Er
vi blitt mentalt skakk-kjørte?
Folk
i Norge fortsetter kjøpefesten, selv om vi vet at vår
jakt på gods og gull i høyeste grad er med på
å bringe verden nærmer og nærmere en klima-katastrofe
som kan ødelegge levevilkårene våre. Øyboerne
som har flyktet fra synkende Tuvalu til New Zealand kaster seg umiddelbart
på samme karusellen, og kjøper seg de største
tv'ene og bilene de har råd til. Hva er i veien med tankegodset
til oss mennesker - har vi blitt helt mentalt skakk-kjørte?
Øyboerne i atollriket Tuvalu var de første som på
alvor fikk føle klimaendringene, med livstruende orkaner
- i et land som ifølge lærebøkene ligger for
nære ekvator til å kunne ha orkaner. I dag har nærmere
tre tusen av en befolkning på litt over ti tusen klart å
flytte til New Zealand. Hva gjør de så når de
kan pustet lettet ut over å ha unnsluppet den umiddelbare
trusselen? Fortsetter de sitt øyliv med naturalhusholdning
og minimalt forbruk, de som tidligere anklaget de industrialiserte
landene for å ødelegge Tuvalu med sine biler og fabrikker?
Neida, trenden er at så fort de har klart å finne seg
en jobb, så kjøper de seg bil - enten de trenger det
eller ei. Gjerne en firehjulsdrevet SUV med et enormt bensinforbruk.
Glemt er klagene, glemt er at de har familie på øyene
som lever med frykten over å dø når neste orkan
skyller bølger over de panneflate øyene!
I gamle dager var det slik på øyene
i Tuvalu og andre sydhavsland at det var høvdingene og de
eldste råd som bestemte. Det var de som sa ifra hvilke og
hvor mange fisk, krabber og fugler man kunne fange til de forskjellige
tider på året. De var de som laget regler for hvordan
man skulle utnytte naturressursene fornuftig, for å hindre
overbeskatting som ville føre til sult. I dag har øynasjonene
fått hjelp fra den vestlige verden til å ha en vestlig
styreform: Et demokrati hvor alle kan bestemme og alle kan utnytten
resursene etter eget ønske. De eldste, som hadde lært
av sine foreldre hvordan man skulle leve i pakt med naturen, og
som tok sin oppgave å viderebringe kunnskapen videre til neste
generasjon svært alvorlig, er i dag fratatt sin lærerrolle.
De yngre har også mistet respekten for de eldste og dere kunnskap
- og det er slettes ikke uvanlig at de må sulte, for barn
og barnebarn har mer enn nok med å jobbe for å skaffe
penger til å kjøpe alle de nye sakene i butikken. Kanoene
på øyene har for lengt råtnet opp. Livsstilsykdommer
som sukkersyke og ekstrem fedme gjør de sykehusene overfylt.
Levealderen synker dramatisk. Høvdingene, som tidligere var
en slags landsfedre og ansvarlige for sine folks vel og ved, er
mer opptatt av å utnytte sin posisjon til å skaffe seg
penger.
Hva har skjedd? Hvorfor må øyboene
i sydhavet og andre tradisjonelle land absolutt spise hamburgere
og drikke cola?
- Vi hadde det mye bedre før, sier
de, - vi var lykkeligere, sunnere og hadde bedre tid.
Men hvorfor i all verden snur de ikke om?
Selv om mange har blitt tvunget til å bo i et annet land på
grunn av klimaendringene, så behøver de vel ikke legge
til seg de absolutt dårligste vanene og levesett som finnes
i sitt nye hjemland? De burde jo ha vært de første
til å lære!
Forfatteren
Jens Bjørneboe sa at det at vi fant olje i Nordsjøen
var den største ulykken som kunne ha skjedd for det norske
folk. Han tenkte ikke på at havet ville bli forurenset og
fiskeriet vi levde den av gangen ville dø, men at pengene
fra det sorte gullet ville forandre oss på en negativ måte.
Vel, er det ikke skremmende at psykologer i dag sier at vi har blitt
så egoistiske at vi setter oss selv foran barna våre?
At oljepengene virker som opium for oss?
Forskerne
har i over tjue år advart oss om at vårt bruk av fossile
brennstoff kan medføre alvorlige klimaendringer og at vi
må handle umiddelbart for å ikke risikere leveforholdene
på kloden. I mange år unnskyldte vi oss med at det ikke
kunne bevises at det fantes klimaendringer. Når det ikke gikk
lenger startet vi i stedet å si at klimaendringene ikke var
menneske skapte, at de var helt naturlige. Vel, det holder heller
ikke lenger, for forskerne har for lengst funnet menneskelig fingeravtrykk
i forandringene. For å si det med tidligere generalsekretær
i FN, Kofi Annan: Klimaskeptikerne har utgått på dato.
Ola
Nordmann ligger på verdenstoppen i energiforbruk. Vi slipper
ut store mengder klimagasser i vår husholdning, vårt
bilforbruk, vår kraftkrevende industri, vår skipsfart
og vår olje- og gassutvinning. Vi selger klimaendringer til
hele verden gjennom våre oljeeventyr i inn- og utland, samt
vår kulldrift på Svalbard.. Vi kjøper alle de
billige produktene som lages i land hvor man mener man ikke burde
føle noe ansvar for klimagassutslippene fordi man er så
fattige
Tro det eller ei: Ola Nordmann som enkeltmenneske
er den personen i verden som har størst ansvar for drivhuseffekten
hvis vi tar alle faktorer med i beregningen. Ja, vi bruker til og
med så mye av resursene i verden at det en ville trenge seks
jordkloder hvis alle skulle leve som oss!
Tusenvis av mennesker dør og millioner
mister hjemmene sine hver måned på grunn av klimaendringene.
Likevel så føler vi ikke ansvar - eller gir i alle
fall ikke utrykk for det. Men vi er flinke til å komme med
unnskyldninger: - Jeg trenger en ekstra bil, for jeg må kjøre
ungene til trening. - Vi måtte ha en ny tv, ungene trenger
en på rommet så jeg kan se på nyhetene i fred
og ro. Eller: - Hvis ikke Norge selger olje så gjør
jo de andre det og tjener pengene vi skulle ha hatt. Jo da, jo da,
det er mye man kunne trenge, men det ungene trenger mest er en framtid!
Alle mennesker i hele verden "trenger" helt sikkert noe
nytt, men saken er jo at vi må redusere forbruket og klimagassutslippene
drastisk!
Og så flinke som vi har blitt til
å rette fingeren vekk fra oss selv og sette skylden på
andre: - Vi er så få mennesker i Norge, det er i Kina
de må redusere utslippene, sier man og trekker på skuldrene.
Vel, det blir som å si at det er i
orden at folkene i Grukkedalen kan snyte på skatten siden
det bor så få mennesker der! Det er over 6 milliarder
mennesker på kloden og det burde ikke være så
vanskelig å forstå at alle må gjøre sitt
til å redusere utslippene av CO2 - uansett hvor man bor!
Å bo i et land hvor man lever av å
eksportere skadelige klimaendringer burde være flaut, men
det virker ikke som om noen syntes det - heller ikke våre
politikere. De er like flinke til å komme med unnskyldninger
som folk på gressrota. - Vi tar klimaendringene på alvor,
sier de med Jens Stoltenberg i spissen - og åpner i samme
slengen for nye boretillatelser i inn- og utland.
- Vi skal sette av store beløp til
klimakvoter og bevaring av regnskogen hvert eneste år, sier
han i samme slangen - og glemmer tydeligvis hvor pengene kommer
fra. Og at Norge faktisk har forpliktet seg til å redusere
egne utslipp, noe ingenting tyder på at vi har tenkt å
gjøre. Det er som om vår statsminister holder ljugekors
bak på ryggen. Men det rare er at ingen prøver å
arrestere han for usannheter eller moralsk svik! Er det fordi han
sier det den norske befolkningen helst vil høre?
Hvorfor
har vi fått en annen moralsk kode? Har vi fysisk blitt forandret?
Fungerer hjernen vår annerledes på grunn av alle de
kjemiske stoffene vi putter i oss og vasker oss, huset og klærne
våre med? Har alt det kloret vi tilsetter drikkevannet mutert
hjernecellene våre? Eller er det en naturlig utvikling, en
darwinistisk forandring som er et naturlig forløp når
den første levende cellen som oppsto i urhavet blir så
avansert at den er i stand til å lage maskiner og forandre
atmosfærens sammensetning?
Er kollektivt selvmord det naturlige endepunktet for utviklingen?
Av
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt
Hva
mener du?
Her
kan du sende inn din egen mening om Terje Dahls artikkel.
Under finner du de innsendte meningene.
Prometheus_prosjektet
- klikk her
(Kom med innlegg, folkens!)
|
|