Jens, du lyver!
Igjen.

I sin nyttårstale sa statsminister Jens Stoltenberg at Norge påtar seg en pionerrolle når regjeringen har bestemt at gasskraft-verket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Dette er en blank løgn: Det første kraftverket med fullskala rensing
ble bygget i USA allerede for 25 år siden
- teknologien er for lengst på plass!

Jens Stoltenberg har løyet for oss før. Da han var statsminister forrige gang sa han at Norge var nettoimportør av elektrisk kraft, som blant annet kom fra sterkt forurensende kullkraftverk, mens tallene helt klart viste at vi eksporterte mer enn vi importerte i den perioden han nevnte. Utsagnet den gangen var Stoltenbergs unnskyldning for å få gjennomslag for storstilet gassproduksjon, - han hevdet norsk gass skulle redde verden fra kullkraft. Selvsagt har det ikke gått slik, og Norge eksporterer i dag til og med kull fra Svalbard!

Løfter er lette å gi for noen. Spesielt politikere. Det vet godt at folk liker å høre det de oppfatter som positivt og kan svelge de utroligste politiske utsagn som sannheter så lenge det betyr enda fetere lommebok. Og det er lett å love noe i dag som man kan slippe unna etter neste valg!
   Den norske regjeringen har lovet at man skal ta klimaendring ene på alvor. I den såkalte Soria Moria-erklæringen heter det: "Farlige klimaendringer er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer."
   Vel, den første gladmelding fra Jens Stoltenberg i januar i fjor var at regjeringen vil åpne nye områder for leteboring etter olje og gass i Barentshavet og Norskehavet. Siden har vi kunne lese om flere tilsvarende aktiviteter i inn- og utland. Vi pumper dessuten i et rasende tempo, og er en av verdens største gass- og oljeeksportører. Kjære Jens, hva tror du landene som kjøper olje og gassen vår gjør med dette CO-fremkallende, fossile brennstoffet - setter fatene og sylinderne på hylla som pynt?
   Miljøvernminister Helen Bjørnøy lover også. For eksempel at det planlagte gasskraftverket på Mognstad skulle renses for CO2 fra første dag. Siden modererte hun seg til at hun skulle "kjempe som ei kjerring" for at det skulle bli krav om CO2-rensing. Nå gir altså hun og Jens inntrykk av at det er et miljøprosjekt at det skal bygges gasskraftverk som i minst fire år etter at det er bygget skal spy CO2 ut i luften uten rensing. Ganske utrolig!
   Enda mer utrolig er det at miljøvernminister Bjørnøy under årets klimakonferanse i Nairobi i sin tale krevde at utslipp av CO2 må kuttes 20-30 prosent innen 2020. Det er jo langt større CO2-kutt enn Norge selv klarer å innfri!
   Vi øker stadig våre utslipp, og det finnes i dag ingen konkrete planer eller mål for reduksjon av norske utslipp - annet enn det vi har bundet oss ifølge Kyoto-avtalen. Riktignok har miljøvernministeren henstilt til det norske folk om å bruke bil mindre, men det falt jo ikke i særlig god jord verken blant publikum eller andre politikere! Kanskje hun tenker på Lavutslippsutvalget, som i sin rapport konkluderer med at det er både enkelt og rimelig å kutte landets CO2-forbruk med to tredjedeler. Men utvalget sier også at det man foreslår i rapporten vil medføre 30 prosent dyrere strømpriser fordi mye av elektrisiteten må komme fra gasskraftverk med CO2-rensing. Dette har nok fått Stoltenberg & Co til å tvinne tommeltotter og tenke på hvordan de skal få utsatt behandlingen av rapporten lengst mulig, som ved å sende den ut til høring i øst og vest. Slike politiske grep for å unngå å fatte konkrete beslutninger om faktisk å gjøre noe blir stadig mer og mer vanlig, for det å miste stemmer er aldri populært!

Hvordan går det så med de skadelige klimaendringene? Har forskerne roet seg ned og funnet ut at de ikke er så farlige likevel - at situasjonen er under kontroll? Dessverre, nei. Nå er det jo en stund til den nye rapporten fra FNs klimapanel offentliggjøres, men det er allerede klart at det bare blir verre og verre - vi mennesker er i kjempetrøbbel! Og de som har lest i Klimanytt i løpet av året har jo selv kunnet lese om forandringer kloden over. I Norge er det stadig nye rekorder for kulde og varme, for tørke og nedbør. Ja, 60 dager i ett strekk med regn er mye selv for en bergenser! Og en jul uten snø - Ola Nordmann blir nok etter hvert født med rulleski på beina. Nye dyr og fugler flytter stadig til Norge fordi det har blitt varmere her, og gråhai i Oslofjorden blir jo spennende for de badende til sommeren!
   Internasjonal er det ikke noe bedre - heller verre. Folk i tusenvis mister liv på grunn av tørke og nedbør. Millioner mister sine hjem. Skogbranner raserer, orkaner herjer, ørkener dukker opp på lite tenkelige steder og øyer forsvinner i havet.
   2005 var det varmeste året i klodens historie, i alle fall mens det har levd mennesker på den, og siden polisen smelter raskere enn man hadde trodd et ville være mulig frykter man nå at havnivået kan stige seks meter før 2100.
   FNs avtroppende generalsekretær Kofi Annan har tryglet verden om at man må gjøre noe - nå: - Spørsmålet er ikke om det er klimaendringer eller ikke, men om vi menneskene klarer å snu raskt nok.
   Tidligere presidentkandidat i USA Al Gore sier det rett ut: - Klimaendringene kan gjøre slutt på menneskeheten.
   Hans film "An Inconvenient Truth" underbygger hans utsagn, og Jens og andre norske regjeringsmedlemmer understreket faktisk viktigheten av filmen da de så den i Oslo.
   Årets skumleste nyhet var nok at amerikanske og europeiske forskere opplyste om at klimaendringene er selvforsterkende, og kan derfor komme raskere enn ventet.

Så hvorfor gjør man ikke noe?
   - Jeg gjør da vel noe, sier kanskje Jens og viser til at han i nyttårstalen sin sa at
regjeringen har besluttet å kjøpe klimakvoter for statsansatte som reiser med fly utenlands og på den måten betale for de utslippene flyreisene forårsaker.
   Avlat er vel et passende ord - å kjøpe seg fri fra sine synder. Det fungerte ikke så bra i kristendommen, og det går nok ganske snart av mote når det gjelder klimaet også. For hvem tror innerst inne at disse kvotene faktisk vil bety reduksjon i klimagass-utslipp? Og det er lett å kjøpe kvoter når pengene kommer fra deg og meg, - for Stoltenberg og Co betaler neppe klimakvoten med sine egne penger. Brennevinskvoten kanskje, men ikke klima. Dessuten skulle jo flytrafikken drastisk ned - ikke sant miljøvernminister Bjørnøy?

I fjorårets nyttårskronikk skrev jeg følgende: "Jeg forstår at alle landene på kloden vår i dag er bygget opp på prinsippet om økonomisk vekst, og vet godt at regnestykket ikke går opp hvis man skal redusere utslipp av klimagasser og samtidig ønsker å beholde velferdssamfunnet med alle de materielle "godene". Det jeg ikke forstår er hvorfor det har kommet så langt at vi glemmer barna våre - jeg har lært at artens overlevelse er det helt grunnleggende i naturen!"
   Jeg har fortsatt ikke funnet noe svar på hvorfor vi risikerer artens overlevelse. Men jeg tror at det haster noe aldeles forferdelig med å finne et svar. I november 1999 foreslo jeg ovenfor Verdikommisjonen at man skulle opprette en arbeidsgruppe som kunne analysere klimaproblematikkens sjel og mekanikker. Og hadde på forhånd fått kapasiteter som Kåre Willoch, Arne Næss, Erik Dammann og Thor Heyerdahl interessert i å være med i gruppen. Det var ikke lett å gå tilbake til dem og fortelle at Verdi-kommisjonen sa nei!
   Kanskje jeg skulle prøve igjen? Kanskje er det hele andre årsaker enn at politikerne aldri klarer å få ut fingeren som gjør at CO2-utslippene går rett til værs, i dobbelt betydning, i stedet for å reduseres? Har selve demokratiet utspilt sin rolle, er markedskreftene alt for sterke? Skyldes det kristendommens syn på mennesket som naturens hersker? Er det kun befolkningseksplosjonen som spiller inn? Er Gaia-teorien riktig - er kloden vår i ferd med å heve seg på oss? Eller er det kanskje aliens i UFOer som manipulerer menneskene til å skape et klima som passer dem bedre? Eller er det rett og slett at vi menneskene har blitt for late og dumme?

Jeg flyttet i 1995 fra det hjemmet min polynesiske kone og jeg hadde bygget opp i sydhavet fordi jeg fryktet at bølgene fra nyoppdukkete orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære ekvator til å kunne få orkaner, skulle skylle oss på havet. Jeg orket ikke tanken på at vår lille datter skulle drukne.
   Noen ganger lurer jeg på om politikerne ikke har barn.
   Hvorfor slår ikke Stoltenberg og Bjørnøy sine medpolitikere i bakhodet og forteller dem at nå må de pinadø våkne opp?
   Jeg sendte i mars 15 konkrete spørsmål til miljøvernministeren for å finne ut hvilke planer regjeringen hadde for reduksjon av skadelige klimagasser, og noen av dem spurte om hun hadde diskutert med sine medministere om hvilke tiltak som måtte til innenfor de forskjellige departementene. Jeg fikk et svar, men svært dårlig med svar på selve spørsmålene. Det kom til og med fram at den norske regjeringen ikke engang har utarbeidet strategier for hvordan en skal forholde seg dersom Golfstrømmen stopper eller svekkes!

Det hjelper lite å si at Norge fortsatt skal være et forgangsland innen miljøvern når Norge ikke har kommet med et forslag til den internasjonale arenaen siden Gro var formann i Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling i 1987. Det blir bare prat og null handling. Og mens våre politikere prater så skjer klimaendringene raskere og raskere. Mange forskere spør nå om vi har kommet forbi "the point of no return" - at den globale oppvarmingen har kommet så langt et vi ikke har sjanse til å stoppe den.
   Jeg fryktet for vår datters liv i sydhavet - nå frykter jeg for mine barns framtid også i Norge. Vi lever i spennende tider.