Glasgowkonferansen ferdig.

Klimakonferansen i Glasgow er ferdig:
Er klimaet på kloden reddet - eller ble det kun bla-bla-bla som Greta spådde?
Nok en klimakonferanse er over. Den 26. i rekken. Tidligere klimakonferanser kan ikke sies å ha vært særlig suksessfulle. Vi slipper ut mer CO2 enn noensinne, den globale temperaturen stiger og klimakatastrofer skjer flere steder i verden. Klarte man denne gangen å gjøre vedtak som vil medføre handling - eller ble det kun vage målsettinger så man kan kjøre på som før?

FNs generalsekretær António Guterres har sagt et det det er «kode rød» for menneskeheten: At det går mot en global oppvarming på 2,7 grader - og at all leting etter mer kull, olje og gass må stoppes. Britiske meteorologer har sagt at Europa må forberede seg på hetebølger med temperaturer opp mot 50 grader.

Temperatur og CO2

Konferansen i Glasgow

Jonas Gahr Støre

Norske oljeplattformer

Simon Kofe

Hovedøya i Tuvalu

Terjes hus i Tuvalu

Barn streiker

Fossile brennstoff
Vi har i snart 150 år kjent til at CO2 i atmosfæren er med på å bestemme temperaturen på kloden: Med for lite ville det være for kaldt for menneskene, med for mye blir det for varmt. CO2 kommer av forbrenning av fossile brennstoff som olje, kull og gass.
     Tidligere var ikke dette noe problem. Den industrielle revolusjonen startet på slutten av 1700-tallet, men før slutten av 1800-tallet ble olje/bensin kun bruk i beskjeden målestokk. I Norge ble det ikke vanlig at folk hadde biler før på 1960-tallet.
1,5 grader
Så hva vedtok man egentlig i Glasgow? Vel, det viktigste var nok at man fikk gjennomslag for at man beholdt målet fra Paris-avtalen om at temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader. For første gang nevnte man også kull som et problem, noe som vel førte til at man trengte en ekstra dag for å komme gjennom konferansen. På tampen vedtok man at målet var å «fase ned» kull. Det opprinnelig forslaget var å «fase ut» kull.
Jonas Gahr Støre
- Det vi trenger i Glasgow er et bindende vedtak. Det er for stor avstand mellom kuttene landene har lovet og målet vi er i ferd med å nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre før konferansen.
    Vel, han nevnte ikke noe om bindende vedtak i Glasgow og burde jo være klar over at Norge ligger dårlig an til å nå de målene vi selv har satt!
Klimakvoter
Støre var mest interessert i klimakvoter under møtet. Skal Norge betale seg ut av er sine egne oljesynder gjennom å gi penger fra utvinning og salg av nettopp olje?? Han burde da vel være klar over at verden nærmest ler – eller kanskje fnyser – av at Norge fortsatt vil åpne opp nye oljefelt. Ja, til og med i natur-vernede områder!
Det norske paradokset
David Boyd, som er FNs spesialreporter for miljø og menneskerettigheter, var tidligere i høst på besøk i Norge og kalte det han opplevde «det norske paradokset» - at Norge tror man kan få ned utslippene i den skalaen vi har forpliktet oss samtidig som vi skal pumpe mer olje.
    En politisk redaktør i en av Norges største aviser skrev i en internett-dialog med meg at Norges holdning er skremmende: - Det er for jævelig. Mens vi altså ikke kutter, og pumper videre!
    Og hva sa Greta etter møtet i Glasgow? "Bla-bla-bla"!
De små øystatene
De som kanskje er mest skuffet over klimakonferansen var nok de små øystatene i Stillehavet. Ja, en av deltageren på møtet, Tuvalus utenriksminister Simon Kofe, hadde med seg en video hvor han holdt en tale til forsamlingen stående i vannet til knes. For å illustrere at den globale oppvarmingen med stigende havnivå kan resultere i at hele landet hans kan forsvinne i havet.
    Tuvalu bestå av ni panneflate atoller på rundt to meters høyde, på lavvann. En øy i Tuvalu, Niulakita, «rager» 4.6 meter over havet, men det er på grunn av et tykt lag med guano – gammel fugleskitt. Så landet er nok lavere enn Maldivene, som gjerne regnes som verden laveste.
Tomt hus
Simon Kofe er en fetter til min kone – og vi har faktisk et tomt hus stående i Tuvalu. For oss var det ikke selve hav-stigingen som fikk oss til å flytte, men klimaendringene medfører også at Tuvalu nå opplever orkaner. Noe landet ikke skal kunne ha siden det ligger så nære ekvator.
     Vel, orkaner rev ned huset vårt tre ganger, og siste gangen skylte havet inn på gulvet. Vi så på vår lille datter og flyttet til Norge. Så jeg har forståelse for at utenriksministeren laget en dramatisk video for å illustrere problemet. Det eneste som er litt synd er at landet helst vil ha hjelp i form av penger. De kunne nok heller fått hjelp til bygge hovedøya i landet høyere – eller tillatelse til å flytte til et av de høyereliggende nabolandene.
Føre-var
Folk i Norge tror kanskje at klimaendringene for dem kun vil bety litt mer nedbør og dårlig skiføre. Vel, hvis mer nedbør i nord tvinger Golfstrømmen sørover får vi samme temperatur som i Sibir siden vi ligger på samme breddegrad. Og det kan kanskje gå langt verre. Vi vet ikke. Men er det ikke noe som heter føre-var? Er «økonomisk utvikling» med stadig mer penger i egen lommebok viktigere for oss enn framtiden til våre barn?
    Når det gjeder vedtakene fra Glasgow så ble det som på tidligere konferanser kun snakk om å nå mål for reduksjon - det skjer ingenting hvis man ikke når målene. Det blir nok tut og kjør som før - til det er bråstopp.

Terje Dahl
14. oktober 2021
(terje@sydhav.no)