Forside
Fakta om Fransk Polynesia (Tahiti)
 

     


   FAKTA
  
pilkart
  
pilgeografi  
  pilklima
  pilspråk
  pilbefolkning
  pilhistorie
  pilkultur
  piløkonomi
  pilstyresett
  pilreligion
  piltid
  pilflagg


 pilBO
  pil
hoteller
  pilbackpacker
  pilseilere

 pilGJØRE
  pil
natteliv    
  pilspise ute
  pilutflukter
  pilå se
  pilshopping
  pilhendelser
  pilsport
  pilbadeliv
  pilfiske
  pildykking  
  pilbryllup

 pilNYTTIG
  pilreisen dit
  piltid på året
  pilreise rundt
  pilvisum
  pilhelse
  pilsikkerhet
  pilbarn
  pildiverse
  piladresser
  pilinternett
  pillinker    
  pilbøker  

 pilHØR&SE
  pilmusikk
  pilvideo
  pilbilder

pilARTIKLER

 Landet
 Forside



 

  Sydhav
 
på nettet

kart
kart

Ved å klikke på kartet kommer du til større kart som er klikkbart til noen av øyene (Tahiti, Morea og Bora Bora).

geografi
Fransk Polynesia består av fem øygrupper som ligger sør for ekvator. Mest kjent er Selskapsøyene med Tahiti. De andre er Tuamotuøyene, Marquesasøyene, Australøyene og Gambierøyene. Selskapøyene består av sju vulkanske øyer med fjell, Australøyene fem vulkanske øyer og Marquesas av ti vulkanske øyer Tuamotu består av rundt 80 atoller (lave koralløyer) og Gambier fire atoller.

Til toppen

klima

Klimaet på Selskapsøyene er tropisk, med en gennomsnittstemperatur på 25 grader Celsius. Det er varmest og våtest fra november til april, og noe tørrere mellom mai og oktober, men stort sett så er det liten forskjell. På de sydligste øyene (Austral og Gambierøyene) er klimaet subtropisk, mens det på Marquesasøyene er ekvatorialsk tropisk.

Til toppen

språk
Det offisielle språket er fransk, men det snakkes også flere forskjellige polynesiske språk (som tahitisk).

Til toppen

befolkning
Det bor 216,000 mennesker i Fransk Polynesia, og de aller fleste bor på hovedøya Tahiti og de andre Selskapsøyene.
Av folkene er 83% polynesiske, 12% europeiske og rundt 5 % asiatiske.

Til toppen

historie
Man antar at øyene ble befolket fra Sørøst-Asia for omtrent 3-4000 år siden.
Den første europeiske oppdagelsesreisende til å besøke øyene var portugisiske Pedro Fernandes de Queirós i 1607, deretter kom Samuel Wallis (1767), Louis-Antoine de Bougainville (1768) og James Cook (1769).
Historier om pene og lettlivete kvinner i et tropisk paradis fikk forfattere og kunstnere, som Robert Louis Stevenson og Paul Gauguin, til å besøke stedene (Gauguins grav er på Hiva Oa i Marquesasøyene).
Det var på den lille koralløya Raroia i Tuamotuøyene at Kon Tiki landet, men den mest berømte historien fra Fransk Polynesia HMS Bountyer nok mytteriet på Bounty, som har blitt kjent gjennom en rekke bøker og filmer.
Kaptein William Bligh skulle hente brødfrukttrær på Tahiti for å ha dem med til de engelske koloniene i Karibien, for å gi billig mat til slavene på sukkerrørfarmene. Etter at de forlot Tahiti gjorde Fletcher Christian mytteri og satte Bligh og hans trofaste om bord i lettbåten, og seilte tilbake til kvinnene og det glade liv. Av frykt for å bli fanget tok de med seg kvinnene og seilte over havet til de tilslutt kom til ubebodde Pitcairn, hvor de senket skuta (roret kan du i dag se på museet i Fiji) og slo seg til på land.
Etter hvert ble øyene ganske hyppig besøk av hvalfangere og handelsmenn, som ikke nølte med å vise de innfødte sine fantastiske goder, som alkohol og geværer. De brakte også med seg sykdommer som reduserte folketallet på øyene ganske dramatisk, siden øyboerne ikke hadde immunitetsforsvar mot dem.
De første misjonærene gjorde også sitt for å ødelegge sydhavskulturen, ved å brenne alt som minte om hedenskap og surre på de innfødte mest mulig klær i varmen.
Øyene ble et fransk protektorat i 1843, en fransk koloni i 1880 og et fransk oversjøisk territoriale i 1957.
Tilnærmet selvstendig styre fikk øyene i 1996.
Frankrike ble selvsagt beryktet ved sine mangeårige prøvesprengninger av atombomber på atollene Mururoa og Fangataufa i Tuamotuøyene, som de måtte gjøre på den andre siden av kloden selv om de hevdet at det var helt trygt!

Til toppen

kultur
Tahiti jenteØyboerne i Fransk Polynesia er polynesiere, og selv om øygruppene ligger til dels langt fra hverandre så har de stort sett en felles kultur. Unntaket må være i hovedstaden Papeete på hovedøya Tahiti, her virker det som om det er flere turister, franske marinegaster og andre hvite enn lokale folk!
Dessverre gjorde misjonærene sitt beste for å ødelegge en høy utviklet sydhavskultur, men heldigvis ble en del beholdt og i dag er mye av det gamle på vei tilbake - som den sensuelle dansen tamure.
Folkene på øyene har en sterk livsglede, og festing med mat, sang og dans er noe av det du vil legge mest merke til om du kommer deg vekk fra hovedstaden og feriehotellene.

Til toppen

økonomi
Fransk Polynesia er et territoriale under Frankrike og selv om øyene stadig får økt selvstyre så er man ganske avhengig av økonomisk hjelp.
Turisme er den største inntektkilden på Selskapsøyene, ved siden av eksport av kopra, vanilje og kulturperler.
I de andre øygruppene lever man i en mye større grad av naturalhusholdning, med fisking, husdyrhold og dyrking av tropiske frukter.

Til toppen

styresett
Siden 1958 har øyene vært et fransk oversjøisk territoriale, og selv om det stadig foregår en uavhengighetskamp i fredelige former så vil de nok forbli franske enda en stund.
Øyene fikk tilnærmet selvråderett i 1996, og det lokale "parlamentet" består av 41-medlemmer som velges for fem år.

Til toppen

religion
I Fransk Polynesia er 55 % protestanter, 30 % katolikker, 6% mormonere, 2 % pinsevenner og 2 % buddhister.
Kirken spiller en ganske stor rolle i det daglige livet.

Til toppen

tid
Klokka i Fransk Polynesia er GMT/UTC minus 10 timer.

Til toppen

flagg

Til toppen


Kan jeg reise mellom øyene?
Det går både fly og skip mellom øyene.
Les mer

Er det trygt å bade i havet?
Les mer

Prøve deg som en ekte Robinson?
Terje Terje Dahl kan ta deg med til sin øde øy i Polynesia (men ikke Cookøyene)!
Klikk her.

| forside | landet | bogjørenyttig | hør&se | artikler |