Paradis,
men ikke for skilpadder
SKILPADDEMORDEREN
Havskilpaddene
er utryddingstruet, og fredet over store deler av verden. Men på
Fijiøyene kan du fortsatt se skilpadder ligge i timevis på
ryggen i solsteiken - helt til skilpaddemorderen griper kniven...
Han
sitter i skyggen av en kokosnøttpalme, tett inntil veien
som fører til hovedstaden Suva i Fiji-øyene, midt
ute i Stillehavet. Svetten renner nedover de brune armene, ned til
de møkkete neglene han renser med en sylskarp kniv.
En bil stanser. Skilpaddemorderen reiser seg opp
og går bort til havskilpaddene som ligger på ryggen
i tropesolen. Han sparker til bukskjoldet med en naken fot. Skilpadden
rører sakte på luffene som henger slapt ned mot bakken,
og blunker med det øyet som ikke er gjenkittet av veistøv.
Skilpaddemorderen nikker til mannen bak rattet, griper et godt tak
om kniven og bøyer seg ned. Et slag, noen raske snitt - og
når han retter seg opp dingler skilpaddehodet fra en blodig
hånd.
Tredve
kroner kiloen
Jeg vet ikke hva skilpaddemorderen heter. Ikke vil jeg vite
det heller. Det finnes mange som selger havskilpadde i trope-paradiset
Fiji, til de innfødtes glede og turistenes store avsky.
- Det er seks dollar kiloen, sier skilpaddemorderen
og pirker med kniven i den blodige massen. mens han vifter fluene
vekk med den andre hånden. Han har kuttet opp kjøttet
og ryggskjoldet fungerer som salgsdisk.
- Det grønnskimrende kjøttet er
best, det er fullt av fett, forklarer han som om han er redd uttrykket
i ansiktet mitt skyldes uvitenhet om skilpaddekjøttets fortreffelige
smak.
Vel, ingen har fortalt skilpaddemorderen at havskilpaddene
er utrvddingstruet og at jeg også syntes synd på de
stakkars dyrene som kan ligge på ryggen i dagevis og vente
på sin skjebne. Han er fisker og han selger skilpaddekjøtt
på samme måte som han selger fisk. At skilpaddene kan
overleve i en hel uke ute av sitt naturlige element er bare et stort
pluss.
- Jeg kan fange 5-10 skilpadder i uka, smiler
han fornøyd og røper at skilpaddene er fanget på
revet ved en liten koralløy rett utenfor hovedstaden. Han
fanger dem i garn.
Skilpaddemorderen har fanget skilpadder i mange
år, og om det nå kanskje ikke er så mange som
før så kan ikke han hjelpe for det. Det betyr bare
at han må sette ut garnet oftere for å fange nok til
å brødfø familien.
1995
var skilpaddens år
-
Havskilpaddene trenger vår hjelp, sier Sue Miller, som arbeider
for South Pacific Environmental Program, finansiert av FN. - antallet
er raskt synkende, det drepes langt filere skilpadder enn det fødes.
Vi er nødt til å begrense fangsten, ellers så
kan det godt hende at våre barn aldri får se en havskilpadde.
SPREP har startet en aksjon for å opplyse
skoleungene i sydhavslandene, men det finnes også et annet
problem i tillegg til fangst. Nyere forskning har vist at havskilpaddene
er stedbundne på den måten at de alltid vil legge sine
egg på det
samme stedet der de selv ble født. Og det stedet er selvsagt
de kritthvite sandstrendene som er så ettertraktet av turistene
som strømmer til Stillehavet i stadig større antall.
Sydhavslandene erklærte 1995 for havskilpaddens
år, og en skilpadde var maskoten for South Pacific Games i
Tahiti for noen år siden, men spørsmålet er om
holdningene kan forandres tidsnok.
300
egg
Det
finns flere typer skilpadder, i alle verdenshavene, og de er alle
i faresonen. Den grønne havskilpadden er den mest populære
som mat, mens Hawkbill-skilpadden stadig blir jaktet for rygg skjoldet
som blir til kammer, hårspenner og andre pyntestander som
selges til turistene.
Den grønne havskilpadden kan bli opptil
1,5 meter lang og veie 500 kilo. Den kan legge opp til trehundre
egg i sanden. Kulerunde egg med bløtt skall som også
er meget populær mat.
Havskilpaddene er et lett bytte for mennesket,
enten de fanges med garn, taes når de legger egg eller overraskes
når de forplanter seg på grunt vann.
Ikke
tradisjon
Det
at folk flest kan kjøpe og spise skilpaddekjøtt er
ingen gammel sydhavstradisjon. Det er ikke mange årene siden
det i de fleste øyrikene i Stillehavet var forbudt å
drepe en havskilpadde uten spesiell tillatelse, straffen var ofte
brenning av synderens hus eller kano. Det var heller ikke lov å
grave opp skilpadde-egg. Skilpaddekjøtt ble bare spist ved
spesielle anledninger, bakt i jordovn og delt broderlig mellom alle
i landsbyen.
- Dette er den beste delen, sier skilpaddemorderen,
løfter opp et blodig hode og vet nok at skilpaddehodet før
i tiden var forbeholdt høvdingen.
Sue Miller vil nok kanskje være enig med
deg på en måte, tenker jeg og ser trist fra hodet til
de to andre skilpaddene som ligger hjelpeløse på ryggen
i gresset, - men hun vil nok helst se hodet et helt annet sted:
Ute i en krystallklar lagune speidende etter fargesprakende småfisk
som svinser blant korallene.
Av
Terje Dahl
For
å komme til vår faktaside om havskilpaddene, klikk
her.
For å komme
til vår faktaside om livet i havet, klikk her.
|