VERDIKOMMISJONEN LAR IKKE VÅRE TYNGSTE KAPASITETER FÅ LOV TIL Å GJØRE NOE FOR Å REDDE KLIMAET!

Jeg har fått svar fra Verdikommisjonen på mitt forslag av 13. november om å opprette en arbeidsgruppe som kunne se nærmere på klimaforandringens sjel og mekanikker.
Nå har jeg fått svar - og som man kan lese under så var det negativt.
Jeg må si jeg er svært skuffet over den måten Verdikommisjonen har behandlet (eller kanskje unnlatt å behandle?) mitt forslag. Når kapasiteter som Are Næss, Thor Heyerdahl, Erik Solheim og stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl gir støtte til mitt forslag er det utrolig at Verdikommisjonen ikke engang har kommet tilbake til meg med kommentarer eller spørsmål, bare et negativt brev.
Når Verdikommisjonen konkluderer at de ikke makter å følge opp forslaget fordi man "bare" har et årsbudsjett på 7 millioner og har begrenset kapasitet fordi man bare skal arbeide i tre år så må jeg virkelig lure. I mitt forslag sto det at det eneste Verdikommisjonen skulle gjøre var å oppnevne arbeidsgruppen og søke midler til driften. Resten skulle gruppen ordne selv. Verdikommisjonen skulle ikke ta av egne midler, ikke bruke sin begrensete kapasitet!
Har Verdikommisjonen i det hele tatt lest forslaget mitt?

Her er brevet fra Verdikommisjonen:


VERDIKOMMISJONEN
Postboks 8043 Dep,
0030 Oslo
www.verdikommisjonen.no

Oslo, 29. mars, 2000

Terje Dahl
Antenneveien 20
1154 Oslo

Kjære Terje Dahl
Jeg viser til dine brev, det siste fra 24. januar i år, og til vår telefonsamtale. Ditt initiativ er prisverdig og det er ingen tvil om at du tar for deg sentrale spørsmål. Vi engasjerer oss i miljøspørsmål gjennom flere prosjekter: Gruppe 2050 (se vår internett-side www.verdikommisjonen.no), "070605" (se internett-adressen www.070605.com), naturforvaltningsprosjektet (se internett-siden vår), og gjennom de skriftene vi har laget.

Vi får veldig mange brev fra mennesker og organisasjoner som engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål og som ønsker at vi skal ta fatt i den saken de tar opp, og rett opp skjevheter som de mener finnes i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Som du kanskje forstår, er det veldig vanskelig for en Verdikommisjon med et årsbudsjett på 7 millioner kroner å gå inn og rette opp alle de skjevhetene som et statsbudsjett på 500 milliarder årlig og et Storting med lovgivningsmyndighet ikke klarer å rette opp. Når vi i tillegg vet at Verdikommisjonen bare skal arbeide i tre år, så blir kapasiteten veldig begrenset.

Vi har dessverre måttet konkludere med at vi i denne omgang ikke makter å følge opp det forslaget du tar opp. Kanskje vil det kunne inngår som et av de forslagene vi tar opp i forbindelse med sluttrapporten vår, som skal ferdigstilles til våren neste år.

Vennlig hilsen
(sign.)
Fred-Olav Sørensen
Daglig leder

Den første jeg fikk reaksjon på mitt forslag fra (i november) var vår verdenskjente økofilosof Arne Næss, han ringte umiddelbart etter at han mottok brevet og var på stående for klar for å være med i en slik arbeidsgruppe. Meget sterkt!
Fra Thor Heyerdahl fikk jeg et brev fra Tenerife, her er utdrag:
"Jeg har ingen innvendinger mot at du bruker mitt navn i din kampanje for en så god sak. Jeg ønsker alle lykke til som kan gjøre noe for å vekke verdens oppmerksomhet for dette reelle problemet, og enda mer trenger vi forskere og politikerer som kan finne ut hva vi kan gjøre for å løse dette voksende problemet."
Fra SVs stortingsrepresentant Erik Solheim fikk jeg E-mail:
"Terje Det er flott at du fortsatt er like aktiv når det gjelder klima. Spørsmålet blir bare viktigere og viktigere. Jeg har selvsagt ingenting mot at du foreslår meg i en slik sammenheng. Snarere ser jeg det som en ære å bli nevnt sammen med så mange strålende personligheter."
Jeg fikk også E-mail fra stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, selv om hun ikke var foreslått til gruppen, her er utdrag:
"Situasjonen er svært bekymringsfull og burde ført til at politikere, næringsdrivende og innbyggere verden over forlengst hadde reagert. Din påpeking av at Verdikommisjonen burde føre ann i kampen mot drivhuseffekten, være pådrivere til å vekke en bred opinion (ut over miljø- og naturbevegelsene) er jeg helt enig i. "

I tillegg ble saken også tatt opp i media, og jeg var både på radio og TV.

Det blir altså ingenting av en arbeidsgruppe som virkelig kunne gjøre noe for å prøve å stoppe en klimaforandring som stadig flere og flere forstår alvoret av.
Spørsmålet er hvorfor, unskyldningene fra Verdikommisjonen holder ikke.
Janteloven er sterk, javel, men når de kapasitetene som virkelig kunne starte et livsnødvendig arbeid for landet vårt og kloden vår er villige til å troppe opp, så må det ligge noe mere bak avslaget.
Her burde det stilles spørsmål. Mange spørsmål!

Hva mener du?
Send meg din mening: terje_dahl@hotmail.com

HER ER BREVET MED FORSLAGET:

TERJE DAHL
Antenneveien 20
1154 Oslo
Tlf: 22 74 18 51
E-mail: terje_dahl@hotmail.com
http://members.xoom.com/terje_dahl/

Oslo, 13. november 1999.

Verdikommisjonen
Postboks 8043 Dep
0030 Oslo

Jeg vil ta meg friheten å foreslå at Verdikommisjonen oppretter en arbeidsgruppe som tar for seg klimaproblematikken, for å se hva Norge kan gjøre nasjonalt og internasjonalt.

Jeg hadde håpet og trodd at Verdikommisjonen ville går sterk inn i klima-problematikken da kommisjonen ble opprettet, men selv om man raskt skrev brevet "Petroleumsutfordringen" til den norske regjeringen og siden har engasjert seg på en rekke områder innen miljøvern og verdisyn, så har man så vidt jeg kan se ikke engasjert seg nok i det som kanskje burde være Verdikommisjonens aller viktigste oppgave.
Politikerne og vitenskapsmennene har lenge vært enige om at vi har en klimaforandring, og at de skadelige endringene truer levevilkårene for mange på kloden vår (ja, de har faktisk allerede har ødelagt levevilkårene i flere samfunn).
Både regjeringen og Norges befolkning har gitt utrykk for at klimaforandringen er det alvorligste problemet man står ovenfor i dag.
Det er ingen tvil om at klimaforandringen er forårsaket av menneskenes syn på verdier, og det er slik at Norge er verdens nest største oljeeksportør. Følgelig har vi et enormt ansvar. Dette ansvaret burde komme tilsyne gjennom Verdikommisjonenes arbeid, og jeg mener at det derfor er på tide at kommisjonen oppretter en arbeidsgruppe som tar på seg den vanskelige oppgaven å analysere klima-problematikkens sjel og mekanikker.

Jeg vil ikke i dette brevet gå i dybden på hvordan jeg tenker meg arbeidsgruppens oppgaver, bare kort skissere følgende:
Målsetting:
Finne ut hvilke verder, eller mangel på verdier, som ligger til grunn for at vi i dag har fått en skadelig klimaendring, kartlegge hvilke tiltak Norge kan gjøre nasjonalt og internasjonalt for å stoppe/bremse utviklingen og minske de skadelige effektene av klimaforandringen og om nødvendig utfordre myndighetene/publikum til handling.
Framdriftsplan:
1. Oppnevne arbeidsgruppen, søke midler til driften (medlemmene bør gjøre dette gratis, men det vil selvsagt påløpe en del administrative kostnader).
2. Arbeidsgruppen går igjennom sitt eget mandat, sin sammensetting, målsettingen og framdriftsplan.
3. Arbeidsgruppen innhenter nødvendige opplysninger (i innsamlingsfasen er det viktig at gruppen deler på arbeidsoppgavene og finner samarbeidspartnere som kan gi relevant informasjon, for eksempel kan CICERO og IPCC hjelpe til med opplysninger om mekanismene bak klimaforandringen og gi siste prognoser, psykologene kan gi fortelle om folks verdisyn har forandret seg og hvordan det vil innvirke på en velstandsreduksjon, ledende økonomer kan gi sitt syn på hvordan markedskreftene innvirker, Forum for Systemdebatt kan legge fram sine tanker på de politiske systemene, WHO kan gi innspill og befolkningsvekst og sykdommers økning ved varmere klima, AOSIS kan fortelle hva man allerede har opplevd, kirken kan komme med sine tanker osv.osv.)
4. Arbeidsgruppen foretar en problemanalyse.
5. Arbeidsgruppen revurderer målsettingen.
6. Arbeidsgruppen utarbeider en strategi og framdriftsplan, med klare mål og tidsfrister.

Mer i detaljer er det unødvendig å gå på dette tidspunkt, jeg kan bare forklare hvorfor jeg mener at en arbeidsgruppe i Norge burde påta seg denne utakknemlige oppgaven: Tiden er kort, - noen må gjøre noe, og hvorfor ikke Norge som jo som nevnt er verdens nest største oljeeksportør og følgelig har et stort ansvar? Dessuten har Norge fortsatt goodwill ute i verden, takket være både Gro og Norges tidligere rolle som et foregangsland innen miljøvern og vår rolle som fredsmegler i Midtøsten, - og man vil nok høre på anbefalinger fra en slik arbeidsgruppe fra vårt land. Dessuten har vi, ironisk nok takket være oljen både midler og muligheter til å opprette en slik arbeidsgruppe.

Til slutt vil jeg ta meg friheten å foreslå noen medlemmer til arbeidsgruppen: Kåre Willoch, Erik Solheim, Arne Næss, Erik Dammann, Thor Heyerdahl, Jan Fugelstvedt, Gunnar Bolstad, Lars Haltbrekken, Heidi Sørensen, Øystein Dahle, Jan Erik Langangen og undertegnede.
Noen har sikkert ikke anledning til å være med og noen er sikkert glemt, men jeg mener dette forslaget til sammensetning er et godt utgangspunkt for å finne de rette personene. Det er viktig, faktisk helt avgjørende, at vi klarer å lage en gruppe som kan få en oversikt over hele bildet, ikke bare spesialister innen miljøvern og klima.

Vennlig hilsen
Terje Dahl

PS: Dette brevet vil bli sendt til de foreslåtte gruppemedlemmene og dessuten lagt ut på mine internettsider.


Tilbake til førstesiden, klikk her.