Mangler statuene noe?

Påskeøya:
Mangler statuene
mer enn bein?

I denne artikkelen vil vi titte nærmere på Påskeøyas statuer, for det er så mye som ikke stemmer. Ikke bare har de nordiske fjes, men kroppene mangler bein og hodene bakhoder. De har syltynne "ører" som starter på toppen av hodet og går ned ved øyekrokene. De røde steinene på hodene ligner slettes ikke på hårfrisyren man sier de forestiller. Kan det være mulig at statuene opprinnelig hadde hår, skjegg og hodeplagg av andre materialer enn stein?

Statuene på Påskeøya skal på det lokale språket kalles for "alinga ora", som man sier betyr "levende ansikter". Men ansiktene så ikke helt levende ut da de første hvite oppdager øya: Statuene hadde øyehuler, men ingen øyne! I 1979 satte arkeologer sammen biter av hvit korall de hadde funnet ved en fallen statue, og en rund skive av mørkere stein som også ble funnet gikk inn i puslespillet. Bitene viste seg å være et øye med en pupill, og da man satte inn øyet i statuens tomme øyehule fant man seg at det passet. Plutselig kunne statuen se - den var på et vis blitt et "levende ansikt"! Så langt arkeologenes funn og forklaring, men man har etter det jeg vet ikke funnet stort flere andre øyne - de øynene som er satt på plass i mange av de gjenreiste


Moai	Tiki

statuene til ære for turistens kameraer er hvitmalt sement! Hvorfor ikke? Og hvorfor sier man at "alinga" på polynesisk betyr ansikt? Betegnelsen på ansikt er gjerne "mata". "Alinga" betyr i noen polynesiske språk det samme som det mer vanlige ordet "talinga" - øre! "Levende ører" - ikke ansikter!
Trill runde
Hva med forhistoriske statuer av stein som er funnet på noen andre polynesiske øyer - har de øyne? Ja, det har de fleste av dem - trill runde øyne som nærmest minner om briller, men hugget ut i steinen - ikke innlagt. Skal man finne forhistorisk steinstatuer med innlagte øyne så må man dra østover - langt av gårde -


Sumeriske	- blå øyne

som til India og Egypt og ikke minst til det området
som ble kalt Mesopotamia, i dagens Irak. 5000 år f. Kr blomstret her den sumeriske kulturen - som ofte kalles verdens første sivilisasjon. Sumerne laget statuer med innlagte øyne, øyne som ofte var runde, store. Oftest med en pupill av samme steinsort som statuene på Påskeøya - men av en blå variant som ikke finnes her.
Sumernes statuer forestilte gjerne rikets første konger, de man mente var halvguder - fordi de var barn som gudene fikk med menneskene (skapelsesberetningen i den kristne bibelen foreller også

Seks fingre

Kaukasus-
mumie

Fra Egypt

om gudenes sønner - ja, Gud er i flertall - som fikk barn med menneskenes døtre, men sumernes beretning er eldre). Gudene kom ifølge sumernes legender fra stjernene, og disse gudene var de som lærte dem å dyrke jorden og regne. Gudene skal ha hatt seks fingre, noe man kan finne på enkelte eldgamle steinstatuer, så man kan jo spørre om det er derfor regnekunsten vi overtok fra sumerne var basert på sekstallssystemet!
Også i Peru
Titter man på statuer og malerier av faraoene (og deres koner og avkom) i Egypt så vil man se at mange har hvit hud, lyst hår og blå øyne (men av en eller annen grunn maltes mennene ofte med rødlig hud). Flere statuer har også innlagte øyne, med blå pupiller. Undersøkelser av mumien til faraoen Ramses ll har bekreftet at han hadde nordisk utseende og lyst hår - og var unormal høy (over en halv meter høyere enn folk flest!) og gammel for sin tid. De første faraoene skal ifølge legender ha kommet fra havet, og ble dyrket som halv-guder. Også i Kina, mot Kaukasus-fjellene, har man funnet forhistoriske mumier med nordisk utseende: De hadde med blå øyne og lyst eller rødt hår - mange var svært høye.
    I Peru kan man også finne innlagte blå øyne, men ikke på steinstatuer etter det jeg vet. En nylig oppdaget 1700 år gammel mumie hadde en ansiktsmaske av tre - med innlagte blå øyne. Det var i et gravkammer i hovedstaden Lima, og mumien skal være en kvinne av wari-stammen som levde før inkaene. I to kvinnelige mumier med blonde fletter som man fant i Peru var også døde hodelus - og DNA fra dem tydet på at de faktisk kunne komme fra områdene rundt Kaukasus- fjellene!
Blå øyne
- Opprinnelig hadde alle mennesker brune øyne, sier professor Hans Eiberg ved Universitetet i København.
   Han og andre vitenskapsmenn mener at de har klart å spore opp opprinnelsen til de blå øynene - at det var en mutasjon som skjedde i Svartehavsregionen, nærmere bestemt den nordlige delen av Pakistan for mellom 6.000 og 10.000 år siden. Og at de som ble til det vi kaller den nordiske rasen var mennesker som utvandret herfra.
  Hvis statuene på Påskeøya forestiller mennesker med nordisk utseende, så vil det ikke være utenkelig at de hadde blå øyne. Det øyet man har funnet på Påskeøya har en rødaktig pupill, men det kan jo skyldes at det

Mumie i Peru

var/er umulig å finne blå stein på den lille øya!
Hårfrisyre
Hva med håret? Den aksepterte teorien i dag er at de røde, tilhogde steinene man mener har stått på hodet av steinstuene forestiller hår. Man sier at de skal forestille det som var en vanlig hårfrisyre på Påskeøya da de første hvite ankom og laget tegninger av de innfødte: En toppknute, "topknot". Vel, hvis steinene forstiller denne toppknuten så burde man jo lure på hvorfor man har plassert steinen opp-


Burde jo ikke	ha vært slik,	men slik!

ned når man har restaurert falne statuer. Årsaken er sikkert at man har funnet fordypninger i de røde vulkansteinene som ser ut til å passe med hodeformen til statuene - et hull som gjorde det lettere å holde "håret" på plass. Men er det ikke merkelig at de som har klart å lage de flotte ansiktsformene ikke klarte å lage noe som minner mer om hår? Hvis det skal forestille rødt hår - kanskje det har vært noe i tillegg, et hodeplagg? At den sylinderformete toppen av steinen har holdt hodeplagget på plass?
Fantastiske hodeplagg
De egyptiske faraoene og deres nærmeste undersåtter hadde fantasiske hodeplagg, noe vi ser av statuer og veggmalerier. Kan det være at statuene på Påskeøya opprinnelig hadde noe

Farao med
moai-ansikt!

tilsvarende, men laget av et materiale som har forvitret gjennom århundrene? Og at seinere befolkning på øya etter beste evne har prøvet å lage noe rødt de kunne plassere på steinhodene?
Selve hodeformen på statuene er ganske merkelig. Ansiktene er jo flotte, selv med sine nordiske trekk, men er det naturlig å anta at de som laget dem ikke visste hvordan et menneskehode ser ut fra selve ansiktet og bakover? Bakhodene mangler jo helt! Og ørene - de er smale, firkantete "lister" som ligger nesten i øyekroken og starter ved toppen av hodet! Kaptein Cook skrev i sin rapport fra besøket på øya statuene ble voktet av prester som var like hvite som nederlenderne, med deformerte øreflipper som var gjennomhullet og trukket ned mot skuldrene. Men kan et være at de prøvde å kopiere statuene uten å være klar over ørene på mange av statuene slettes ikke var ment å forestille ører? At ørene opprinnelig var "gjemt" under et hodeplagg?
Mange av "ørene" er minner svært lite om ører. De tynne

Heyerdahls team måler

Sumeriske

listene av stein har et lite hakk rett ved øyekroken. Kan det være at de egenlig var slisser som gjorde det enkelt å plassere (gli ned ovenfra) og holde på plass et hodeplagg med slissespor?
Nakkeformen på mange av statuene er heller ikke særlig anatomisk riktig, men hadde statuene opprinnelig et hodeplagg eller hår så ville formen gjøre det langt lettere å holde tillegget på plass uten at nakken var synlig! Og hva med den prominente haken - har det engang her vært festet et skjegg? Kanskje statuene har sett enda mer levende ut?
Lettere materiale
Faraoene i Egypt hadde fantasifulle hodeplagg og kroner, men på deres statuer var hodeplaggene hogget ut i steinen og ikke hengt på. Det gjeldt også det merkelige skjegget som faraoene utstyrte seg med. Skal vi finne forhistoriske steinstatuer hvor man festet på hodeplagg eller hår må man nok en gang til den sumerske kulturen i det gamle Mesopotamia. Ikke bare festet de øyner til statuene, men de hadde gjerne hår og skjegg som var laget av et annet materiale enn stein. På de fleste sumerske forhistoriske statuene er håret og skjegget blitt vekk gjennom århundrene, men man kan se at de har hatt det en gang. Når det gjelder Påskeøya så er det klart det ville vært langt enklere å få på de høye steinstatuene hår og/eller hodeplagg hvis det var laget av et lettere materiale! Kanskje man brukte trevirke og flettet bark (polynesiere i sydhavet lager den dag i dag gresskjørt av flettet bark)? Kanskje dette var en medvirkende årsak til at trærne på øya forsvant?
Hellig lendeklede
De som har tatt en nøyere titt på statuene på Påskeøya vil også ha lagt

Hva holdt de i hendene? Klikk for vår artikkel!

Kamera?

merke til at armene og hendene ser litt merkelige ut. De har tynne armer som ligger inntil kroppen og hendene har utrolig lange og tynne fingre. Fingrene peker mot et område under navlen, mot det man kaller en "hami" - som skal ha vært et hellig lendeklede. Hvor man har fått det fra at dette skal forestille et lendeklede er et stort spørsmål. Ingen form for lendekleder i sydhavet har noen gang sett slik ut, etter det vi vet! Man sa tidligere at de to forhøyete linjene i steinen på mange av statuenes rygg forestiller et belte som holdt denne antatte mini-utgaven av et lendekledet på plass, men det har man gått vekk fra. Like greit, for "beltene" når ikke fram til denne såkalte "hami'en" uansett! Tar man en titt på bildet av en av statuene fra Thor Heyedahls utgravinger i 1956 vil man kunne se at fingerspissene nærmest holder på et klart avgrenset forhøyet firkantet område, som igjen hadde en forhøyet sirkel med en rund fordypning på midten. Ja, det ser faktisk mye mer ut som om et lite fotoapparat enn et lendeklede! De uberørte statuene som Heyerdahls menn gravde seg nedover til i 1956 er de som viser best hva som var i området ved fingrene, for på alle de andre statuene er dette området sterkt erodert. Eller har noen hogget det vekk med vilje?

Verdens eldste statue

Hvis det ikke var et lendeklede moai'ene rørte med fingerspissene - hva var det så? Forhistoriske statuer i sydhavet holder også hendene på samme stedet - og det samme gjør eldgamle steinstatuer verden over - til og med den nyoppdagete statuen som skal være verdens eldste: 10.000 år gammel fra utkanten av Mesopotamia-området. Det finnes noen arkeologer som sier at de innfødte i sydhavet trodde kunnskapen satt i magen - at de holdt seg på magen. Men kan det ikke være at det som befant seg i dette området mellom hendene var så viktig fordi det dreide seg om en kunnskap som gudene hadde? At de holdt et instrument av noe slag? Ja, det virker jo som nevnt som om mange av dem holder, eller har holdt, noe fysisk i hendene. Noen eldgamle statuer i Tibet og andre steder i Østen holder det som kalles en vajra i hendene, noe som skal ha vært et magisk våpen. Navnet skal bety diamant eller lyn.
Jeg vil våge å påstå at statuene i sydhavet og mange steder holdt noe i hendene, og utfordrer forskerne til å finne ut hva det var (hadde statuene vært av nyere tid kunne det jo vært Bibler, men ikke på statuer i en tid da men ikke visste hva kristendom eller bøker var - heller ikke kameraer)!

Moai med seks fingre

Seks fingre
Fingrene på statuene har ekstremt lange tynne, fingre - eller tynne fingre med lange negler! Noe man ikke er helt enige om. Thor Heyerdahl oppdaget et litt underlig fenomen - at noen av statuene hadde seks fingre. Han valgte å se bort ifra dette som viktig, men skulle han nå ha gjort det? Han burde ha husket at han hadde sett andre steinstatuer i Polynesia med seks fingre og steinstatuer i Peru med seks fingre! Jeg syntes selv dette

Fotavtrykk av kjempe med seks tær, Tarawa i Kiribati - og forfatterens fot!

Seks tær. Kiribati

fenomenet var så spesielt at jeg har undersøkt bilder av forhistoriske statuer fra mange steder - og jammen går fenomenet igjen verden over! Noen av statuene har også seks tær.
Litt underlig er det at arkeologen Georgia Lee, som har bodd på Påskeøya i mange år, skriver til meg at hun aldri har sett en statue på Påskeøya med seks fingre, men at hun ikke ville bli overrasket over å se en (moderne) trestatue med seks tær, fordi mange av øyboerne i dag har seks tær!
T-skjorte
Tar man en titt på basaltstatuen fra Påskeøya som

T-skjorte?

står i Brittisk Museum så ser man at det er en tydelig uthevet linje helt nederst på halsen - det ser ut som om moaien har på seg en ganske så moderne t-skjorte! Vi har jo luftet spørsmålet om statuene forestiller vikinger, men nå blir det nok litt for sprøtt å si at dette her er en norsk viking i en t-skjorte han erobret på motemessen i Paris! Men hvis statuen forestiller en polynesisk innfødt som levde på 1400-tallet, så blir det også litt rart: De innfødte brukte ikke noen klesplagg på den tiden - ifølge forskerne. De første oppdagelsesreisende som fant Påskeøya skrev jo at det var lyshudete "prester" i kapper som passet på statuene, men dette benekter altså arkeologene var tilfelle. Vel, mange av statuene, også på andre polynesiske øyer, ser ut til å ha en halslinning hogget i stein, så man bør jo komme med en forklaring snart. Vikingbrynjer, egyptiske kapper, kurgiske skinnklær…eller kanskje sumergudenes kapper med store englevinger? Alle forslag taes imot med takk!

Restaurt plattform

Ikke noen bein
Mange syntes det er merkelig at statuene på Påskeøya ikke har noen bein, spesielt siden en gammel legende sier at statuene kunne gå!
Mange av moaiene stod/står på plattformer langs kysten. Vel, det er jo slik at hvis du kommer seilende over havet så vil du ikke se om statuene har bein eller ei før du er så nære land at du hører brenningenes brus. Men du vil ha oppdaget dem, som siluetter av hoder og kropper, for lenge siden! Hvis statuene var plassert langs kysten for å tiltrekke "guder" som kom seilende over havet så trengte man altså ikke å lage bein som ville gjøre de høye statuene så mye vanskeligere å balansere på de plattformene - det holdt med kroppen og hodet!

Fra Ukraina

Hvorfor moaiene på plattformene, på en nær, stod med ansiktene vendt mot land er nok et spennende spørsmål. For jeg er slettes ikke sikker på at arkeologenes teori om at det var fordi statuene ville se ut over landsbyene de beskyttet er riktige. Det er de som våger å spørre om de sto slik for å se mot noe annet - som vulkankrateret Ranu Raraku. Ja, jeg er ikke engang helt sikker på om de opprinnelig sto vendt mot land, selv om de alle har blitt veltet innover og nesene lå begrav i retning vekk fra havet.
Mange hevder at Påskeøya er det eneste stedet i verden man finner statuer som bare består av hode og kropp. Det er ikke tilfelle. Verdens eldste statue, som vi tidligere har omtalt, manglet også bein. Det samme gjør forhistoriske steinstatuer man har funnet i områdene rundt Kaukasus-fjellene - og de ligner også en god del på sydhavets statuer!
Forskjell på statuene
Jeg er ikke sikker på om man kan si "de" som en fellesbetegnelse når man snakker om steinstatuene på Påskeøya - for det er forskjell på dem, selv om de fleste statuene umiddelbart ser like ut. Statuene som har stått på plattformene, mer enn 200 av dem, er ikke så fint bearbeidet og kunstnerisk utført som

Basalt-fiskekrok

de ved krateret Rano Raraku. De har grovere kroppsbygning, ikke så delikate ansiktstrekk med "oppstopper"-nese. Det er også forskjell på stautene som står utenfor og inne i krateret, noen hevder at de inne i krateret er dårlige kopier av de utenfor, de på plattformene like så.
Best bevart, av de statuene man har funnet hittil, er nok basaltstatuen Hoa Hakananai'a som ble fraktet til England. Basalt er mye hardere en den vulkanske steinen de fleste statuene er laget av, og man kan lure på hvordan man klarte å hogge statuer (for ikke å snakke om de fantastiske fiskekrokene man har funnet), uten andre verktøy enn tilspissete steiner. Noen få statuer er også hogget ut av

Knelende moai

rød vulkanstein, en Heyerdahls team fant ligner på pre-inka statuer ved Tiahuanaco-ruinene i Peru, med firkantet, avrundet kropp. Det finnes faktisk en statue som har bein. Den fant Thor Heyerdahls team i 1956, den lå på ryggen i jorden så det var bare nesen som kunne skimtes. Det viste seg at den sitter i en knelende posisjon og har skjegg - igjen på samme måte som statuer i Peru.
Laget over flere perioder
La oss summere opp litt:
- en legende sier at de som laget statuene kom fra et land på andre siden av Amerika, de var overlevende fra en verdensomspennende flod. De kom til Påskeøya før polynesierne, var ekstremt høye og hadde lys hud og lyst hår.
- de første oppdagelsesreisende til Påskeøya så mennesker av tre raser, hvithudete, rødhudete og brunhudete. De lyshudete folkene var høye, ja - noen av sjømennene beskrev kjemper.
- Thor Heyerdahl mener at lyshårete, hvithudete mennesker ble jaget ut på havet fra Peru etter en periode ved Titicacasjøen - og dukket opp på de polynesiske øyene.
- utgravinger og observasjoner viser mange likheter med pre-inka objekter, som murer, statuer, steinhytter og planter.
- polynesierne har ingen (levende) tradisjoner med å bygge eller forme stein.
- steinstatuene ligner ikke på polynesiere, de har nordiske trekk.
- gamle blodprøver har i nye DNA-tester vist at folk på Påskeøya kan ha kommet fra Sør-Amerika. Det finnes folk med europeiske trekk og rødt/lyst hår på øya den dag i dag, som sier det nedstammet fra de som laget statuene.

Fantasifulle teorier og påstander uten rot i virkeligheten? Jeg påstår ingenting, jeg bare spør. Og jeg tror at når det gjelder Påskeøya så må man tørre å spørre mer. Mye, mye mer! Det kan være viktig!

Er vi modige nok - og det er vi jo - kan vi spørre om det ikke er mulig at statuene ble laget over forskjellige tidsepoker av forskjellige menneskegrupper.
La oss rent hypotetisk anta at de første ble laget for mange, mange tusen år siden, av en sivilisasjon vi ikke vet noe om i dag (forskerne som sysler med det som blir kalt "forbudt arkeologi" mener at menneskenes forhistorie er annerledes enn vi har lært, og eldre). For eksempel at noen røslige, lyshudete karer, gjerne fra Kaukasus-området, kom seilende over havene etter en verdens-omspennende katastrofe (som mange legender og religiøse skrifter sier vi har hatt) på jakt etter sitt hjem - og at de fant Påskeøya med noen steinstatuer fra tiden før katastrofen. At de husket noe om steinhuggings-metodene, kopierte etter beste evne og plasserte statuene på øyas høyeste punkter for å fortelle andre overlevende at de hadde funnet fram til en liten bit av den gamle verden. La oss anta at de hadde med seg noen innfødte karer fra Peru som også var blitt opplært til å hogge i stein, men som gjerne laget statuer av en litt annen form og steintype. De første polynesierne dukket etter hvert også opp i sine kanoer, for også de hadde måttet flykte fra sitt land som forsvant i havet. De måtte også hjelpe til med å lage statuer, stikk imot sin kultur. Etter hvert døde peruanerne av sykdom og alderdom, mens de hvithudete kjempene holdt ut en god stund til (ifølge gamle skrifter som Bibelen ble noen mennesker eldre før syndefloden). Noen reiste på utflukt til naboøyene og fortsatte litt steinhuggeri, men siden polynesierne ikke var særlig interessert eller dyktige i kunsten ble dårlige kopier.

Uferdig statue

Så kom dagen da det toppet seg mellom hvite og polynesiere - og kjempene ble drept. Slitet under de hvithudete var slutt, men med dem forsvant også kunnskapen om dyrking. Borger-krigen med bruk av ild, som kanskje kom helt ut av kontroll i den tørre. vindfylte årstiden, hadde herjet stygt med skog og jordmonn. Polynesierne og de av blandingsrase prøvde å hogge ut noen statuer med håp om å bringe de gode tidene tilbake, men ga opp det slitsomme foretagende og lot alt ligge. De dårlige tidene var kommet.

Statuer Rano Raraku

Syndefloden
De fleste arkeologer sier at statuene ved krateret er de yngste, siden de ikke har blitt fraktet ut til plattformer, men andre mener disse er de eldste og at det var ment de skulle stå der. Også karbondatering har vært brukt til å bestemme statuens alder, men stein kan jo ikke dateres, så det er gjerne ting funnet i nærheten av steinobjektene som dateres. Noe man kan bomme fryktelig på, for steinstatuene kan ha stått der i tusenvis av år før noen laget et leirbål i skyggen av dem! Har Påskeøya en gang ligget under vann, som i en verdensomspennende katastrofe som syndefloden, så er det store sjanser for at arkeologenes tidsbestemmelser ikke stemmer. Blant annet går karbondatering nærmest rett i vasken for gjenstander som har ligget i vann!

Skip med master

    Hvorfor det finnes en "helleristning" av et tremastet skip på statuens bryst er et ubesvart spørsmål. Noen mener det er "graffiti" av nyere tid, men fotografiene tatt av Thor Heyerdahls team, ledet av Arne Sjølsvold i 1956, viser hvordan erosjonen har dannet et klart skille. Erosjonen over jordflaten sammenlignet med erosjon på skuterissingen under jorda tilsier at statuen burde være minst 2000 år gammel, hvis skuta er nyere graffiti. Thor Heyerdahl mente rissingen forestiller en sivbåt fra Sør-Amerika eller kanskje enda lenger unna, fra tiden før de første europeiske oppdagelsesreisendes skip dukket opp i horisonten.
    Ble statuene laget, slik arkeologene mener å ha tidsfestet, i perioden mellom 1250 og 1500 etter Kristus? Var det ingen sivilisasjoner på kloden før en katastofe totalt forandret alt? Er tusenvis av eldgamle beretninger om en verdensomspennende flod og folkene som levde før katastrofen bare eventyr? Eller stemmer ikke historiebøkene når det gjelder vår fjerne fortid - er noe bevisst eller ubevist skjult for oss?
    Vil vi vite noe om vår framtid så bør vi vite mest mulig om vår fortid!

Hva med kampen mellom langørene og kortørene? Fant den sted - og hvem var i så fall skurkene? Var steinhyttene høyt oppe på kraterkanten hus for religiøse seremonier - eller var det et tilfluktssted? Sendte øyas polynesiere alle kvinnene ut på havet for å slippe at de skulle bli voldtatt eller spist av kjemper? Dette og andre spennende spørsmål skal vi komme tilbake til i neste artikkel!

Av Terje Dahl

For vår første mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For vår andre mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene - klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.

Hva mener du?
"Jeg har følgende synspunkter og/eller ideer når det gjelder statuene":

Under kan du lese innsendte meninger og ideer:

Kom med innlegg, folkens!

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.