Ville Vanuatu

Norske Linn fant veien til:
Ville Vanuatu

Hvor reiser man når det er fullt på flyet til Cookøyene, for dyrt på Tahiti, for vått på Salomonøyene og for mange ryggsekk-turister i Fiji? Til Vanuatu naturligvis, øygruppen som tidligere ble kalt Ny-Hebridene. Denne for mange noe ukjente øystaten ligger midt i Melanesia, tre timers flytur fra New Zealand.

- La meg gjøre det klart en gang for alle; Fiji hører ikke til Polynesia, for den som måtte tro det, smiler bookingkonsulenten på James Cook Travel i Auckland, New Zealand.

Ikke gå glipp av:
- Det botaniske museet utenfor Port Vila, et "must" for kultur- og historie-interesserte.
- Pass på at du får med deg "the cannibal-hut"!
- "Land-diving"-seremonien på Pentercost Island i april, hvor unge gutter kaster seg ut fra opptil 30 m høye tårn med lianer rundt føttene.
- Dykking, for farvannet rundt Vanuatu huser mange lokale rariteter som er verdt å få med seg.

Ordene er ikke til å misforstå, selv om vi visste at Fiji oftest regnes som et land i Melanesia og ikke Polynesia. Det samme kan det forresten være, Anne Mette Apeland og jeg befinner oss allerede i Polynesias største by, og har dessuten ikke behov for å reise en plass kun for å skryte av at vi "have been there, and done that".
- Hva med kannibaler, liane-hopping og et av Stillehavets beste dykkersteder? spør den fortsatt like blide mannen bak skranken. Valget falt til slutt på øystaten Vanuatu, tre timers flytur nordover fra Auckland, NZL.
Bedre kjent blant atropologer
Vanuatu er nok bedre kjent blant antropologer enn blant europeiske turister, selv om enkelte kjenner til historien om liane-hopperne fra Ny-Hebridene. Øygruppen, som består av tilsammen 83 øyer, med Fiji, Ny-Caledonia og Salomonøyene som naboer, ble ikke Port Vila

selvstendig før så sent som i 1980. Før dette var landet under delt britisk og fransk styre, noe som fortsatt preger landet i dag. Selv om bislama er det offisielle språket, snakkes det fortsatt fransk og engelsk, i tillegg til 110 lokale dialekter.
Tar det med ro
Hovedstaden Port Vila huser ca 50.000 innbyggere godt spredt utover områdende rundt byen, og man har følelsen av å tråkke rundt i en søvnig liten landsby, hvor folk ser ut til å ta livet med ro. Med en snitt-temperatur på godt over Linn bader.

30 celsius, og luftfuktighet på nærmere 90 % i regntiden, er det faktisk ikke så rart at man tar det med ro!
Da er det godt å tenke på at Vanuatu har så mye vann overalt, enten i form av hav, regn eller bassenger. Havet er det desidert mest spennende, og har du dykkerlappen, bør du absolutt benytte deg av muligheten til et dykk med en av lokale klubbene i Port Vila. Har du positive minner fra Rødehavet og Barriererevet i Australia, vil du definitivt ikke bli skuffet her heller. Det finnes en del rariteter under overflaten som ikke finnes så mange andre steder, og er verdt en titt!
Den siste kannibal
Vanuatu er likevel mye mer enn strender og koraller! Det er en grunn til at antropologene og misjonærene i sin tid valgte ut øyene som et av sine store mål. De synes vel de hadde noe å gjøre blant villmennene på Vanuatu. De første Barn og kvinner i Vanuatu.

misjonærene som kom hit fikk en heller lunken mottakelse. Hvis de trodde at middagsinvitasjonen de fikk var et tegn på vennskap, tok de dessverre så feil som det kan gå an. De var nemlig selv hovedingrediensen i måltidet!
   Mens stammene på Ny-Guinea har hatt et tvilsomt rykte som hodejegere og kannibaler på 1800-tallet, kan det fortsatt finnes kannibaler på Vanuatu i dag. Det er ikke lenger siden kannibalisme ble offisielt forbudt pr ved lov enn at man kan risikere å møte på en på gata! Eller som en innfødt ni-vatu så fint sa det;
   - En lov mot kannibalisme betyr jo ikke at slikt ikke finnes lenger. Husk at dette landet består av mange små, isolerte øyer langt vekk fra hovedstaden. Det finnes steder ingen besøker, og ikke engang myndighetene kjenner alle de lokale variantene av kultur og tradisjoner - og ingen kontrollerer dem heller!
Betryggende?
Hvis ikke dette er spennende nok, har du muligheten til å oppleve den årlige liane-hoppingen på Pentercost Island, som tiltrekker seg spesielt interesserte turister og journalister fra hele verden. Denne øya, med 11.000 innbyggere, sies av mange å være den vakreste av alle øyene, i tillegg til dens særegne tradisjoner innen kunst, dans og ritualer.
   Liane-ritualet, som er forløperen til strikkhoppingen, er en manndomsprøve for unge gutter basert på en gammel myte. Det er et fargespill uten like. Når man i tillegg hører ropene og musikken fra de lokale danserne, har man virkelig følelsen av å befinne seg i mytologiens og historiebøkenes Melanesia...

Av Linn Krogh Hansen