Nambilak
- legenden om den fattige fiskeren og jenta i frøet.

En tradisjonell historie fra øya Tanna, som kanskje passer best for barn. Kjenner du noen du kan lese den for?

     Nambilak het en svært fattig mann som levde på øya Tanna i Vanuatu, en gang for lenge, lenge siden. Han bodde i et lite, gammelt hus og eide ikke engang en jordlapp hvor han kunne dyrke grønsaker.
     Selv om han var fattig så var Nambilak den beste fiskeren i landsbyen. Hver eneste gang de dro for å fiske så hentet mannfolkene i landsbyen Nambilak så han kunne dra med dem. Det var bare Nambilak som visste hvordan man skulle tilbrede sevjen fra barken på Neuengung-treet så det bedøvet fisk. Fiskene bare svømte sakte opp til overflaten så Nambilak kunne skyte dem med pil og bue.
     På tross av dette så var ikke folkene i landsbyen snille mot Nambilak. Den eneste belønningen for strevet de ga han var innmaten på fisken.
     - Nambilak er en underlig skrue, sa de. - Hvorfor skulle vi gi han noen fisk?
     Dette gjorde Nambilak trist, men han dro likevel med dem for å fiske.
     En dag da han var på vei hjem etter å ha fisket nede ved stranden så han et rundt frø på sanden. Han kastet det ut i vannet, men bølgene drev det rett tilbake til føttene hans. Han skulle til å kaste det ut igjen, men så snakket frøet til han.
     - Ikke kast meg ut i vannet, sa frøet. - Ta meg med hjem og putt meg i et hull i stammen på en kokosnøttpalme!
     Selv om han var veldig overrasket så gjorde Nambilak som frøet hadde sagt.
     Tre dager seinere, da han kom hjem fra fiske gikk han for å titte på frøet. Det var ikke der lenger.
     - Hva er det du ser etter? spurte en stemme bak han. Nambilak snudde seg rundt og så at det sto en vakker jente der.
     - Jeg puttet et frø her for tre dager siden, sa Nambilak. - Nå har det forsvunnet!
     - Nei det har det ikke, sa jenta. - Jeg var det frøet. Jeg har kommet for å passe på deg.
     Jenta gjorde som hun hadde sagt. Snart hadde Nambilak et flott hus og massevis med mat.
     Han bestemte seg for at han ikke lenger skulle dra ut med landsbymennene for å fiske. De dro ut to ganger uten Nambilak, men klarte ikke å fange en eneste fisk.
     Neste dag kom de til Nambilak og ba:
     - Vær så snill og hjelp oss med å fange fisk igjen. Du skal få være med på festene våre og du skal få være vennen vår.
     Tilslutt gikk Nambilak med på å hjelpe dem. Selv om de hadde vært slemme mot dem så var han fortsatt snill mot dem. Men han tok alltid med seg den beste fisken med til kona. Og hvem kan vel klandre han for det?