende marked. Men hvem skal kunne nekte Kina i å selge brunkullet i stedet for å bruke den selv, selge billig til land som slettes ikke har råd til å rense? Kan vi selge olje og gass så kan de selge kull!
Myrtorg
Det å etterisolere skoler i Russland så de slipper å fyre så mye om vinteren med forurensende kull kan jo syntes som et prisverdig prosjekt for klimakvoter. Som mange andre tilsvarende godkjente prosjekter som gjør at Norge og andre land kan selge fossilt brennstoff som før. Vel, hvis man isolerte skolene med myrtorg som elevene, foreldre og lærerne selv gravde opp med hendene og stablet opp på utsiden av veggene kunne man kanskje se et pluss i det såkalte karbonregnskapet, men når arkitekter skal tegne på sine datamaskiner, utenlandske fabrikker skal framstille glassvatt, skip, fly og lastebiler skal kjøre dem til skolen og man må ansatte arbeidere som gleder seg til å kjøpe en tv eller bil for pengene så blir det vanskelig å få regnskapet til å gå opp.
Klimasynder
Det vil koste å kjøpe seg fri for sine klimasynder ved hjelpe av kvoteordninger, selv om statsminister Jens Stoltenberg ikke syntes det er særlig mye penger å kjøpe kvoter for rundt 8 milliarder norske kroner årlig - for å kompensere for halvparten av våre utslipp.
Kanskje han allerede har planer klare for pumpe å opp enda mer olje og gass for å ha råd til å overholde våre forpliktelser, for det var jo noe tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger i forslo som en grei løsning..! Når det gjelder å sikre at våre allerede overfylte lommebøker skal bli enda tykkere så er dobbeltmoral tydeligvis ingen hindring.
Fattigdom
Både FN og vår statsleder mener at bekjempelse av fattigdom er noe av det viktigste for å få bukt med klimaproblematikken. Forstå det de som kan. Mulig vi i Norge får en unnskyldning for å selge mer olje - for å kunne hjelpe de såkalte fattige til å nærme seg vår overdådige levestandard. Men hvordan vil det gi reduserte utslipp av klimagasser?
   Hva er fattigdom? Vel, ifølge FN så er gode inntekter i form av penger det viktigste for ikke å være fattig. Jeg har selv bodd i et land som i følge FN er blant verdens aller fattigste, men faktum er at i Tuvalu så har man aldri sultet eller lidd nød. Hva er galt med naturalhusholdning? Er det ikke langt bedre å fiske fisken til middagen selv enn å kjøpe fisk som har fisket opp av trålere som bruker fossilt brennstoff, hvor fisken er transport til butikken av fly eller lastebiler og holdes kald ved bruk av elektrisk strøm? Skal folkene i Tuvalu og mange andre ha lønninger i følge FNs kriteria har man ikke lenger tid til å fiske selv! Man blir tvunget inn i et pengesystem og et forbruksmønster som du finner i vestlige land som Norge, nettopp det forbruksmønsteret som har skapt den klimakrisen verden er i dag!
   Det er ikke de andre som har fått for lite - det er vi som har fått for mye!
G-8 landene
Er det ikke ganske utrolig at åtte av verdens rikeste land nylig fant ut at de måtte lage sin egen klimaresolusjon. Hva er galt med FN? FN har oppnevnt et svært kapabelt klimapanel som har kommet med sine rapporter og anbefalinger. FN har kjempet - og kjemper fortsatt - for at man kan få laget klimaresolusjoner med forpliktelser som alle land i verden kan være enige om. Kunne ikke de såkalte G-8 landene rett og slett applaudere FNs innsats og gå foran med et godt eksempel når det gjelder utslipps-reduksjoner? Vel, de rikeste landene er jo gjerne også de som forurenser mest, og nå i etterkant blir det jo lettere for dem å si at de ikke behøver å følge eventuelle forpliktende vedtak fra FN, - for de har jo sin egen klimaresolusjon. Som selvsagt ikke binder G-8 landene til noe som helst.
   Det er jo bare å minne om at USA ikke ville underskrive FNs Kyoto-protokoll fordi en 5,5 prosents reduksjon av CO2 var alt for mye - Bush mente det ville ødelegge USAs økonomi. FNs klimapanel sier at man snarest må redusere utslippene av CO2 med 80 prosent for ikke å risikere å ødelegge levevilkårene for menneskene på kloden vår. Jaja, man prioriterer jo forskjellig.
Økonomisk vekst
En 80 prosents reduksjon av CO2 er rett og slett ikke forenelig med alle lands krav om økonomisk vekst. Regnskapet går ikke i hop uansett hvor mye man renser kraftverk og kjøper klimakvoter.
   Vær klar over at ved kjøp klimakvoter er kravet nødvendigvis ikke at man hjelpe et annet land med å redusere sine faktiske utslipp - det holder med å hjelpe landet til å slippe ut mindre klimagasser enn det ville ha gjort uten rensing. Man kan ikke nekte et utviklingsland økonomisk vekst, så man skal bare hjelpe dem til å redusere en ventet økning av klimagassutslipp. Klart det ikke henger på greip når man snakker om en drastisk minsking av utslippene: MAN SNAKKER IKKE OM Å ØKE LITT MINDRE!
   Tenk deg en båt, en lekter, som er fylt til randen og vel så det med sand - så mye at det har startet piple vann inn over ripa. Man kan da vel pinadø ikke si: - Ja vel, vi skal ikke øke hastigheten transportbåndet som laster sand så mye heretter.
   Men i våre dager så er det nettopp det man gjør, man lukker øynene for at skuta er i ferd med å synke og fortsetter som før. Selv om man ser at vannet fosser raskere og raskere inn over ripa. Hva er i veien med oss?
Kjære Norge
I kjære Norge så fortsetter man som før med gass- og oljeutvinning, det er ingenting som tyder på at man skal bremse opp. Ja, man leter stadig etter nye forekomster - i inn og utland. Man må jo kartlegge ressursene, sies det. Har man funnet så må man jo gi boretillatelse, sies det. Har man gitt boretillatelse så må man jo bore, sies det. Har man funnet så må det jo pumpes opp, sies det. Har man pumpet opp så må man jo selge, sies det.
   Jeg vil bare minne om at CO2 endelig har fått et offisielt stempel som en skadelig gass, takket være en rettsak i USA. Når det gjelder narkotika så straffes både produsenten, selgeren og brukeren. Det gjelder tydeligvis enda ikke det samme for en gass som nå beviselig dreper millioner av mennesker gjennom skadelige klimaendringer, her går man fortsatt fri. Men hvordan våre politikere kan klare å leve med skyldfølelsen er mer enn jeg fatter.
På alvor
Det er jo flott at vår statsminister sier at vi skal redusere våre utslipp så det monner og være et eksempel for resten av verden. Det er bare så synd at vår statsminister, som så mange andre statsledere, vet at som politiker så er det lett å komme unna med tomme løfter. I Australia og USA har Howard og Bush plutselig sagt at man tar klimaendringen på alvor og vil gjøre noe, på tross at de samme statsledere for ikke så lenge siden benektet at det fantes noen skadelig global oppvarming. Jo da, men lover å gjøre noe, men selvsagt ikke før etter neste valg. Og selvsagt så ønsker man ikke å binde seg til tall for reduksjon av skadelige utslipp eller komme med noen reell tidsplan for hvordan man skal handle.
   Stoltenberg kom plutselig ut med imponerende tall for reduksjonen, etter å ha gitt sin miljøvernminister fy på lanken for at hun gjorde det samme, men enda har vi til gode å se hvordan han tenker seg å ta egne reduksjoner.
Dårlige unnskyldninger
Vi lever, tragisk nok, i en tidsalder hvor dårlige unnskyldninger blir gode nok, fordi de er hva man ønsker å høre. Vi er alle med på kjøpefesten og lukker øynene for at vi snart må betale prisen. Bildet er ikke pent. Og det vil bli verre.
   Snart oversvømmes verdensmarkedet av billige kinesiske biler. Alle kinesere skal nå få råd til å kjøpe seg bil - og hvem kan vel nekte dem det? Noen hundre millioner indere og pakistanere trenger sikker også en billig bil - ja, kanskje du har lyst på en selv?

Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt
12. juni 2007