 |
|
Statuene på Påskeøya:
- Forestiller
de egentlig polynesiere?
Det heter seg at de gigantiske statuene på Påskeøya
forestiller øyboernes forfedre - at man reiste dem som minne
om avdøde høvdinger. Beboerne på øya
er polynesiske så det er jo nærliggende. Så hvorfor
har ansiktene i stein ikke polynesiske trekk, men minner mer om
våre egne forfedre?
Å
si til en polynesisk skjønnhet at hun har vakre, store øyne
er å fornærme henne. Ifølge polynesiske skjønnhetsidealer
skal øynene være små! Lange, tynne neser er heller
ikke noe å framheve, - vi hvithudete palangi'er blir ofte ertet
av polynesierne for våre lange neser! Firkantet hake? Hvit hud?
Rødt hår? - Nei, vær så snill - slikt nytter
ikke hvis
man
skal beskrive en polynesier!
Så
hvorfor
er den aksepterte
teorien at steinstatuene
på Påskeøya forestiller polynesiere? Det er ganske
ubegripelig, for det virker mest som om de flere meter høye
steinansiktene har nordeuropeiske trekk - og det sies jo at de røde
steinblokkene som ble plassert på toppen
av hodene skal forestille rødt hår!
 |
Polynesiske
barn
|
Hvite
mennesker
Min
polynesiske kone Emma var helt klar da hun fikk se bilder av statuene
på Påskeøya: - De forestiller
hvite mennesker,
sa hun bestemt. - De er ikke polynesiere.
-
Hvorfor din kone skulle påstå at det er hvite mennesker
som er avbildet i statuene forstår jeg ikke, statuene ble laget
på en tid da det ikke var hvite mennesker på øya,
sa en arkeolog til meg. Men arkeologen, som har vært på
Påskeøya flere ganger, burde da huske at de første
skrevne beretningene forteller at det fantes hvithudete mennesker
på den isolerte øya?
Hvite,
røde og brune
Den nederlandske oppdagelsesreisende Jacob Roggeveen var etter det
vi vet den første europeiske til å besøke Påskeøya
- en påskesøndag i 1722. Han skriver at det var tre distinktivt
forskjellige folkegrupper på
øya: Mørkhudete,
 |
Tegning fra
Cooks besøk
|
 |
Hoa
Hakananai'a fraktes til England |
rødhudete
og hvithudete. De lyshudete hadde så europeisk utseende at de
ikke skilte seg ut fra sjømennene, de var heller lysere! De
hadde rødt hår.
Også kaptein Cook, som kom seilende til Påskeøya
i 1774, kunne fortelle at det fantes hvithudete der, som på
flere andre øyer i sydhavet - noe som de gamle tegningene fra
hans ekspedisjon også viser.
En gammel legende fra Påskeøya forteller
den samme historien: At det har vært en annen folkerase på
øya, lyshudete som ankom før deres egne polynesiske
forfedre. Det skal ha vært disse lyshudete som laget steinstatuene.
De skal ha vært den herskende folkegruppen på øya,
til polynesierne
gjorde opprør og drepte dem til kun en var i live.
Røde
og hvite farger
Hvithudete,
rødhudete og brune mennesker. De statuene vi ser på Påskeøya
i dag ser svært lite fargerike ut, det er gjerne gråaktig
stein. Men i British Museum finnes det en statue som hadde farger
- Hoa Hakananai'a. Denne statuen ble funnet av mannskapet på
skipet HMS Topaze i 1868, halvt nedgravd inne i en steinhytte på
toppen av en bratt vulkanskrent med ryggen til den knøttlille
døråpningen. Statuen er to og en halv meter høy,
av basalt og veier fire tonn. Steinbygningen på Påskeøya
måtte delvis rives ned, og det måtte 200 innfødte
og 300 sjømenn å få fraktet den ned til skipet.
Hoa Hakananai'a, som skal bety skjult eller stjålet venn, skal
ha vært malt i røde og hvite farger. Dessverre ble statuen
lagret ubeskyttet på dekk, så da de kom til England var
det ikke noen farger igjen! På et gammelt bilde tatt under transporten
kan vi likevel se at hodet nok var malt hvit - det virker som om statuen
kan forestille en hvit person. Også andre statuer er lysere
enn det kan se ut. De nedgravde statuene på utsiden av Rano
Rakau-krateret er laget av en lys vulkanstein og skal ha vært
polert så de nærmest var skinnende hvite.
Avdøde
høvdinger
 |
Polynesisk maorihøvding
|
Hvem sier
så arkeologene at statuene forestiller? Vel, den aksepterte
teorien er at de forestiller forfedrene til dagens polynesiske øyboere,
gjerne høvdinger som man gjorde ære på ved å
reise et varig minne om dem.
De innfødte på Påskeøya
kunne ramse opp alle sine forfedre helt tilbake til den første
høvdingen, Hotu Matua, rundt 30 slektsledd. Ville det ikke
da være helt naturlig at man også visste hvilke av statuene
som forestilte hvem av sine forfedre? Spesielt siden man angivelig
brukte mer enn et år på å lage en? Det er ingen
av statuene som har navn etter personer, det er ingen som noensinne
har hørt om noe slik. Merkelig, hvis det var for å gjøre
ære på dem!
Europeiske
trekk
 |
Det
er bare han i midten bak som er norsk!
|
Det finnes
noen på Påskeøya som ligner litt mer på de
enorme statuene enn den vanlige polynesier. Det er de som hevder å
være etterkommere av de hvithudete som laget statuene, som stammer
etter den eneste hvithudete som ifølge legenden ikke ble drept
- de som opp også gjennom nyere tid har vært høvdinger
på øya. De har klart synbare europeiske ansiktstrekk
og rødlig hår, som familien som hjalp Thor Heyerdahl
under hans ekspedisjon til øya (se bildet til høyre).
Bilder av gamle hodeskaller funnet på Påskeøya
viser også at det høyst sannsynlig har bodd folk med
kaukasiske trekk
på øya i forhistorisk tid.
 |
Moai
kavakava
|
 |
Knelende
statue med skjegg! |
Forliste
sjømenn
Det finnes også en annen type statuer på Påskeøya
enn de av stein - moai kavakava. Dette er statuer skåret ut
i tre, og også disse skal forestille polynesiere. Man må
jo lure på om noen trenger sterkere briller. Statuene har da
helt tydelig lang, krum nese og fippskjegg! Man kan nok kanskje se
for seg syke arabere eller jødiske krigsfanger, men ikke polynesiere!
Utseende forklares med at de forestille de forestiller avdøde
høvdingers sjeler. Sjeler? Man er redd før spøkelser
i sydhavet den dag i dag, men man ser ikke for seg noen tynne og skrøpelig
skikkelser. Selv om treskikkelsene ser ut til å være døden
nære så er det lite som tyder på at de allerede
har forlatt sine jordiske legemer. De ser heller ut som om de er i
ferd med å lide sultedøden. Kanskje de små trestatuene
heller forestiller forliste sjømenn som drev i land på
øya?
Glemt
bort
Det velbeskrevne fenomenet med lyshudete på Påskeøya
blir i dag merkelig nok glemt bort av forskere og arkeologer flest.
De mener bestemt at Påskeøya ikke kan ha hatt noen kontakt
med omverdenen på det tidspunktet da statuene ble laget, eller
før de ble laget. At siden det bare bodde polynesiere på
den isolerte øya - så kan statuene følgelig ikke
forstille andre enn forfedrene til de polynesiske øyboerne.
Forskerne viser til språklige likheter med andre polynesiske
folk og DNA-tester som viser at øyboerne kom fra naboøyene.
Vel, ingen har vel benektet at det bodde polynesiere på Påskeøya
på det tidspunkt da forskerne mener statuene ble laget, men
de
første oppdagelsesreisende løy neppe når de sa
at de også så folk med lys hud og rødt hår.
Kaptein Cook skrev også i sin loggbok at karen han hadde med
seg fra Tahiti ikke forsto mer enn noen få ord av språket,
og
russiske forskere som har studert de eiendommelige og unike
rongo- rongo
skrifttavlene mener
at de tidligere beboerne
på Påskeøya
må ha hatt et ukjent språk. Det er jo ikke noe
 |
Rongo-rongo
tavler
|
merkelig
å finne polynesisk DNA på Påskeøya, men det
vil være merkelig hvis man klarte å finne rent polynesisk
DNA her, så oppblandet som befolkningen har vært siden
den ble redusert til knapt hundre personer da de hvite kom med sine
slaveskip og sine sykdommer.
Thor Heyerdahl
Thor
Heyerdahl var en av de som kunne mest om Påskeøya,
gjennom
sin
forskning
fra han kom til sydhavet første gang i 1937 til han
døde
i 2002. Han ledet en stor arkeologisk ekspedisjon til øya i
1955-56 og ledet også andre utgravinger som vinklet inn på
hans migrasjonsteorier i
 |
Heyerdahl
|
 |
Viracocha |
sydhavet
og andre steder. Det er helt klart at den grundige forskningen vår
landsmann la ned ikke har fått den anerkjennelsen den burde,
og mye skyltes at han ikke hadde formell utdannelse som arkeolog og
at han våget å komme med tanker som gikk på tvers
av de aksepterte teoriene.
Heyerdahl mente at det en gang i fortiden kan ha vært en gruppe
lyshudete mennesker
i
Sør-Amerika som forsvant ut over Stillehavet og nådde
Påskeøya. Han viser til inkaenes legende om den hvithudete
Viracocha, også kalt Con-Tici Viracocha (derav navnet Kon-Tiki
på balsaflåten). Han skal ha holdt til ved Titicacasjøen
på grensen mellom Bolivia og Peru til en lokal høvding
fordrev han mot kysten. Her skal han og hans menn ha lagt ut på
Stillehavet. Da den spanske erobreren Pizzaro dukket opp i Peru med
under 200 soldater i 1532 ble han tatt for å være Viracocha
som hadde kommet tilbake, og det var grunnen til at de klarte å
erobre det store inkariket. På Påskeøya, som mange
steder i sydhavet, finnes det legender om en lyshudet Gud som kom
seilende til øyene fra "soloppgangen". Thor Heyerdahl
spurte om ikke de lyshårete "gudene" som forsvant
ut over havet mot vest kunne være de samme som kom seilende
til Polynesia fra øst - og at steinstatuene forestiller disse.
Søramerikansk
kultur
 |
Ahu Vinapu
|
 |
Chullpa
i Peru
|
 |
Tupa
på Påskeøya
|
Under
den arkeologiske ekspedisjonen til Påskeøya gjorde Thor
Heyerdahl og hans norske og amerikanske arkeologer funn som langt
mer bekreftet hans teorier enn avkreftet dem. Karbondateringer viste
at Påskeøya var bebodd i 380 år e. Kr, 1000 år
tidligere enn antatt, og funn viste at det også må ha
vært en tilknytting til søramerikansk kultur. Folkene
på Påskeøya laget flåter og kanoer av totora-sivet,
som ikke gror noen andre steder i Polynesia, på samme måten
som de innfødte gjorde det ved Titicacasjøen. Folkene
på Påskeøya dyrket søtpotet som de gjorde
det i Peru - og navnet var det samme: Kumara. På
Påskeøya finnes det rester etter runde og høye
steinhytter som er typiske for området rundt Titicacasjøen
i Peru - gravkamre. Her blir de kalt "chullpa", på
Påskeøya "tupa", som er slik polynesiere vil
uttale ordet. Noen av steinplattformene på Påskeøya
er som kopier av de forhistoriske murene man finner i Peru, enormt
store steinblokker føyd sammen så fint at man ikke får
et barberblad
mellom dem. Heyerdahls ekspedisjon fant også eldgamle innrissinger
og små statuer
av slanger, krokodiller og andre dyr som ikke finnes på Påskeøya
eller naboøyene. De fant også store statuer som ikke
så ut som de andre
på øya, men som derimot var svært like
forhistoriske
statuer man kan finne i Peru. Pluss øreplugger som var maken
til de som de innfødte brukte i Peru.
Sterk ild
Heyerdahls
team gravde også ut en 3,5 kilometer lang grøft
 |
Poike grøften
(vei til venstre)
|
tvers
over nordenden
av øya, nemlig grøften hvor "kortørene"
(den polynesiske delen av befolkningen) i følge legenden skulle
ha drept og brent "langørene" (de hvithudete). Arkeologene
sier at dette kun er rester etter noen jordovner i en naturlig fordypning,
men Heyerdahls utgravinger viste en 4 meter dyp og 12 meter bred grøft
med firkantet bunn, hvor utgravd sand og småstein var plassert
på kanten av grøten. Et stykke opp fra bunnen var det
et rødt og svart lag med kull og aske etter en enormt sterk
ild.
Latterliggjort
Thor
Heyerdahl hevdet at Påskeøya i forhistorisk tid ikke
har vært så isolert som man tror og at øya ble
befolket over flere perioder, - og ikke bare fra de polynesiske øyene
i vest. Hans teorier blir fortsatt nærmest latterliggjort -
på tross av at nye DNA-undersøkelser av de prøvene
hans arkeologisk ekspedisjon tok i 1955/56 tok viser at det sannsynligvis
har vært tidlig kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika.
Hvem?
Så
hvis statuene på Påskeøya ikke forestiller polynesiere
- hvem forestiller de da? Selv om det kan være en tilknytting
til statuer, mektige byggverk og annet i Peru så ligner de jo
heller ikke på inkaindianere! Hvis det er noe sant i legendene
om at hvithudete "guder" la på vei over havet fra
Peru og strandet på Påskeøya så kan jo statuene
forestille dem, men hvor kom de opprinnelig fra? Statuene har jo nærmest
nordiske fjes med sine oppstopperneser og brede haker, men det kan
da vel ikke være norske vikinger som seilte sine smekre vikingskip
helt til denne isolerte flekken ute i det store Stillehavet?
Det skal vi titte nærmere på i neste artikkel!
Av Terje Dahl
For
vår andre mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer
- klikk her.
For vår tredje mysterie-artikkel om Påskeøyas statuer
- klikk her.
For vår artikkel: "Seilte vikingene helt til New Zealand?"
- klikk her.
For våre andre artikler om Påskeøya og statuene
- klikk her.
For våre faktasider om Påskeøya - klikk her.
For våre artikler om statuene i sydhavet - klikk her.
|
Hva
mener du?
"Jeg
har følgende synspunkter og/eller ideer når det
gjelder statuene":
|
Under
kan du lese innsendte meninger og ideer:
Jeg er enig i at "ørene"
på moai statuene slett ikke ligner ører, men noe
som ligger utenpå ørene. De er dessuten ikke forlenget
nedover, men derimot forlenget oppover.
Fredrik Klouman
Jeg har lest Thor Heyerdahls bøker og artikler om Påskeøya.
Vi Menn har også hatt en del artikler om Påskeøya.
Den eledste artikkel er sikkert mer enn 50 år gammel og
tar for seg kampen mellom de to folkegruppene som bodde der
og den grøften som var gravd og det var her rester av
bål og trekull. Det var snakk om at det ble tatt dna av
de som bodde på øya, men jeg har aldri sett eller
hørt om noe resultat av dette.
Når det gjelder statuene, er jo alle mer eller mindre
nedgravd,utenom de som står i rekke og rad langs kysten
og som holder på å rase uti .. Thor Heyerdahl, så
vidt jeg vet, tok aldri opp dette. Dersom statuene var gravd
ned måtte det være store mengder med jord eller
stein nær. Jeg har også sett bilder av statuer som
var delvis hugget frem og halvferdige.
Noen folk arbeidet med de steinredskaper som lå i nærheten
og det var umulig å komme
videre uten skikkelig redskap.
Min teori er at det andre folkeslag (ikke jordiske) for mange
tusen år siden kom til påske øya og lagde
statuene, senere fortsatte de innfødte arbeidet, men
kan ikke v idere.
Vi kan overalt på jorden se statuer eller bygninger som
jordens folk umulig kan ha laget.
Erling Houeland
Det er ikkje utenkeleg at det var nokre av vikingane sine forfedre
som reiste via Titicacasjøen til Påskeøya.
Inka-legender talar om sin opphavsmann som ein med skjegg og
med lang, kvit kjortel og med sandalar.
Oddbjørn Høyland
Under et julemåtid i dunkelt lys hvor skygger trer frem
så vi at en av knoklene i frembeinet på gris ut
som ansiktsprofilen på statuene. Videre på knokkelen
er det brusk med mørkere farge, den kan løsnes
og ser ut som hatten på statuene. Teorien er altså
at statuene er en kult for å prise "mannen i grisen"
eller noe sånt. Jeg har et bilde av knokkelen - desverre
tatt med blits som gjør at konturene ikke fremtrer tydelig.
Samtidig vil en ekspert lett se hvilket bein det er så
kan det eksperimenteres med lyssettingen slik at bildet vi så
fremtrer. Om noen tror på denne hypotesen sender jeg gjerne
bildet. Vi var 3 voksne som så dette sammen og det er
ingen tvil om at likheten er veldig stor.
Thor Olav Rørheim
Kom med flere innlegg, folkens!
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|