Muppetshow

Klima har blitt muppetshow
Så er nok et år - og nok en internasjonal klimakonferanse - over. Ja, det var på Bali politikerne samlet seg denne gangen: Gråt for åpen mikrofon, møteleder som handlings-lammet forlater salen, øyboer som ber USA pelle seg av banen. - Et drama uten like, sa vår nye miljøvernminister Erik Solheim. Drama?

It's time to play the music.
It's time to light the lights.
It's time to meet the Muppets
on the Muppet Show tonight.
It's time to put on makeup.
It's time to dress up right.
It's time to raise the curtain on the Muppet Show tonight.
Why do we always come here?
I guess we'll never know.
It's like a kind of torture to have to watch the show.
And now let's get things started. Why don't you get things started?
It's time to get things started
On the most sensational, inspirational, celebrational, Muppetational
This is what we call the Muppet Show!

Hmmm.., vi bør nok heller kalle det et politisk muppetshow hvor man spiller på alle strenger for å få verden til å glemme at dreier seg om å redusere utslippene av CO2 med 80-90 prosent!

Etter at man "reddet" konferansen på overtid, og både politikere og miljøvernere var fornøyd med at man klarte å bli enige om noe, bør man kanskje se på hva som ble vedtatt? Man ga grønt lys for at man skulle holde forhandliger om en ny klimavatale i 2009. Herregud - man er storfornøyd med et veikart som kanskje leder til en klimaavtale i København - når man vet så alt for godt at den veien vi er inne på leder lukt til h.. et varmere sted og det man trenger er noen som drar i nødbremsen!
Redder blodpenger Norges ære?
De internasjonale miljøvernkonferansene blir nå mer og mer intetsigende. I Rio i 1992 ble landene enige om at man skulle være føre-var, og Norge smalt i vei med en klimamålsetting om å redusere egne CO2-uslipp. Som man kastet på båten ved første anledning: "Vi prøvde, men vi klarte det ikke." I Kyoto ble man fantisk enige om internasjonale tall for reduksjon, men denne gangen har ikke Norge engang løftet en finger for å gjøre noe. Vi øker våre egne utslipp uten betenkeligheter. Klimakvoter skal bli redningen - vi skal kjøpe oss ut av knipen med pengene vi får ved å selge produktet som skaper de skadelige klimaendringer. At verdenssamfunnet syntes dette er en dårlig løsning bryr ikke vår staute statsminister Jens Stoltenberg seg om. Han drar sin koffert med blodpenger verden rundt, og later som om han er så bekymret, så bekymret. Men se på denne hemmeligheten, folkens: "Mitt livsmotto: Ikke ta sorgene på forskudd", røpet Jens Stoltenberg til Dagbladet for noen år siden!
Månelandingen avlyst før ferden startet?
Jeg syntes det er utrolig hva den godeste Jens kan klare å lire av seg med lyvekors bak på ryggen uten at noen arresterer han. Det har han holdt på med noen år, og han fortsatte tradisjonen gjennom 2007. I sin nyttårstale i fjor sa Stoltenberg at Norge påtar seg en pionerrolle når regjeringen har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Dette var en blank løgn: Det første kraftverket med fullskala rensing ble bygget i USA allerede for 25 år siden - teknologien er for lengst på plass!
   - Nå er vi stolte, sa statsministeren vår i april da han presenterte det han kalte "verdens mest ambisiøse klimamål". Mange trodde nok at Stoltenbergs ambisiøse klimamål gikk ut på at vi skulle redusere våre egne CO2-utslipp, men det var jo slettes ikke tilfelle. Han har nå til gangs demonstrert at vi skal kjøpe oss ut av knipen så vi kan forurense og selge forurensende gass og olje som før. Hans klimamål var rett og slett en gedigen klimabløff!
   I september sa Stoltenberg i FN at det var en skremmende opplevelse å høre at de små øystatene er redde for om landene deres fortsatt skal eksistere. Makan! Jeg har helt siden jeg måtte flytte tilbake til Norge i 1995 kjempet for å fortelle norske myndigheter om klimaendringenes farer for nettopp de små øystatene, og Jens Stoltenberg var jo selv tilstede på et debattprogram i tv hvor jeg tok dette opp! Jeg er beviset på at dette langt ifra burde være noe nytt for Stoltenberg!
   Jens Stoltenberg dro til årets klimakonferansen med milliardbeløp til regnskogkjøp i fattige land, tilsynelatende et godt CO2-reduserende hastetiltak. Men mens han planla en sjarmoffensiv for møtet på Bali, forberedte StatoilHydro nye enorme CO2-utslipp fra gasskraftverket på Melkøya utenfor Hammerfest. - En skandale, hylte miljøvernforbundene og hans egen statssekretær Heidi Sørensen opp, men den godeste Jens lot seg ikke pille på nesen av slikt. Neida, vel framme på Bali fortalte han verden hvilket ansvarlig miljøland Norge er og hvordan det nå hastet med å redusere CO2-utslipp. Og ofret det tilsynelatende ikke en tanke at Stortinget hjemme i Norge samtidig også vedtok å bygge ut Skarv-feltet. Noe som vil gi et utslipp i tillegg på nærmere 500 000 tonn CO2, tilsvarende 180 000 personbiler - nesten en prosent av Norges årlige CO2-utslipp. Og ikke nok med det: På toppen av det hele kom gladmeldingen om at man likevel vil slippe ut CO2 fra Mongstad - Jens Stoltenberg stolte månelandingsprosjekt. Testanlegget blir for dyrt. Vel, Jens skyndte seg å love at gasskraftverket på Mongstad skal bli renset, men at han bare ikke kan garantere at det vil skje i 2014, slik regjeringen hadde varslet. Ja ja, men da kan det jo virke som om månelandingen ble avlyst før ferden i det hele tatt startet!
Superministeren ikke så super lenger?
Helen Bjørnøy måtte tilslutt gi fra seg jobben som miljøvernminister og overlate den til Erik Solheim, som fra før av også var utviklingsminister. Solheim var for noen år siden svært positiv til min miljøkamp - og sa også i 1997 at det ville være en ære å sitte i den arbeidsgruppen jeg hadde foreslått ovenfor Verdikommisjonen at man burde opprette - for å se på klimaproblematikkens sjel og mekanikker. Etter at han ble utnevnt sendte jeg han en e-mail hvor jeg spurte om han sto for de samme synspunktene i dag som den gang.
   - Det var interessant men også litt trist å lese fra det jeg selv skrev om klimapolitikken for over ti år siden. Det er skremmende å bli påminnet hvor lenge vi har vært klar over problemet, og hvor lite som faktisk er gjort, svarte Erik Solheim den 14. november.
   Det han ikke svarte på var om han fortsatt mente at det var viktig å bekjempe gasskraftverkene til siste slutt og at det er fornuftig å spare større deler av vår oljeformue på havbunnen, framfor i amerikanske verdipapirer.
   Jeg har foreslått at han nå gjør sitt for å få opprettet en slik arbeidsgruppe som jeg forslo i 1997, at det er viktigere enn noen gang, men jeg har ikke fått noe svar.
   Dessverre er det nok slik at superministeren ikke er så super lenger - i alle fall når det gjelder klima. Han har vært nødt til å svelge en rekke kameler, ikke minst ved å måtte glede seg offentlig over signeringen av Stockmann-avtalen med Russland, som vil betyr utvinning av enorme mengder med olje og gass i Barentshavet.
   Politikk er et muppetshow - og i Norge er det tilsynelatende sjefsdukken Jens "Kermit" Stoltenberg som drar i trådene. Gjør ikke hans ministere som han sier, eller prøver på å tenke selv, blir det fy på lanken og utsikter til snarlig farvel til jobben.

Terje Dahl har laget musikk-video med utganspunkt i en sang han opprinnelig laget tilbake i 1972!

Ikke et moralsk spørsmål?
Pål Prestrud, som er direktør for CICERO Senter for klimaforskning, advarte i forbindelse med Bali-møtet mot å gjøre klimakampen til et moralsk spørsmål om hvordan du lever ditt liv. Vel, hvis ikke klimaendringene er et moralsk spørsmål så må man jo lure på hva som er et moralsk spørsmål. Det er jo det levesettet vi velger som nå gjør at tusener av mennesker dør hver eneste uke på grunn av de menneskeskapte klimaendringene og at levevilkårene for menneskeheten er truet.
   Jens Stoltenberg går så langt som å si at det å ignorere selve utfordringen global oppvarming kan være kriminelt, dette på tross av at han som Norges leder i realiteten har ignorert utfordringen ganske lenge. Det er vel på tide at noen finner ut hva norsk moral er!
   Pål Prestrud? Vel, han var jo også godt fornøyd med resultatet av de resultatløse klimaforhandlingene på Bali, så han sover vel ikke dårlig om nettene uansett!
Er ikke Norge en miljønasjon?
Tidligere statsminister og nåværende stortingspresident Thorbjørn Jagland gikk i desember plutselig ut i Dagbladet og sa at Norge ikke var noen miljønasjon. At vi burde skryte mindre, og at vi er syndere av rang når det gjelder klimaspørsmål.
   - CO2-utslippene går jo opp, sa Jagland og pekte på at Norge ennå ikke har gjennomført noen særlige tiltak for å få ned CO2-utslippene.
   Men det er kanskje ikke så lett for velferdsstaten Norge. For da finansminister Kristin Halvorsen i samme måned uttalte at oljen vår kan bli verdiløs og for første gang åpnet for at Norge kan begrense oljeleting av hensyn til klimaendringene ble det ramaskrik: - Forsvinner oljeindustrien, blir det som svartedauen i Norge, hevdet en norsk samfunnsøkonom.
   Senere har Kristin Halvorsen presisert og moderert uttalelsene sine, og departementet understreket i en pressemelding at regjeringen ikke har planer om å redusere utvinningstakten i petroleumssektoren.
   Nei, Norge er helt klart ikke noen miljønasjon - og det må jo kunnes stilles store spørsmål om vår nasjonale moral!

Ta en titt på kortversjonen av Terjes dokumentar "Brevet til Kongen"!

Brevet til Kongen fortsatt forbudt?
Al Gore fikk fredsprisen for sitt klima-engasjement og sin film "En ubehagelig sannhet". Jeg laget en ganske lik dokumentar i 2001, men med utgangspunkt i at jeg måtte forlate mitt hjem i sydhavet på grunn av klimaendringene med stigende havnivå og livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nær ekvator til å kunne ha orkaner. Filmen var en oppfordring til kong Harald om å be Norges regjering å begrense norsk oljevirksomhet - og jeg ba han forsikre regjeringen om at den hadde Kongens fulle støtte til tiltak og budsjetter som virkelig vil redusere skadelige utslipp i Norge og utlandet selv om man er usikker på støtte fra Stortinget. Det siste momentet syntes jeg selv er veldig spennende, for i følge grunnloven kan Kongen beholde sin regjering selv om Stortinget presser igjennom mistillitsforsalg som vanligvis betyr at regjeringen må gå av!
    På tross av positive løfter viste NRK aldri filmen i 2001. Foran fredspris-overrekkelse og Bali-møtet fant jeg ut at jeg ville gjøre nok et forsøk. Jeg kuttet dokumentaren ned fra 40 til 10 minutter, slik at den kunne passe som en innledning til de internasjonale hendelsene eller tilhørende debattprogram. Både NRK og TV2 sa nå at dette kunne være interessant for dem. Men har noen av dere sett den på tv? Neida, den forbudte klimafilmen er nok fortsatt forbudt å vise i oljelandet Norge!
Går det mot bedre tider for klimaet?
I løpet av året har vi stadig fått nye rapporter som sier at klimatrusselen blir mer og mer alvorlig. Isen på Grønland smelter enda raskere enn det forskerne trodde bare for to måneder siden, viste en ny forskningsrapport i desember, og man mener at havnivået kan stige dobbelt så raskt i dette århundret enn FNs klimapanel tidligere har antatt. Dette kan medføre at 150 millioner risikerer alvorlige problemer med flom innen 2070. Den britiske regjeringens klimarådgiver, Sir Nicholas Stern, sier klimaendringene vi står overfor kan føre til større ødeleggelser enn det første og andre verdenskrig gjorde, mens Al Gore mener vi står overfor en verdens-omspennende krisesituasjon som truer vår sivilisasjon.
    Situasjonen har altså langt i fra blitt noe lysere i løpet av året, hvis det var noen som hadde hatt et håp om det. Rike lands utslipp av klimagasser fortsetter å øke dramatisk, til tross for at de fleste land har skrevet under på tiltak for å begrense utslippene. Ja, i år vil Norge vil markere åpningen på Kyoto-perioden 2008-2012 med tidenes største nasjonale CO2-utslipp!
   FNs klimapanel gir verdens statsledere en siste frist: Innen 2015 må vi begynne å redusere utslippene hvis vi skal hindre klimakatastrofen, og vi må ha minst 80 prosents reduksjon innen år 2040. Da er det vel snart på tide å slutte å prate - og starte å handle? Nei, det er ingen ting som tyder på det. Tvert imot varsler et land som Kina om dramatisk vekst i kullforbruket med de utslipp av CO2 det medfører, og USA har jo gjort det helt klart at det ikke er tale om å tallbinde utslippsreduksjoner på FN-hold.
Hvem drar egentlig i trådene?
På Bali var mange deltagere storfornøyd med at USA til slutt gikk med på å underskrive en resolusjon om et veikart fram til neste klimamøte - landet måtte bøye seg for internasjonalt press, sies det. Ja ja, i kampens hete er det mange som ikke klarer å se klart, og under den tilsynelatende dramatikken i konferansesalen gikk det de fleste forbi at USA faktisk fikk det akkurat slik de ville ha det: Ingen forpliktelser, bare ord om at man kanskje skal gjøre noe neste gang. Kall det heller skuspillerkunster, ikke akkurat av Oscar-klasse, men gode nok til at USA oppnådde det man ville.
    Hvem er det som drar i trådene i det internajonale muppetshowet som klima-konferansene har blitt? Er det George Bush og hans likesinnete statsledere? Eller er det amerikansk og internasjonal storindustri?
    I min e-mail til vår egen miljøvernminister Erik Solheim spurte jeg han som nevnt om han kunne jobbe for at en arbeidsgruppe kan komme i sving for å analysere klimatrusselen, på nasjonalt og internasjonalt plan. Ikke en gruppe som kan se på hva klimaendringene er eller betyr, vi har jo IPCC som gjør det, men personer som kan prøve å finne ut hvorfor vi mennesker nå risikerer det som burde være det helt grunnleggende: Artens overlevelse. Er det de politiske systemene som ødelegger for oss, er det markedskreftene, er det religion, er det mangel på religion - eller hva?
   At miljøvernminister Erik Solheim kommer med positiv tilbakemelding om en arbeids-gruppe som kan se på klimaendringenes sjel får være mitt nyttårsønske for 2008.

Terje Dahl
4. januar 2008.