 |
|
Mysterier på Påskeøya, del 8:
Hvordan
klarte de
å lage statuene?
Det
er nesten 900 gigantiske statuer av stein på Påskeøya.
Den største er over 20 meter høy og veier mer enn
150 tonn! Arkeologene har ikke funnet noen redskaper av metall på
øya, så man regner med at alle statuene ble hogget
ut med steinverktøy. Men hvordan klarte de det?
Den først
europeer som så statuene var den nederlandske oppdagelsesreisende
Jacob Roggeveen, da han satte sin fot på øya en påskedag
i 1722. Han mente at siden det ikke fantes noen verktøy av
metall på øya så måtte statuene være
laget av leire. Kaptein Cook som kom femtito år etterpå
forsto derimot at de var av solid stein, men:
- Vi kunne ikke fatte hvordan disse øyboerne, helt ukjent med
mekaniske apparater, kunne lage slike enorme figurer og så plassere
store sylindriske steiner på hodene deres, sa kaptein Cook.
Han mente at det hele var så urimelig i forhold til det primitive
samfunnet han fant på Påskeøya at det var fornuftigst
å se på statuene som levninger fra tidligere tider.
 |
Statuer
|
Mange
teorier
Påskeøya
ble stadig mer og mer besøkt. Undrende misjonærer, fascinerte
forfattere og etter hvert forskere prøvde å finne forklaringen
på øyas mysterier. Man lurte på om det hadde vært
en tidligere, utdødd rase som hadde laget statuene, om det
hadde vært folk fra de forsvunnete kontinentene Mu eller Atlantis
som hadde vært kunstnerne eller om det var eldgamle sivilisasjoner
fra Sør Amerika eller Asia som sto bak. Ja, noen mente til
og med at vesener fra verdensrommet må ha hatt en finger med
i spillet! I dag tror arkeologene at det faktisk var polynesierne
som hadde laget moaiene, som steinstatuene kalles på det lokale
språket, at øyboerne i løpet av noen få
hundre år hadde laget de nærmere tusen gigantiske statuene.
Vel, selvsagt spurte de første oppdagelsesreisende de innfødte
hvem som hadde laget steinstatuene, men som oftest fikk de bare et
skuldertrekk. De ante ikke, det var gjenstander fra en fjern fortid.
Håndholdte
steinøkser
 |
Steinøks - en "tuki"
|
Arkeologene
sier at de polynesiske folkene på øya hogget statuene
ut med primitive steinverktøy. Håndholdte steinøkser
av vulkansk basalt - rett og slett en stein de fant med skarp kant.
Hundrevis av slike steiner er funnet i og ved krateret til den utdødde
vulkanen Ranu Raraku hvor flesteparten av statuene ble hogget ut.
Her er også hundrevis av statuer i alle stadier av ferdiggjøring,
så arkeologene regner med at man brått avsluttet arbeidet
av en eller annen ukjent grunn.
Siden det finnes alt fra nettopp påbegynte
statuer til så godt som ferdige i "verkstedet" mener
man å vite hvordan man klarte å lage dem. Man regner med
at man fant et egnet sted og så dunket man løs på
fjellsiden med håndøksene. At man først laget
et omriss og så hogget man ut fronten på statuen med ansikt
og kropp ned til mageregionen. Så jobbet man seg ned langs sidene
og innover til det bare sto igjen en slags kjøl under ryggen.
Da kjølen ble hogget vekk ble statuen løftet opp til
den sto oppreist. Etter finpusset og ofte litt dekorering av ryggen,
med gjerne noe man tror er et slags belte, ble statuene fraktet til
midlertidig "lagerplass" i kraterskråningen, og herfra
ble de fraktet ut til steinplattformer rundt på øya.
Litt
underlig
 |
Her ble de hogget ut
|
Det er
jo litt underlig at man har startet å hogge ut statuer som ligger
i på ryggen alle retninger i terrenget, noen med hodet mot toppen
og andre langsetter fjellskråningen. Enda merkeligere er det
at man ikke har hogget dem ut i fornuftig rekkefølge, man har
ikke startet øverst på skråningen og jobbet seg
nedover. Noen av de ferdige statuene må ha blitt fraktet over
statuer fortsatt var under arbeid - uten å skade verken statuen
som ble transportert eller statuene man arbeidet på. Et mysterium
hvordan de har fått til det, hvis de da ikke kunne få
de mange tonn tunge statuene til å fly!
 |
Fiskekrok av basalt
|
Slo
gnister
Steinen som statuene i Ranu Raraku ble hogget ut av kalles tuff. Tuff
er en relativ porøs bergart som består av rester fra
vulkanske utbrudd, og som i tusener av år har vært brukt
som bygnings-materiale verden over. Men ikke mykere enn at de slo
gnister da de spanske sjømennene slo til en statue med en hakke
- tuff kan være relativt myk på overflaten, men er langt
hardere litt lenger inne! Det finnes også statuer av et annet
materiale, som basalt - en av de hardeste steinsortene som finnes.
Ikke særlig lett å hogge ut statuer med håndøkser
av samme materiale. Det er også funnet noen fantastisk flotte
fiskekroker av basalt, og jeg skulle gjerne truffet en som kan forklare
meg hvordan man kan lage en slik krok uten å bruke moderne verktøy!
Heyerdahl
 |
Heyerdahls team ga opp
|
Under
sin ekspedisjon til Påskeøya i 1955/56 fikk Thor Heyerdahl
ideen at de skulle prøve å hogge ut en statue slik man
mener at man hadde gjorde det. Vel, de innfødte som sa at de
stammet fra langørene som hadde laget statuene startet med
optimisme og sang, men det varte ikke lenge før såre
fingre og steinhardt arbeid krevde sitt. De ga seg etter tre dager
og et røft omriss i fjellsiden. Etter røffe beregninger
kom man fram til at det ville tatt ett år å lage en middels
stor statue, med to arbeidslag som jobbet på skift uten pauser.
At man klarte å lage nærmere tusen statuer over en periode
på ikke så alt for mange år synes urimelig, folkene
hadde jo annet å gjøre enn å lage statuer! Man
skal jo i tillegg også ha laget de mange og store steinplattformene
(flere enn 200!) som statuene skulle stå på, man skulle
lage "håret" av røde steinblokker (flere tonn
tunge!), man skulle lage veiene statuene skulle fraktes på -
og man skulle frakte og reise dem. Man skulle også ha laget
de mange steinhusene (over 3000!) som var spredd over øya før
de i mer moderne tid ble revet og brukt til gjerder for sauer. I tillegg
måtte man jo skaffe mat på en øy hvor ressursene
minsket og man på slutten sloss på liv og død seg
imellom - og gjemte seg i huler i lengre perioder.
 |
Pre-inka murer
|
Helte
vann
De innfødte fortalte Heyerdahl at man hadde helt vann på
steinen mens man hogg statuene ut av fjellsiden, og det gjorde de
også under det oppgitte forsøket. Hvorfor det? Klart
at steinen ville bli varm der de hamret løs, men de brukte
jo ikke metallbor! Hvis det var steinene de brukte som hakker som
ble for varme så burde man jo helle vann over dem og hendene
- ikke fjellsiden! Tuff kan bli mykere på overflaten når
det utsettes for vann over lengre perioder, men det hjelper lite å
skvette på vann under selve arbeidet!
Kalkstein og marmor kan løses opp ved å
bruke saltsyre eller eddik, ja selv surt vann kan mykne disse typene
med stein. Slikt er ikke så lett å få til med tuff
og helt umulig for basalt. Men det var folk i Sør-Amerika som
fortalte de spanske erobrerne at man hadde formet til de enorme steinblokkene
man hadde laget murer av i før-inka tid ved hjelp av plantesaft
som hadde løst steinen opp, og at man også hadde formet
steinstatuer ved å myke opp overflaten. Ja, det finnes fortellinger
om fugler som laget reder ved å ta en spesiell plante i nebbet
og gni det mot fjellsiden for myke den opp og gjøre det lett
å hakke ut et beskyttende hull i steinen - av granitt!
Murstein
Enkelte alternative forskere tror at folk i tidligere sivilisasjoner
faktisk kan ha løst stein opp til en slags masse, fylt dette
i en slags poser av stoff/plantemateriale, og så lagt dem på
plass i murene til å stivne. At det er derfor de mangekantede
steinblokkene passer så godt til hverandre at det er umulig
å skyve et knivblad inn mellom dem. Ja, det er de som hevder
at flere av pyramidene i Egypt ble laget på samme måten
- at stein-blokkene ikke hadde blitt hogget ut, men laget som murstein
på stedet! Vi lager jo i dag sement ved å knuse og brenne
kalkstein, ikke sant?
 |
Småstein titter ut!
|
Ser
man nøyere på de uferdige statuene ved Ranu Raraku så
vil man se at det "titter" små steiner ut av overflaten
på noen av dem. Det er faktisk som om overflaten har løst
seg opp slik at, og at hardere stein har kommet fram. De fleste arkeologene
vil nok si at dette skyldes regn, men nå er jo ikke akkurat
Påskeøya kjent for regntider - og da ville man jo ha
funnet det samme fenomenet på mange av de andre statuene. Kan
det være at man hadde stoppet å forme til disse statuene
fordi skjemmende stein dukket opp da man formet steinen ved å
løse den opp? De utstikkende steinene ville iallfall ikke ha
vært der hvis man hadde brukt steinøkser!
 |
Basaltstatuen Hoa Hakananai'a fraktes til England
|
Basalt
Arkeologene sier altså at man har hogget ut statuene av vulkansk
tuff ved å bruke steinøkser av basalt, men vi får
komme litt tilbake til statuene av basalt. Her har jeg ikke funnet
noen forklaring. Heyerdahl prøvde å hogge ut en staute
i fjellvegg av tuff, men ingen har prøvd å hogge ut en
statue av basalt, som Hoa Hakananai'a som står i British
Museum, med primitive verktøy. "Ingen er dumme nok til
å prøve", hevder en ironisk kritiker - og viser
til at for å forme basalt i våre dager så bruker
man gjerne bor og slipeverktøy med diamantkanter. Så
hva er forklaringen?
Spesiell sang
Da "langørene" i 1956 startet å hogge ut fjellveggen
i sitt forsøk på å gjenskape en statue så
hadde man først en seremoni som Heyerdahl ikke fikk være
med på - og så startet de arbeidet med en eldgammel sang.
En spesiell sang som kun skulle ha være brukt når man
laget statuer. Ja, Heyerdahls arbeidere sang gjerne hele tiden mens
de jobbet, og det var nok ikke bare for å holde motet oppe,
selv om det kunne trengtes nå man dunket løs på
en knallhard fjellvegg med en stein som verktøy! Kan det være
at de opprinnelige statuemakerne hadde funnet en lydfrekvens som kunne
påvirke stein? Vi vet jo at lyd kan knuse glass, hva om man
i en menneskelig forhistorie vi ikke kjenner hadde kunnskapen om hvordan
lydbølger kunne skjære i eller mykne stein? At minnene
om dette hadde overlevd, men at kunnskapen var vekk?
 |
Arne Skjølsvold og kjølen
|
Kjølen
Et spørsmål er jo hvordan de innfødte eventuelt
klarte å hogge seg nedover og innunder statuene de formet, og
hvordan de fikk fjernet den gjenstående kjølen under
statuens rygg uten å bli knust under mange tonn stein. Klart
de kunne ha fylt opp hulrommet med steinavbrekk, men de måtte
jo ha plass til å jobbe og noen måtte jo hogge løs
den siste biten! Det ligger heller ikke noe steinavbrekk under de
nesten ferdige statuene, noe det jo burde ha gjort. Det er noe som
ikke stemmer her!
"Jeg påstår ingenting, jeg bare spør.
Når det gjelder Påskeøya så må
man tørre å spørre mer. Mye, mye mer! Det
kan være viktig. Uten å kjenne fortiden kan det
være vanskelig å si noe om framtiden." |
Overtok
Ingen
av de innfødte på Påskeøya lager steinstatuer
i dag, og legender sier at statuene sto der da de første polynesierne
ankom over havet. At det var blonde, lyshudete kjemper som hadde kommet
over havet før polynesierne som hadde laget dem. Arkeologene
sier derimot at det var dagens polynesiske innfødtes forfedre
som laget statuene, og hevder at de mange uferdige statuene og de
hundrevis av steinøkser rundt dem ved Ranu Raraku beviser dette.
Men kan man se helt bort ifra at de nyankomne polynesierne overtok
et arbeid som var påbegynt av andre? Skjedde det noe som gjorde
at de overtok statuelagingen, uten å ha skikkelig kunnskap om
hvordan det skulle gjøres? Drepte de polynesiske øyboerne,
som legenden sier, de hvithudete kjempene - for så å oppdage
at de nå måtte kjempe en desperat kamp for å overleve,
- fordi de ikke hadde den nødvendige kunnskapen om å
skaffe mat og vann. Kunnskapen som de drepte høye, lyshudete
hadde hatt? Kan statuene for eksempel ha vært luft-ioniserende
monolitter som brakte regn til den tørre øya? Fortsatte
polynesierne arbeidet med å lage statuer i et desperat håp
om at det ville bringe leveligere vilkår? Det får vi undersøke
siden, for i neste artikkel vil vi se på hvordan man i all verden
klarte å flytte på de gigantiske statuene etter at de
var laget.
Av
Terje Dahl
For
våre tidligere mysterie-artikler om Påskeøyas statuer:
1. "Forestiller de egentlig polynesiere?" - klikk her.
2. "Forestiller statuene norske vikinger?" - klikk her.
3. "Mangler statuene mer enn bein?" - klikk her.
4. "Økologisk katastrofe eller folkemord?"- klikk
her.
5. "Hvem var skurkene bak kannibalismen?" - klikk her.
6. "Var ruinbyen et seremonielt senter - eller et skjulested?"
- klikk her.
7. "Hvem var egentlig "langører" og hvem var
"kortører"?" - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene
- klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.
|
Hva
mener du?
"Jeg
har følgende synspunkter og/eller ideer om hvordan
statuene ble laget":
|
Under
kan du lese innsendte meninger og ideer:
Skeptikere har dypt forandret
verden slik vi kjenner den. De har vært der for å
stille spørsmål ved vanlige forekomster, tvil tabu,
vise ting som har blitt oversett. Fordi de gjør feil.
Fordi de spør seg selv spørsmål. Fordi de
leter etter en grunn - og er sannsynlig å finne den.
Love Psychic
Readings
Den forrige sivilisasjon hadde verktøy og kunnskaper
som gikk tapt. Arbeidet på Påskeøya stoppet
opp fordi de gikk tom for det som gjorde steinen formbar. De
fortsatte med steinøkser, men dette måtte jo selvfølgelig
gis opp.
Transporten ned er ikke lett å se for seg. De hadde ikke
funnet opp hjulet på dette tidspunktet - hvorfor ikke?
Fordi de ikke trengte det, de hadde bedre hjelpemiddel. (Hva
nå det kunne være.) Teoriene om at disse kolossene
ble hugget ut med steinøkser, må forkastes. Det
er ikke serøst. Det er ikke sikkert at man noengang finner
svaret på disse mysteriene, men man må begynne å
tenke i andre tankebaner.
Slik det nå er, så er den ene teorien like god som
den andre, bortsett fra den med steinøksene. Den kan
man se bort fra.
Olav Bjørnø
Kom med flere innlegg, folkens!
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|