Andante på markedet i Port Vila, Vanuatu

Bente Grindrud og Per Urdahl i Vanuatu:
- Ut av den sorte gryte

Vi hadde gitt oss selv et enkelt oppdrag her
i den lille øynasjonen Vanuatu - å finne ut om det fortsatt var aktive kannibaler i landet. Det skulle vise seg å bli et vanskeligere oppdrag enn vi trodde da vi landet i hovedstaden Port Vila i den melanesisk del av Stillehavet.

Vår research hadde indikert at den siste kjente aktive kannibal døde på en liten avsides liggende øy i 1971. Det gikk bra med de første europeiske oppdagere som kom hit. Først ute var en spanskportugisisk ekspedisjon på 1600-tallet. De trodde de var kommet til hjertet av Australia og døpte øya La Australia del Espiritu Santo.
Mer fart på sakene ble det da kaptein James Cook kom hit i 1774. Han ble av en eller annen uforklarlig grunn vennlig mottatt av de innfødte og klarte å kartlegge og navnsette de fleste øyene.
Øygruppa som består av i alt 83 øyer døpte han Ny Hebridene (etter sin skotske navnebror i Atlanterhavet). Langt verre gikk det med misjonæren John Williams som, oppildnet av sin suksess med å kristne nabolandet Samoa i polynesisk del av Stillehavet, kom hit i 1839. Han ble umiddelbart slått i hjel og deretter fortært. Seinere gikk det bedre for misjonærene - kanskje fordi de innfødte hadde spist seg mette - og de lyktes i å kristne landet til slutt.

Port Vila

Bungy jumping

Aktiv vulkan

Bente og Per

Familiestyrte landsbyer
Med dette dystre bakteppet ankom vi Vanuatu og den litt slitne hovedstaden Port Vila, som er unntaket som bekrefter regelen om at Vanuatu er velfrisert, velstelt, ren og pittoresk.
    I Vanuatu er det familiene som styrer i de forskjellige landsbyene. Hver landsby blir derfor et samfunn i seg selv. Landsbyene ligger alltid i relasjon til havet, men de har annektert landområder innover i landet og oppover i de svært dyrkbare vulkanske fjellsidene.
   Hver landsby styres av en sjef og det er strikte regler for hva som forventes av menn og kvinner. I kjønnsseparate forsamlingshus - nakamaler - tas de store avgjørelsene. I gamle dager var det ofte fiendskap mellom landsbyene og ble du urettmessig tatt for å oppholde deg på annens grunn kunne du fort bli tatt av dage og havne i den sorte ryta.    Voksne forteller oss i dag at de ble oppdratt av sine foreldre til ikke å gå utafor landsbyens grenser, og skulle du være så uheldig å forville deg gjaldt det å huske navnet på en person i nabolandsbyen som du kunne hevde å være en bekjent.
Fransk-engelsk regime
Kollektivånden rår og her er det så fruktbart at de i prinsippet er selvforsynte med alt de behøver av frukt og grønnsaker, kyllinger og griser. Landet har også store
kvegfarmer beregnet på ensidig produksjon av kjøtt, og biffene vi spiste her nede er kanskje noen av de høyeste, møreste og saftigste vi har inntatt.
   Vanuatu ble selvstendig nasjon 31.juli 1980. I lang tid forut for dette var landet delt styrt av Frankrike og Storbritannia uten at de la sjel eller vilje i å utvikle nasjonen. I stedet medførte dette en rekke pussigheter som usikkerhet i forhold til kjøring på høyre eller venstre side av veien, to valører på Ny-Hebridenes frimerke og et språk - bislama - som vi kaller "due engelsk" (pigeon English) - hovedsaklig engelsk skrevet omtrent som det uttales.
Snorkling på krigsvrak
USA brukte Ny Hebridene som restitusjonsbase for svære troppestyrker under annen verdenskrig, og utvikling av infrastruktur skjøt først fart på denne tida.
   Verre var det når krigen var over og USA dumpet alt de hadde av sjø- og landbaserte krigsremedier i havet. Her lurer en økologisk katastrofe i takt med rustutviklingen samtidig som dette gir en unik opplevelse ved snorkling og dykking.
   Den karismatiske Jimmy Stevens forsøkte å nasjonalisere de nordlige øyene i 1980 under noe som har fått navnet kokosnøttkrigen. Ikledd tradisjonelle penisfutteraler og lendekleder og bevæpnet med pil og bue forsøkte de å danne en egen nasjon med base på øya Espiritu Santo, men opprøret kuliminerte med hans arrestasjon vel en måned etter den nye nasjonens etablering.
Bungy jump
Et besøk i Vanuatu kan bestå av ren paradisisk ferieopplevelse i kanten av Stillehavet på et av de mange resortene på en av de to hovedøyene Efate eller Espiritu Santo, og dette kan gjerne suppleres med besøk til arnestedet for bungy jump - øya Pentecost - hvor unge menn kaster seg ut fra trestillaser med lianer knyttet rundt anklene for å la håret subbe bakken akkurat så pass at jorda får en touch av fruktbarhet for å sikre vellykket dyrking av søtpoteter - ifølge Goltradisjonen - som ivaretas hyppig i månedene april og mai i de mange landsbyene.
Akrive vulkaner
Du kan også fly til vulkanøya Tanna for å oppsøke kraterkanten på den svært så aktive vulkanen Mt Yasur. En spektakulær opplevelse ved solnedgang. Vanuatu ligger
i et område som gjør at det er hyppige jordskjelv - ofte i størrelsesorden mellom 6 og 7 på Richters skala uten at det gir så mye ødeleggelser - og heldigvis sjelden opptakt til tsunamier. Vi opplevde selv et slikt skjelv under vårt besøk. Verre er det ofte med de i perioder svært sterke vindene som kan nå syklonsk styrke.
   På denne øya finner man også det spesielle John Frum samfunnet - cargo bevegelsen. Det er en lokal nasjonal bevegelse utviklet i troen på at USAs nærvær under annen verdenskrig var et godt omen fra den mytiske og melanesiske skikkelsen John Frum som skulle skaffe rik tilgang på verdslige goder. De har den dag i dag to plasser i nasjonalforsamlingen.
Kava-kultur
Snorkling, dykking, rik tilgang på sjømat og høye biffer, eksotiske grønnsaker, tropiske cocktailer og ikke altfor dyre importerte australske og new zealandske viner vil være de viktigste ingrediensene i et besøk hit.
   Lokalt øl Tusker (ikke i slekt med navnebroren i Kenya) har fått navn etter støttennene til Vanuatu-grisen. Disse krøllete støttennene er svært verdifulle og er helt nødvendig medgift ved ethvert bryllup - og da mener vi støttanna ikke ølflaska. Besøk i de mer perifere landsbyene anbefales. Landsbybeboerne vil da gjerne opptre med spektakulære danser ikledd sin minimale, men tradisjonelle påkledning og gi et innblikk i livet utenfor de få og svært små urbane sentra. Besøket ledsages med en
smak av den lokale kava - et lett narkotiserende stoff utviklet fra røttene av en pepperplante. Kjennere hevder bestemt at Vanuatu har den sterkeste og beste kava i hele Stillehavsområdet. Tunge og lepper bedøves og en indre ro inntrer raskt.
   Hvordan endte vårt selvpålagte oppdrag? Vel, vi kan vel slå fast at vi ikke fant noen flere kannibaler i Vanuatu. Det nærmeste vi kom var da lokal tv viste uruguayaneren Luis Suarez i full aksjon i VM-kamp mot Italia, men han kjente vi jo til alt før vi dro.
Vi kan allikevel slå fast at Vanuatu er en ung nasjon i rask utvikling og et svært aktuelt tilleggsreisemål hvis du besøker østkysten av Australia, New Zealand eller Fiji som alle har gode direkte flyforbindelser hit.

Av Bente Grindrud og Per Urdahl

(Har tidligere stått i Telemarksavisa)

For vår artikkel om kava, klikk her
For vår artikkel om John Frum kulten, klikk her
For vår artikkel om trommer fra Vanuatu, klikk her
For vår artikkel om kannibaler, klikk her
For våre faktasider om Vanuatu, klikk her
For andre reisebrev fra Vanuatu, klikk her

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl