Sydhavets pyramider

Sydhavet er nok mest kjent for sine vakre laguner og vennlige mennesker, og hvis man nevner pyramider vil nok mange stusse. Men de finnes. Ikke storslåtte pyramider som i Egypt, men helt klart pyramidale steinstrukturer. Dessverre er mange ødelagt eller forsvunnet for godt - det er bare gamle tegninger igjen. Pluss mysteriene, selvsagt!

"...en steinbygning lagt opp som en pyramide med en grunnflate som er 88 meter lang og 28 meter bred. Hele pyramiden er en del av en nesten firkantet plass hvor de lengste sidene var 120 meter og de to andre 118. Plassen var omgitt av lave stein-vegger og helt dekket med flate steiner."
    Slik beskrev kaptein Cook den pyramiden han så på Tahiti under sin oppdagelses-reise til sydhavet i 1769. Dessverre er det nå bare en liten haug igjen av det fantastiske byggverket, de fleste steinene ble brukt til å bygge en bro hundre år seinere. Cook antok at de innfødte brukte pyramiden, kjent som Mahaiatea Marae, som et alter hvor de ofret til sine guder.
"Laget av noen andre"

Mahaiatea Marae, restene

Mahaiatea Marae er bare en av de tusenvis av steinkonstruksjoner man finner over hele sydhavet, fra Marianaøyerne i nord til New Zealand i sør - på øyer som sprer seg ut over et område som dekker nesten 1/3 av kloden vår! Ja, det blir nesten som om man skulle finne norske stavkirker fra Tromsø til Kina!
    Ingen på sydhavsøyene bygger pyramider eller store steinstrukturer i dag. Bare tanken på å slite med tunge steiner når det ikke er nødvendig er fjernt fra de livsglade øyboerne. Slik var det tydeligvis ikke en gang før i tiden, men da de første hvite oppdagelsesreisende kom seilende i sine galeaser på jakt etter nye kontinenter, var det slik mange steder slik at de innfødte trakk på skuldrene og sa at steinstrukturene var laget av noen andre. At det var noe fra riktig gamle dager, bygget av de første menneskene som kom dit - en annen rase.
Forsvunnet

Mo'okini Heiau, Hawaii

I Hawaii, som består av en rekke øyer nordøst i det området vi kaller Polynesia, ble denne andre rasen kalt menehune. Det skal ha vært små, mørkhudete folk med krumme neser. Tettbyggete, med utrolige krefter - og mestere i steinbygging. De hadde ifølge legendene som tradisjon å fullføre sine byggverk i løpet av en natt, uansett hvor stort byggverket var. At enorme steinkonstruksjoner ble laget i løpet av en natt finner vi også igjen andre steder i sydhavet. Legender på noen øyer sier at de små, mørkhudete folkene var den opprinnelige rasen på øyene, og at de blandet seg sammen med de høyreiste og lyshudete folkene som kom siden - mens legender på andre øyer sier at det var stikk motsatt!
    Et av menehunenes tilholdssteder var ifølge tradisjonen øya Kuai i Hawaii, og her sier legenden at en menehunehøvding tilslutt samlet alle folkene til et møte, hvor man bestemte at det ikke var bra de mistet sin identitet ved å blande seg med en annen rase. Deretter forsvant de, for aldri å ha blitt sett siden. Noen hevder at menehunene fortsatt finnes på mange av sydhavets øyer, at de gjemmer seg i huler i øyenes uframkommelige fjell-landskap.
Tempelplattformer

Taputapuatea Marae

Historiene om de forsvunnete menehunene og deres evner til å lage enorme byggverk i løpet av en natt passer ikke særlig godt inn i de aksepterte teoriene. Kaptein Cook, som nok er den mest pålitelige historiske kilden vi har, mente at pyramidene og byggverkene rundt dem var en slags templer og offerplattformer - og at de var i bruk da han kom til øyene. Ja, de fleste arkeologene mener at de fleste steinpyramidene i Polynesia og andre steder ikke er så gamle historisk sett, fra 1200-tallet eller gjerne nyere. På flere av øyene i Fransk Polynesia har man restaurert en god del av de gamle steinkonstruksjonene, maraene, og man mener å vite at det var tempelplasser og altere hvor man tilba sine guder. Den viktigste skal ha vært Taputapuatea Marae på Raiatea, som er antatt å ha vært det religiøse og kulturelle senteret i Polynesia. Som på mange av de andre øyene, skal det ha forgått menneskeofring - hvor den uheldige skal ha ble dratt over de stående steinene på tempelplassen til hver av dem fikk blod på seg. Hver gang en person ble ofret skal det ha blitt reist en ny stein.
Ødelagt

Ødelagte rester, Temoe

Kaptein Cook gjorde ikke annet enn å observere og skrive ned det han så. Slik var det dessverre ikke med misjonærene som kom tett i hælene på de oppdagelses-reisende. Kirkens menn rev ned og ødela alt som minte om hedenskap. Ivrigst var nok den fanatiske presten Laval som til og med bygde en diger katedral på øya Mangareva der det hadde vært en tempelplass - og tok det ikke så nøye at rundt 5000 av øyboerne strøk med fordi de måtte bygge isteden for å skaffe seg mat! Dessverre så var de ikke stort bedre de hvite som slo seg ned på øyene siden, og det er ikke så mange årene siden steiner fra eldgamle byggverk har blitt brukt til veier, hus, brygger og broer.
Thor Heyerdahl

Fra Nuku Hiva

I Fransk Polynesia er nok Marquesasøyene de mest spennende, arkeologiske sett. Øyene kan i dag nesten kan regnes som et utendørsmuseum! Det var på en av disse isolerte øyene at Thor Heyerdahl slo seg ned i sin ungdom (vår artikkel - klikk her), og ble overrasket over å finne en uhorvelig mengde med steinmurer, plattformer og statuer i den uframkommelige jungelen. Vår lands-mann, som siden ble verdenskjent gjennom sin Kon Tiki ekspedisjon, var i sine siste leveår på en stadig søken etter pyramider verden over, og kun uker før sin død dro han til Samoa for å bese noe som kunne være restene av en stor pyramide.
Forlatte øyer og byggverk

Malden Island

Da de første hvite startet å utforske Stillehavet oppdaget de at det på flere av øyene var det rester av byggverk, men ingen mennesker! På den ugjestmilde og isolerte klippeøya Necker nordøst for Hawaii fant de mengder av murer, pyramidale plattformer og statuer, men ikke tegn til liv. På atollen Malden i Kiribati, ble man overrasket over å oppdage 40 pyramideformete steinbygninger, ingen mennesker. Da mytteristene fra Bounty (vår artikkel - klikk her) slo seg ned på ubebodde Pitcairn oppdaget de fire steinplattformer og en av dem hadde en statue i hvert hjørne. Selvsagt (!) ødela de plattformen, men et statuehode har siden blitt funnet igjen i grunnmuren til et mer moderne hus!
    Var plattformene og statuene bygget av fiskere eller nomader som ikke bodde permanent på øyene fordi de ikke hadde gode nok leveforhold? Det kan nok kanskje stemme for karrige Necker, men ikke for frodige Pitcairn. Døde alle folkene på disse øyene ut, kanskje på grunn av sykdom eller naturkatastofe? Var det menehunene, var det andre tapte folkeslag som bygde i stein - eller var det rett og slett folk som flyttet videre på sin vei over stillehavet?
Spennende

Artikkelforfatteren i Nan Madol

Et av de mest spennende byggverkene i sydhavet er Nan Madol på øya Pohnpei i Mikronesia. Massive og imponerende byggverk av basaltstein på nesten hundre kunstige øyer ute i lagunen. Det bodde ingen i Nan Madol da de første hvite kom til Pohnpei, og de innfødte var redde for ruinene - noe de fortsatt faktisk er. Tyske Paul Hambruch var den første som gjorde en brukbar arkeologisk undersøkelse av stedet, i 1910, og han hørte legender som fortalte at Nan Madol ble bygget i løpet av en natt, ved å få steinene til å fly gjennom lufta. Legendene fortalte også at Nan Madol ble bygget på grunn av en enda eldre steinby, gudenes by, som skulle ligge i havet rett ved ruinene. I dag har man tatt undervannsfotografier som viser stående og liggende steinstolper, og det blir spennende å se hva det dype og grumsete vannet skjuler. (Vår artikkel - klikk her)
Eldre enn antatt

Lagi Tauhala

Nan Madol ble først sagt å ha blitt bygget på 1200-tallet, men datoen skyves stadig lenger tilbake i tid og man regner nå med at byggverket i alle fall sto der for to tusen år siden. Det samme ser nå ut til å gjelde for det som skal ha vært den fordums hovedstaden Mu'a i kongedømmet Tonga. På hovedøya Tongatapu er det noe man tror er en rekke gravkammere for de gamle kongefamiliene på øya, Lagi Tauhala, fra omtrent tusen år tilbake. Nyere undersøkelser viser at det også har vært kanaler og havneanlegg ved stedet, og det plasserer Mu'a mye lenger tilbake i tid: Siste gang vannet sto så høyt at det var mulig å bruke havneanlegget var for mange, mange tusen år siden! Den antatt største pyramiden i Tonga finnes ikke lenger noe igjen av, bortsett fra en gammel tegning.

Ha'amonga

    I Tonga finnes også kjente Ha'amonga Triliton, en slags steinport som mange sammenligner med solporten i Tiahuanaco i Peru og Stonehenge i England. Egentlig heter konstruksjonen, som veier over 35 tonn, Ha'amonga 'a Maui - "Mauis byrde" - og ifølge legendene skal guden Maui skal ha båret steinene fra øya Uvea (Wallis) en dagsseilas unna - og her skal også de 40 tonn tunge steinene som er brukt i Lagi Tauhala komme fra. En offisiell teori at Ha'amonga skal ha vært stolen til en konge som pleide å slå til folk over knærne holder ikke, den steinstolen står i gresset et stykke unna! (Vår artikkel - klikk her)  

Pulemelei

Kon Tiki museet
Eldre enn antatt er også Pulemelei i Samoa. Man hadde lenge trodd at den enorme steinhaugen var restene var et slags fort hvor høvdinger som levde for få generasjoner siden skulle ha fanget duer. Pulemelei er nå under utgraving av Kon Tiki museet, og er hittil datert tilbake til 900 e Kr. Pyramiden har 60x50 meters grunnflate og er 12 meter høy, bygget i tre avsatser. Mange mener at det kan ha vært det viktigste templet i Polynesia, og innfødte fra New Zealand, Tahiti og Hawaii viser nå interesse for Pulemelei. Man aner at her er stedet hvor deres forfedre opp-rinnelig kom fra! (Vår artikkel - klikk her)
Påskeøya

Vinapu

Når det er snakk om steinkonstruksjoner i sydhavet så kommer man ikke utenom Påskeøya. For selv om det er de enorme statuene som fanger øyet så var mange av dem plassert på pyramidale steinkonstruksjoner - og så har man steinplattformen Vinapu. Vinapu består av enorme steinblokker som er lagt så fint sammen at det er umulig å få en kniv inn mellom dem. Det spennende er at steinkonstruksjonen er nesten identisk til byggverkene du finner i Machu Picchu, Cuzco og andre steder i Andesfjellene i Peru - spesielt siden mange arkeologer fortsatt benekter at Påskeøya har hatt noen som helst kontakt med Sør-Amerika i førhistorisk tid. Og at Vinapu antagelig er mye eldre enn de fleste statuene på øya! (Vår artikkel - klikk her)
Hele åser

Formete åser i Palau

Mikronesia er ikke bare mystiske Nan Madol. På naboøya Kosrae er det også rester av enorme steinbyggverk som minner mye om Nan Madol selv om basaltsteinene ikke er så fint lagt opp. På øya Yap langt nordvest kan du finne rene banker av enormt store steinpenger under palmene (vår artikkel - klikk her), pluss steinplattformer som minner litt om de polynesiske, selv om man antar det kun dreier seg om husplattformer. I landet Palau vest for Yap er hele åser formet som pyramider - det dreier seg om ikke mindre enn 5 prosent av den ganske store hovedøya Babeldaub! På nordsiden av samme øya finnes det også steinstøtter som man ikke kjenner opprinnelsen eller meningen til.
Latte Stones

Latte Stones, Tinian

Reiser du til amerikanske Guam og Marianaøyene vil du kunne studere de såkalte "Latte Stones". Digre stein-stolpene med en stor stein på toppen. Husstolper fra en svunnen tid, hevder noen. Vel, de største latte-steinene finner du på den lille øya Tinian - det dreier seg om tolv pyramide-formete støtter i to rekker, alle fem meter høye. Med enorme toppsteiner. Når spanjolene kom til Marianaøyene på 1500-tallet var latte-steinene allerede i ruiner, og europeerne ble forklart at de var bygget "folket som kom tidligere". Tretti tonns husstolper, ofte fraktet fra bruddsted flere kilometer unna - mye jobb for en grunnmur, og så upraktisk å måtte klatre opp en seks meter lang stige for å komme inn i huset! (Vår artikkel - klikk her)
Overtatt?
Det finnes enorme mengder med steinkonstruksjoner over hele sydhavet, og det er svært få steder, hvis noen, at man med sikkerhet kan si at byggverkene fortsatt var i bruk da de første hvite kom. Kaptein Cook mente bestemt at han så de innfødte på Tahiti bruke maraene, og arkeologiske undersøkelser syntes å fastslå det samme. Men hvem hadde bygget dem? At maraene var i bruk er jo ikke det samme som at det var de øyboerne han så, eller deres nære forfedre, som hadde bygget dem. De kunne jo ha overtatt byggverk som allerede eksisterte, som var forlatt en gang i fortiden! Øyboerne kunne jo også ha bygget maraer, statuer og andre steinkonstruksjoner i forsøk på å kopiere gamle og for dem hellige byggverk - kanskje for å få gudene til å komme tilbake?
Ikke noe mystisk
De fleste arkeologene sier at det ikke er noe mystisk med steinkonstruksjoner, pyramideformete eller ei. Man bygget sine templer for å tilbe sine guder, konstruerte observasjonsplattformer for å speide etter fiender, laget graver for de døde og bygget plattformer for å ha noe å sette husene sine på. På mange øyer var det lettere å bruke stein enn andre materialer til disse formålene, og siden øyene hadde langt større befolkningstall før de hvite kom med sine sykdommer, så kunne man ved å jobbe sammen klare å utføre ganske så imponerende konstruksjoner.
Får vi alle svarene?
Et problem et at det ikke er så lett å sette alder på stein, den er jo umulig å karbondatere. Kanskje noen av steinkonstruksjonene, som de i Tonga, til og med er eldre enn pyramidene i Egypt? Og hvorfor kan ingen kunsten å bygge med store stein i dag - ja, hvorfor var kunsten utdødd da de første hvite kom til sydhavet? Hvorfor finnes det så mange likheter med sydhavets pyramider, statuer og steinkonstruksjoner andre steder i verden, spesielt i Mellom- og Sør-Amerika? Hvorfor er byggverkene så ofte knyttet til legender om hvithudete, lyshårete kjemper eller små, mørke mennesker? Hvorfor er det er funnet kjempestore steinverktøy på noen av øyene, så store at de er for tunge og uhåndterlige for vanlige mennesker?
    Siden ingen enda har oppfunnet en tidsmaskin er det mulig vi aldri får vite alle svarene - hvis ikke de mystiske rongo-rongo tavlene på Påskeøya en dag begynner å snakke, noe legendene bestemt hevder de kan!

Av Terje Dahl

---

Pyramider og steinstrukturer i Polynesia, klikk her.
Pyramider og steinstrukturer i Mikronesia og Melanesia, klikk her.

---