KlimaNytt - klikk for forsiden.
     Nettavisen om limaendringene                                      Kronikk/brev  
Hilde Frafjord Johnson
Terje Dahl
Flott med økonomisk oppgang?
Vår utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson sto fram på fjernsynet og fortalte at kampen mot fattigdommen var det viktigste, og at det var flott med økonomisk oppgang i India og Kina. Dette fikk vår redaktør Terje Dahl til å skrive et brev, i form av en e-mail, til ministeren og spørre om hun hadde vurdert hva fattigdom er og om økonomisk oppsving er forenelig med det at FNs klimapanel har sagt vi må redusere våre utslipp av klimagasser med 70-80 prosent.
Brevet, svaret og andre reaksjoner kan du lese under.

Du kan sende inn dine egen mening om Terje Dahls brev og utviklingsministerens svar, se nederst på siden - klikk her.

Fra: Terje Dahl [mailto:terje@sydhav.no]
Sendt: 17. januar 2005 14:22
Til: 'utviklingsminister@mfa.no'
Emne: Hva er fattigdom?

Hva er fattigdom?
Jeg håper utviklingsministeren har tenkt grundig igjennom hva fattigdom er når hun går ut i media og sier at det viktigste er å bekjempe fattigdom. Jeg har selv bodd i et land som er blant verdens aller fattigste, men kan opplyse om at her har man aldri sultet eller lidd nød. Jeg har også vært i andre land i tilsvarende situasjoner, hvor det etter hvert har dukket opp sult og elendighet nettopp fordi man prøver å hjelpe dem ut av den såkalte fattigdommen! Hva er galt med naturalhusholdning? Hvorfor må man kalle mennesker fattige fordi de kommer lavt ned på en liste hvor lønninger er det viktigste? Og hvorfor klarer ikke utviklingsministeren å se sammenheng mellom minsking av ”fattigdom” i Kina og India og et minst like alvorlig problem, nemlig de menneskeskapte klimaendringene? Det hjelper lite å gå ut å si at det er flott at det blir mindre fattigdom i disse landene på grunn av den positive økonomiske utviklingen – når den samme utviklingen dramatisk øker klimaendringene som kan være i ferd med å ødelegge levevilkårene for de samme menneskene – og oss andre!

At begrepet ”utvikling” i dag har blitt synonymt med økonomisk utvikling er skremmende. Utviklingsministeren burde jo selvsagt tenke svært så grundig over hva utvikling er, og om vi trenger en utvikling i det hele tatt.

FNs generalsekretær Kofi Annan var under møtet i Johannesburg i 2002 inne på den rette tanken da han advarte om at verden vil ende på en blindvei dersom vi ikke snur i tide, men heller ikke han hadde definert hva fattigdom er! Han ba oss se den ubehagelige sannheten i øynene: At modellen for utvikling vi er vant til har vært fruktbar for noen få, men feilslått for de mange. Vel, er det så fruktbart at velferdslandet Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av lykkepiller og at barna våre er i så dårlig fysisk form at de knapt klarer å hoppe? Er det ikke heller, slik han var inne på, at vi må inn på en totalt annen vei – men en vei som ikke bygger på at vi alle skal sitte foran pc- og tv-skjermer og kjøpe stadig nye, unødvendige statussymboler? Ja, jeg kan også opplyse om at det faktisk er mer givende, og langt sunnere, å skaffe seg maten sin ved å fiske, dyrke og samle den selv enn å fiske den opp fra Rimi/Rema/Coops frysedisker!
FNs klimapanel sier at vi må redusere våre utslipp av klimagasser med 70-80 prosent. Dette stemmer dårlig med den politikk utviklingsministeren ivrer for. Har hun tenkt over dette?
Vi må, som Kofi Annan sa, se sannheten i øynene: Vi er inne på en blindvei – den utviklingen vi fremmer er i ferd med å ødelegge oss!
Takk og lov at jeg ikke er utviklingsminister!

Vennlig hilsen
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt Klikk for dagens utgave: www.sydhav.no/terje/klima.htm
terje@sydhav.no
Tlf.:21 92 22 39
http://www.sydhav.no/terje.htm



Fra: Bergum Ole Reidar [mailto:ole.bergum@mfa.no]
Sendt: 4. mars 2005 16:31
Til: terje@sydhav.no
Emne: Vedr. henvendelse om norsk utviklingspolitikk.

Det vises til din epost til Utviklingsministeren datert 17. januar 2005 der du kommer med kritikk av norsk utviklingspolitikk. På vegne av Utviklingsministeren vil jeg med dette besvare din hevendelse.
I din kritikk av dagens utviklingspolitiske linje, setter du spørsmålstegn ved nødvendigheten av å bidra til utvikling i utviklingslandene. Du uttrykker også bekymring for de miljømessige konsekvensene av utvikling i sør.
Du har helt rett når du peker på at fattigdomsbekjempelse er hovedfokus for norsk utviklingspolitikk. Dette slås bl.a. fast i St.meld. nr. 35 "Felles kamp mot fattigdom" som jeg anbefaler at du leser (http://www.odin.dep.no/ud/norsk/publ/stmeld/032001-040031/dok-bn.html). Meldingen skisserer også hvordan regjeringen ønsker å bidra til å oppfylle FNs tusenårsmål for utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Vår tids største utfordring er å bidra til at antallet mennesker som lever i absolutt fattigdom går ned. Det er i dag over en milliard mennesker som mangler de mest grunnleggende muligheter til å sikre seg selv og sine nærmeste mot sult og sykdommer som kan forebygges og leges med enkle virkemidler.
Utviklingspolitikk dreier seg om å bidra til at menneskerettighetene kan innfris for alle. Norsk utviklingspolitikk hviler på den grunnleggende forutsetning om at alle mennesker har det samme menneskeverd. Kampen mot fattigdom blir dermed en rettferdssak, og det betyr at vår utviklingspolitikk også er en rettighetsagenda.
FNs utviklingsprogram (UNDP) definerer utvikling som en prosess som utvider menneskers valgmuligheter. Fattigdom gir lite rom for å velge og sikre seg en annen tilværelse, det være seg for enkeltmennesker eller for land. I dette perspektivet dreier utviklingspolitikk seg om å legge forholdene til rette, nasjonalt og internasjonalt, for den enkeltes mulighet til å skape en ny framtid og for fattige lands mulighet til det samme. Derfor handler det om å bidra med menneskelige ressurser, helse og utdanning. Derfor handler det om demokrati, ytringsfrihet og likhet for loven. Derfor handler det om en målbevisst politikk for å forvalte naturressurser og miljø slik at livsgrunnlaget for de fattigste sikres og bedres. Derfor handler det om rammevilkår som ikke undergraver fattige lands mulighet til utvikling, men utvider den, enten det gjelder sletting av gjeld eller mer rettferdige handelsvilkår som innebærer at utviklingslandenes varer får reell adgang til markeder i nord. Det handler om hjelp til selvhjelp.
Menneskelig aktivitet og bosetting har ført til redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er globale problemer som truer livsgrunnlaget på jorda og rammer de fattigste hardest. I handlingsplanen fra toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 slås det fast at beskyttelse av økosystemene og integrert forvaltning av land, vann og biologiske ressurser er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Bedre forvaltning av naturressursene bidrar til å sikre inntekts- og ernæringsgrunnlaget til fattige mennesker. En bærekraftig forvaltning av naturressursene har også nær sammenheng med tilgangen til rent drikkevann. Det er de fattigste som rammes hardest av vannrelaterte helseskader og er mest utsatt for flom og naturkatastrofer forårsaket av en ikke-bærekraftig vannressursforvaltning.
Bærekraftig forvaltning av miljø og naturressurser er en sentral forutsetning for at utvikling skal kunne finne sted. Omfattende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å stanse forringelsen av de økologiske systemene som vi er avhengig av for vår økonomiske utvikling og sosiale og kulturelle velferd. De sentrale problemområdene er: forringelse av produktiviteten i jordbruksland og beiteområder, avskoging, forringelse av vannkvalitet og redusert vanntilgang, overfiske samt økt sosial og økologisk sårbarhet som resultat av klimaendring og tap av biologisk mangfold. Selv om disse truslene er globale, er konsekvensene enda mer omfattende for mange av de fattigste landene og befolkningsgruppene som er mer direkte avhengige av naturressursene for å skaffe seg inntekter og et levebrød, og som har begrensede ressurser til å tilpasse seg. Dette er derfor et viktig rammevilkår for mange utviklingsland.
Regjeringen vil derfor bl.a. bidra til sterkere internasjonalt fokus på følgene av globale miljøproblemene for de fattige landene, og deres avhengighet av naturressurser. Arbeid for å støtte institusjons- og kapasitetsbygging i utviklingsland for å styrke utviklingslandenes egen kapasitet på naturressursforvaltningsområdet, samt teknologisamarbeid for å forebygge utslipp av klimagasser er viktige satsingsområder.
Fattigdommen må bekjempes. Og Norge har her et særskilt ansvar som et av verdens rikeste land. Vi står overfor et etisk krav til å gjøre noe med uretten og påvirke utviklingen i positiv retning når vi har mulighet til det. I historien om verdens utvikling er vi selv aktører. Vi kan bidra i negativ retning eller til en positiv utvikling. Utviklingspolitikken må bidra til at vår negative innvirkning reduseres og våre positive bidrag økes. Testen på om vår samlede innsats innen utviklingspolitikken lykkes, vil være at fattige mennesker får en bedre hverdag, slik tusenårsmålene legger opp til. Realisering av mange av tusenårsmålene vil også være ensbetydende med at de fattiges rettigheter blir bedre ivaretatt og at de selv får bedre muligheter til å realisere disse rettighetene.
Vi takker nok en gang for henvendelsen og for ditt konstruktive innspill til debatten rundt utviklingspolitikken.
Med vennlig hilsen
Ole Reidar Bergum
Utenriksdepartementet



Fra: Terje Dahl [mailto:terje@sydhav.no]
Sendt: 6. mars 2005 08:51
Til: 'Bergum Ole Reidar'
Emne: SV: Vedr. henvendelse om norsk utviklingspolitikk. Svar fra Utenriksdepartementet.

Takk for ditt lange svar. Beklageligvis kan det virke som om du ikke har lest mitt brev godt nok, men kun kommer med en ferdigtygget pakke med politisk svada!
Først: Jeg kommer ikke med kritikk – jeg stiller spørsmål.
Det å skrive et så langt svar på mitt brev uten å svare på et eneste ett av mine spørsmål er jo ganske godt gjort – og noe antagelig kun en politiker kan klare!

Hva er fattigdom?
Hva er galt med naturalhusholdning?
Hvorfor må man kalle mennesker fattige fordi de kommer lavt ned på en liste hvor lønninger er det viktigste? Og hvorfor klarer ikke utviklingsministeren å se sammenheng mellom minsking av ”fattigdom” i Kina og India og et minst like alvorlig problem, nemlig de menneskeskapte klimaendringene?
Vel, er det så fruktbart at velferdslandet Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av lykkepiller og at barna våre er i så dårlig fysisk form at de knapt klarer å hoppe? Er det ikke heller, slik han var inne på, at vi må inn på en totalt annen vei – men en vei som ikke bygger på at vi alle skal sitte foran pc- og tv-skjermer og kjøpe stadig nye, unødvendige statussymboler?
FNs klimapanel sier at vi må redusere våre utslipp av klimagasser med 70-80 prosent. Dette stemmer dårlig med den politikk utviklingsministeren ivrer for. Har hun tenkt over dette?

Dette var mine spørsmål, selvsagt blir de tatt litt ut av sammenhengen på denne måten, men ditt svar blir dessverre politisk tåkeprat uten å svare. Vil du gjøre et nytt forsøk?
Du skriver at du svarer på vegne av Utviklingsministeren, men kanskje du burde spørre henne hva hun mener? Jeg spør nemlig ikke hva den norske regjeringen mener, det kan jeg som du påpeker lese i et regjeringsskriv, men hva hun som menneske – som har fått den vanskelige jobben å være Utviklingsminister - mener! Å kun være politiker, uten også å være et tenkende og ansvarlig menneske som kan presentere hva man selv mener, blir feil. Eller hva?

Vennlig hilsen
Terje Dahl
Redaktør
KlimaNytt Klikk for dagens utgave: www.sydhav.no/terje/klima.htm
terje@sydhav.no
Tlf.:21 92 22 39
http://www.sydhav.no/terje.htm


  Jeg har  følgende innlegg/synspunkt:
 
  Navn:
 
  E-post adresse:
 
 
 
Hva mener du?

Her kan du sende inn din egen mening om Terje Dahls brev og utviklingsministerens svar.
Under finner du de innsendte meningene.


Les gjerne våre kronikker, klikk her
For redaktør Terje Dahls egne sider om klimaendingene,
klikk her
KlimaNytt - klikk her

Kan man, nå 9 år etter dette innlegget om fattigdom og utvikling, se en possitiv utvikling? Jeg tror dessverre at det heller går den gale veien med større forskjeller mellom folk.
I Neiafu på Tonga i 1978 traff jeg Mr. Wilsson som hadde 8 barn, og var veldig gjestfri. Jeg spurte han om hvor mye penger han brukte i måneden. (dumt spørsmål som han knapt forsto). Men hans svar er tankevekkende:
"Hvis jeg har 100 dollar så bruker jeg det. Hvis jeg bare har 5 dollar så bruker jeg det, og hvis jeg ikke har noen dollar så klarer vi oss."
Var Wilson fattig? Nei, han sammenlignet seg med naboene, og hadde det greit. Han hadde bygget seg et hus, hadde husdyr, fisket og dyrket litt land. Maten ble bakt i jordovn.
I våre øyne var han fattig, og millioner av folk som han utgjør et stort marked for våre 'bruk og kast' varer. Det gjelder bare å gi dem litt utviklings-hjelp for å få forbruket (og forurensningen) igang. Men blir Wilson lykkeligere?
Dag Follestad

Her peker Terje på noe veldig viktig.
Man kan være fattig på mange ting, fattig på helse er det alvorligste. Vi vet alle at bare en enkel hodepine kan reduser livskvaliteten og dømmekraften vår betraktelig, derfor er begrepet en vanlig metafor. Verdens "hodepine" skyldes vår manglende evne til å ha to tanker i hode på en gang. Vi må utfordre vinnerne i dagens system samtidig som vi hegner om taperne. Taperne i systemet må ikke få bli vinnernes alibi for å forsterke systemet. Arbeidsplasser blir ofte satt opp mot miljø mål i politikken, denne feilsluttningen må ikke tillates gjentatt for ofte , slik at den blir sann. Valgfrihet blir ofte koblet mot utvikling, det er en annen illusjon som markedføres. Valg medfører like ofte en tvang som en frihet, spørsmåle blir vordan vi skal avgi en rasjonell mengde frihet for å motta noen rasjonelle fellesgoder som alle kan ha nytte av. Dette som en motsats til den rene propaganda for valgfrihet som i hovedsak leder til felleskapes degenerering og frustrasjon, som igjen gir fordeler til systemvinnere som ikke nøler med å undertrykke og frata mennesker råderetten over seg selv.(Også kalt despoter, de kommer i uendelig mange formater og er overhyppig til stede nær distribusjonsleddene for makt). Det er vanskelig å være politiker i dagens medieverden, og vi har ikke bruk for en eneste politiker som mangler mot eller deltar kun som en etterplaprer, så det blir den sentrale prøvestenen for moderne politikere. Evner de å utfordre sine egne ideer, evner de å si jeg vet ikke, evner de å si; ja det er nå så sin sak men siden vi ikke vet så må vi prøve.
Tilsist blir det viktig for alle ledere å involvere mennesker i besluttninger og visjoner som kontrast til å kontrollere dem etter gamle mønster.
Geir Holst
Hei
Jeg leste brevet du hadde sendt til "ministeriet". Svaret bare understreker mistanken om at "utvikling" er synonymt med økonomisk vekst. Så lenge dette er føringen, vil elendigheten fortsette. Allikevel ser jeg en vingling og inkonsekvens i svarbrevet, som tyder på en usikkerhet, noe som kanskje kan samles i klarere tanker. Det forbauser meg at folk så høyt oppe i styre og stell, ikke er klarere enn at de "retter sterk fokus på" problemer, eller "tar til etterretning" all motbør. Svada er noe som tydeligvis gir evig arbeide, men det gir ingen løsning. Jeg har et eksempel fra min arbeidsplass, hvor en indignert leder uttalte til en undersått som hadde forslag angående et praktisk problem: "du går jo rett i løsning!"
Lederes bruk av fremmedord og uttrykk forbauser og morer meg, det kan synes som om de ikke aner betydningen av disse.
Men det er jo mulig at du får et mer gjennomtenkt svar neste gang :)
Vennlig hilsen
John Sandvik (10/3-2005)
PS: Min erfaring er at humor er det kraftigste våpen mot denne typen mennesker, selv om det ofte er vanskelig å nå inn.
Hei
Dette var deprimerende! Et sånt svar på et så "to the point"-brev kan man miste motet av, særlig når det kommer fra selveste Utenriksdepartementet. Som elev i videregående skole kan jeg si at Ole Reidar Bergum hadde fått null i måloppnåelse for "ikke svart på oppgaven"!!
Jeg ville arbeidet i Utenriksdepartementet fordi jeg brant for å gjøre verden til et bedre sted for alle, og det virker det virkelig ikke som Bergum gjør!
Hva skal man gjøre da?! For å få disse menneskene med litt makt til å få inn i hodene sine hva som er viktig? Kan noen svare meg på det!!
For meg virker det som de sitter på en veldig ugjennomtrengelig mur av egoisme og makt, og bare vil prøve å holde på sin egen posisjon som pengeforbruker lengs mulig!
Kan det være at med en gang man får litt makt blir man veldig egoistisk??
Vilde Selvig (20/3-2005)
Idag kunne man lese følgende i avisene:
VG: Jordkloden truet av miljøkollaps - Rovdrift på jordens økosystemer
Nå er miljøet på jordkloden så presset av menneskelig rovdrift at FNs kamp mot fattigdom står i fare. Les artikkel
Dagsavisen: Verden lever over evne
Menneskeheten lever over evne. Jordas naturressurser er i ferd med å tømmes. Det er 1.300 ledende forskere fra 95 land enige om. Les artikkel
Aftenposten: Miljøkollaps farlig nær
Verdens økosystemer kneler under vår jakt på mat, brensel og ferskvann. Belastningen på miljøet er nå så stor at FNs ambisjoner om å bekjempe fattigdom er i fare. Les artikkel
Ikke det at artiklene byr på så mye spesielt nytt, det forelå for flere år siden FN-rapporter som fastslo det samme! Desto verre er det jo at vår utviklingsminister (og Norge) går inn for en utvikling som bare forverrer problemene!

Terje Dahl (31/3-2005)




 

 

 


Tips en venn :
"Har du lest Terje Dahls brev til utviklingsminister
Hilde Frafjord Johnson med spørsmål om fattigdom, økonomisk utvikling og hensynet til de menneskeskapte klimaendringene? Pluss svaret? - Du kan også sende inn hva du mener!"

Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

Terje Dahl er redaktør av internettavisen KlimaNytt og blir kalt verdens første klimaflyktning fordi han måtte flytte fra sin øy i sydhavet da livstruende orkaner dukket opp. For å lese Terjes personlige nettsider - klikk her!

E-mail til Terje Dahl