"Alle
barn har rett til å gå på skole":
Men hva om barnekonvensjonen skaper sult og fattigdom?
I
1998 kom FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til
utdanning. Også det lille sydhavslandet Tuvalu vedtok å
følge denne konvensjonen. Spørsmålet er om dette
utdanner barna til noe man tidligere var ukjent med: Sult og fattigdom.
Tuvalu
er et av verdens minste land, med i underkant av 12.000 mennesker,
og det er også et av de fattigste - ifølge FNs liste
over fattige land. Men hva er så fattigdom? I Tuvalu har aldri
noen sultet eller lidd nød på grunn av at man ikke
har hatt penger. I det lille sydhavslandet har man i århundrer
klart seg - og klart seg godt - på det man har fisket, dyrket
og samlet. Mennene har dratt ut i lagunene eller ut på havet
for å fiske i kanoene sine. Kvinnene har plantet tarorøtter,
samlet skjell og dyttet brødfrukt ned fra trærne. Beboerne
på de lave koralløyene har vært sunne og friske
- og hvis lykke er noe man kan måle etter hvor glade mennesker
er, så har folkene i Tuvalu alltid vært veldig lykkelige!
Men nå er det altså blitt slik at det er hvor mye penger
man har som er hovedgrunnlaget for listen over de fattige landene.
Så i Tuvalu er man altså plutselig blitt fattige.
Kun de beste
Nesten
helt siden de første hvite kom til Tuvalu har man hatt barneskoler
på alle de ni atollene landet består av. For omtrent
femti år siden fikk man også en videregående skole
på en av øyene, hvor de beste elevene fra hver øy
kunne få lov til å gå etter at de var ferdige
med syvende klasse. Dette fungerte bra, de som var ivrige på
skolen og syntes det var morsommere enn å dyrke eller fiske
kunne få lov til å fortsette
skolegangen. Var man skikkelig ivrig så kunne man til å
med få stipend og utdanne seg videre i utlandet. De fleste
i landet klarte seg jo stort sett med å fiske, samle og dyrke,
men man trengte jo også noen lærere, leger, sykepleiere,
politifolk og noen som kunne stå i de få butikkene.
Og selvsagt så trengte man noen som kunne lede landet, som
var flinke med både planlegging og regnskap.
Utvide
skolen
Da Tuvalu vedtok å følge FNs barnekonvensjon medførte
det store forandringer. Nå var det ikke bare de flinkeste
som skulle få gå på videregående skole,
men alle! Den videregående skolen lå på atollen
Vaitupu og den var alt for liten til å ta i mot de mange nye
elevene. Elevene måtte nemlig bo på skolen, for de ni
atollene ligger alle en dags seilas fra hverandre med skip og det
er en ukes seilas fra den sørligste øya til den nordligste.
Tuvalu hadde bare ett skip, og å besøke alle de ni
atollene tok gjerne en måned. Så skolen måtte
utvides og man måtte prøve å finne lærere
nok, ikke noen lett oppgave for at så lite land.
Mer penger
For
å klare å utvide skolen, samt å holde alle elevene
med mat, måtte regjeringen sette opp prisen på utdanningen.
Det hadde alltid kostet noe å gå på skolen, men
siden det kanskje bare var en i hver storfamilie som var flink nok
til å komme inn så klarte man oftest å skrape
sammen dette. Nå ble det verre. Det gir ikke penger å
skaffe fisk til eget forbruk, og å selge fisk til naboen som
også fisket var jo håpesløs. Det samme gjaldt
tarorøttene og brødfrukten. Eneste mulighet var å
få flest mulig av de unge mennene inn på landets lille
sjømannskole. En kjapp opplæring og så ut på
tyske skip for å skaffe penger!
"Seamen's life"
Klart
det er spennende for en ung kar fra et så lite land som Tuvalu
å komme ut for å se verden. Problemet er at den verden
man ser som sjømann ikke alltid er den man ønsker
sine barn skal se. Havnestrøkene med fyll og vold blir noe
annet enn tradisjonell dans i forsamlingshuset! "Seamens life"
- det er sjømannslivet, sier gutta og skryter seg imellom
om alle jentene de har truffet og all alkoholen de har drukket.
Og tar med seg mange ukjente "souvenirer" hjem, i tillegg
til videospillere og bærbare stereoanlegg. AIDS og alkoholisme
er ikke lenger et ukjent begrep i Tuvalu. Heller ikke skilsmisser
og vold innen familien. Seamen's life.
Ikke
noen som fisker
For de som er igjen på øyene blir også livet
annerledes. Det er ikke lenger noen mannfolk som kan dra ut for
å fiske hver dag. Man må vente på at de pengene
av hyren som ikke er drukket opp kommer, og så kjøpe
boksmat på de små butikkene. Usunne kvinner og barn
er resultatet, - fedme og sukkersyke har blitt et enormt problem.
Ikke jobb
Hva
så med de som får lov til å gå på
videregående skole? De blir heller ikke så sunne, for
det blir stort sett bare ris, skipskjeks og corned beef på
boks for dem også. Mange faller ut av utdannelsen, og et problem
er at de som ikke er så interessert i skolen drar med seg
de som kanskje hadde bedre forutsetninger. Likevel, det største
problemet møter de nok når de er ferdige med den videregående
utdannelsen. For hva har de utdannet seg til? For det er jo bare
de ytterst få som får stipend til videre skolegang i
utlandet, og som kan regne med å få jobb når utdannelsen
er avsluttet om noen år. For de andre blir det å vende
tilbake til øya de kom fra. Uten å få jobb. Det
er svært få jobber på øyene, alle er opptatt.
Ingen kan fiske
Hva
gjør så en ungdom som er ferdig med videregående
utdannelse og er tilbake på øya? Ikke stort. Gutta
har aldri lært å fiske. Jentene har ikke lært
å dyrke, hente brødfrukt eller stelle i huset. Så:
For gutta blir det å henge rundt til de kommer inn på
sjømannskolen, og høre på meldingene om at det
snart ikke trengs flere sjømenn på tyske skip. For
jentene blir det å vente på å bli gift, noe som
skjer umiddelbart etter at gutta er ferdig med sjømannskolen
og har fått hyre. Da gifter de seg og skaper et nytt barn,
som om ni måneder skal inn i den nye formen for livssirkel
i det lille landet Tuvalu.
Hva
syntes du?
Utviklingen i Tuvalu er nok ikke særlig lystelig, og for
et lite land uten ressurser så er det vanskelig å si at
man bør jobbe fram industri og nye arbeidsplasser. Tuvalu er
heller ikke det eneste landet i sydhavet - eller verden ellers - hvor
man opplever denne utviklingen. Ja, til og med i Norge prøver
man jo hele tiden å rasjonalisere og tjene mer penger. Maskiner
er billigere i drift enn mennesker.
Men vi kan jo ikke stoppe utviklingen - eller kan vi det?
Send inn dine synspunkter til vår debattside!
For
å komme til debattsiden om utviklingen i sydhavet, klikk her
For
å lese mer om Tuvalu, klikk her
|