|
Vulkan Yasur spytter ut lava!
|
Norsk seilbåt i Vanuatu:
- Vulkanen spytter damp
og lava hele tiden!
Hans Martinsen og Liv Barstad i seilbåten Andante fortsetter
sin seilas i sydhavet. På øya Tanna i Vanuatu tok de
en tur til topps på en aktiv vulkan som sprutet ut lava!
- For
noen fantastiske dager vi har hatt i Port Resolution/Tanna. Strålende
sol, besøk til vulkanen Yasur og 2 landsbybesøk til
landsbyer som er slik at man tror David Attenborough er like rundt
hjørnet. Altså autentisk og spesielt!
Første dagen brukte vi noen timer på å sette båten
i stand, men brukte resten av dagen
|
Landbyhus
og folk
|
|
Dame
med gris
|
|
Vannet
kokte!
|
|
Hans
og Liv
|
i en landsby.
Mannskapet klarte seg selv på land.
Hans og jeg tok jolla inn til Yacht klubb
bukten. Yacht klubben er bare en hytte drevet av en mann og den er
om regel stengt. Gjorde ingen ting for vi gikk videre på vakre
kjerreveier under majestetiske Banyan trær og hadde vakre farger
rundt oss over alt. Små griser føk frem og tilbake mellom
bena på oss og høner og haner gikk og sparket i veikanten.
Høvdingen var takknemlig
- Etter en stund møtte vi en jente som vi spurte om kunne vise
oss veien til "the chief" eller høvdingen for landsbyen.
Dette er viktig for vi hadde forstått at vi skulle presentere
gaver til høvdingen for å få lov å besøke
landsbyen.
Høvdingen bodde i et hus med 3 rom.
Gamlemor satt utenfor og barna sprang rundt. Vi ble invitert inn og
leverte fra oss gavene våre. Litt mat, litt klær og litt
saker fra båten som vi ikke lenger trengte men som vi visste
var populært her. Høvdingen var takknemlig og fortalte
villig vekk om livet i landsbyen. Da vi fortalte at vi ønsket
å se vulkanen Yasur fikk vi vite at da måtte vi ha lokal
valuta (Vatu). Det hadde vi ikke, men etter flere besøk og
telefonsamtaler ble dette ordnet for oss via en fyr som var i banken
på vestsiden av øya. Vi vekslet da USD.
Fulle av takksigelser gikk vi videre i eventyrskogen
ned til en kritthvit strand med krystallklart vann.
Flere dødsulykker
- Derfra tilbake til en "restaurant" for å drikke
lokal kaffe. Smakte utmerket.
Dro så tilbake til Andante sammen med
mannskapet vårt (David og Patricia) for å kle oss godt
for vulkanturen. Kl 16 ble vi hentet på Yacht klubben i en 4-hjulstrekker
med lasteplan. Puter ble lagt på lasteplanet og alle mennene
satt er. Damene + en mann fikk sitte inni heldigvis. En times biltur
på svært humpete veier førte oss nesten helt opp
til vulkanen. Måtte bare gå i 10 minutter for å
komme helt opp til kanten av krateret. På vei opp hørte
vi kraftige drønn og så lavaen fyke høyt til himmels.
Dette er spesielt! En av få aktive vulkaner og den mest tilgjengelige.
Den er nå på nivå 2. Den stenges på nivå
3 etter flere dødsulykker - senest i 2003/2004. Får beskjed
om at det er på eget ansvar - eneste sikkerhet er en plakat
med "think safety". Det er ingen gjerder og ingen som forteller
deg hvor det er lov å gå.
Damp og lava
- Vulkanen spytter damp og lava hele tiden og det er spektakulært
og stå der på kanten og se ned i krateret. Det er som
å se ned i jordens indre. Jeg er ikke spesielt glad i høyder
så jeg holdt meg litt i bakgrunnen, men Hans filmet og filmet
og filmet. Har fått fantastiske opptak som vi gleder oss til
å dele med dere.
Etter 1 ½ time ble vi kjørt
tilbake igjen i mørket gode og slitne. Smakte godt med min
(om jeg skal si det selv) fortreffelige tomatsuppe med 16 fedd hvitløk.
Takk Cecilie for oppskriften vi fikk av henne i fjor!
Varme kilder
- I dag (for to dager siden) våknet vi til nok en solfylt
dag og dro til den andre av 3 landsbyer i bukten.
En landsby (som vi var dagen før)
er «ansvarlig» for vulkanen, en annen arrangerer kulturelle
kvelder og den tredje som vi dro til er ansvarlig for de varme kildene.
Flere steder i åssidene rundt bukta kommer det opp damp. På
stranden kan man enkelte steder koke fisken direkte i små kulper.
Høvdingen i denne landsbyen møtte oss på stranden
og viste oss veien til de varme kildene i jungelen. Vi fikk oss en
fin morgentur dit. Vel tilbake viste høvdingen oss landsbyen
sin. Den var mye mindre (bare 27 innbyggere) og barna der gråt
da de så oss fordi vi var hvite. Rar opplevelse!
Masse
frukt
- Vi hadde med gaver hit også og særlig noen små
metall drikkeflasker og en termosvar populære. Som takk fikk
vi masse frukt (citron, lime og pamplemousse som vi faktisk ikke har
sett siden Marquesas). I tillegg fik vi en fin vevet veske av pandanus
og en lang pinne med hønsefjær farget i forskjellige
farger. Pynter nå opp i båten og er et godt minne.
Høvdingen
var veldig opptatt av at alle barna skulle få gå på
skole så han prøvde å skaffe penger. Vi bestemte
oss for å dra tilbake til båten for å hente litt
USD, en fiskestang med snelle og en liten kikkert. Han ble svært
glad for gavene og vi følte at vi hadde gitt til et godt formål.
Etter
nok en tur til den første landsbyen hvor vi kjøpte noen
skjell og en villsvintann spiste vi lunch på «restauranten».
Var ikke spesielt godt, men eksotisk.
Av
Hans Martinsen og Liv Barstad
For
Hans og Livs blogg om oppholdet, klikk her
For Andantes nettsider, klikk her
For
faktastoff og andre artikler om Vanuatu, klikk her
Mer
om sydhavet?
"Paradiset Farvel!"
Terje
Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av
palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget
kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler,
cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk
her for å
lese om e-bok og bestille.
Klikk her
for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer
om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |