Havet stiger

Klimaendringene:
- Jo, havet stiger - og mye raskere enn

Hovedøya Funafuti i landet Tuvalu

det man fryktet!
De såkalte klimaskeptikerne sier at det er tull og tøys at havet stiger, men tallenes tale er klar.

- Det er slettes ingen havstiging, se selv! sier klimaskeptikeren og peker på havet utenfor hytta.
Joda, havet stiger i Norge, som som iresten av verden, men landet vårt stiger mer enn havet!
Istid

Klikk bildene for info.

Oslo oversvømt

Havstiging

Smeltende isbre

Økende temperatur

Simon Kofe i vann

CO2-utslipp

António Guterres

Under den siste istid for 10.000 år siden var det et mer enn 2000 meter tykt lag med is over Norge, som trykket landet ned. Da isen smeltet hevet landet seg. Det steg raskest og høyest i begynnelsen, men nå stiger Norge mindre enn 7 millimeter i året. Så det vil nok ikke vare lenge før også Norge vil føle havstigingen. Ja forskerne frykter nå at havnivået langs norskekysten mot slutten av dette århundret vil være 40 til 80 centimeter høyere enn i dag. Da vil for eksempel store deler av Oslo sentrum være dekket av vann!
NASA
Men hvem er det som sier at havet stiger? Vel, det er satellittmålinger gjort av NASA (National Aeronautics and Space Administration) i USA som viser dette, pluss vannstandsmålinger gjort av tidevannsmålere verden over.     NASA startet med sine satellitt-målinger i 1993. Tidevanns-måinger startet i USA i 1850-årene. De første målingene av havnivå kommer fra Stockholm, de startet i 1774. I Norge ble vannstandsmålere etablert på slutten av 1800-tallet.
Varmt vann
Så hva kommer det av at havet stiger? Vel, forskerne er enige om at de to viktigste bidragene kommer fra is som smelter og endringer i vannets tetthet/temperatur. Det er jo slik, som de fleste har fått demonstrert på skolens fysikkrom, at varmt vann tar større plass enn kaldt.
FNs klimapanel
Satellittmålingene viser at verdenshavene i gjennomsnitt har steget med totalt 3,2 mm årlig siden 1993. Nå er det dessverre slik at havene blir varmere og varmere. FNs klimapanel, gjennom målinger og studier, beregnet for få år siden at i løpet av en tiårsperiode så vil hastigheten øke til 5 millimeter i året. Dette gjelder ikke lenger, man regner nå med at havene i løpet av dette århundret kan ha steget med 1 meter – i verste fall mer.
Smelter
Skremmende er det at sjøisen i Antarktis og andre steder smelter. Is reflekterer store mengder solenergi. Når isen smelter får vi mørke områder istedet - som absorberer energien fra solen istedet for å reflektere den ut i verdenrommet igjen. Vi må heller ikke glemme at is på land som smelter, som på Grønland og sydpolen, gjerne ender som vann i havet og er med på å øke havnivået.
    Raskest stiger havet rundt ekvator i Stillehavet, her har havet steget med hele 20 cm de siste 20 årene.
Digital nasjon
Landet Tuvalu ligger ved ekvator i i Stillehavet. Det består av atoller som såvidt titter opp over havflaten. Landet står i fare for å forsvinne under havflaten, og utenriksministeren Simon Kofe mener at man nok må lage en digital kopi av landet før det forsvinner.
    - Det handler om suvereniteten vår, sa han på klimatoppmøtet i Egypt.
    Tuvalu var glad for at man på møtet vedtok at landene som ble truet av klimaendringene skulle få økonomisk erstatning, men de vil jo helst ha et land å bo i!
     Skuffende er det at landet bygger en ny flyplass..!
CO2 og metan
Det er forbrenning av fossilt brennstoff som kull, olje og gass som gir utslipp til atmosfæren av karbondioksid, CO2. Denne gassen skaper den globale oppvarmingen med skadelige klimaendringene - og stigende hav. Det er våre utslipp, som fra biler, som er synderen. Det slippes også store mengder med CO2 og metan fra tundra som nå smelter i Canada og Sibir.
    Metan er minst 30 ganger så skadelig som en drivhusgass enn CO2, men man trodde at siden den gassen varer så kort tid i atmosfæren så var den ikke så farlig. Dette ser også ut til å endre seg til det verre. Man mener nå at metanutslippene, som også kommer fra jordbruk, avfall og energisektoren, kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen.
ENØK
Verdenkommisjonen for Miljø og Utvikling (Brundtlandkommisjonen) mente at en reduksjon av energiforbruket i de vestlige land på minst 50 prosent var helt nødvendig. Men det virker som om ENØK er helt glemt bort. Nå diskuterer man om man skal ha nye vindkraftmøller i havet eller på reinsdyrenes beitemark. For å få mer elektrisk energi. Energien brukes til noe, folkens!
Våkne opp
Hvor når skal vi våkne opp? Klimaforskerne ved verdens ledende institutter og universiteter har advart oss i mange år. Det er ikke bare snakk om at havet skal stige og drukne land. FNs generalsekretær António Guterres sa det rett ut på klimakonferansen: - Det er kode rød for menneskeheten!

Terje Dahl
08/3 - 2023