|
|
Hun skyter brødfrukt
ned fra trærne!
Pitcairn
er nok mest kjent for mytteriet på Bounty - at mytteristene
skjulte seg på den isolerte øya. I dag har den fått
en annen attraksjon, selv om hun selv nok ikke syntes det er noe
å skryte av: Olive Christian er damen som skyter brødfrukt
ned fra trærne!
Pitcairn
er et av verdens mest isolerte samfunn, og de femti menneskene på
klippeøya lever mye av det de kan dyrke, samle og fiske.
I tillegg har de litt inntekter fra å lage håndarbeid
som de selger til turistskipene som innimellom finner veien til
den lille flekken i havet. De fleste skipene kommer fordi man vil
se hvor mytteristene fra Bounty skjulte seg og hvor skuta ble brent,
- for mer enn 200 år siden. Flere av beboerne på Pitcairn,
er etterkommere etter mytteristene. En av dem er Olive Christian,
men hun begynner å bli mer kjent for noe annet enn sitt slektskap
med mytteristlederen Fletcher Christian: Hun skyter nemlig brødfrukt
ned fra trærne!
|
Olive Christian
|
|
Bakt brødfrukt
|
|
Brødfrukt-chips
|
|
Brødfrukt-tre
|
|
Olive skyter løs!
|
|
Brødfrukt
|
|
Pitcairn
|
|
Fra film om Bounty
|
Nystekt
brød
Brødfrukt er som navnet sier en frukt og ikke noe som lages
i et bakeri. Vel, nå er det sjelden man spiser den som en
frukt, for en moden brødfrukt smaker og lukter ganske så
fælt. Umoden brødfrukt er derimot langt mer spiselig,
så sant man baker, koker eller steker den. Bakt brødfrukt
kan nok med litt fantasi både ligner på og smake litt
som nystekt brød - og derav kommer nok det noe misvisende
navnet. Lukten og smaken minner nok litt mer om potet, og man spiser
den gjerne til middagen som sådan.
Ja, brødfrukt smaker godt stekt som chips/pommefritt
også, og det er gjerne en favoritt blant besøkende
til sydhavsøyene! I Polynesia bakes den gjerne i jordovnen,
men man har også tradisjonelt en rekke andre retter hvor man
bruker fruktene når det er sesong for dem.
Høye trær
Brødfruktene henger på trær - store, høye
trær. Opp til 26 meter høye! Ikke så lett å
få ned brødfruktene, selv ikke for en sprek polynesisk
mann som er vant til å klatre i palmene, for greinene er lange
og tynne der fruktene henger! Men siden brødfruktene er en
ettertraktet mat så må man jo få dem ned på
et vis. Stiger kan jo prøves, men den vanligste metoden er
at man dytter dem ned fra trærne med lange stenger. Stengene
er gjerne av bambus eller en sterk tresort, og har ofte en liten
kniv festet i spissen. Det er jo begrenset hvor høyt opp
du kommer, og det er vanskelig å tre stangen mellom de tykke
greinene. Det er en slitsom jobb også - så sterke armer
er nødvendig. Under brødfruktperioden har det hendt
at late folk i sydhavet rett og slett sager ned et helt tre for
å få kloa i maten, men siden et brødfrukttre
trenger vanligvis 5-10 år for å bære frukt, så
det er litt kortsiktig tenkt!
Passe
umoden
Olive "Get-your-gun" Christian har tatt på seg å
hente brødfrukt til fem familier, og hun har tatt i bruk
en annen metode: Hun skyter dem ned fra trærne med rifle.
Brødfruktene har gjerne størrelse
som en håndball, det finnes både større og mindre
varianter, men det er ikke bare å plaffe løs så
fort du får dem på skuddhold. Før det første
så må du speide ut en frukt som er passe umoden og det
er ikke alltid så lett langt nedefra. Dessuten så må
du ikke treffe den midt på, for da ender det fort opp med
en slags ubrukelig potetmos, spredd ut over greiner og bakke! Det
gjelder å treffe den lille stilken som fester frukten til
greinen. Tynn som en blyant er den - og det lille målet skal
du altså treffe nedenfra og gjerne halvveis skjult bak greier
og frukt! Ingen tvil om at Olive er litt av en skarpskytter!
Ikke
lov
Hva så med mennene på øya? Er det ikke vanlig
at mannfolk er mer interessert i å skyte enn kvinner? Pitcairn
er på et litt mystisk vis underlagt England og under en rettssak
ble det av engelskmennene bestemt at endel av mennene på øya
ikke har lov til å bære våpen. Derimot sies det
ikke noe om at kvinnene ikke har lov til å skyte, så
det er fritt fram for Olive "Get-your-gun" å hjelpe
sin familie og venner!
Berømt mytteri
Det berømte mytteriet på Bounty fant sted 28. april
1789, og har blitt kjent fra en rekke bøker og filmer, mange
svært så fantasifulle. Selve hendelsen var ekte nok,
og skuta Bounty hadde akkurat forlatt Tahiti full-lastet med små
brødfrukttrær i potter da mannskapet fant ut at en
lang sjøreise tilbake til England fristet mindre enn det
behagelige livet og de vakre kvinnene på sydhavsøya.
Mytteristene skjulte seg på lille Pitcairn og det tok lang
tid før de ble funnet siden øya var plassert på
feil sted på sjøkartene.
Brødfrukttrærne skulle gi billig mat til slavene på
de engelske plantasjene i Karibien, men de fant aldri veien dit.
Om noen brødfrukttrærne som gir mat til dagens befolkning
på Pitcairn ble tatt i land og plantet av mytteristene er
usikkert, men det er slettes ikke umulig!
For
vår fakta-artikkel om brødfrukten - klikk her
For
vår faktasider om Pitcairn - klikk her
For
Pitcairns egen nyhets-side - klikk her
For
våre artikler om mytteriet på Bounty - klikk her
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til
å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her
for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for
å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|