 |
|
Påskeøya:
Var ruinbyen et seremonielt senter - eller et skjulested?
I vår forrige artikkel startet vi å undersøke
hvem som var skurkene bak kannibalismen på Påskeøya.
Var de såkalte langørene brutale og lyshårete kjemper
som drepte kortørene for å få mat i dårlige
tider? Nå skal vi se nærmere på dette: Om kortørene
var så redde at de ikke bare gjemte seg i tunneler, men også
bygget skjulesteder og sendte kvinnene ut på havet!
På den ene enden av Påskeøya ligger ruinbyen Orongo.
400 meter over havet, på yttersiden av den smale og forblåste
kanten på vulkanen Rano Kau, finner du restene av steinhus som
man mener var et seremonielt senter den gang folkene på øya
tilhørte fuglemann-kulten og tilba guden Make-Make.
Det
er funnet rundt 40 hus bygget av stein, med gjennomsnittslengde på
nærmere 7 meter. Veggene er omtrent 2 meter tykke, og høyden
under steintakene lavere enn 1,5 meter. Døråpningene
er 50 centimeter høye. Åpninger til huler finnes også
ved ruinene, og
store steiner som har hatt et ukjent formål. De lave steinhusene
klamrer seg til en smal fjellhylle som stuper rett ned i havet. Her
skal folkene på øya altså ha bodd i perioder for
å tilbe Make-Make, en gud
 |
Svært lave dører
|
man
ikke har hørt om andre steder i Polynesia. Hvorfor i all
verden
det? Hvorfor skal de nærmest slitt livet av deg med å
bygge en slik steinby som må ha vært svært, svært
ukomfortabel å bo i? Hvorfor de tykke veggene og takene? Hvorfor
de knøttsmå døråpningene?
Ikke
polynesisk
Det
er ikke noe polynesisk over noe slik som du finner i
Orongo.
Polynesierne på øyene i
området rundt Påskeøya tilba
sine guder i friluft ved landsbyen, noen steder på
 |
Svært tykke vegger
|
plattformer.
Selv om arkeologene sier at husene lå der fordi man under årets
viktigste seremoni måtte hente fugleegg
fra de to små holmene nedenfor den loddrette klippeveggen så
henger det ikke på greip. Hvordan i all verden skulle de utføre
religiøse seremonier i hus hvor de ikke engang kunne stå
oppreist? Og hvorfor i all verden skulle de bo så ukomfortabelt?
Å lage bolighus av stein var noe ikke polynesierne driver med:
De vil ha luftige hus av materialer som er lette å skaffe, frakte,
bearbeide og bygge med
 |
Tegning fra Tahiti.
|
-
som palmeblader og trær. Slik var det også i gamle dager,
noe vi kan lese om i de første oppdagelsesreisendes beretninger
og se på deres teginger.
Skjulested
Jeg mener at Orongo minner mye mer om et skjulested. De lave steinbygningene
er bygget slik at de går i ett med naturen, de ligger på
yttersiden av kraterkanten og er umulig å se fra andre steder
enn havet, ja, selv da er de så godt som usynlige! I
tilegg
til å være et skjulested virker de også å
være bygget som en slags bunkerser. De tykke veggene og
 |
Make-Make, Påskeøya
|
takene
er umulig å bryte seg igjennom uten redskap eller meget god
tid. De knøttsmå døråpningene hadde også
svært solide steinkarmer og var to meter lange. Kanskje de små
døråpningene er en ledetråd på mysteriet:
Har var det kun små polynesiere som kunne åle seg inn!
Klart
at steinhusene i Orongo kan ha vært brukt som et religiøst
senter i forbindelse med
den såkalte fuglemann-seremonien, men arkeologene
 |
Sumer, Mesopotamia.
|
sier
jo at husene har vært bygget over flere perioder på samme
måten som statuene på øya. De kan jo ha brukt dem
til det, og bygget videre, etter at behovet for skjulested og bunkerser
var over. De overtok noe som allerede sto der. Det kan nok kanskje
også gjelde den svært så ukjente guden Make-Make.
Symbolet hans en spesiell form for øyne som er risset inn i
fjellet ved Orongo. Akkurat samme symbolet som gjaldt for en gud i
sumerriket i det
gamle Mesopotamia. Tilfeldig? Hmmmm...
 |
Skjellett av kjempe, gammel tegning.
|
Kjemper
I min forrige artikkel spør jeg om polynesierne på Påskeøya
en gang i en periode på øya var redde for lyshudete kjemper
på to og en halv meter som hadde ankommet øya fra havet
i øst. Om øyboerne hadde vært så redde at
de til og med hadde dødd i trange huler i desperate forsøk
på å unnslippe. Disse kjempene skulle, etter å ha
falt ut med den polynesiske befolkningen, holdt til på Poike-halvøya.
Kanskje det ikke er tilfeldig at ruinbyen Orongo ligger så langt
unna Poike-halvøya man kan komme, og er umulig å se fra
øyas innland? Og skulle kjempene mot formodning oppdage steinbygningene
så ville det være umulig for dem å bryte seg gjennom
vegger eller tak i en fart, og døråpningene kom de ikke
gjennom. De store steinene man ikke vet hva var til kan ha vært
en mur som forsinket kjempene hvis de skulle prøve å
komme til fjellhyllen fra kraterkanten. Det er også mulig det
var døråpninger mellom husene og hemmelig åpninger
til huler, som gjorde at man kunne uslippe ved en eventuell beleiring.
 |
Hønsehus? Utsiktstårn?
|
Hønsehus?
Det finnes andre steinbygninger på Påskeøya, runde
bygninger som arkeologene mener har vært hønsehus. Årsaken
er at de første oppdagelsesreisende som kom til øya
så at det var høner der. Steinhusene kan nok ha vært
brukt som hønsehus noen dager da de første hvite besøkende
trengte forsyninger, men opprinnelig var de nok bygget som noe annet.
Som hønsehus på en subtropisk øy er de
"Jeg påstår ingenting, jeg bare spør.
Når det gjelder Påskeøya så må
man tørre å spørre mer. Mye, mye mer! Det
kan være viktig. Uten å kjenne fortiden kan det
være vanskelig å si noe om framtiden."
|
ubrukelige,
ja, som hønsehus andre steder også. Dessuten er det slik
at polynesierne lar hønene gå fritt - for de vil heller
ha kyllinger enn egg! Egg fra migrerende fugler er ok å ta,
men ikke hønseegg! Noen mener også at husene har vært
laget som tårn hvor man kunne speide etter havskilpadder. Klart
man kan klatre opp på et steinhus for å se om havskilpadder
er på vei mot land for å legge egg, men det finnes andre
steder som er bedre egnet. De runde steinhusene på Påskeøya
ser ut som og kalles det samme som en meget spesiell type steinhus
i Peru, mon tror om det er tilfeldig? I Peru tror man husene ble brukt
som et slags gravkammer, men på Påskeøya kan de
jo ha vært brukt til noe helt annet. Vi er igjen inne på
behovet for et solid skjulested. Løper man for livet for å
unnslippe sultne kannibaler som i tillegg er kjemper er det greit
å ha solide steinhus med små dører å pile
inn
i!
 |
Kannibalhulen
|
Kannibaler
og jomfruer
Jeg
har i min forrige artikkel omtalt hulene som var så trange at
man måtte legge hodet på siden og presse skuldrene igjennom
for å komme inn. At det å åle seg inn i bekmørke
og trange huler kanskje heller var for å slippe unna røslige
kjemper enn å begrave døde.
Jeg får nevne to andre huler: Ana kai tagata
og Ana o keke, "hulen hvor man spiser mennesker" og "jomfruhulen".
Om man spiste mennesker i hulen med de flotte hulemaleriene er man
ikke sikre på, men man mener bestemt at kannibalisme fant sted
på øya. Jeg lurer jo på om dette var en "tradisjon"
de hvithudete kjempene hadde med seg eller utviklet da polynesiernes
motstand gjorde det vanskelig for dem å få tak i nok mat.
Forskerne
mener heller at det var noe som utviklet seg under en sen periode
i øyas historie, da et var lite mat å få tak i
fordi polynesierne hadde hogget ned all skogen for å lage og
frakte steinstatuer. Det er vel mye mulig at man bedrev kannibalisme
i sen-perioden, men
 |
Jomfruhulen
|
spørsmålet
er hvor de hadde ideen fra!
I
jomfruhulen, som ligger i klippeveggen ved Poike-halvøya, skal
kvinner som ble satt opp som premier i fuglemann-konkurransen bli
ha holdt i mørke i seks måneder for å få
hvit hud. Seks måneder i en hule som er så trangt at man
langt fra kan stå oppreist syntes å være i lengste
laget og hvorfor skulle de holdes der når polynesierne andre
steder selv den dag i dag klarer å gi de unge og vakreste kvinnene
lys hud kun ved å holde dem unna sola? Kan det ha vært
helt andre motiver? Kan de lyshudete kjempene holdt unge kvinner som
fanger der - eller kan den polynesiske befolkningen har vært
så smart at de gjemte sine unge kvinner unna fra kjempene i
en trang hule som var så nære kjempenes tilholdssted at
de ikke kunne tenke seg at noen var der?
 |
Hei hvor det går!
|
Skli-konkurransen
Det finnes en ganske spesiell konkurranse på øya, den
dag i dag. Man legger seg på en slags slede laget av plantemateriale
som bananplantestammer og skli nedover en fjellskråning i opp
til 80 kilometer i timen. Det kunne jo være at man etteraper
noe som er mer vanlig i land som Norge og Sveits, men problemet er
at "sporten" er gammel og at man aldri har hatt snø
på Påskeøya. Faller man av et akebrett i Norge
så er jo ikke det så farlig, men 80 kilometer i timen
over stokk og stein..! Man skal være ganske modig - eller kanskje
livredd? Å rase utfor en fjellskrent på denne måte
er jo en desperat, men effektiv, måte å slippe unna en
livsfarlig forfølger på, eller hva?
På
havet
 |
Rapa Iti kvinner
|
Det finnes
en legende om at folkene på Påskeøya en gang i
forhistorien sendte en del av sine kvinner ut på havet i kanoer.
Hvorfor sier legenden ikke noe om så man vet ikke hva som egentlig
skjedde, men den forteller at kvinnene var gravide. På øya
Rapa Iti ("Lille-Rapa") mer enn 2000 kilometer i vest-sørvest
så har man en legende om at den øya ble befolket av kvinner
som kom over havet fra Påskeøya (Rapa-Nui, "Store-Rapa")!
Det hevdes at de fikk kun fikk jentebabyer og at det er årsaken
til at det er et
Finnes
ikke kjemper?
Jeg har fått bekreftet av et museum at de har hode-skaller
av kjemper, og har en rekke andre bevis som gjør at vi
må spørre om vår forhistorie egentlig var
slik vi lærer på skolen. Ta en titt på mine
engelske nettsider om kjemper!
Les
mer
Se også vår artikkel om sydhavets kjemper:
Les mer |
stort
kvinneoverskudd på øya den dag i dag.
Hvis legenden har noe for seg så må man jo lure på
om kvinnene ble satt ut på havet fordi man ville redde dem fra
en fare, eller fordi man ville bli kvitt dem. Kan det være at
kvinnene var blitt gravid med kjempene, de brutale og lyshudete kannibalene
som ifølge legendene ikke hadde kvinner med seg på sin
ferd over havet fra et land langt i øst? Kan det være
at folkene på øya ikke ville risikere at det ble født
barn med blod etter kjempene, at de ble satt ut på havet for
å dø (i sydhavet hender det faktisk den dag i dag at
folk som tar livet av seg padler ut på havet, og at folk som
mener det har blitt for gamle gjør det samme)? Var det derfor
man sier det bare ble født kvinner på Rapa Iti, tok kvinnene
livet av alle guttebarn
for
at de ikke skulle føre genene
videre?
Den
første europeiske oppdagelsesreisende
 |
Rapa Iti fjelltopp.
|
som fikk
øya på Rapa skrev ned at han så høye mennesker
inne på land. Vel, kvinnene på den isolerte Rapa Iti er
den dag i dag ganske høye - og lyshudete! Og det merkelige
er at folkene på øya en gang i fortiden holdt til i noe
som man tror er fort, steinbygninger høyt oppe på den
lille øyas fjelltopper. Polynesierne bor alltid nede ved havet,
av den enkle grunn at det er langt lettere å skaffe seg mat
her enn på fjelltopper. Så hvorfor skulle de slite seg
oppover bratte fjellskråninger med millioner tonn med stein
for å bygge fort/byer som dessuten måtte være utrivelige
å bo i, ved siden at det var langt til havet? Det er nok ingen
tvil om at de første beboerne på Rapa Iti var livredde
for besøkende! Kjempe-redde??
Var
langørene de samme som kjempene? Hvorfor finner vi i så
fall ikke skjeletter etter dem på Påskeøya? Hvem
forestiller de syltynne trestatuene som kalles moai kava-kava?
Det er noen av spørsmålene vi skal ta opp i neste artikkel.
Av
Terje Dahl
For
våre tidligere mysterie-artikler om Påskeøyas statuer:
1. "Forestiller de egentlig polynesiere?" - klikk her.
2. "Forestiller statuene norske vikinger?" - klikk her.
3. "Mangler statuene mer enn bein?" - klikk her.
4. "Økologisk katastrofe eller folkemord?"- klikk
her.
5. "Hvem var skurkene bak kannibalismen?" - klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene
- klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.
|
Hva
mener du?
"Jeg
har følgende synspunkter og/eller ideer når det
gjelder Orongo":
|
Under
kan du lese innsendte meninger og ideer:
Kom med innlegg, folkens!
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|