Sydhavets skjell

Med et sus av paradis:
Sydhavets skjell
Mange av oss har holdt en konkylie opp mot øret og hørt havet bruse - og drømt oss bort til sydhavets strender hvor palmene svaier sakte i en behagelig passatbris. Vel, det er jo egentlig ikke havet man hører bruse i en konkylie, men hva gjør vel det? Hvem vet: Kanskje du engang vil vandre på en kritthvit sandstrand og leter etter konkylier og andre sydhavsskjell!

Det finnes tusener av forskjellige typer skjell i havet - og mange av de vakreste finner du i sydhavet. Vel, nå er ikke skjellene bare en glede for øyet, for øyboerne i sydhavet så er skjellene så mye mer. De er mat, de er redskaper, de er leker, de er pynt, de er en inntektkilde, ja til og med nødvendig medgift!
Mat og drikke
Muslinger, andre skjell og snegler, brukes over hele sydhavet til mat. Alt fra bitte små kamskjell til store konkylier brukes, men man må jo vite hvem som er spiselige - noen kan være giftige. Ofte spises skjellene rå, som vi i Norge og andre vestlige land kjenner til fra østersspising, men de kan også kokes i kjele eller bakes i jordovn. Eller rett og slett hives på et bål av palmeblader. Et problem er at mange av de største konkyliene har et tykt og hardt skall, og at det ikke er så lett å få ut kjøttet. Noen knuser skjellet, men mange foretrekker å plassere konkylien over kløften på en grein, så dyret sakte, men sikkert, gir hjelpeløst ut av skallet. Det tar gjerne flere dager, og det ytterste kjøttet er gjerne halvråttent og fullt av fluelarver. En delikatesse, for de som liker slikt!
De store konkyliene ble i mange sydhavsland brukt til å samle vann. Man stilte dem under palmene, men en flettet palmeblad som skulle lede regnvannet som rant nedover stammen inn i åpningen. Bortsett fra på atollen Abemama i Kiribati, hvor den beryktede kongen Tem Binoka på slutten av 1800-tallet skulle ha stilt folkene i landsbyen opp på lange rekker for å se hvem som hadde størst hodeskaller….
Verktøy, leker og lamper
Konkyliehorn.

Skjell ble også brukt som redskaper, før den hvite mann komme med sitt jern. Mest vanlig var det at man brukte lange snegler, delt og filt til med korallstein, som øks. Surret til en l-formet trehåndtak med kokosnøttrep brukte man dem til å hogge ned trær og hule ut kanoene. Man lagde også fiskekroker av skjellene, og de skinnende perlemuslingene ble til svært så effektive sluker for å dørge etter tunfisk. Store muslinger ble brukt til lamper. I halve muslinger fylte man hjemmelaget olje fra kokosnøttkjøttet og plasserte en veke av kokosrep. De lyste faktisk ganske bra, og så var jo alt gratis! Store konkylier ble brukt, og blir enda brukt noen steder, som horn for å kalle inn til møter og fest i forsamlingshuset (bildet). Halve skall fra kjempemuslinger ble også brukt som trau for smågrisene. Ja, noen steder brukes de fortsatt, men det mest vanlige er nok ilanddrevne garnblåser av plastikk som deles - og som på langt nær står så støtt som muslingskallene!
Før barna i sydhavet lærte at det er moro å leke med plastgevær så var det en stor hobby å rusle rundt på strendene for å finne det sneglehuset som egnet seg best til snurrebass. Ja, både voksen og barn brukte skjell og snegler i mange spill og leker - i dag er det videotitting som er mest populært.
Smykker
Gamle armbånd av skjell

Skjell har gjennom aller tider blitt brukt til smykker, både i sydhavet og på våre trakter. I de fleste land i sydhavet ble skiver av store sneglehus ble til flotte ringer og armbånd, mens høvdingene gjerne bar en brystplate laget av det perlemorskinnende skallet fra en perlemusling (ja, det skallet ble også brukt som knapper over hele verden, før plastikkens tidsalder). Små snegler ble til flotte halskjeder og ørepynt, og større snegler ble brukt som beltespenner.
Man bruker gjerne skjell og snegler til å lage pynt i dag også, men da er det mest for turistene. Eller som en avskjedsgave til en venn eller slektning som skal reise fra øya eller landet for lengre tid, mange steder er det blitt tradisjon og henge et kjede rundt halsen på den som skal om bord i skipet eller flyet.
Penger
Jente fra Salomonøyene med skjellpenger

Et av de små skjellene i sydhavet heter "Money Cowrie" - penge-cowrie. Navnet har det fått fordi det enkelte steder ble brukt om penger. I Salomonøyene bruker man faktisk fortsatt tradisjonelle skjellpenge-kjedene - "shell-money" - som en tradisjonell gave når man gifter seg. Skjellpengene er små, runde biter av skjell fra lagunen som blir tredd inn på to meter lange snorer, og uten en slik gave til brudens foreldre kan det være umulig å bli gift! (les vår artikkel om norske Svein som fikk erfare dette - klikk her).
Salg av sjeldne skjell kan også være lukrativt. Før dykking med luftflasker gjorde at man kunne lete etter skjell langt lettere enn før var det samlere som betalte store summer for skjell fra sydhavet. Det ryktes at et eneste eksemplar av "Glory-of-the-Sea" har blitt solgt for over hundre tusen US-dollar, men i dag er kursen rundt et par hundre dollar. De mest verdifulle skjellene i dag er de som en sjelden gang tråles opp fra dype farvann og som man fra før har svært få eksemplarer av. Frimerker med bilder av skjell er en inntektskilde for mange av de små sydhavsrikene.
Perledykking og perledyrking
Perler i skjell

Du har kanskje hørt om perledykking, hvordan de innfødte på Tuamotuøyene dykket ned i dypet for å hente opp perlemormuslinger. Hundrevis av muslinger måtte åpnes før man fant en eneste perle, og selvsagt var det de hvite handelsmennene som karret til seg rikdommene. For de innfødte var belønningen for det farefulle strevet helst verdiløst juggel, billige kniver og alkohol - og dykkersyke på grunn av for raskt oppstiging, med hjerneskader, forkrøplinger og ofte en alt for tidlig død. Fridykking etter perler finnes ikke lenger. I våre dager dyrker man dem, i første rekke i Fiji, Fransk Polynesia, Cookøyene, Palau, Papua Ny Guinea og Salomonøyene. I 1993 var den totale produksjonen av perler i verden på 1.200 tonn. Det er de sorte perlene som står høyest i kurs, og og de dyrkes i fet stort antall unge sortleppete perleøsters som henges i vannet, gjerne i kurver, under flytebrygger eller flåter. (For å lese vår artikkel om perledykking og -dyrking - klikk her).
Spennende hobby
Å samle skjell kan være en spennende og morsom hobby. De fleste nøyer seg kanskje med å finne døde skjell som ligger i sanden, men de er oftest ødelagte og bleket av solen. Å rusle rundt på korallrevet på lavvann er en flott opplevelse, bare man husker på å ha på seg sko så føttene ikke kuttes til blods på de skarpe korallene. Mange fine skjell kan finnes i dammene på revet, i huller eller på kanten mot havet hvor bølgene fosser innover. Det er også artig å snorkle rundt med maske, ser man spor i sanden kan man børste forsiktig med hånd eller svømmeføtter slik at sanden virveler opp og avslører sneglen som rusler av gårde på bunnen. Det viktig at du husker å ta på deg t-skorte og smører lår og armer godt, du merker ikke hvor ubarmhjertig solen tar nå du plasker rundt i det klare vannet! Vær også forsiktig med å ta på snegler og skjell du ikke kjenner, flere arter har en giftig pigg. Ja, geografi-sneglen har faktisk så sterk gift i den "harpunen" den bruker til å fange småfisk at den er dødelig!
Skal man gå inn for hobbyen med å samle skjell må man vite at skjellene helst skal være tatt levende og at man bør notere hvor og når man fant det, og at man bør ta være på den harde "foten", "knappen" eller "døren" som enkelte arter har. Det er også viktig at skjellene blir renset på en skikkelig måte. For de skinnende skjellene som cowriene er det beste (om enn litt brutalt) å plassere de levende skjellene i en blikkboks eller plastbøtte med parafin. Når dyret dør og råtner opp beholder skjellet den flotte glansen. Tro ikke at du har funnet et verdifullt skjell selv om du syntes det ligner en "Golden Cowry" eller "Glory-of-the-Sea", mange av skjellene innen de mange familiene er ganske så like av utseende!
Vit at mange land har forbud mot at man tar skjell ut av landet og at mange har forbud mot at du importerer dem. Noen steder i sydhavet er også korallrevene fredet, så her får man må man nøye seg med å se og ikke røre!

Her er noen få eksempler på sydhavets mange skjell:

	*Murex-konkylie (Ramose Murex, Chicoreus ramosus)* Et vakkert og relativt uvanlig skjell som er populært hos samlere og andre. Det store og tunge skjellet egner seg godt som dekorasjon på bord og bokhyller. Lever på klipper og korallrev, en kjøtteter som spiser småskjell, rur og koraller. Gjennomsnittslengde 20 cm.
	*Oksemunnhjelm, (Bullmouth Helmet, Cassis rufa)* Finnes over hele sydhavet, et flott og fargerikt skjell. Liker seg best på sandbunn i nærheten av korallrevet. Italienske håndarbeidere har brukt den til kamébrosjer i over hundre år. Gjennomsnittslengde 12,5 cm.
	*Vindeltrappsnegle (Wentletraps, Epitonium scalare)* Vindeltrapp-sneglene ble tidligere ansett for å være ganske sjeldne, men nå taes det ganske mange i bunntråler. De er kjøttetere og bruker sine skarpe kjever til å rive løs maten, - sjøanemoner og koraller er favorittretten. Lever i tidevannsdammer og kanaler. Gjennomsnittslengde 10 cm.
	*Havets herlighet(Glory of the Sea, Conus Goriamaris)* Et av de vakreste skjellene som finnes, og var for ikke så mange år siden også det dyreste. I dag er de ikke lenger så sjeldne, så prisen har sunket ned til et par hundre us-dollar. Som de andre i Conus-familien har den en giftig harpun som den dreper fisk med, og man bør være forsiktig med å rører den med bare hender. Lever i sand under død korall og steiner. Gjennomsnittslengde 10 cm.
	*Tekstilsnegle (Textile Cone, Conus textile)* Tekstilsneglen ligner på sin berømte fetter "Glory of the Sea", men er buttere og langt vanligere. Den har en giftig harpun, som de andre i Conus-familien, og man bør være forsiktig med å røre den med bare hender. Lever i sand under død korall og steiner. Gjennomsnittslengde 7,5 cm.
	*Geografisnegle (Geographic Cone, Conus geographus)* Geografisneglen er et av de farligste skjellene som finnes. Giften den har i den lille harpunen den bruker til å drepe sine bytter er så sterk at den kan drepe et menneske. Flere mennesker har da også dødd etter å ha rørt den. Geografisneglen lever i sandgroper nær kanten av korallrevet, gjerne under død korall. Gjennomsnittslengde 10 cm.
	*Gylden cowrie (Golden Cowrie, Cyprae aurantium)* Et gyllent og blankt skjell som tilhører de mest ettertraktede. Det regnes ikke lenger som så ekstremt sjeldent, så prisen har sunket en god del de seinere årene, til i underkant av 100 us-dollar. Lever gjerne på korallrevene. Gjennomsnittslengde 10 cm.
	*Penge-cowrie (Money Cowrie, Cypraea moneta)* Et veldig vanlig skjell, som har fått navnet sitt fordi det i enkelte områder ble brukt som penger. Finnes gjerne i groper på korallrevene. Gjennomsnittslengde 3 cm
	*Øye-cowrie (Eyed cowrie, Cypraea argus)* Et vakkert og relativt uvanlig skjell, som lett kan gjenkjennes på de brune sirklene på oversiden. Trives mellom død korall rundt og på korallrevene. Gjennomsnittslengde 7,5 cm.
	Kart-cowrie (Map Cowrie, Cypraea mappa) Et populært skjell blant samlere, gjerne på grunn av det flotte mønsteret. Det kartlignende mønsteret gjør det også lett og gjenkjenne skjellet. Som de andre cowriene trives den nok best på og rundt korallrevene. Gjennomsnittslengde 9 cm.
	Kjempemusling (Giant Pacific Clam, Tridacna sp) Dette er den største muslingen som finnes, og den kan bli hele 1,2 meter lang og veie mer enn 225 kilo! Om dagen brer muslingen de bløte "leppene" ut over det åpne skjellet for å fange sollys for en alge som lever i symbiose med muslingen.
	*Nautilus (Nautilus, Nautilus pompilius)* De papegøyenebb-lignende skjellene man av og til finner på stranden eller bunnen av lagunene i sydhavet er egentlig ikke noe skjell, men skallet til en blekksprut! Nautilus er nærmest et gjenlevende fossil som har slektninger som levde for hundrevis av millioner år siden. Deler man et nautilusskall vil man se at det er fullt av kamre. Disse kamrene fyller eller tømmer dyret for å stige eller synke i vannet, på same måten som en ubåt. De merkelige dyrene lever på dypt vann, gjerne rundt 600 meter! For en nettside om nautilus, klikk her

Av Terje Dahl

For å lese vår artikkel om perledykking og -dyrking - klikk her!
For å komme til vår side om fiskene i sydhavet - klikk her!
For å komme til vår side om hvalene - klikk her!
For å komme til vår side om haiene - klikk her!
For å komme til vår side om manetene - klikk her!

Tips en venn : "Har du lest om sydhavets skjell i Sydhav på nettet?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet