Vanuatu, del 2

- Vi gikk til topps på
en levende vulkan !

Else Marie Wollmo og Thomas Karlsen la ut på en 3 måneders tur. I Vanuatu fikk de oppleve et av de få nærmest uberørte stedene på kloden - og i del to forteller Thomas hvordan de snorklet i krystall-klart vann og vandret til topps på en vulkan som ristet av eksplosjoner..!

Del 2: Santo og Tanna
- Fra Norsup fløy vi neste dag videre til øya Santo, som er den største øya i Vanuatu. Flyturen tok 15 min. Vi ble hentet på flyplassen og kjørt til byen Luganville i en vanlig bil. Herfra tok vi en liten ferge over til Aore Island Resort, hvor vi skulle bo i 2 døgn. Stedet var drevet av 3 australske personer og bortsett fra resorten fantes det en kokosnøttplantasje og en dykkerbutikk på øya. Bungalowene var relativt nye og hadde fasiliteter som innlagt vann og strøm.

Else Marie i kajakk

Lokal musikk
Vi rakk å snorkle en stund for middag. Vannet var veldig klart og vi fikk sett masse fin fisk. Det var 'Custom Night' denne kvelden for gjestene (oss og 12 andre personer fra Australia og NZ) og det var innslag av lokal musikk, håndverk, mat, historier og kava-smaking. (Kava er en lokal drikk laget av røttene fra kava-planten, som knuses i vann. Gir en bedøvende virkning. Prikker i leppene og gjør tungen nummen for noen minutter før virkningen går over i en slags rus.) Vi hadde ikke smakt dette for, så vi gjorde et forsøk. Det så ut som brunt gjørmevann og smakte enda verre. Helt forferdelig! Skulle drikkes som en shot, men orket kun noen få slurker og kjente kun litt prikking i leppa.
Middagen var buffé av forskjellige lokale retter og smakte knallgodt. Det ble fortalt historier og spilt lokal musikk. Vi fikk snakket med flere av de andre gjestene og hun som imponerte oss mest var en dame på 76 år, som reiste sammen med sin datter. Hun hadde tatt dykkerlappen for 11 år siden og dykket et par ganger om dagen under oppholdet her. Hun var ufattelig kvikk og sprek.
Avslappende
Neste dag var det veldig varmt og lummert, så vi brukte noen timer i vannet og snorklet. Utpå dagen tok vi fergen over til Luganville sentrum, noe mindre enn Port Vila, men hadde omtrent de samme forretningene (flesteparten drevet av kinesere). Det var puber, spisesteder, bank, bensinstasjon og administrative kontorer.
Ellers ble det en avslappende kveld på resorten.
Eneste gjestene
Neste dag skulle vi til Lonnoch Beach som lå 1 times kjøretur utenfor Luganville. Vi tok en lokal minibuss dit. Stedet lå helt for seg selv nesten nedtil vannet med en egen hvit sandstrand. Stedet lå veldig idyllisk til med palmer og store åpne områder med gressletter. Hovedbygningene (spisested og kjøkken) var av bambus og hadde dieselaggregat for å få strøm. Bungalowene var av mur og stråtak (svært enkel standard) og hadde ikke strøm, men innlagt vann. Vi var de eneste gjestene her og hadde hele stedet for oss selv. En ung gutt som het Allick lagde maten vår og viste oss rundt på stedet. Vi hilste på de som drev stedet (et ungt par), men de så vi ikke så mye til.

Champagne Beach

Delikat turkisblått
I løpet av de 2 dagene vi var der ble det en del bading og snorkling. Thomas var ute sammen med Allick på en lengre snorkletur, hvor de brukte en trekano for å komme seg langt nok ut. Ikke langt fra dette stedet lå Champagne Beach, som vi besøkte en av dagene og som vi hadde helt for oss selv. Stranden var kritthvit pga finmalte koraller og det var som å gå på potetmel. Vannet var her delikat turkisblått og veldig varmt.
Vi besøkte også en liten landsby ikke så langt unna (20 min. gåtur). I det vi nærmet oss tettstedet, kom flere barn løpende bort til oss med blomster som de hadde plukket. De var her også helt i ekstase over besøk og lo og pratet ivrig med oss. Landsbyen besto stort sett av flere hus og en kirke (totalt ca 100 personer). Et av husene hadde telefonforbindelse, som vi benyttet oss av.
Rotte under taket
Vi fikk beskjed om å ha en parafinlampe på i løpet av natten inne i bungalowen, for å holde rottene unna. Vi var ikke akkurat overbevist om det, for vi så en rotte under taket i spisebungalowen. Heldigvis den eneste, selv om vi hørte krafselyder på taket i løpet av natten, så vi ikke hva det var.

Tanna fra flyet

Tanna
Kl 6 på morningen forlot vi Lonnoch Beach i minibuss på vei til flyplassen. Vi hadde fått gjort om litt på reiseruten, fordi vi gjerne ville se øya Tanna etter sterke anbefalinger fra folk vi hadde mott underveis. Øya har nemlig en av de få aktive vulkanene i verden, som det er lettest å komme til ved å gå opp til kanten. Det ble derfor først fly til Efate (Port Vila) og derfra et minifly (Island Hopper med plass til 8 passasjerer) til Tanna. Her ble vi hentet på flyplassen og kjørt til White Gras Resort. Stedet lå helt fantastisk til på en klippe ved havet. Eieren, John fra Australia, var her for å koordinere ryddingen etter syklonen, som hadde fjernet alt som var av blomster og øvrig beplantning i tillegg til veltede trær. Han var svært glad for at husene og bungalowene hadde klart seg.

White Gras Resort

Vulkantur
Første kveld ble avslappende med middag etter en flott solnedgang. Neste dag fikk vi sett oss litt rundt for vi noe utpå dagen skulle på vulkuantur sammen med 4 voksne damer + 1 par fra Australia. Transporten var en pickup med 6 busseter bakpå planet. I og med at bilturen totalt var beregnet til ca 4 timer, var det godt å ha litt komfort, for veiene her var helt forferdelig humpete. Vi ble allikevel godt rista, selv om det ikke gikk fort. Landskapet varierte mellom store gressletter og skog i tillegg til fjell og vulkaner. Vi passerte små landsbyer, hvor barna her også var elleville over å se turister. De løp mot oss samtidig som de ropte og vinket.
Langt fra sivilisasjonen
Da vi hadde kommet over halvveis, hørte vi en visslende lyd fra det ene dekket bak. Det kunne bare bety en ting - punktering. Bilen stoppet ved inngangen til nasjonalparken, hvor det var 2 menn som hjalp til med å få byttet hjul. Normalt tar ikke det lang tid, men dette boy på visse problemer. Reservehjulet var montert under bilen ved hjelp av skruer og en metallplate, men hadde ikke vært tatt ut på en god stund. Derfor hadde selvsagt skruene rustet fast. Vi så mennene slet med å få løs skruene, men det gikk ikke. Det ble videre brukt en trestokk til å bøye metallplaten, men uten det største hell. 2 andre pickuper kjørte forbi, men de hadde ikke riktig hjul som passet denne bilen. Ja, ja her var vi midt på øya og langt fra sivilisasjon og telefonforbindelse. Ville også ta en stund for vi hadde blitt etterlyst. Var en stund sikre på at vi kom til å overnatte her ute. Mennene ga seg ikke og fortsatte med å bøye plata. Etter 1 time fikk de den opp. YIPPI! 8 lettede sjeler satte seg igjen i bilen på vei til vulkanen. Vi hadde mistet en god del tid og sjåføren måtte derfor gasse på litt ekstra, for å nå frem for solen gikk ned.

På vulkantur

Svært krater
Vi ankom foten til vulkanen i skumringen, så vi begynte på oppover-turen med en gang. (ca 500 m å gå.) I det vi kom til første 'plattingen' 100 m fra toppen, ga vulkanen fra seg en eksplosjon, slik at hele bakken under oss ristet. Skvatt litt med en gang, men hindret oss ikke i å gå videre. Helt på kanten av vulkanen satte vi oss ned og så ned i et svært krater hvor vi kunne skimte lavamassen ca 30 m lengre ned. Omtrent hvert 20 min, kom det en eksplosjon pga trykket, som fikk lavamasse til å fyke høyt opp i lufta. Det var kun mindre smell, men allikevel småguffent og samtidig fascinerende å sitte der. Vi var der i ca 45 min. og fikk med oss flere smell, men ingen så stort som vi hadde på veien opp. For å se veien ned igjen, brukte vi lommelykter. Var allikevel ikke helt enkelt å se, men det gikk bra. Hjemturen gikk i mye høyere fart og humpingen ble deretter. Tilbake på resorten 'well shaken' ble det en sen middag og rett i seng etterpå.
Neste dag gikk flyturen til Port Vila, hvor vi tilbrakte en natt på hotell, for vi grytidlig neste morgen (kl 0530) igjen var på vei til flyplassen. Nå på vei til Australia.

Av
Thomas Karlsen

For Thomas Karlsens første reisebrev fra Vanuatu - klikk her.
For våre sider om Vanuatu - klikk her.
For våre andre artikler og reisebrev fra Vanuatu - klikk her.
For Thomas Karlsens andre reisebrev på vindsurfingsiden Vakum - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artikkelen i internettmagasinet Sydhav om Else Marie Wollmo og Thomas Karlsens besøk på øyene Santo og Tanna i Vanuatu?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.