Haien - sydhavets hersker
Få levende vesener skaper slik frykt i oss som haien. De sylskarpe tennene, den trekantede finnen, det kalde blikket og den kraftige halen som driver den torpedo-formete kroppen mot sitt bytte. Det er noe overlegent, majestetisk over haien der den glir gjennom vannet. Skal løven kalles jungelens konge må haien være havets hersker. Vi mennesker har alltid følt en redsel for haien, og filmer som Haisommer spekulerer i denne følelsen. Men har vi nå egentlig grunn til å være så redde?

Haier - også i Norge
Det finnes 360 haiarter rundt om i verdens hav, og du finner de fleste av dem i det enormt store Stillehavet. Haiene er en av vår planets eldste beboere. I forhold til dem er vi menneskene bare noen oppskrytte nykomlinger. Haien har fullstendig tilpasset seg et liv i havet, der den stort sett nøyer seg med å finne sitt daglige brød og sørge for at arten overlever. Haien verken starter kriger eller ødelegger jordas atmosfære, - så skulle en alien fra verdensrommet dømme hvem som er vår planets mest intelligente vesen så ville ganske sikkert haien komme foran oss på listen!
   En morder uten moralsk ryggrad, sier du? Vel, riktignok så er fisken beinløs, den har ikke et skjelett av bein som mange andre dyr, men morder? Vi mennesker dreper langt flere dyr enn haiene for å skaffe oss mat. Ja, vi dreper også millioner av haier i løpet av et år, mens haiene tar livet av rundt 25 av oss.
    Også i Norge finnes det haier, mange haier. Hadde du sett den håbranden på 43 kilo som ble halt opp av Oslofjorden, eller håkjerringen på 775 kilo, så ville du nok lurt på om det var juks. De ser akkurat så farlige ut som de "livsfarlige" haiene du ser på film! Det finnes faktisk også en enda større hai i Norge, det er brugden, som kan bli hele 14 meter lang. Sistnevnte er fetter av verdens største fisk, og som hvalhaien mangler brugda tenner.
Ikke på haiens meny
Vi mennesker står ikke på haiens meny. Haien er på en måte havets avfallsvesen. De spiser helst døde fisker og annet dødt den kan snuse seg fram til med sin fantastiske luktesans.
    Du kan se haier og fisker svømme fredelig sammen hele tiden. Fiskene ser ikke ut til å føle noe redsel, og haiene viser ingen interesse for all maten rundt seg. Skulle derimot noen skyte en av fiskene med harpun vil du se reaksjon. Lynraskt er haien på pletten, og det behøver ikke nødvendigvis være at den er blitt lokket til av blodet, selv om den lukte en dråpe blod på kilometers avstand. Det virker som om det er den skadete fiskens voldsomme bevegelsene utøser haiens jaktinstinkt. Eller er det fiskens redselen og smerte haien føler?
    Selv om fisken altså ikke var dø så ville haien angripe. I tillegg til å spise åtsler vil haien, på samme måte som ulv, jerv og rev, se seg ut et bytte i skadete, syke og svake. På sitt vis sørge for at Darwins lære om "the survival of the fittest" gjelder i havet.
    For oss mennesker så gjelder det samme som for fiskene, vi kan godt svømme midt i blant en flokk med haier uten at de fatter den minste interesse for oss. Selv om vi blir skadet så vil nok de aller fleste haier betenke seg for å gå løs på oss. Vi er for store, og vi verken lukter eller ser ut som den føden haien spiser til daglig. Et problem for oss mennesker er at haiene ikke ser så godt. En person som kaver med armer og bein på et surfebrett på en skimrende havoverflate kan for en hai nede fra dypet se ut som en skadet skilpadde. Et barn som kaver på grunna kan taes for å være en selhund.
Haien tar feil
I tillegg til at haien av og til tar feil så betyr det dårlige synet også at den rett og slett kan bomme på byttet- og ta deg isteden for. Fiskerne på redaktørens atoll Nukulaelae i Tuvalu har aldri hørt om at noen har blitt tatt av hai, men en kar ble bitt i hånden av en liten hai da han skulle ta en blødende og sprellende fisk ut av garnet sitt.
   Det kan nok finnes andre situasjoner enn de hittil nevnte hvor haien kan angripe et menneske. På samme måte som oss kan haien føle seg truet, eller bli irritert over at noen plager den. I Australia er det sykepleierhaien som har flest menneskeliv på samvittigheten, men det skyldes faktisk at den ser så uskyldig ut der den ligger ned på bunnen. Folk dykker ned til sykepleierhaien for å ta på den, dytter til den med pinner - ja, til og med prøver å ri på haien! Ikke rart den kaster seg rundt og glefser til!
    Flere hairaser er stedsbundne på samme måte som mange landddyr, en hai kan ha sitt eget område hvor den jakter og lever. Den vil kunne oppfatte oss som en inntrenger, som en trussel. En stor hvithai i Fiji nappet til seg og drepte en lokal fisker som satt og dinglet med beina i vannet da han halte opp fangsten. Den samme haien ble observert så mange ganger i det samme området at man til slutt tilkalte en haijeger fra Hawaii for å fiske opp haien. Det klarte han, og i magen fant man…en hel geit!
    Det er også kjent at haier kan bli opphisset av mye blod i vannet. Og at en flokk med haier da faktisk kan hisse hverandre så mye opp at de angriper og spiser hverandre. I en slik situasjon vil man helst ikke være i nærheten!
Levende unger eller egg?
Enkelte haisorter, som den norske pigghåen, kan blir over hundre år gammel, men den vanlige levealderen ligger mellom 20-25 år. Mange lurte tidligere på om haiene føder levende unger eller legger egg. Hos mange arter ser det ut som om haiene føder levende unger, i og med at man kan se ungene komme ut av moren. Men man vet nå at egget har fått ligge i livmoren lenge, og at det ikke klekkes før ungen er på vei ut mot havet. Andre haiarter legger egg som driver rundt i havet eller fester seg til bunnen, og som så klekkes etter en viss tid.
    Helt i fra fødselen av må haiene holde seg i bevegelse, de har ingen svømmeblære og vil synke til bunnen hvis de slutter å svømme. Der ville de fleste arter også drukne, i og med at de heller ikke har noen gjellelokk som kan drive oksygenrikt vann inn gjennom gjellene. Det finnes riktignok arter som kan ligge på bunnen, og arter som sover i huler om natten, men disse er unntakene.
Haileverolje - en vidundermedisin?
Ved å styrke immunapparatet ditt, skal haileverolje gjøre deg bedre rustet mot virus og bakterier. Den kan også hjelpe ved sykdommer om forkjølelse, astma, psoriasis, eksem og revmatisme. Sår skal også kunne gro bedre, og man mener at haileverolje kan hjelpe kreftrammete, Hiv-smittede og aidspasienter. Les mer
Mange spennende historier
Det finnes mange spennende historier om haier, som at det i Salomonøyene finnes menn som regner seg i slekt med haien og kan kalle den til seg. Disse historiene vil vi komme tilbake til, i dette nummeret av Sydhav på nettet kan du lese historien om hvordan redaktørens møte med en hai nesten endte med katastrofe. Les mer
Mate haier under vann? Se video.
Debatt: Mener du at haien er en farlig menneskejeger?
På debattsiden om hai kan du lese andres synspunkt, og sende inn ditt eget. Les mer

Her er noen såkalte farlige haier:

	Makohai (Mako, Blue Pointer) Mørk blå rygg, skarpt avskilt hvit buk. En pelagisk hai (svømmer i åpent hav). Kan bli rundt 4,5 meter lang. Ansett for å være svært farlig.
	Sykepleierhai (Nurse Shark, Grey Nurse) Grålig, butt hode, digre bukfinner og lang hale. Ligger gjerne på bunnen. Kan bli minst 4,5 meter lang. Ansett for å være en farlig hai, men mest fordi folk syntes den ser ufarlig ut og vil ta på den!
	Hvittippet pelagisk hai (Oceanic Whitetip) Brungrå farge, med hvite spisser på halen og de lange finnene. Blir opp til fire meter lang. Holder til ute på havet og er ansett å være svært farlig.
	Svart-tippet korallrevhai (Black Tip Reef Shark) Grålig brunhvit med svarte spisser på hale og finner. Holder til på korallrevene og i lagunene. Blir nærmere to meter lang, og regnes som mindre farlig.
	Oksehodehai (Bull Shark) Grålig rygg som går over til hvitere buk, bredt hode. En hai som tåler ferskvann og går opp i elver. Kan blir rundt 4 meter. Ansett som svært farlig.
	Blåhai (Blue Shark) Blålig rygg som går over til hvit buk. En hai som helst finnes i åpent vann, og som av og til har blitt fanget utenfor norskekysten. Ansett som farlig.
	Hammerhai (Hammerhead Shark) De unge haiene finnes gjerne på grunt vann, mens de voksne jager i flokker ute på havet. Kan bli opp til 6 meter lang. Ansett for å være svært farlig.
	Tigerhai (Tiger Shark) De unge tigerhaiene har mørkeblå vertikale striper som hos tigeren, men stripene er gjerne vanskeligere å se på voksne eksemplarer. Kan bli 6 meter eller mer. Ansett for å være svært farlig og voldsom.
	Hvithai (White Shark, Great White Shark)) Brungrå farge som går over til hvit mot buken. En hai som både finnes i åpent hav og ved land. Kan bli over 7 meter lang og veie to tonn! Ansett for å være den farligste haien. For å komme til en egen artikkel om hvithaien, klikk her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl