forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk |
mat |
 helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |
Orongo på kraterkanten.Påskeøya:

Var ruinbyen et seremonielt senter - eller et skjulested?

I vår forrige artikkel startet vi å undersøke hvem som var skurkene bak kannibalismen på Påskeøya. Var de såkalte langørene brutale og lyshårete kjemper som drepte kortørene for å få mat i dårlige tider? Nå skal vi se nærmere på dette: Om kortørene var så redde at de ikke bare gjemte seg i tunneler, men også bygget skjulesteder og sendte kvinnene ut på havet!

På den ene enden av Påskeøya ligger ruinbyen Orongo. 400 meter over havet, på yttersiden av den smale og forblåste kanten på vulkanen Rano Kau, finner du restene av steinhus som man mener var et seremonielt senter den gang folkene på øya tilhørte fuglemann-kulten og tilba guden Make-Make.
  Det er funnet rundt 40 hus bygget av stein, med gjennomsnittslengde på nærmere 7 meter. Veggene er omtrent 2 meter tykke, og høyden under steintakene lavere enn 1,5 meter. Døråpningene er 50 centimeter høye. Åpninger til huler finnes også ved ruinene, og store steiner som har hatt et ukjent formål. De lave steinhusene klamrer seg til en smal fjellhylle som stuper rett ned i havet. Her skal folkene på øya altså ha bodd i perioder for å tilbe Make-Make, en gud
Svært lave dører
Svært lave dører
man ikke har hørt om andre steder i Polynesia. Hvorfor i all verden det? Hvorfor skal de nærmest slitt livet av deg med å bygge en slik steinby som må ha vært svært, svært ukomfortabel å bo i? Hvorfor de tykke veggene og takene? Hvorfor de knøttsmå døråpningene?
Ikke polynesisk
Det er ikke noe polynesisk over noe slik som du finner i Orongo. Polynesierne på øyene i området rundt Påskeøya tilba sine guder i friluft ved landsbyen, noen steder på
Svært tykke vegger
Svært tykke vegger
plattformer. Selv om arkeologene sier at husene lå der fordi man under årets viktigste seremoni måtte hente fugleegg fra de to små holmene nedenfor den loddrette klippeveggen så henger det ikke på greip. Hvordan i all verden skulle de utføre religiøse seremonier i hus hvor de ikke engang kunne stå oppreist? Og hvorfor i all verden skulle de bo så ukomfortabelt? Å lage bolighus av stein var noe ikke polynesierne driver med: De vil ha luftige hus av materialer som er lette å skaffe, frakte, bearbeide og bygge med
Tegning fra Tahiti.
Tegning fra Tahiti.
- som palmeblader og trær. Slik var det også i gamle dager, noe vi kan lese om i de første oppdagelsesreisendes beretninger og se på deres teginger.
Skjulested
Jeg mener at Orongo minner mye mer om et skjulested. De lave steinbygningene er bygget slik at de går i ett med naturen, de ligger på yttersiden av kraterkanten og er umulig å se fra andre steder enn havet, ja, selv da er de så godt som usynlige! I
tilegg til å være et skjulested virker de også å være bygget som en slags bunkerser. De tykke veggene og
Skjellett av kjempe, gammel tegning.
Make-Make, Påskeøya
takene er umulig å bryte seg igjennom uten redskap eller meget god tid. De knøttsmå døråpningene hadde også svært solide steinkarmer og var to meter lange. Kanskje de små døråpningene er en ledetråd på mysteriet: Har var det kun små polynesiere som kunne åle seg inn!
   Klart at steinhusene i Orongo kan ha vært brukt som et religiøst senter i forbindelse med den såkalte fuglemann-seremonien, men arkeologene
Sumerriket, Mesopotamia.
Sumer, Mesopotamia.
sier jo at husene har vært bygget over flere perioder på samme måten som statuene på øya. De kan jo ha brukt dem til det, og bygget videre, etter at behovet for skjulested og bunkerser var over. De overtok noe som allerede sto der. Det kan nok kanskje også gjelde den svært så ukjente guden Make-Make. Symbolet hans en spesiell form for øyne som er risset inn i fjellet ved Orongo. Akkurat samme symbolet som gjaldt for en gud i sumerriket i det gamle Mesopotamia. Tilfeldig? Hmmmm...
Skjellett av kjempe, gammel tegning.
Skjellett av kjempe, gammel tegning.
Kjemper
I min forrige artikkel spør jeg om polynesierne på Påskeøya en gang i en periode på øya var redde for lyshudete kjemper på to og en halv meter som hadde ankommet øya fra havet i øst. Om øyboerne hadde vært så redde at de til og med hadde dødd i trange huler i desperate forsøk på å unnslippe. Disse kjempene skulle, etter å ha falt ut med den polynesiske befolkningen, holdt til på Poike-halvøya. Kanskje det ikke er tilfeldig at ruinbyen Orongo ligger så langt unna Poike-halvøya man kan komme, og er umulig å se fra øyas innland? Og skulle kjempene mot formodning oppdage steinbygningene så ville det være umulig for dem å bryte seg gjennom vegger eller tak i en fart, og døråpningene kom de ikke gjennom. De store steinene man ikke vet hva var til kan ha vært en mur som forsinket kjempene hvis de skulle prøve å komme til fjellhyllen fra kraterkanten. Det er også mulig det var døråpninger mellom husene og hemmelig åpninger til huler, som gjorde at man kunne uslippe ved en eventuell beleiring.
Hønsehus? Utsiktstårn?
Hønsehus? Utsiktstårn?
Hønsehus?
Det finnes andre steinbygninger på Påskeøya, runde bygninger som arkeologene mener har vært hønsehus. Årsaken er at de første oppdagelsesreisende som kom til øya så at det var høner der. Steinhusene kan nok ha vært brukt som hønsehus noen dager da de første hvite besøkende trengte forsyninger, men opprinnelig var de nok bygget som noe annet. Som hønsehus på en subtropisk øy er de
"Jeg påstår ingenting, jeg bare spør. Når det gjelder Påskeøya så må man tørre å spørre mer. Mye, mye mer! Det kan være viktig. Uten å kjenne fortiden kan det være vanskelig å si noe om framtiden."
ubrukelige, ja, som hønsehus andre steder også. Dessuten er det slik at polynesierne lar hønene gå fritt - for de vil heller ha kyllinger enn egg! Egg fra migrerende fugler er ok å ta, men ikke hønseegg! Noen mener også at husene har vært laget som tårn hvor man kunne speide etter havskilpadder. Klart man kan klatre opp på et steinhus for å se om havskilpadder er på vei mot land for å legge egg, men det finnes andre steder som er bedre egnet. De runde steinhusene på Påskeøya ser ut som og kalles det samme som en meget spesiell type steinhus i Peru, mon tror om det er tilfeldig? I Peru tror man husene ble brukt som et slags gravkammer, men på Påskeøya kan de jo ha vært brukt til noe helt annet. Vi er igjen inne på behovet for et solid skjulested. Løper man for livet for å unnslippe sultne kannibaler som i tillegg er kjemper er det greit å ha solide steinhus med små dører å pile inn i!
Kannibalhulen
Kannibalhulen
Kannibaler og jomfruer
Jeg har i min forrige artikkel omtalt hulene som var så trange at man måtte legge hodet på siden og presse skuldrene igjennom for å komme inn. At det å åle seg inn i bekmørke og trange huler kanskje heller var for å slippe unna røslige kjemper enn å begrave døde.
   Jeg får nevne to andre huler: Ana kai tagata og Ana o keke, "hulen hvor man spiser mennesker" og "jomfruhulen". Om man spiste mennesker i hulen med de flotte hulemaleriene er man ikke sikre på, men man mener bestemt at kannibalisme fant sted på øya. Jeg lurer jo på om dette var en "tradisjon" de hvithudete kjempene hadde med seg eller utviklet da polynesiernes motstand gjorde det vanskelig for dem å få tak i nok mat.
Forskerne mener heller at det var noe som utviklet seg under en sen periode i øyas historie, da et var lite mat å få tak i fordi polynesierne hadde hogget ned all skogen for å lage og frakte steinstatuer. Det er vel mye mulig at man bedrev kannibalisme i sen-perioden, men
Jomfruhulen
Jomfruhulen
spørsmålet er hvor de hadde ideen fra!
   I jomfruhulen, som ligger i klippeveggen ved Poike-halvøya, skal kvinner som ble satt opp som premier i fuglemann-konkurransen bli ha holdt i mørke i seks måneder for å få hvit hud. Seks måneder i en hule som er så trangt at man langt fra kan stå oppreist syntes å være i lengste laget og hvorfor skulle de holdes der når polynesierne andre steder selv den dag i dag klarer å gi de unge og vakreste kvinnene lys hud kun ved å holde dem unna sola? Kan det ha vært helt andre motiver? Kan de lyshudete kjempene holdt unge kvinner som fanger der - eller kan den polynesiske befolkningen har vært så smart at de gjemte sine unge kvinner unna fra kjempene i en trang hule som var så nære kjempenes tilholdssted at de ikke kunne tenke seg at noen var der?
Hei hvor det går! Skli-konkurransen.
Hei hvor det går!
Skli-konkurransen
Det finnes en ganske spesiell konkurranse på øya, den dag i dag. Man legger seg på en slags slede laget av plantemateriale som bananplantestammer og skli nedover en fjellskråning i opp til 80 kilometer i timen. Det kunne jo være at man etteraper noe som er mer vanlig i land som Norge og Sveits, men problemet er at "sporten" er gammel og at man aldri har hatt snø på Påskeøya. Faller man av et akebrett i Norge så er jo ikke det så farlig, men 80 kilometer i timen over stokk og stein..! Man skal være ganske modig - eller kanskje livredd? Å rase utfor en fjellskrent på denne måte er jo en desperat, men effektiv, måte å slippe unna en livsfarlig forfølger på, eller hva?
På havet
Rapa Iti kvinner hjelper til å grave under Heyerdak-ekspedisjonen i 1956.
Rapa Iti kvinner
Det finnes en legende om at folkene på Påskeøya en gang i forhistorien sendte en del av sine kvinner ut på havet i kanoer. Hvorfor sier legenden ikke noe om så man vet ikke hva som egentlig skjedde, men den forteller at kvinnene var gravide. På øya Rapa Iti ("Lille-Rapa") mer enn 2000 kilometer i vest-sørvest så har man en legende om at den øya ble befolket av kvinner som kom over havet fra Påskeøya (Rapa-Nui, "Store-Rapa")! Det hevdes at de fikk kun fikk jentebabyer og at det er årsaken til at det er et
Finnes ikke kjemper?
Jeg har fått bekreftet av et museum at de har hode-skaller av kjemper, og har en rekke andre bevis som gjør at vi må spørre om vår forhistorie egentlig var slik vi lærer på skolen. Ta en titt på mine engelske nettsider om kjemper!
Les mer
Se også vår artikkel om sydhavets kjemper:
Les mer
stort kvinneoverskudd på øya den dag i dag.
   Hvis legenden har noe for seg så må man jo lure på om kvinnene ble satt ut på havet fordi man ville redde dem fra en fare, eller fordi man ville bli kvitt dem. Kan det være at kvinnene var blitt gravid med kjempene, de brutale og lyshudete kannibalene som ifølge legendene ikke hadde kvinner med seg på sin ferd over havet fra et land langt i øst? Kan det være at folkene på øya ikke ville risikere at det ble født barn med blod etter kjempene, at de ble satt ut på havet for å dø (i sydhavet hender det faktisk den dag i dag at folk som tar livet av seg padler ut på havet, og at folk som mener det har blitt for gamle gjør det samme)? Var det derfor man sier det bare ble født kvinner på Rapa Iti, tok kvinnene livet av alle guttebarn for at de ikke skulle føre genene videre?
   Den første europeiske oppdagelsesreisende
Rapa Iti fjelltopp.
Rapa Iti fjelltopp.
som fikk øya på Rapa skrev ned at han så høye mennesker inne på land. Vel, kvinnene på den isolerte Rapa Iti er den dag i dag ganske høye - og lyshudete! Og det merkelige er at folkene på øya en gang i fortiden holdt til i noe som man tror er fort, steinbygninger høyt oppe på den lille øyas fjelltopper. Polynesierne bor alltid nede ved havet, av den enkle grunn at det er langt lettere å skaffe seg mat her enn på fjelltopper. Så hvorfor skulle de slite seg oppover bratte fjellskråninger med millioner tonn med stein for å bygge fort/byer som dessuten måtte være utrivelige å bo i, ved siden at det var langt til havet? Det er nok ingen tvil om at de første beboerne på Rapa Iti var livredde for besøkende! Kjempe-redde??

Var langørene de samme som kjempene? Hvorfor finner vi i så fall ikke skjeletter etter dem på Påskeøya? Hvem forestiller de syltynne trestatuene som kalles moai kava-kava?
Det er noen av spørsmålene vi skal ta opp i neste artikkel.

Av Terje Dahl


For våre tidligere mysterie-artikler om Påskeøyas statuer:
1. "Forestiller de egentlig polynesiere?" - klikk her.
2. "Forestiller statuene norske vikinger?" - klikk her.
3. "Mangler statuene mer enn bein?" - klikk her.
4. "Økologisk katastrofe eller folkemord?"- klikk her.
5. "Hvem var skurkene bak kannibalismen?" - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene - klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.

Hva mener du?
"Jeg har følgende synspunkter og/eller ideer når det gjelder Orongo":
  
  Navn:
 
  E-post adresse:
 

 



 

 

 

 


Under kan du lese innsendte meninger og ideer:

Kom med innlegg, folkens!





"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |