Hvalene i sydhavet
HAVETS GIGANTER
  - Der! Der blåser'n!
  Ute i horisonten sto en sky av vann og damp opp mot den bleke himmelen.
  - Den kommer hitover!
  Den mørke prikken i den blå havflaten ble større og større.
  - Den er stor, må da være over tjue meter!
Nærmere og nærmere kom giganten, med kurs rett for den lille seilbåten.
  - Tenk om den kjører oss i senk, Coco Loco, som den hvite hvalen i Moby Dick!

Hvalene er havets giganter, og ofte omspunnet av spennende historier og mystikk. Jaktet på for sitt verdifulle underhudsfett som ble kokt til olje og illeluktende tarmavsondringer som ble til den dyreste parfyme. Slaktet ned i slike mengder at flere arter fortsatt er utryddingstruet selv om den store, kommersielle hvalfangstperioden er over. Ja, fortsatt fanger en del land - deriblant Norge - en del hval i nærings- og forskningsøyemed, til mange menneskers store forargelse.
Pattedyr som oss
Det finnes rundt 79 arter av hvalene og de deles i to gruppe: Tannhvaler og bardehvaler. Tannhvalene har som navnet sier tenner, og de varier i lengde fra delfiner på under to meter til spermasetthvalen som kan bli omtrent 20 meter lang. Verdens største dyr finner vi blant bardehvalene, og det er blåhvalen som kan bli over 30 meter lang og veie 190 tonn. Ja, bare tungen til en blåhval veier mer enn en elefant!
    Bardehvalene har ikke tenner, og lever av å sile ut krill og småfisk med de digre hornplatene, bardene, som henger ned fra overkjevene.
    Hvalene er pattedyr og har lunger, så de må opp til overflaten for å puste, selv om de kan oppholde seg lenge under vann. Bardehvalene kan holde pusten i 50 minutter, mens spermasetthvalen er den som kan dykke lengst og dypest. En time kan den være under vann, og dykke helt ned til 1000 meter i jakten på kjempeblekkspruter. Hvalblåsten er en søyle av varm luft og damp som hvalen puster ut når den kommer opp til overflaten.
    Hvaler føder levende barn som andre pattedyr, men under vannet. Hvalene blir kjønnsmodne fra 5-13 år og hunnhvalene er gravide i 9-16 måneder (begge deler avhengig av arten). De store bardehvalene kan leve like lenge som oss mennesker. Snakker de?
Man tror i dag at hvalene stort sett kommuniserer på samme måte oss mennesker, og selv om vi kanskje bruker flere ord, så høres vi ikke så godt. Lyden fra en blåhval kan høres hele 160 kilometer unna under vannet! Noen av lydene fungerer som en sonar eller ekkolodd på samme måten som hos flaggermusene. Hvalen sender ut en lydbølge som returneres når den treffer noe, og fortelle avsenderen hva den har rundt seg i vannet. Det er ikke dermed sagt at hvalene ser dårlig, en spekkhogger ser minst like godt som en katt! Andre lyder, som knølhvalens karakteristiske "sang" er en form å kommunisere med de andre medlemmene i familien eller gruppen. Og den som har hørt hvordan delfinene kan plystre, klikke og knatre under vannet vil nok være enig i at det er mer enn meningløse lyder!
Gjøre triks
Både vanlige delfiner og spekkhoggere har vist seg svært lærevillige, og kan gjøre triks som underholder oss i dyreparker verden over. Delfiner brukes også med hell til å bringe verktøy ned til dykkere som opererer på så dypt vann at de trenger langt tid på oppstiging, og de har blitt trent til å dykke ned for å feste bomber til skip. Delfiner har også blitt kjent for å redde mennesker i havsnød og vise skip leden igjennom farlige farvann. Ja, hvem av oss litt eldre kan vel glemme Flipper, som gledet barn verden over på fjernsynsskjermene med sine imponerende kunster!
Intelligente eller ei?
Hvalen har store hjerner, ved siden av elefanten så er hvalene de eneste dyr til å ha større hjerne enn menneskene. En delfin på samme lengde som oss kan ha en hjerne på 1,7 kilo, mens vår er på 1,35 kilo. Hjernen til en gjennomsnittlig spermasetthval er på hele 9 kilo! Vel, selv om hvalene kan kommunisere på sin måte med lyder og fakter, føder levende unger, holder sammen i familier, kan gjøre fenomenale triks og har større hjerner enn oss så er det vel kanskje å gå et vel langt skritt videre å si at de er mer intelligente enn oss! Men hvem vet? Vi mennesker måler selvsagt intelligens på den måten som vi syntes passer best, men det kan jo virke som om de er langt flinkere til å tilpasse seg omgivelsene enn oss mennesker. Vi er jo å kanskje er i ferd med å ødelegge livsbetingelser på planeten vi bor på!
Våre slektninger?
I sydhavet er ser på hvalen på forskjellige måter. For mange er hvalen utelukkende mat, som andre fisker. Noen steder går man fortsatt i på havet i utriggerkanoene, og dreper delfinene med håndholdt harpun. Andre steder vil man bli forferdet over noe slikt, på mange øyer ser man på hvalene som høyst respekterte og nære slektninger. Mest merkelig er kanskje forholdet til delfinen på atollen Butaritari i Kiribati. Her mener man at delfinen er så nære oss menneskene at man kan snakke til dem. Likevel bruker man denne egenskapen til å lokke flokker av delfinen inn i en grunn bukt med tilrop og magi, hvoretter de så blir slaktet ned og spist.
    I flere land har hvaltenner en spesiell symbolsk verdi. I Fiji er det å gi bort en hvaltann er noe helt spesielt. Tidligere statsminister Sitiveni Rabuka måtte gi bort en hvaltann under en stor seremoni til sin lokale høvding, som også var presidenten i landet, for å be om unnskyldning for noen upassende politiske uttalelser om presidenten han hadde kommet med. Ved store anledninger er det også på sin plass med en kavaseremoni, og da skal man bruke en stor trebolle fylt med en væske laget av røttene til en pepperbusk. Gjestene vil da drikke kavaen, som i Fiji heter yaquona, av et halvt kokosnøttskall etter tur under pump og prakt. På bollen, tanoaen, er det festet et kokosnøttsnor og i enden av den en hvaltann. Snoren strekkes alltid ut så hvaltannen peker mot æresgjesten.
Stillehavsfangsten
Hvalfangsten i Stillehavet startet ganske snart etter kolonisasjonen av kontinentet, først som kystfangst. Massachusetts ble verdens største hvalfangstby, og i toppåret 1846 var 736 fartøyer og 70.000 mennesker engasjert av industrien. Hvalbestanden sank og man søkte stadig etter nye fangststeder. Den pelagiske sydhavsfangsten startet.
    Den amerikanske hvalfangsten ble kanskje best gjort kjent gjennom boken "Moby Dick" av Herman Melville, som selv hadde vært nesten to år ombord på en fangstskute før han deserterte på Maquesasøyene. Moby Dick var den store hvite hvalen som engang hadde revet av kaptein Ahabs bein ved kneet, og som siden ofret alt for å fange albinoen - tilslutt livet. Fangsten var ofte så farlig som skildret i boken. Man dro i måneder, ofte år, rundt på havet i seilskuter på jakt etter spermasetthval og annen stor hval. Når hvalblåsten var oppdaget gikk man i lettbåtene og rodde etter dyrene, som ofte var langt større enn de små trefarkostene. Det gjaldt så å komme så nære hvalen at mannen i baugen kunne slynge en håndharpun mot den. En slettes ikke ufarlig operasjon! De drepte hvalene ble flenset i sjøen og spekket heist ombord i seilskuta for å kokes til olje.
    Jakten etter spermasetthval i sydhavet var på sitt høyeste i midten av 1800-tallet. Norsk hvalfangst i sydhavet vet vi ikke så mye om, men i noen gamle notater er en skute ved navn "17. Maj" fra Arendal nevnt som deltager i spermasetthvalfangsten i området. Det har også vært spekulert på om det dengang på midten/slutten av 1800-årene var en norsk hvalfangststasjon på øya Kosrae i Mikronesia, men alt tyder på at norske fangstskip bare var innom for vann og mat. Mer om dette kan du lese ved å klikke her. Det var i første rekke amerikanerne som etablerte landstasjoner for å gjøre det enklere å få kokt spekket.
  Norge konsentrerte seg om blåhvalfangst i sørishavet. I rekordsesongen 1930/31 hadde Norge 29 flytende kokerier, fem landstasjoner og 160 hvalbåter, som sto for en produksjon av 2 316 962 fat olje.
Kontroversiell fangst
Hvalfangst er i dag et kontroversielt emne over store deler av verden. Hvalforkjemperne hevder at det er umenneskelig å drepe dyr som står så nære oss i utvikling, og dessuten at måten man gjør det på påfører hvalene stor smerte. Mange mener også at vi er i ferd med å tømme verdenshavene for hval fordi man har jaktet så mye på hvalen at omtrent halvparten av artene er utryddingstruet. Siden 1986 har det vært et midlertidig forbud mot hvalfangst, men noen land - deriblant Norge - bryter dette forbudet. Vi hevder at tradisjonell fangst for egen konsumpsjon, som den man driver med langs norskekysten er unntatt reglene, og det samme er såkalt vitenskapelig fangst av hval. Et problem er at de produktene man får fra denne fangsten kan selges fritt, så mange vil hevde at det egentlig er ren kommersiell hvalfangst vi driver med. Norge vil nå dessuten kreve at forbudet mot kommersiell fangst blir opphevet og at man stryker forbudet mot fabrikkskipfangst av spermhval og spekkhoggere. Norge gjorde seg svært bemerket da man under et møte i den internasjonale hvalfangstkommisjonen prøvde å kapre stemmer for forslag om å tillate en del hvalfangst ved å love afrikanske nasjoner at vi skulle stemme for deres forslag om oppheving av forbudet mot salg av skilpaddeprodukter og elefant-støttenner.
Verdifulle produkter
Det er jo ikke så mange år siden hvalfangst var en stor næring for mange land, inkludert Norge. Fettet man kokte fra spekket ble brukt til en rekke produkter, som margarin, såpe, lampeolje og leppestift. Kjøttet ble brukt til menneske- og dyrefor, mens tarmene ble til tennisracketstrenger. Spesielt verdfull var ambraen, en voksaktig og stinkende klump fra spermasetthvalens fordøyelsessystem, den ble til den fineste parfyme!
Interessen for hvaloljen dalte brått da billigere parafin og bensin ble vanlig på markedet, og den minkende bestanden gjorde også at man fant andre produkter som kunnen erstatte de man fikk hva hvalen.
Hvalspeiding
Hvalen er i dag igjen en inntektbringer for en del land i sydhavet, men på en helt annen måte enn før. I stedet for å kjøre etter hvalen for å drepe den reiser turistene i dag ut på havet for å ta bilder av de fantastiske dyrene. Og det er sikkert det beste for alle parter! Flere og flere sydhavsland får hvalsafarier på sitt program for turistene, videosnutten av hvalen under i ifra Tonga.
Hvalene farlige?
Selv om Moby Dick ble kjørt i senk av en hevngjerrig hvit hval, så kjenner man i den virkelige verden ikke til at hval har angrepet og drept mennesker. Noen er redd for at seilbåter kan bli rent inn i av hvaler, men i de aller fleste tilfelle kommer hvalen så nære fordi den er nysgjerrig. Skulle en seilbåt bli truffet av en hval, så måtte det i så fall være en spekkhogger som har tatt feil og kommer susende nedenfra for å ta en bit av hva den tror er en stor hval.
Vi mennesker er langt, langt farligere for hvalene enn de er for oss.

Her er et oversikt over noen av sydhavets hvaler:

	Blåhval (Blue whale) Blåhvalen er verdens klart største dyr, den kan bli over 30 meter lang og veie 190 tonn. Bare hjertet er større enn en vanlig bil! Blåhvalen har en blågrå farge med lysere grå partier i buken, som også kan få en gulaktig farge i kaldere vann. Den har en liten halefinne og tynne brystfinner. Blåhvalen svømmer både alene og i mindre grupper, men veldig ofte i par. I sommerseongen holder blåhvalen til i polarområdene, og da spiser den mellom to til fire tonn krill hver dag i. De siles ut av vannet med bardene, som er laget av samme stoff som våre negler. I vintersesongen drar blåhvalen til sydhavets varmere vann før å føde - etter 12 måneders graviditet. Blåhvalen ble jaktet så intenst på at den i dag regnes som utryddingstruet, man antar det er mindre enn 10.000 igjen på hele jorden.
	Knølhval (Humpback whale) Den knølhvalen man finner i sydhavet er litt større enn sine nordlige slektninger, de bli 18 meter lange og veie opp til 40 tonn. Hvalen er gråsvart, med lysere buk og finner. Den har ekstremt lange brystfinner, og en klump på halefinnen som har gitt den det engelske navnet humpback-whale. Den har også vorteaktige utvekster på finnene og hodet. I tiden for fødsel svømmer knølhvalene i grupper på rundt 12 stykker, mens de ellers er 3-4 i gruppene når der er på ferd fra et sted i havet til et annet. Hvalen kan hoppe opp i luften i ganske akrobatiske hopp, og klasker ofte i vannet med de lange finnene, noe vitenskapsmennene tror er en form for kommunikasjon! De lager også kraftige lyder under vannet, en slags sanger som kan vare i opp til 20 minutter.
	Spekkhogger (Orca, Killer whale) Spekkhoggeren er den største hvalen i delfinfamilien, den kan bli 9,5 meter lang og veie 8 tonn. Den kjennes lett på den karakteristiske blå-svarte fargen og ryggfinnen som kan bli nesten to meter høy. Spekkhoggeren er et veldig sosialt dyr og svømmer gjerne i flokker fra fem til 30 hvaler. Spesielt er det at gruppene lager forskjellige lyder, som de lett kjenner igjen. Spekkhoggerne er en tannhvaler og har fått navnet fordi de i grupper kan jakte på andre hvaler, som gjerne er langt større enn dem selv. På samme måte som andre i delfinfamilien kan den lære å gjøre kunster, og filmen "Fri Willy" fikk folk verden over til å forlange at filmens stjerne Keiko skulle slippes fri fra sitt basseng i California.
	Spermasetthvalen, kaskelotten (Sperm Whale) Spermasetthvalen er den klart største tannhvalen, den kan bli omtrent 20 meter lang og veie opp til 70 tonn. De har en mørkegrå eller brungrå farge, med lysere partier på hodet, rundt munnen og på buken. Spermhvalens karakteristiske hodet er firkantet og utgjør en minst tredjedel av hele dyret. Inne i hodet er det en voksaktig substans, og man tror den hjelper hvalen når den dykker ned hele 1000 meter for å fange kjempeblekksprut. Spermhvalen kan bli 70 år gammel, og det finnes i dag rundt to millioner eksemplarer. Den hvite hvalen i den kjente fortellingen Moby Dick var en spermasetthval.
	Delfin (dolphin, porpois) Delfinene blir små i forhold til blåhvalen, og kan bli fra 1,5 meter til 9,5 meter lange (se spekkhugger). Det finnes mange arter av delfiner (og deles også ofte i undergrupper), og de varier også i farge. Definene har på samme måte som andre hvaler en slags innbygget sonar. De lager lyder som reflekteres fra fisk og andre ting i havet rundt dem, og utfyller på den måten øynene i orienteringsevnen. Delfinene kan lære triks, og det finnes også mange historier om hvordan de har hjulpet mennesker og skip i havsnød. Det triste er at tusenvis av delfiner dør hvert år fordi de vikler seg inn i fiskegarn eller blir utsatt for miljøgifter langs kystene
	Av Terje Dahl

 Sydhav på nettet
Terje Dahl