Kommer syndefloden tilbake?

"Det er syndefloden som kommer tilbake!"
Det svarte min polynesiske svigermor Fakalei da jeg spurte hva hun trodde den forandringen i været vi opplevde skyltes, med livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nær ekvator til å kunne ha orkaner. Vil hun få rett - kan den globale oppvarmingen føre til en verdensomspennende oversvømmelse?

Det er i dag ingen tvil om at vi har en menneskeskapt klimaforandring. De bevisene som skeptikerne har spurt etter har vi i dag, forskerne har nå blant annet kunnet slå fast at det var "menneskelig fingeravtrykk" i de nedbørsmengdene Europa opplevde i sommer.
   Min flukt fra sydhavet i 1995 brakte ordet "klimaflyktning" inn i det norske språk. Siden har vi fått ord som ekstremvær og klimakatastrofe. At vi vil oppleve mer og mer ekstremt vær har forskerne advart oss om i tiår, og for alle millioner som har mistet sine hjem på grunn av flom forårsaket av endret klima er det selvsagt en katastrofe. Men å spørre om syndefloden vil komme tilbake - er ikke det å ta "litt" for hardt i?
Hele kloden
Ifølge Bibelen så pøste det ned i 40 dager. Vannet steg over hele kloden, så mye at alle fjelltoppene lå under vann, og kun Noa og hans familie i Arken overlevde. Det er ikke bare i Bibelen vi kan lese om en slik verdensomspennende katastrofe. Historier om en gigantisk flod finnes i de fleste kulturer, det skal dreie seg om rundt 6000 legender, og de aller fleste er mer enn 3000 år gamle. Vel, nå ble det jo ny rekord med regnvær 60 dager i strekk i Bergen, men hvor store er sjansene for at vi kan få en oversvømmelse av bibelske proporsjoner?
Vanndamp
Vanndamp er den viktigste klimagassen vi har, en naturlig forekommende klimagass som stiger opp i atmosfæren fordi solvarmen får vann i havene (og andre steder) til å fordampe. I dag er det varmere i både atmosfæren og havene enn noen gang tidligere, og dette skyldes den drivhuseffekten som menneskeskapte gasser, i første rekke CO2 fra vårt bruk av fossile brennstoff, har skapt. Været har forandret seg over hele kloden, og selv om det noen steder har blitt tørrere klima, med de alvorlige problemene det medfører, så viser nyere studier at det har regnet mer og oftere de siste årene. Man har nå klart å knytte dette direkte til økende klimagassutslipp, man ser at en varmere atmosfære kan inneholde mer vanndamp - noe som gir mer regn.
Tonnevis
I dag slipper Norge ut godt over 50 millioner tonn CO2 per år, og over hele verden opplever man en nærmest en CO2 eksplosjon, utslippene øker dramatisk. Hva vil så skje hvis galskapen får fortsette - hvis vi fortsetter å pøse tonnevis med CO2 opp i atmosfæren hver dag? Vel, det vil bli enda varmere, ganske raskt mer enn de to gradene som forskerne har satt som maksimaløkning for global temperatur uten at vi skal oppleve en total klimakatastrofe. Mange forskere spør nå om vi snart kommer - eller allerede har kommet - til et punkt hvor vi ikke kan gå tilbake igjen, point of no return. For det er slik at den globale oppvarmingen er selvforsterkende. Når det blir varmere smelter mer is, som gir mer vanndamp til atmosfæren, som jo her fungerer som en drivhusgass og gjør det enda varmere. Store havområder, som ved Nordpolen, uten et islag vil bety et mørkere hav hvor solstrålene ikke reflekteres som normalt av is - enda mer vann fordamper. Det samme gjelder isbreer eller landskap som vanligvis er dekket av snø iallfall en del av året. Varmere hav har også vist seg å ha en langt mindre evne til å ta opp CO2. Havene har hittil absorbert 50 prosent av menneskeskapt CO2, men man regner nå med at havets sviktende evne til å suge opp CO2 kan øke farten på den globale oppvarmingen med opptil 30 prosent. Ja, mange steder har det som vanligvis har vært kaldt hav blitt så varmt at havet gir fra seg CO2 i stedet for å binde den! I Sibir og Canada smelter nå permafrosten, og de enorme mengdene med metan som er lagret i myrene der slippes ut i atmosfæren. Metan er over 20 ganger kraftigere enn CO2 som klimagass.
   Atmosfæren tar opp mer og mer vanndamp, og det å finne ut hvor mye den kan ta opp og hvilke effekter dette har på klimaendringene er en av de største utfordringene klimaforskerne står foran i dag. Spørsmålet om atmosfæren kan bli så mettet at vanndampen brått kondenseres og pøser ned over hele kloden er det ingen som har stilt - til nå!
   At vannet i havene vil stige rundt 7 meter hvis all isen på Grønland smelter, noe den gjør i foruroligende fart, er noe man har vært klar over lenge.
Straff
I den kristne Bibelen så kalles den store oversvømmelsen en syndeflod. Gud straffet menneskene for at de ikke hadde oppført seg pent.
   Min svigermor Fakalei var veldig kristen, og hun mente at siden synden florerte i verden i dag så ville Gud straffe menneskene nok en gang, på samme måte som på Noas tid. Fakalei var skremt over utviklingen i sitt lille, fredelige polynesiske land Tuvalu og hadde hørt at det var enda verre ute i den store verden, med økende kriminalitet, vold og kriger.
    Merkelig nok så har ikke den kristne kirken i særlig grad koblet alle oversvømmelsene i verden disse dager sammen med synd og ugudelighet. Er Gud i ferd med å straffe oss - igjen? Vel, dansen rundt gullkalven, eller skal vi si oljefatene, er i alle fall heftigere enn noensinne!
21.desember 2012
Thor Heyerdahl var veldig opptatt av klimaproblematikken, og han spurte meg om vi kanskje hadde ødelagt kloden vår tidligere, at tidshjulet nå var i ferd med å rulle rundt nok en gang. Vel, i Mellom-Amerikas forteller de gamle legendene til blant annet mayaene og aztekerne at menneskenes verden har gått under fire ganger tidligere. Som i Bibelen så har det vært menneskenes egen skyld, og også i legendene var det naturkatastrofer med globale oversvømmelser inne i bildet. Mayaene hadde for 2000 år siden en astronomisk kunnskap som først er overgått i våre dager med computer-bergninger og avansert matematikk. Mayaene mente at hendelser i fortiden tjener som profetier om framtiden, og ifølge deres utrolig nøyaktige kalender så er vi nå inne i den femte og siste menneskeepoken. 21. desember 2012 tar deres kalender slutt.
Gaia
Redde for hva som vil skje i nær framtid er også de som tror på Gaia-teorien - hvor man mener at jorden er en organisme som alltid søker etter likevekt. Mennesker mange steder i verden har i flere tusen år utnyttet kloden vår uten å tenke på konsekvensene, og nå mener man at vi har presset grensene for langt: Gaia klarer ikke å regulere seg selv, siden vi har ødelagt alt for mye. Kloden vår vil ta blodig hevn. Vel, vi vet jo at den sikreste måten å stoppe kreft på er å fjerne de skadelige cellene - og vi kan godt sies å være Gaias kreftceller!
Potensiell energi
Vi forbruker av ressursene som om de er ubegrenset. Vi frigjør enorme mengder potensiell energi, i første rekke i form av kull, olje og gass. Energi kan ikke skapes eller forsvinne, kun omdannes fra en energiform til en annen. Mange former av energi går gjerne over til varme på et eller annet stadium - og det er skjer jo ikke minst med den potensielle energien som vi finner i kull, gass og olje. Så at vi har en global oppvarming er ikke så forunderlig, selv om det er avgassene fra forbrenningen som stiger opp i atmosfæren og lager en drivhuseffekt ved å hindre solens stråler å reflekteres som normalt.
   Hvor kom så kull, gass og olje egentlig fra? Vel, ifølge religionshistoriene og legendene kloden over druknet alle menneskene i syndefloder - i flere omganger. Hva syntes du om den bisarre tanken at du fyller opp bensintanken med restene av dine tidligste forfedres? Vitenskapsmennene er litt mer forsiktige, de sier at "for flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass".
80 prosent
Rundt 80 prosent sier klimaforskerne at vi må redusere utslippene av CO2 med, og det lynraskt. Hvordan vi skal få til det når man ikke engang kan få satt i gang med å redusere utslippene med de 5,5 prosentene som Kyoto-avtalen krever? Det er på tide at man fatter alvoret. Det hjelper lite å si at man ikke kan ødelegge velferdssamfunnet - at vi må tenke på arbeidsplasser og økonomisk utvikling. President Bush rådgivere har allerede advart om han burde forberede USA på alvorlige, globale uroligheter på grunn av klimaendringene, at det kan bryte løs i løpet av 20 år! Det hjelper lite å tenke på arbeidsplasser hvis vi snart får enn nok med å overleve - mann mot mann, kvinne mot kvinne, i en dødelig kamp for tørt land, mat og drikkevann!
Lykkelige
Vi nordmenn forbruker nok til at menneskene ville trenge fire kloder hvis alle skulle leve som oss. Og nå ønsker jo tydeligvis alle det - uansett om alle de materielle godene gjør oss noe lykkeligere eller ei. Nordmenn ligger på verdenstoppen i forbruk av lykkepiller - mens et av verdens fattigste land, Vanuatu, sies å ha de lykkeligste menneskene.
   Utvikling har blitt synonymt med økonomisk utvikling. Ingen politikere tør i det hele tatt tenke på en reduksjon av CO2 i den størrelsesorden klimaforskerne sier er helt nødvendig - langt mindre si det høyt. 80 prosents reduksjon av CO2 vil bety en økonomisk kollaps verden aldri har sett maken til.
    Siden det nå ikke lenger nytter å si at de ikke tror på en global oppvarming så har vi kommet inn i en tidsalder med unnskyldninger, utsettelser og dobbeltmoral. De som skal hjelpe oss tenker mer på kortsiktige politiske valg enn problemløsning og handling når det gjelder den globale oppvarmingen. De sier de skal gjøre noe, men det blir med tomt prat. De vet hva forskerne sier må til, men i dagens form for demokrati er ekte lederskap en illusjon, en umulighet. Det er over 20 år siden verdens forskere og politikere for første gang var enige om at man måtte være føre-var og handle. Hittil har det blitt dårlig med handling - det virker som om man er nødt til å la klimaet gå på dunken, at menneskeheten er på stø kurs mot et kollektivt selvmord.

Hva har skjedd med oss? Hvem er det som lurer oss? Hva er det vi er i ferd med å gjøre mot våre barn, hvordan kan vi la vår egen velferd gå foran deres framtid? Hvorfor har vi glemt at artens overlevelse er det viktigste?
Kanskje det er like greit å stille seg inn på mayaenes eldgamle kalender..?

Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt
24. september 2007