Vindkraft eller kjernekraft? Ingen av delene!

Mer vindkraft - eller kjernekraft? Ingen av delene!!!

Folk i Norge og mange andre land diskuterer om man bør ha flere vindkraftverk eller bygge kjernekraftverk. Har vi glemt hva Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling konkluderte med?

Norge, og stort sett resten av verden, roper idag etter mer elektrisk energi. I Norge er vi jo heldige som har vannkraft som utgjør over 90 % av landets strømproduksjon. Norge er Europas største produsent av vannkraft, med over1500 kraftverk. Det er så godt som null utslipp av klimagass som CO2 knyttet direkte til å bruke strøm i Norge.
Vindkraft gir ingen utslipp av klimagasser
Det er omkring 65 vindkraftverk og 1400 vindturbiner i Norge. De står for rundt 12 prosent av Norges samlede kraftforbruk. Det kanskje mest positive ved å bruke vindkraft er at produksjonen gir ingen utslipp av klimagasser. Det folk kanskje ikke er klar over er at vindturbinene produserer strøm så mye som 80-90 prosent av tiden – dagens vindmøller trenger svært lite vind for å fungere. Vi kan jo si et vindkraft er en fri og fornybar energikilde, som gir billig strøm. Pluss arbeidsplasser.
Dør mange dyr
Det som ikke er så bra med vindmøller er at det dør mange dyr, over 500 dyr har blitt drept av vindmøller. Det er også mange fugler som har blitt skadet, og bruken påvirker dyrelivet rundt vindmøllene. Mange vindmøller står i havet, og det påvirker også livet i sjøen. Noen mener at vindmøllene gir partikler som setter seg fast i fiskenes gjeller og gjør at de lever dårlig og kan dø. Vindmøllene skaper også bråk hvis de er blitt satt opp for nære der folk bor. Det er sagt at dette forsaker søvnproblemer hos mange mennesker.
Redusere energiforbruket
Som sagt så er vindkraft på sitt vis en fornybar og klimavennlig energikilde, men vi skulle jo redusere energiforbruket. Med mengder av vindkraftverk som levere billig strøm så er det lett å bruke mer og mer – istedet for å redusere forbruket. Strømmen brukes jo til noe, og ikke bare til å varme opp kalde boliger!
Kjernekraft gir betydelige mengder energi
Når det gjelder kjernekraft, atomkraft som noen kaller det, så er dagens kjernekraftverk gjerne basert på fisjon. Fisjon er en prosess hvor en atomkjerne spaltes i to mindre deler, samtidig som det frigjøres betydelige mengder energi i form av varme. Uran brukes gjerne til til dette formålet. Norge har uranforekomster, anslått til mellom 6 000 og 18 000 tonn, med hovedforekomster i Fen-feltet i Telemark og i Iddefjorden. Det drives ingen kommersiell utvinning i dag.
Ingen operative atomkraftverk
Norge har for tiden ingen operative atomkraftverk, og kjernekraft har aldri vært en del av det nasjonale kraftsystemet. Tidligere forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller ble stengt henholdsvis i 2018 og 2019.
Effektiv energiproduksjon
Kjernekraftverk gir stabil, utslippsfri og veldig effektiv energiproduksjon, noe som gjør det til en effektiv løsning for å redusere klimagassutslipp. Det leverer strøm uavhengig av værforhold, har svært lav dødelighet, og krever minimalt med naturareal sammenlignet med fornybare kilder. Moderne kraftverk er designet for å være sikre, men produksjonen genererer radioaktivt avfall som må håndteres trygt. Kan gi lavere og mer stabile strømpriser.
Kostbar løsning
Kjernekraftutvalget kom nå idag med sin rapport, og den bekrefter at kjernekraft er en svært kostbar løsning som vil kreve betydelige statlige subsidier. Norge mangler dessuten både nødvendig kompetanse og lovverk for å håndtere kjernekraft på en trygg måte.
Ikke moden
Det vil ta lang tid å bygge ut kjernekraft og teknologien er enda ikke kommersielt moden. Utvalget slår fast at kjernekraft i Norge er mulig, men ikke som en løsning på verken klima- eller kraftutfordringene vi står ovenfor i de nærmeste 20 årene.
Radioaktivt avfall
En stor risiko knyttet til kjernekraft er at det skapes radioaktivt avfall som kan forbli radioaktivt i og er farlig for menneskenes helse i tusenvis av år. I Norge må saue- og reinsdyreiere fortsette å fore ned dyrene i enda 20 år, siden det radioaktive nivået enda er for høyt etter etter Tsjernobylulykken for 15 år siden.
Radioaktivt kjølvann
Radioaktivt kjølevann fra japansk atomkraftverk har havnet i havet og har gjort fisk radioaktive. Nivåene i oppdrettslaks og kommersiell fisk i Norge er under grenseverdiene for mat, og anses som trygge å spise, men det gjelder nok ikke all fisk i Stillehavet.
Redusere energiforbruket
Som vi ser så er det både positive og negative sider ved både vindkraft og kjernekraft, men da har man glemt at vi skulle redusere energiforbruket. Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, startet av FN i 1983 med Gro Harlem Brundtland som leder, konkluderte med følgende: - Den rike verden må senke sitt energiforbruk med minst 50 prosent.
Gale veien
Det har dessverre gått den gale veien. Vi har ikke doblet energiforbruket enda, men det er ikke så langt unna. Det globale energiforbruket har økt betydelig, drevet av befolkningsvekst og økonomisk utvikling, drevet av både fossile kilder og fornybar energi.
Klimahelvete
– Vi er på full fart mot klimahelvete. Menneskeheten har et valg: Samarbeide eller gå til grunne. Vi spiller russisk rulett med planeten,sa FNs generalsekretær António Guterres på den internasjonale klimakonferansen COP27.
Venus
På vår naboplanet Venus er det mye CO2 i atmosfæren. Der er temperaturen 400 grader pluss - kan nok bli i meste laget for selv den mest forfrosne nordmann!
Forbruksmønster
Så hva kan den norske regjeringen gjøre? Istedet for å senke prisen på bensin og lete etter mer olje og gass så burde man få folk til å forstå et vi må komme oss vekk fra vårt forbruksmønster. Som er at vi stadig vil ha mer og mer og mer og mer...
ENØK
ENØK burde være på alles lepper istedet for å bestille pizza og taco. ENØK står for energiøkonomisering, og betyr å utnytte energiressurser bedre ved å redusere forbruket, effektivisere bruken og unngå sløsing. Noe som gir lavere strømregninger, økt komfort og mindre miljøbelastning. Men vil vi det? Lukker vi heller øynene og kjører på som før – helt til det er for seint?

Av
Terje Dahl
10/04-2026

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.