Salamis

Spennende sjøfartshistorie:
To norske seilskuter forliste på Malden Island - med to dagers mellomrom!

Norske skip har i alle år seilt på verdens-havene, men det er ikke alltid det har gått bra. Spesielt ikke ved sydhavsøya Malden, hvor norske sjøfolk fra seilskuta Salamis ventet i 23 dager før de ble reddet!

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det flere norske seilskip som seilte til den isolerte atollen Malden island i sydhavet for å hente guano, fuglegjødsel. En de mest kjente var Salamis, en flott seilskute som hadde satt en rekke rekorder i oversjøisk fart. Rekorder hjalp lite da vinden dreide skuta mot korallrevet på den lille øya, det ble totalforlis for den som det hadde gjort for en annen norsk seilskute to dager tidligere!
Salamis var eiet av Porsgrunnsrederen Leif Gundersen og her er hva kaptein Isak Grotnæss seinere skriver fra den skjebnesvangre turen til sydhavet:

"Salamis" ved Osebakken i Porsgrunnselva i 1898

- I okt. 1904 ble ble skibet befraktet for å laste høvlet last fra Halden til Melbourne, 36/3 pr. st. Seilte midt i mnd. Var meget uheldig med vindforholdene på N. br. tillike løi S.O. passat; men fra 0 grader meridian i Syd Atlantic hadde en særlig god anledning, da distansen derfra til King Island i Bass-stredet ble seilt på 29 dager. Derfra inn til Melbourne 8 dage, stille og løi nordlig vind. Reisen blev heller lang.

- Seilte fra Melbourne (16. februar) til Malden Øen på ca. 50 S.Br.(ankomst 14 mars), 1550 V.l. i Syd Pacific, 26 dager fra Melbourne. Her fikk "Salamis" sin grav i april 1905. Grunnen var et usedvanlig uvær med vestlig vind og dertil en voldsom rulling fra S.V. Ganske umulig å komme under seil. Det varte i 4 dager. Et annet norsk skib, "Veritas" fra Grimstad, fikk samme skjebne to dager før "Salamis". Her er ingen

Satelittbilde av Malden

ankerplass. Skibene lå i bøier, der var forankret på ca 75 fv. vann, og med 15 fv. skjenkelen aktenfor bratspillet, kunde skibet svinge rundt og gå klar av korallrevet. Skibet knuste korallrevet ned med helen, og først 4. dags morgen blev det lekk. Da den blev liggende med siden til revet, gikk riggen overbord og skibet revnet i to deler. Både bøien og s.b. anker tok det med seg.

- I alt var vi 26 forliste sjøfolk på øen (inkl. "Veritas" 10 mann). Først efter 23 dagers ophold kom en 4 m. amerikansk skonnert i sikte. Kapt. på "Veritas" rodde ut med 8 mann og praiet den, og dets kapt. var villig til å ta oss alle med til Honolulu, hvor den var bestemt.

Malden Island, bøyeplassen

Mørket kom på og bål blev holdt gående hele natten med vrakrester av "Veritas" for å veilede skonnerten. Hele natten var det så å si stille, og da dagslyset kom var skonnerten 10 à 12 kvartmil i le av øen. Kl. 9 morgen satte man ut fra øen, kapt. på "Veritas" med den reddede livbåt fra "Salamis" og 14 mann, 7 mann og mig selv i en mindre båt fra "Salamis". Denne var lappet med seilduk, og den kom først til skibet kl 5 em. ½ time senere kom også den annen båt. Vinden var løi vestlig, og da kapteinen på

Malden - klikk for stort kart!

skonnerten var blitt engstelig for provianten, styrte han for øen. Neste morgen var skibet ca 6' vest av øen. 6 mann og jeg gikk i båten og satte kurs for øen, både årer og seil blev brukt. Vinden ganske løi vestlig, som den hadde holdt seg de siste 2 dager, der var sterk vestgående strøm. Kom inn til øen kl. 11 fm., lastede livbåten med proviant, reddet fra "Salamis", og returnert til skibet kl. 1 em. Skibet var da ca 10 kv.m. av. Kom til skibet før mørkets frembrudd og blev godt mottatt. Skibets navn var "Math. Turner" fra San Francisco. Dets kapt. var dansk av fødsel, også hans frue. Kursen blev nu satt for Honolulu. Vannbeholdningen ombord var ikke stor, men blev satt på rasjon. I stillebeltet fikk man regn, og den sorg blev slutt.

- Efter 23 dager, i hvilken tid vi alle nød den beste behandling, kom skibet til Honolulu og vi blev landsatt og sørget for av norske konsulat. Opholdet i Honolulu var 14 dager. Det tok 46 dager før rederiene kunde bli underrettet om forlisene på øen Malden".

Mysterium
Så langt kapteinens egen beretning, men rederens sønnesønn Trygve Gundersen undrer seg i boken "Barske Menn og Hvite Seil" på hvorfor historien om forliset i norske aviser på den tiden ikke stemmer overens med hva kapteinen forteller:

- Det ser ut til at Grotnæss må ha tatt feil både av tidspunkt for forliset og navnet på Grimstadskuta. I lokalavisa Grimstad Adressetidende for 8. juli 1905 står:

Trebarken "Victor"

"Barkskip "Victor", kapt. Danielsen, er ifølge indløbet Telegram til Rederiet forlist under Lasting i Malden Island den 19. mai. Besætningen er reddet", og i "Norsk Sjøulykkesstatistikk 1901 - 1910 står at "Salamis" forliste i mai.
   "Laa seilklar tilankers og med Fæstighed i Moringer, da Fartøiet i en Storm dræggede Moringerne, hvorefter det drev iland og blev Vrag".
   Dermed ser det ut til at "Salamis" forliste 21. mai. (Basil Lubbock skriver i sine nedtegninger om "Salamis" i den tiden den seilte under engelsk flagg at den forliste 20. mai 1905).
   Det kan ikke ha vært andre skuter ved Malden Island samtidig. Det finnes heller ingen Grimstad-skute med navnet "Veritas". Likevel finner jeg det påfallende at Grotnæss har tatt feil på BEGGE data. Han var jo sammen med det andre mannskapet i mange uker fra de forliste til de kom til Honolulu. Men han hadde rett med at det tok 46 dager før rederiene ble underrettet om forlisene, for notisen i Grimstad Adressetidende sto 50 dager etter at "Salamis" forliste.
Hasardiøse seilaser
- Farten på Stillehavsøyene ble en ekspansjon for norsk skipsfart. Å bla i gamle protokoller over reiser og fraktslutninger fra 1870-årene skal være som å lese en roman av Jules Verne, like spennende og eventyrfull, der en følger skutenes "erobringer" av øy etter øy. De norske skutene var pionerer og oppdagelsesreisende, og på hver eneste øy i Stillehavet der det var penger å tjene var norske skuter bedre kjent enn noen annen nasjons. Det var hasardiøse seilaser til de små guano- og fosfatøyer, noen stakk bare få meter over havflaten, uten havn og uten moringer som skutene kunne fortøye i. Det hevdes at en kaptein lette forgjeves etter "sin" øy som han ikke fant og måtte returnere tomhendt hjem.

Jeg har opplysninger om norske skip og/eller sjømenn i sydhavet:

Navn:

E-post adresse:

Flere norske
Også den norske jernbarken Fram av Sandefjord forliste ved Malden Island, i 1915 mens man ventet på lastetørn.
Det var som man forstår slettes ikke ufarlig å seile til de små og flate atollene i sydhavet, hvor det gjerne er så godt som umulig å ankre opp. Også korallrevene rundt de vulkanske øyene gjør det farlig å nærme seg land, og for seilskip endte det av og til med katastrofe. Vi vil komme tilbake til historien om Seladon, en norsk treskute som forliste i sydhavet i 1886 og mannskapet som i lettbåtene karret seg til den minste øya i Tuvalu.
Kanskje du kan tipse oss om andre spennende historier om norske skip og sjømenn i sydhavet? Eller kanskje du har kjennskap til gamle bilder eller gjenstander?

For vår artikkel om de mystiske pyramidene på Malden - klikk her.
For våre artikler om mytteriet på Bounty - klikk her.
For vår artikkel om to spøkelseskip i sydhavet - klikk her

Tips en venn : "Har du lest artikkelen i internettmagasinet Sydhav om Salamis og andre norske seilskip som forliste i sydhavet?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.