Johan og Peter reiste til Nanumea i Tuvalu:

Akkurat som alle andre i disse dager så søkte vi det unike. Kanskje vi var forberedt på å gå litt lenger for å oppleve det. Kanskje fordi vi var to utslitte IT-konsulenter i en 30-års krise.

Tuvalu får færre enn 1000 turister per år. En brøkdel av disse forlater hovedøya. Ytterst få av dem ligger sjøsyke på dekk i 2 døgn for å reise til Nanumea - den mest isolerte øya i landet. Ingen gjør det for fornøyelsens skyld. Det var nettopp derfor vi ville reise dit.

Det artige er at vi bare skulle bade og snorkle litt. Vi er ikke etnologer. Men dette er ikke noe sted for den hvite mann. Hvis du ikke har tær som er like lange som fingrene, hud som er hard som lær og øyne som kan se fisk i bølgeskummet 100 meter ute i vannet er du dårlig utrustet for Nanumea. Vi prøvde likevel.

Og det var fantastisk. Vi spiste kokosnøtter, papaya, tarorøtter, tunfisk, trevally. Utrolige råvarer helt gratis. Det fantes jo ikke noen vanlig matvarebutikk, bare en slags landhandel med ris og salt i løs vekt. I løpet av de tre ukene vi var på øya så vi aldri noen på stranden. Den hvite korallsanden under vaiende palmer lå øde - aktivitetene foregikk i landsbyen. Og det er jo slik at det å sole seg på stranden ikke er en naturlig oppførsel, men noe tillært. De går dit for å fiske, vaske seg eller gå på toalettet. Deres forhold til havet var omtrent like romantisk som rørleggerens til avløprøret. Og selv om vi alltid har visst det, ble det veldig tydelig at havet er grunnlaget for alt liv. Når du bor på en atoll i Stillehavet, som kan sammenlignes med en flytende bilring på Mjøsa, så er du ikke så bråkjekk når det starter å blåse.

Med en hale av unger som ropte "Palangi! Palangi!" dro vi rundt på øya med kamera og solhatt for å finne de flotteste korallrevene. Vi lot som om vi var de første som noensinne hadde sett bunnen gjennom dykkerbriller, og kanskje var vi det. Her måte vi ta ansvar for våre egne liv. Vekk var Fiji med påtvunget underholdning og tigging av sigaretter. Her var vi bare to hvite menn som fikk klare seg som best de kunne. Kredittkort og IT-kunnskaper kunne vi latt bli liggende hjemme. Det var bedre om man kunne fiske med kastenett eller åpne en kokosnøtt med tre machetehugg.

Dette var like mye en reise i tiden som en reise i rommet. Hva er 6 timer på Nanumea? Ikke en særlig lang ventetid i alle fall. Hva er alvorlig sykdom? Ikke dengefeber i alle fall. Hvis du ikke blir religiøs av naturopplevelsen så blir du det når feberen setter inn. Dette er verdens dårligste sted å bli syk. Botemiddelet er alltid asprin og massasje, uansett symptomer.

Uten Peter hadde jeg kanskje ikke overlevd. Og jeg kan ikke la være å tenke på at det kanskje hadde vært det mest naturlige. For menneskene her er nemlig døden en del av livet. Det finnes en frihet til å kunne akseptere døden.

Til hvilken pris vil du være fri?

Johan Fredrikzon

For de som er interessert i hvordan det er å leve som en vestlig i et land som Tuvalu vil jeg anbefale Paradiset jeg fant av Terje Dahl, redaktøren av sydhav.no.