- Siste spikeren i klima-
kisten ble slått i København!

Det var ikke uventet at det skulle gå så dårlig i København, langt ifra, men det er likevel så skremmende å oppleve internasjonal politikk på et slikt umenneskelig og kynisk nivå. I løpet av året 2009 har verdens ledende klimaforskere med jamne mellomrom fortalt oss at klimaendringene er verre en de tidligere antok. Miljøvernminister Erik Solheim og FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarte om at fiasko i København kan få katastrofale følger i form av bibelske plager med ufattelige lidelser. Ja, den engelske statsminisiteren Gordon Brown sa før møtet at vi kun hadde femti dager på oss å redde verden. Stort sett alle verdens ledere hadde gjort det klart for oss at vi var nødt til å få en forpliktende avtale i København: At dette var siste sjansen for å unngå en klimakatastrofe som ganske raskt vil forandre verden slik vi kjenner den og risikere leveforholdene våre på kloden vår. Og så endte man opp med ...ingenting!

- Det er bedre med et skritt fram enn to tilbake, sa miljøvernminister Solheim etter konferansen. Men var ikke resultatet faktisk to skritt tilbake og null framover? Meningen med København-møtet i desember var å videreføre og forbedre den eksisterende Kyoto-avtalen fra 1997. Men man kastet Kyotoavtalen, som hadde mål for utslippsreduksjoner, over bord og kom på overtid til enighet om et totalt forpliktningsløst papir. "Meningsfull enighet" kaltes dokumentet, som kun skulle taes "til etterretning" av deltakerne på klimatoppmøtet. Ingen mål for hvor mye man skulle redusere, man skisserte kun vagt et system for hvordan utslippsreduksjoner skal kunne overvåkes og verifiseres, men tok med at dette skal skje på en måte som sikrer respekt for "nasjonal suverenitet", og at det er frivillig om man vil være med. Slik endte møtet som på forhånd ble ansett å være det viktigste i menneskehetens historie.
Verdens ledere sviktet
- Verdens ledere sviktet når vi trengte dem som mest, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
   Ekspertene er enig med han. Det dokumentet man kom til enighet om vil være totalt betydningsløst når det gjelder å sikre landene i verden mot en truende klimakatastrofe. De målene man hadde satt for utslippsreduksjoner i en innledende utgave, deriblant målet om et kutt i utslippene av klimagasser fra 1990 til 2050 på 50 prosent globalt og 80 prosent i industrilandene, ble tatt vekk i sluttutgaven. Det ble også målet om at en juridisk bindende avtale skal bli vedtatt i løpet av 2010, og teksten har et tillegg med to tomme sider hvor landenes utslippsmål for 2020 eventuelt skal føres inn siden. Eventuelt, fordi man langt fra er sikker på om noen land, verken industriland eller utviklingsland, vil være interessert i å skrive noen ord på de blanke sidene.
   Verden trengte et dokument som forplikter landene til å redusere sine utslipp av klimagasser kraftig, i stedet fikk man et politisk dokument som var langt, langt vagere enn Kyotoavtalen man skulle forbedre. Industrilandene kan tute og kjøre på med forurensende utslipp som før og utviklingslandene kan fortsette sin enorme utslippsvekst for å tilfresstille industrilandenes behov for materielle goder.
Skuffelsen er berettiget
- Aldri har så mange klimaengasjerte mennesker vært på ett sted i verden, likevel er møtet blitt en fiasko. Verdens ledere har ikke vilje til å lede oss gjennom den største krisen i vår tid. Det er en katastrofe, og jeg er skremt, sa Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom.
   - Skuffelsen over klimamøtet er berettiget, innrømmet USAs president Barack Obama da han var vel hjemme. Mannen man hadde håpet skulle lede kampen an mot klimaendringene og få overtalt partene til å vise handlekraft i København måtte ro seg unna sviket med å si at et totalt sammenbrudd i København ville være et enormt tilbakeskritt og at man fikk til et dokument og på en måte holdt stand var bedre.
   Det har blitt hevdet at Obama ble overkjørt av den kinesiske delegasjonen, som ikke engang hadde med landets fremste ledere, men som følgelig til stadighet måtte ringe Kinas statsminister for å få rettledning om hva man kunne og ikke kunne godta.
Frustrerende klimatoppmøte
Statsminister Jens Stoltenberg sier det var frustrerende at klimatoppmøtet ikke kom lenger, men at han åpner for å øke Norges utslippskutt uansett: - Norge skal være en pådriver for å øke utslippskuttene, og vi er beredt til å øke kuttene til 40 prosent innen 2020 og vil ha med flest mulig land på det, sier Stoltenberg.
   Høres jo flott ut det, hadde det ikke vært for at Stoltenberg slettes ikke mener at Norge skal kutte sine egne utslipp med det tallet han nevner. Neida.
   - Redusert avskoging er den raskeste og rimeligste måten å kutte klimautslippene på, sier Stoltenberg og gjør det klart at vi skal øke kuttene ved å betale mer penger til utlandet for at de skal kutte ned færre trær! Han skal ikke redusere utslippene fra norsk industri eller skipsfart, ikke kutte utslippene på norske plattformer, ikke redusere utslippene fra norske biler. Neida, det blir tut og kjør som vanlig, med stadig økende norske utslipp av CO2 og andre klimagasser. Koster det mer å sette vekk økser i utlandet enn nordmenns lommebøker liker, så kan jo Jens utvinne og eksportere litt mer olje, kull og gass for å få mer kontanter i kassa! Umoralsk? Javisst, men tror du noen nordmenn vil reagere på det?
Ikke telle oljefat
Jens Stoltenberg er som politikere flest: Han kan telle penger, men han kan ikke telle oljefat! Årsaken til den globale oppvarmingen og de medfølgende skadelige klimaendringene er vårt forbruk av fossilt brennstoff. Jeg tror vi trygt kan gå ut ifra at alle fat olje som fylles opp og selges blir brukt - de settes ikke på hylla. Det samme gjelder også kull og gass. Og alt som blir forbrent resulterer i at CO2 slippes ut i atmosfæren. Ufattelige store mengder som stadig blir større. Å hindre nedhogging av trær kan ikke stoppe økning av CO2 i atmosfæren. Det regnestykket går jo ikke opp. Da måtte man eventuelt plante tilsvarende flere trær så de kunne ta opp økningen, men forskerne sier at det kan gjøre problemet heller større enn mindre.
Drikkebonger på fest
Vår statsminister mener at løsningen på klimakrisen egentlig er enkel, og sammenligner det hele med å kjøpe drikkebonger på fest. Drikkebongene er i dette tilfelle CO2 kvoter, som Stoltenberg mener man kan dele ut gratis til verdenssamfunnet.
   - Det avgjørende er ikke om du tar betalt eller ikke, men at du deler ut færre bonger enn de drakk på forrige fest.
   Ja, ja, Jens, du har kanskje erfaring fra festing på kollektiv den gang du studerte, men når det gjelder klimaendringene så gjelder det å holde seg edru. Kina har gjort det ganske så klart at de kommer til å øke sine utslipp av CO2 kraftig for å kunne fortsette sin økonomiske vekst. Tenk deg hvis det blir deg som må stå som dørvakt på festen og fortelle kineserne at det ikke er flere bonger å få kjøpt!
Mer penger
Et av problemene på klimakonferansen i København var at utviklingslandene ville ha mer penger. De ville ha økonomisk hjelp til klimatiltak for å løse de problemene som de sier den vestlige verden påfører dem gjennom sine mangeårige utslipp av klimagasser. Store penger. Tilslutt ble det nevnt i sluttdokumentet at partene går inn for en finansieringsmodell for klimatiltak som skal gi fattige land 100 milliarder dollar i støtte i året innen 2020.
   En annen konfliktsituasjon var at USA og andre av de store industrielle nasjonene ville at utviklingslandene, pluss land som Kina og India, også skulle forplikte seg til å redusere sine egne utslipp, mens utviklingslandene sa at de kunne ikke nektes en utvikling som de store landene nå nyter godene av. Totalt sett har nå Kina gått forbi USA som verdens største forurenser, mens hver amerikaner fortsatt står for mange ganger så store utslipp som hver enkelt kineser.
Penger, penger, penger
Det dreier seg om penger. Penger, penger, penger. Og enda mer penger.
   Kong Harald sa i sin nyttårstale blant annet følgende:
   - Kanskje har vi vært flinkere til å telle våre penger enn vi har vært til å telle våre dager. Klarer vi ikke å hanskes bedre med ubalansen i klodens klima, vil vi stå overfor svært alvorlige konsekvenser, advarte kongen.
   Kan Kongen ha lest min nyttårskronikk fra i fjor (her)?
   "På G20-møtet erklærte landene at de ville bruke skattepolitiske tiltak for å stimulere sine nasjonale økonomier for løse finanskrisen og skape vekst. Man vil altså få folk til å kjøpe og bruke mer. Det stikk motsatte av hva som trengs for å ha en sjanse til å unngå den klimakatastrofen vi er på full fart inn i. 2008 var året - og lørdag den 15. november var dagen da de drepte klimaet.", skrev jeg blant annet i min kronikk.
   Kong Harald sa også at menneskene ofte vurderer hverandre ut fra suksess, synlighet og materiell velstand:
   - Finanskrisen har mange årsaker, men på ett plan synes den å ha sammenheng med et kortsiktig jag etter profitt. I den forstand kan krisen kanskje tjene som en nyttig påminnelse om at økonomi og samfunn ikke ensidig kan tuftes på materielle verdier, sa Kongen også i sin nyttårstale.
   Jeg er helt enig, Kong Harald, men dessverre så virker det nettopp som om verdens samfunn kun tuftes på materielle verdier. Det er lenge siden ordet "utvikling" ble synonymt med "økonomisk utvikling". Det landene var mest opptatt av under København møtet var faktisk den økonomiske siden - hvor mye penger de kunne tape eller vinne ved vedtak eller mangel på vedtak. Ikke hvor mange liv som vil gå tapt. Hva i all verden er det for noe galt med oss? Hvem eller hva er det som lurer oss? Hvordan i all verden er det mulig å gå imot det grunnleggende i naturen bare på grunn av penger: Artens overlevelse?
Spiker i kisten
Mange av landene som var tilstede på klimamøtet har hatt nasjonale mål for reduksjon av klimagasser. Også Norge. Men felles for de alle er at landene langt ifra har klart å oppnå målene, de har derimot forlatt dem i stillhet og øker sine utslipp som aldri før. Det er pengene som bestemmer.
   Vi som følger med og er redde, får gjøre oss klare til å ta det som kommer. For vi aner at klimakatastrofen kan kommer raskere enn noen har turt å si det høyt.
   Verdenssamfunnet drepte klimaet under G20-møtet i fjor - mangel på handling i København var den siste spikeren i kisten.

Av
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt
Nyttårskronikk 3. januar 2010

(Kom med innlegg, folkens!)