Greta
Thunberg hva sa hun egentlig?
Greta
Thunberg ble verdenskjent da hun fikk tale på FNs klimamøte
i september 2019. Dette fordi hun hadde hatt en skolestreik for
klima i Sverige. Hun har fått mye kritikk av såkalte
klimaskeptikere som sier at dette var en tulletale av en fantasifull
jentunge. Så hva sa hun egentlig, og hva mener klimaforskerne
om det hun sa?
-
Dette er galt. Jeg burde aldri stått her oppe, innledet
16-årige Greta Thunberg på FNs klimatoppmøte
i New York i 2019.
Jenta har etter talen blitt latterliggjort
og hånet av voksne mennesker inkludert politikere.
Nettavisen ba seniorforsker Maria Sand ved Cicero (Senter for
klimaforskning) sjekke påstandene i Gretas tale punkt for
punkt:
Greta: Mennesker lider, mennesker dør, hele økosystemer
kollapser. Vi befinner oss på randen av en masseutryddelse.
Forsker: - Her refererer Thunberg blant annet til en rapport
som kom tidligere i år fra det internasjonale Naturpanelet
(IPBES). Rapporten forteller at flere arter er truet
av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets
historie. For eksempel er 40 prosent av alle virveldyr på
land, nesten en tredel av koraller og over en tredel av marine
pattedyr truet. Det er flere forskere som i forbindelse med rapporten
har uttalt at vi står overfor den sjette masseutryddelsen.
Greta: I mer enn 30 år har vitenskapen vært
krystallklar.
Forsker: - Den første rapporten fra FNs klimapanel
kom i 1990 og hadde mer eller mindre de samme konklusjonene som
i dag. Det som skiller rapportene, er at vi har blitt enda mer
sikre på at det er vi mennesker som står bak mesteparten
av klimaendringene og at endringene skjer stadig raskere. FNs
klimapanel består av en stor gruppe forskere fra hele verden
som går igjennom all tilgjengelig publisert forskning på
feltet. En stor del av gruppen byttes ut for hver rapport.
Greta: Hvordan våger dere å fortsette med å
vende ryggen til, og si at dere gjør nok, når de
politiske løsningene som trengs overhodet ikke er i sikte.
Forsker: - Rapporten fra det internasjonale Naturpanelet
slår fast at det på verdensbasis blir gjort lite for
å fjerne eller fase ut subsidier som er skadelige for naturmangfoldet.
Den slår også fast at det er umulig å nå
de kortsiktige globale målene for å bevare naturmangfoldet
innen 2020 og gjøre kloden bærekraftig. De langsiktige
målene for 2030 og 2050 vil kreve gjennomgripende og drastiske
endringer i måten vi utnytter kloden vår på.
Greta: Den utbredte ideen om å halvere utslippene
våre i løpet av ti år, gir oss bare en 50 prosent
sjanse til å forbli under 1.5 grader (temperaturstigning
red.anm.), og en risiko for å utløse irreversible
kjedereaksjoner utenfor menneskelig kontroll.
Forsker: - Ja, beregningene viser at hvis vi
skal «forbli» under 1.5 grader, må vi halvere
utslippene i løpet av 10 år (fra 1. jan 2018), og
det er det kun 50 prosent sjanse for at vi klarer. Det er altså
kun halvparten av modellene som viser at dette går an, men
den andre halvparten av modellene går over 1.5 grader også
med så kraftige kutt. - Eksempler på irreversible
kjedereaksjoner utenfor menneskelig kontroll er for eksempel smelting
av Grønlandsisen. Dette er en stor og tung prosess, som
vi ikke kommer til å klare å stoppe med det første
selv med null utslipp. Oppvarmingen av verdenshavene vil ta tusenvis
av år før vi klarer å avkjøle igjen.
Greta: 50 prosent er kanskje akseptabelt for dere. Men
disse tallene inkludere ikke vippepunkter, de fleste feedback
loops (tilbakekoblingsmekanismer), ytterligere oppvarming skjult
av giftig luftforurensning og aspektene ved rettferdig fordeling
eller klimarettferdighet.
Forsker: - Med tilbakekoblingsmekanismer mener vi en prosess
som forsterker seg selv, omtrent som når du plugger gitaren
din til en forsterker. Et eksempel er smelting av sjø-isen.
Når sjø-isen smelter kommer det mer mørkt
hav til syne og havet er mye mer effektiv til å ta opp varme
fra sola som smelter sjø-isen fortere. Du kan si at sjø-isen
på en måte smelter seg selv. Denne tilbakekoblingsmekanismen
er med i klimamodeller, men det er sant at klimamodellene ikke
inkluderer alle mekanismene. En prosess de for eksempel ikke inkluderer
er smelting av permafrost og utslipp av metan. Det er derfor godt
mulig at klimamodellene underestimerer den fremtidige oppvarmingen,
men det er valgt å ikke ta de med fordi vi ikke vet nok
om dem. I 1.5 graders-rapporten antar man at disse mekanismene
kan utgjøre 100 gigatonn ekstra i CO2-utslipp.
Greta: De baserer seg også på at min generasjon
skal suge ut hundrevis av milliarder tonn av deres CO2 fra luften
med teknologi som bare så vidt eksisterer.
Forsker: - Ja, det er sant og det er nok et underkommunisert
viktig poeng. I de fremtidige scenariene for utslippskutt, antar
man kraftige kutt pluss «negative utslipp». Det vil
si at CO2 må fjernes fra atmosfæren i store mengder,
såkalt CO2-fangst og -lagring. Dette er teknologi som ikke
finnes i stor-skala i dag, kun ved små anlegg her og der.
For å klare 1.5 graders- og 2 graders-målet, antar
man at slik teknologi brukes i stor-skala på fabrikker over
hele verden.
Greta: Å ha 67 prosent sjanse for å holde oss
under 1.5 grader temperaturstigning, er de beste oddsene fra FNs
klimapanel.
Forsker: - Ja, det er også riktig. Dette er sjansen
for at vi klarer å holde oss under, men ikke forbli under
som nevt over (nevnt i fjerde påstand red.anm.). Forskjellen
fra over med 50 prosent, er om vi først går litt
over 1.5 grader før vi klarer å avkjøle atmosfæren
igjen. Det viktigste man kan huske her er at vi ikke er garantert
at vi klarer det selv med så kraftige kutt.
Greta: Verden hadde 420 gigatonn med CO2 igjen til å
slippe ut 1. januar 2018. I dag er dette tallet allerede under
350 gigatonn.
Forsker: - Ja, det er også riktig. Dette er karbonbudsjettet,
altså hva vi kan slippe ut før vi må ned på
null. Siden vi slipper ut 42 gigatonn CO2-ekvivalenter hvert år,
og det ikke har vært noen kutt, har vi sluppet ut over 70
siden 1. januar 2018 og budsjettet har nå krympet. Dette
viser at jo lenger vi venter med å kutte, jo kraftigere
må vi kutte.
Greta: Med dagens utslippsnivåer, vil det gjenværende
CO2-budsjettet være helt borte innen 8,5 år.
Forsker: - Ja, siden vi nå har «sløst»
bort over 1,5 år, er det ikke lenger 10 år, men 8,5
år før vi må ned i null.
----
For artikkelen i Nettavisen - klikk her
|