Klimaparadokset

Det tragiske klimaparadokset:
- Mer olje og kull for å redde de landene som rammes av klimakatastrofer?
Verdens klimaforskere er enige om at vi har en

Klikk bildene for informasjon

Drivhuseffekten

Norske plattformer

CO2 og temperatur

Emma, Sonia og Terje

Brevene til Kongen

Sonia gir flaskeport

Jens Stoltenberg

Greta Thunberg

Forsvinner vi i havet?

menneskeskapt global oppvarming på grunn av vårt overforbruk av fossilt brennstoff som olje og kull. Og har i mange år advart om at dette vil kunne gi oftere ekstremvær og mer ekstremt ekstremvær. Nå ser vi at klimakatastrofer rammer mange steder i verden. Ja, forskerne er nå redde for at det kan gå verre enn man beregnet i klimamodellene.
Mer skatt?
Det er ganske så sikkert at Norge vil hjelpe de som er rammet. Spørsmålet er på hvilken måte. Skal vi gi landene penger så de får økonomi til å kjempe mot klimakatastrofen? Høyst sannsynlig. Og hvor skal Norge få pengene fra? Skal vi betale mer skatt? Tvilsomt, det får regjeringen ikke velgerne med på. Så da bli nok løsningen å utvinne mer olje og gass. Penger fra nettopp det som har skapt klimaendringene! Høl i hue? Javisst, men jeg vil ikke bli overrasket hvis det er nettopp det som vil skje.
Skiftet navn
Et annet land som sikkert gjerne vil hjelpe er jo Australia. Men selv om de har fått føle klimaendringer selv med høyere temperaturer, ekstrem tørke, flom og branner, så utvinner og eksporterer landet fortsatt store mengder kull. Ungdommen protesterte kraftig mot det indisk-eide kull-firmaet Adani, men etter at det skiftet navn til Bravus har liksom protestene stilnet litt. Det samme skjedde jo i Norge – her ble Statoil i 2018 til Equinor.
    Og så overtok korona-pandemien og de olympiske sommerleker medias interesse.
Økonomisk vekst
I mange år har vi nå vent oss til at økonomisk vekst er så viktig. Hvorfor det? Gjør mer penger i lommeboken oss så mye lykkeligere? Den lykkeligste tiden jeg hadde i livet mitt var da jeg bodde på en øde øy i Tuvalu. Flere år uten et øre i lommeboken. Fisket, samlet sjømat, plukket brødfrukt og hadde en liten kjøkkenhage. Så kom klimaendringene med orkaner i et land som ligger for nære ekvator til å skulle kunne ha orkaner. Vi bygget opp huset vårt tre ganger, men siste gangen så vi på vår lille datter. Vi kunne ikke risikere at hun ble skylt på havet. Tuvalu er et panneflatt atollrike – og vår vanntank på tre meter var øyas høyeste punkt. Vi flyttet til Norge.
Verdens første klimaflyktning
Jeg ble kalt verdens første klimaflyktning av media, og i desember 1995 overrakte min datter et brev til Kongen hvor jeg ba han henstille til regjeringen om å begrense norsk oljeutvinning. I brevet sto det blant annet:
«Vi frykter at landets regjering ikke lenger har en reell mulighet til å forvalte Norges interesser på en måte som står i samsvar med Deres Majestets motto «Alt for Norge», og ber om at Deres Majestet henstiller til landets utøvende organ at man prioriterer beslutninger som sikrer ve og vel for rikets innbyggere i framtid som i nåtid.
Årsaken til at akkurat vi skriver til Deres Majestet er den at vi har måttet flykte fra vårt hjem i sydhavet på grunn av klimaforandring, og vi har fått føle hva feilprioriterte beslutninger virkelig kan bety.
Klimaforandring er noe langt mer enn dårlig skiføre. Økt oljeutvinning fra Norge og andre land betyr at mennesker vil dø. Først i atollrikene under ekvator, siden andre steder. Også Norge.»
Alle de størst miljøvernorganisasjonene stilte seg 100 prosent bak mitt brev, men jeg fikk ikke noe svar fra Kongen, kun et brev fra Slottet om at det var oversendt til regjeringen. På årsdagen etter det første brevet skrev jeg et nytt brev til Kongen, med samme resultat. I 2005 overrakte Sonia en flaskepost til regjeringen på vegne av sydhavslandene - uten noen respons.
Catch-22
Hvorfor kunne ikke regjeringen gjøre noe, når den ifølge statminister Jens Stoltenberg var klar over klimaendringene? Vel, man kan jo ane at den satt, og fortsatt sitter, i en såkalt Catch-22 situasjon. Gjør den noe for å redusere norsk oljeutvinning og være med på å redde klimaet på kloden så mister den muligheten til å gjøre det fordi den ikke blir valgt eller blir felt ved mistillitsforslag.
Greta Thunberg
Svenske Greta Thunberg fikk oppmerksomhet gjennom sin streik og tale i FN, men nå opplever hun nok det samme som meg: At de voksnes egen velstand er viktigere enn levevilkårene til ens barn og barnebarn.
    I Norge så reagere vi nok ikke før Golfstrømmen kollapser eller tvinges sørvestover på grunn av den globale oppvarmingen. Da får vi det kaldt som i Sibir siden vi ligger på samme breddegrad. Selv ikke det behøver bety at alle våkner opp: - Vi bare flytter til hytta i Spania eller leiligheten på Kanariøyene, vil nok gjennomgangstonen bli blant alt for mange.
Den siste olje
Folkens. Vi trenger ikke mere penger. Vi har mer enn nok. Skal vi ikke stemme på de politikerene som tar klimaendringene på alvor og vil redusere eller helst stoppe norsk oljeutvinning? Må vi ikke få en regjering som handler – før det er for seint? Og det kan jo være at det dreier seg om mer enn klimakatastrofer som dreper tusenvis, kanskje millioner mennesker. Hva om temperaturen på kloden blir for varm for oss homo sapiens?
    Ja, spørmålet kan jo være om vi klarer å redde menneskeheten eller om den får den siste olje.

Terje Dahl
9. august 2021
(terje@sydhav.no)