Prometheus-prosjektet
     Prometheus-prosjektet                                  Artikkel  

Albert EinsteinEr vi blitt mentalt skakk-kjørte?

Folk i Norge fortsetter kjøpefesten, selv om vi vet at vår jakt på gods og gull i høyeste grad er med på
å bringe verden nærmer og nærmere en klima-katastrofe som kan ødelegge levevilkårene våre. Øyboerne som har flyktet fra synkende Tuvalu til New Zealand kaster seg umiddelbart på samme karusellen, og kjøper seg de største tv'ene og bilene de har råd til. Hva er i veien med tankegodset til oss mennesker - har vi blitt helt mentalt skakk-kjørte?


Øyboerne i atollriket Tuvalu var de første som på alvor fikk føle klimaendringene, med livstruende orkaner - i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære ekvator til å kunne ha orkaner. I dag har nærmere tre tusen av en befolkning på litt over ti tusen klart å flytte til New Zealand. Hva gjør de så når de kan pustet lettet ut over å ha unnsluppet den umiddelbare trusselen? Fortsetter de sitt øyliv med naturalhusholdning og minimalt forbruk, de som tidligere anklaget de industrialiserte landene for å ødelegge Tuvalu med sine biler og fabrikker? Neida, trenden er at så fort de har klart å finne seg en jobb, så kjøper de seg bil - enten de trenger det eller ei. Gjerne en firehjulsdrevet SUV med et enormt bensinforbruk. Glemt er klagene, glemt er at de har familie på øyene som lever med frykten over å dø når neste orkan skyller bølger over de panneflate øyene!
    I gamle dager var det slik på øyene i Tuvalu og andre sydhavsland at det var høvdingene og de eldste råd som bestemte. Det var de som sa ifra hvilke og hvor mange fisk, krabber og fugler man kunne fange til de forskjellige tider på året. De var de som laget regler for hvordan man skulle utnytte naturressursene fornuftig, for å hindre overbeskatting som ville føre til sult. I dag har øynasjonene fått hjelp fra den vestlige verden til å ha en vestlig styreform: Et demokrati hvor alle kan bestemme og alle kan utnytten resursene etter eget ønske. De eldste, som hadde lært av sine foreldre hvordan man skulle leve i pakt med naturen, og som tok sin oppgave å viderebringe kunnskapen videre til neste generasjon svært alvorlig, er i dag fratatt sin lærerrolle. De yngre har også mistet respekten for de eldste og dere kunnskap - og det er slettes ikke uvanlig at de må sulte, for barn og barnebarn har mer enn nok med å jobbe for å skaffe penger til å kjøpe alle de nye sakene i butikken. Kanoene på øyene har for lengt råtnet opp. Livsstilsykdommer som sukkersyke og ekstrem fedme gjør de sykehusene overfylt. Levealderen synker dramatisk. Høvdingene, som tidligere var en slags landsfedre og ansvarlige for sine folks vel og ved, er mer opptatt av å utnytte sin posisjon til å skaffe seg penger.
    Hva har skjedd? Hvorfor må øyboene i sydhavet og andre tradisjonelle land absolutt spise hamburgere og drikke cola?
    - Vi hadde det mye bedre før, sier de, - vi var lykkeligere, sunnere og hadde bedre tid.
    Men hvorfor i all verden snur de ikke om? Selv om mange har blitt tvunget til å bo i et annet land på grunn av klimaendringene, så behøver de vel ikke legge til seg de absolutt dårligste vanene og levesett som finnes i sitt nye hjemland? De burde jo ha vært de første til å lære!

Forfatteren Jens Bjørneboe sa at det at vi fant olje i Nordsjøen var den største ulykken som kunne ha skjedd for det norske folk. Han tenkte ikke på at havet ville bli forurenset og fiskeriet vi levde den av gangen ville dø, men at pengene fra det sorte gullet ville forandre oss på en negativ måte. Vel, er det ikke skremmende at psykologer i dag sier at vi har blitt så egoistiske at vi setter oss selv foran barna våre? At oljepengene virker som opium for oss?

Forskerne har i over tjue år advart oss om at vårt bruk av fossile brennstoff kan medføre alvorlige klimaendringer og at vi må handle umiddelbart for å ikke risikere leveforholdene på kloden. I mange år unnskyldte vi oss med at det ikke kunne bevises at det fantes klimaendringer. Når det ikke gikk lenger startet vi i stedet å si at klimaendringene ikke var menneske skapte, at de var helt naturlige. Vel, det holder heller ikke lenger, for forskerne har for lengst funnet menneskelig fingeravtrykk i forandringene. For å si det med tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan: Klimaskeptikerne har utgått på dato.

Ola Nordmann ligger på verdenstoppen i energiforbruk. Vi slipper ut store mengder klimagasser i vår husholdning, vårt bilforbruk, vår kraftkrevende industri, vår skipsfart og vår olje- og gassutvinning. Vi selger klimaendringer til hele verden gjennom våre oljeeventyr i inn- og utland, samt vår kulldrift på Svalbard.. Vi kjøper alle de billige produktene som lages i land hvor man mener man ikke burde føle noe ansvar for klimagassutslippene fordi man er så fattige
    Tro det eller ei: Ola Nordmann som enkeltmenneske er den personen i verden som har størst ansvar for drivhuseffekten hvis vi tar alle faktorer med i beregningen. Ja, vi bruker til og med så mye av resursene i verden at det en ville trenge seks jordkloder hvis alle skulle leve som oss!
    Tusenvis av mennesker dør og millioner mister hjemmene sine hver måned på grunn av klimaendringene. Likevel så føler vi ikke ansvar - eller gir i alle fall ikke utrykk for det. Men vi er flinke til å komme med unnskyldninger: - Jeg trenger en ekstra bil, for jeg må kjøre ungene til trening. - Vi måtte ha en ny tv, ungene trenger en på rommet så jeg kan se på nyhetene i fred og ro. Eller: - Hvis ikke Norge selger olje så gjør jo de andre det og tjener pengene vi skulle ha hatt. Jo da, jo da, det er mye man kunne trenge, men det ungene trenger mest er en framtid! Alle mennesker i hele verden "trenger" helt sikkert noe nytt, men saken er jo at vi må redusere forbruket og klimagassutslippene drastisk!
    Og så flinke som vi har blitt til å rette fingeren vekk fra oss selv og sette skylden på andre: - Vi er så få mennesker i Norge, det er i Kina de må redusere utslippene, sier man og trekker på skuldrene.
    Vel, det blir som å si at det er i orden at folkene i Grukkedalen kan snyte på skatten siden det bor så få mennesker der! Det er over 6 milliarder mennesker på kloden og det burde ikke være så vanskelig å forstå at alle må gjøre sitt til å redusere utslippene av CO2 - uansett hvor man bor!
    Å bo i et land hvor man lever av å eksportere skadelige klimaendringer burde være flaut, men det virker ikke som om noen syntes det - heller ikke våre politikere. De er like flinke til å komme med unnskyldninger som folk på gressrota. - Vi tar klimaendringene på alvor, sier de med Jens Stoltenberg i spissen - og åpner i samme slengen for nye boretillatelser i inn- og utland.
    - Vi skal sette av store beløp til klimakvoter og bevaring av regnskogen hvert eneste år, sier han i samme slangen - og glemmer tydeligvis hvor pengene kommer fra. Og at Norge faktisk har forpliktet seg til å redusere egne utslipp, noe ingenting tyder på at vi har tenkt å gjøre. Det er som om vår statsminister holder ljugekors bak på ryggen. Men det rare er at ingen prøver å arrestere han for usannheter eller moralsk svik! Er det fordi han sier det den norske befolkningen helst vil høre?

Hvorfor har vi fått en annen moralsk kode? Har vi fysisk blitt forandret? Fungerer hjernen vår annerledes på grunn av alle de kjemiske stoffene vi putter i oss og vasker oss, huset og klærne våre med? Har alt det kloret vi tilsetter drikkevannet mutert hjernecellene våre? Eller er det en naturlig utvikling, en darwinistisk forandring som er et naturlig forløp når den første levende cellen som oppsto i urhavet blir så avansert at den er i stand til å lage maskiner og forandre atmosfærens sammensetning?
Er kollektivt selvmord det naturlige endepunktet for utviklingen?

Av
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt


  Jeg har  følgende innlegg/synspunkt:
 
  Navn:
 
  E-post adresse:
 
   

 

Hva mener du?
Her kan du sende inn din egen mening om Terje Dahls artikkel.
Under finner du de innsendte meningene.


Prometheus_prosjektet - klikk her

 




(Kom med innlegg, folkens!)

 

 

 

 


Tips en venn:
Har du sett artiklen "
Er vi mentalt skakk-kjørte?
Folk i Norge fortsetter kjøpefesten, selv om vi vet at vår jakt på gods og gull i høyeste grad er med på å bringe verden nærmer og nærmere en klimakatastrofe som kan ødelegge levevilkårene våre. Øyboerne som har flyktet fra synkende Tuvalu til New Zealand kaster seg umiddelbart inn i samme karusellen, og kjøper seg de største tv'ene og bilene de har råd til. Hva er i veien med tankegodset til oss mennesker - har vi blitt helt mentalt skakk-kjørte? Du kan også lese hva andre mener om dette og sende inn hva du mener!"

Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

Terje DahlTerje Dahl er redaktør av internettavisen KlimaNytt og blir kalt verdens første klimaflyktning fordi han måtte flytte fra sin øy i sydhavet da livstruende orkaner dukket opp. For å lese Terjes personlige nettsider - klikk her!

E-mail til Terje Dahl