Hvis det var noen som var i tvil om hva som er det viktigste av pengene eller livet, så fikk vi i året som har gått et klart svar. Det skulle ikke mer til en finans-krise i USA før politikerne verden fikk kalde føtter og oppfordret til - ja direkte tvang fram - et økt forbruk. Nettopp det økte forbruket som de samme politikerne har advart oss om i flere år: Skal vi ha en mulighet til å redde klimaet på kloden vår så må forbruket ned! Vi fikk ikke engang være med på å bestemme om vi skulle velge pengene eller levevilkårene. Politikerne valgte pengene. 2008 var året da de drepte klimaet.

Klimaforskerne har i over 20 år advart om at vi i løpet av dette århundret kan risikere leveforholdene på kloden hvis vi ikke gjør noe dramatisk for å redusere våre utslipp av drivhusgasser. Vi har nå sett at klimaet forandrer seg enda raskere enn det man trodde var mulig, og årsaken er at utslippene øker dramatisk i stedet for å reduseres. Vi kan allerede ha passert punktet der klimaendringene er blitt selvforsterkende - at selv ikke den 90 prosents reduksjon av CO2-utslipp som forskerne sier er nødvendig ikke lenger er nok.
Verste finanskrise
I januar i fjor advarte sentralbanksjefen i USA om at landet kom til å stå overfor den verste finanskrisen i historien. Og da det knaket stygt på børsen ut på høsten og store firmaer startet å gå overende tok det ikke lang til før USA innkalte verdens rikeste land til hastemøte. På G20-møtet erklærte landene at de ville bruke skattepolitiske tiltak for å stimulere sine nasjonale økonomier for løse finanskrisen og skape vekst. Man vil altså få folk til å kjøpe og bruke mer. Det stikk motsatte av hva som trengs for å ha en sjanse til å unngå den klimakatastrofen vi er på full fart inn i. 2008 var året - og lørdag den 15. november var dagen da de drepte klimaet.
Utrolig enige
Alle var fornøyde med løsningen. George Bush var tilfreds med sin siste rampestrek - og advarte like gjerne mot for sterk statlig innblanding i det frie markedet. Frankrikes president Nicolas Sarkozy var svært fornøyd og sa at møtet var historisk fordi alle hadde vist fullkommen enighet. Jens Stoltenberg mente det er bra at landene er enige om å iverksette tiltak for å holde hjulene i gang og at man også må iverksettes tiltak nå for å øke etterspørselen i verdensøkonomien: - Det kan oppnås ved lavere rente og gjennom å øke de offentlige utgiftene. Men det er viktig at landene gjør det samtidig slik at effekten blir større, sa Stoltenberg.
    Alle var så utrolig enige om at man må få fart på verdensøkonomien: Lavere rente så alle kan kjøpe mer. Støtteordninger til banker og bilindustri.
    Dette stemmer dårlig med hva vil har lært må gjøres for å ha en ørliten mulighet til å stoppe den globale oppvarmingen og de skadelige klimaendringene. På bakgrunn av vår miljøvernminister Erik Solheims utsagn for ikke så lenge siden, så er realiteten at verden må halvere utslippene av klimagasser i løpet av noen få år og deretter må utslippene videre ned mot null før 2040 for at kloden fortsatt skal være beboelig for våre barn og barnebarn.
    Vi kan ikke fortsette kjøpefesten!
Skremmende
Hvorfor var det ingen av politikerne på G20 møtet som ymtet frampå at man faktisk har lovet å ta klimaendringene på alvor og handle? Hvorfor var det ingen av miljøvern-organisasjonene som gikk ut og protesterte kraftig? Hvorfor var ikke avisene fulle av dette katastrofale paradokset? Denne tausheten var svært skremmende. Er det virkelig slik at vi ikke har råd til å redde verden?
    Er det virkelig slik at en finanskrise så lett kan ta knekken på klimaavtalene som man sier et helt nødvendig for at vi ikke skal risikere levevilkårene på kloden vår?
    Hva i all verden er galt med oss? Har tankegodset fått alvorlige skader av penge-galoppen? Hvem eller hva er det som lurer oss?
    Jeg prøvde å starte en aksjon for å få svar på disse helt grunnleggende spørsmålene: Prometheus-prosjektet. Jeg oppfordret våre politikere, miljøvernforbund, forskere, journalister, humanetikere, økologer og andre til å komme med sine syns-punkter på hvorfor vi ikke handler. Å ødelegge levevilkårene for menneskene på kloden går jo imot det helt grunnleggende i nature, artens overlevelse, og uten å gjøre en skikkelig problemanalyse her var jeg redd vi ikke har noen sjanse til å komme noen vei for å forhindre en gedigen klimakatastrofe. Nok en gang: Taushet, taushet, taushet. Prosjektet er lagt på is.
Ikke noe bedre i Norge
Det gikk ikke noe bedre i Norge enn i det internasjonale samfunnet når det gjaldt å velge pengene eller livet. Når det gjaldt en finanskrise som kunne minske økningen i norske inntekter så handlet regjeringen umiddelbart, men når det gjelder en klima-katastrofe som kan ødelegge levevilkårene for oss alle så blir det med praten.
    "Vi må tenke klima og miljø i alt vi gjør", sa Kristin Halvorsen da hun la fram statsbudsjettet for ett år siden, og henviste til SV-programmet som sier at det private forbruket må ned for å redde miljøet. Men så for litt siden, da vi fikk finansproblemer verden over, oppfordret hun folk til å shoppe mer. "Invester gjerne i ny bolig eller bil", sa hun og la til at hun gjerne tok en ekstra runde med handleposene sine på Carl Johan. Ja, tenk det: SV-lederen oppfordret til økt forbruk og dermed økte klimagass-utslipp!
Miljønasjon
Vår rødgrønne regjering har lovet at Norge skal være en miljønasjon. Jens Stoltenberg har sagt at han tar klimaproblematikken på alvor, og har applaudert FNs klimapanel og Al Gores film som viser at vår sivilisasjon er truet hvis vi ikke gjør noe for å stoppe den globale oppvarmingen. Men etter G20-møtet den 15. oktober sa vår statsminister som nevnt at man må iverksettes tiltak nå for å øke etterspørselen i verdensøkonomien. Han har presset igjennom senking av renten og kommet med økonomiske pakker til forurensende industri og skipsfart. På samme måten som Kristin Halvorsen går han inn for økt forbruk - og ser ut til å ha glemt at de skadelige klimaendringene er forårsaket av vårt forbruksmønster.
Betale avlat
Helt siden Rio-konferansen i 1992 har Norge lovet å redusere sine utslipp av skadelige klimagasser, i første rekke CO2. Men det er slik at Norge stadig øker sine egne utslipp av CO2, det er ingenting som tyder på at vi skal gjøre andre tiltak enn å betale avlat gjennom en svært tvilsom kvoteordning. Ja, hadde Stoltenberg ment alvor burde han jo i et minste ha stoppet Norges kullutvinning på Svalbard!
    Hva er det som skjer? På G20-møtet var verdens rikeste land så utrolig enige om at man må få fart på verdensøkonomien: Lavere rente så alle kan kjøpe mer. Støtte-ordninger til banker og bilindustri.
    Har vi ikke råd til å redde klimaet? Er det viktigere å redde økonomien? For et paradoks det hele syntes å være: Redder man økonomien så går klimaet under, redder man klimaet så går økonomien under. Men det burde jo være klinkende klart hva som er viktigst og i hvilken rekkefølge vi burde handle, for uten levevilkår for menneskene på kloden så er det jo ingen økonomi å redde!
Gitt opp kampen
Det ser ut som om politikerne har gitt opp klimakampen, men hva med deg? Er det slik som psykologene ymter frampå: At våre ego er blitt så store på grunn av olje-rikdommen at vi setter oss selv foran barna våre - er pengene viktigere enn livet?

Av
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt
Nyttårskronikk 3. januar 2009

(Kom med innlegg, folkens!)