KlimaNytt - klikk for forsiden.
     Nettavisen om klimaendringene                                      Kronikk  

Fra en strand.Asia-katastrofen:
- Var den menneskeskapt?

En verden i sorg. Et ufattelig antall mennesker døde i det som betegnes som historiens største naturkatastrofe. Hva hvis katastrofen var menneskeskapt - at det er de menneskeskapte klimaendringene som har ansvaret?

Tallet på de døde etter jordskjelv- og tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia er på det nye årets andre dag ufattelige 150.000. Det er like mange som det FN like før jul 2003 sa døde i år 2000 på grunn av menneskeskapte klimaforandringer. Et tall man mente vil komme opp i millioner de nærmeste årene.
   - Ingen sammenheng, vil nok de aller fleste hevde, - jordskjelv med påfølgende flodbølge er en naturkatastrofe!
   Ja vel, men hva hvis det økende antall seismiske aktiviteter, med jordskjelv og vulkanutbrudd, har sammenheng med at vår klode har kommet i ubalanse på grunn av den globale oppvarmingen? At jordskjelvet i havet ved Indonesia var et direkte resultat av vårt uhemmete forbruk av fossile brennstoff? At Norge gjennom å være verdens neste største oljeeksportør faktisk har medansvar for at også disse menneskene døde?
Ubalanse
Jorda med større magemål - en overdreven illustrasjon.

Det er fakta at store mengder med vann fra smeltede isbreer på grunn av jordrotasjonen har samlet seg opp ved ekvator og fått kloden vår til å ligner litt mer på en rugbyball enn en fotball. Det har NASAs Topex/Poseidon-satellitt konstatert. Vil ikke denne ubalansen på grunn av det tykkere magemålet kunne gjøre at jordskorpen plutselig glir på det flytende indre - kan det være fare for at jorda vil tippe rundt? At vannet i havene påvirker jordrotasjonen vet man, man har konstatert at jorden roterer mer i ubalanse i de årene havstrømmene forandrer seg på grunn av El Nino.
   Undertegnede gjorde for noe over et halvt år siden en undersøkelse av dette fenomenet, og skrev en artikkel/kronikk her i KlimaNytt forbindelse med katastrofefilmen "The Day After Tomorrow" (for å lese artiklen, klikk her). Artiklen ble sendt til miljøvern-departementet og det norske senteret for klimaforskning, CICERO, til uttalelse. Miljøverndepartementet ba meg kontakte CICERO som den rette instans, men fra CICERO har jeg ikke fått noe svar tross flere purringer. Etter dette har jeg undersøkt basisen for min teori videre, og har blant annet funnet ut at forskere i den første halvdel av forrige århundre faktisk hevdet at jorden har tippet rundt før i historisk tid - en teori selveste Albert Einstein støttet!
   Man vet enda ikke alt om de krefter og mekanismer som finnes inne i jordkloden vår, men man vet at den tynne jordskorpen flyter oppe på magmaen og at de tektoniske platene beveger seg fra hverandre i et svært sakte tempo. Det er jo gnisninger mellom disse platene som framkaller jordskjelv. Og den teorien som gjelder i dag om de tektoniske platene er faktisk en gjenoppfrisking av den teorien som fantes da Einstein støttet teorien om at kontinentene engang for ikke så alt for mange tusen år siden totalt forandret posisjon fordi jorden bikket over!
KlimaNyttGlemt i nyttårstalene?
Det var vel naturlig at både Kongen og statsminister Bondevik tok katastrofen i Sørøst-Asia som utgangspunkt i sine nyttårstaler, men jeg syntes likevel det er betenkelig at de ikke med et ord nevner klimaforandringen - som politikerne verden over er enige om er den største utfordringen verdenssamfunnene står ovenfor i dag.
   En nyhetsoverskrift i KlimaNytt på årets første dag i 2004 var denne, hentet fra Aftenposten: "Utrydder vi oss selv til slutt?" Og i innledningen på artiklen leser vi følgende: "Om 50 år vil minst 18 prosent av alt dyre- og planteliv på Jordens landareal være utryddet. I verste fall kanskje 37 prosent. Hundretusener av arter! Kanskje mer enn én million. Alt på grunn av menneskeskapte klimaendringer."
   Den nyheten som kom på årets siste dag var kanskje ikke så dramatisk, og var bare funnet verdig en billedserie i samme avis, men jeg syntes likevel den var svært betegnende for utviklingen verden er inne i: "Snø for første gang i Emiratene. Et hvitt teppe la seg over fjellene i emiratet Ras al-Khaimah i romjulen, den første snøen De forente arabiske emirater noen gang har sett." Hyggelig med hvit jul, men i de arabiske emiratene?
Fra The Day After TomorrowSom "vanlig"
   Gjennom året har nyhetsoverskriftene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk stort sett vært slik vi etter hvert har blitt vant til å se dem de siste årene: Nedsmelting av is i et stadig raskere tempo, nye værrekorder for varme, kulde, tørke og nedbør, forandring av natur og dyreliv i Norge og andre land. Forskerne kommer med nye rapporter som sier at klimaforandringene er verre enn antatt. Forsikringsselskapene verden over kan nok en gang melde om rekordutbetalinger for naturkatastrofer, og flere og flere får føle følgene av disse naturkatastrofene. Når det gjelder politikken så er også alt det "gode", gamle: Man er enige om at noe bør gjøres, men ingenting blir gjort. Det eneste lyspunktet, hvis det kan kalles det, var at Russland tilslutt underskrev Kyoto-avtalen - slik at den er gjeldende fra februar. Problemet er jo at man på klimakonferansen i Buenos Aires ikke klarte å bestemme hvordan man nå skal gå videre med avtalen for å få det til å skje noe: At det skal avholdes et seminar neste år for å utveksle informasjon om miljøproblemet kan vel ikke akkurat sies å være noe å rope hurra for!
Full gass
For Norge som gjerne vil rose seg av å være et ansvarlig land innen miljøvern og klimapolitikk har vel ikke årets som har gått vært noe å slå seg på brystet for. Norge hadde heller ikke denne gangen noen forslag å legge fram på årets klimakonferanse, og at vår nye miljøvernminister sier rett ut at våre utslipp er for store og at de vil bli større er direkte pinlig å høre på. At regjeringens miljøpolitiske talsmann sier at vi kan kjøpe oss ut av problemene ved kvotehandel gjør slettes ikke saken bedre! Glemt er at vi skal ha tiltak i vårt eget land. Og nå er det full gass, både for utvinning og leting etter nye forekomster av gass og olje. I inn- og utland. Ja, klart vi også må fortsette med utvinning av kull på Svalbard! Og Bondevik har tydeligvis ikke lyst på å måtte gå av igjen på en ny gasskraftverksak, så nå er det tut og kjør her også!
Uenighet ut av enighet
Undertegnede var med på NRKs debattprogram Standpunkt. Det om klimaforandringene. Det er greit at man på debattprogrammer må få fram forskjellige meninger, men alle som har fulgt med i nyhetsbildet vet at verdens forskere og politikere faktisk er enige om at vi har en menneskeskapt klimaendring. De fleste av oss som deltok på programmet trodde nok at vi skulle debattere hvorfor man ikke gjorde noe for å stoppe de skadelige klimaforandringene - ikke om de fantes! Vi ble nok satt litt ut av denne overraskende vendingen, og man må jo undre litt på NRKs motiver når programlederne kjørte så sterkt fram en tvil som ikke finnes.
Terje DahlKule i ryggen
- Du ender opp med en kule i ryggen en dag, sa min polynesiske kone da jeg i 1995 engasjerte meg for å få det norske folks øyne opp for at norsk oljeproduksjon var med på å ødelegge levevilkårene for folkene i mange av Stillehavets land.
   Vel, selv om dette høres svært dramatisk ut i fredlige Norge så vi har jo tidligere lest om at den franske regjeringen har latt sine hemmelige agenter drepe miljøaktivister, og jeg vet om en norsk kar som ble tvangssykemeldt da han skrev en artikkel i Statoils internmagasin om sammenhengen mellom CO2-utslipp og temperaturen i atmosfæren. Det er store, store interesser involvert. Ja, jeg syntes fortsatt forskerne i FNs klimapanel er utrolig modige, og vil gjøre alle oppmerksom på at det ikke vil overraske meg hvis rapporter blir trukket tilbake eller omgjort. USAs styremakter har ingen skrupler med å gjøre dette hvis de kolliderer med landets økonomiske interesser - og det er jo for eksempel helt klart at forskernes konklusjoner og anbefalinger for lengst har kollidert med Norges!
Prat, prat, prat
- Prat, prat, prat! pleide min gamle far si, når fjersynsteateret var på høyden med finske og norske oppsettinger.
   Det er dessverre mest prat i klimapolitikken også, slik det har vært siden den første store klimakonferansen i 1992. Hva skal så til før vi handler? Jeg foreslo engang at Verdikommisjonen skulle opprette en arbeidsgruppe for å se på
klimaforandringenes sjel og mekanikker. Og fikk nei, på tross av at jeg hadde fått kapasiteter som Thor Heyerdahl og Arne Næss til å si seg villige til å være med. Det kunne jo vært en sabla god start, spør du meg, siden klimaforandringen i bunn og grunn dreier seg om menneskers verdinormer og holdninger.
   Jeg så for ikke så lenge siden et tv-program om to alkoholikere som hadde sluttet å drikke. De hadde prøvd alt for å slutte, men greide det ikke før de ble truet til det - først da det dreide seg om å miste jobb og barn ble flasken satt vekk.
Hvor store trusler?
Hvor store trusler må til før vi får gjort noe med klimaendringene? Vil det være nok hvis man finner ut at min teori om at jordkloden kan tippe rundt har noe for seg: At vi mennesker er ansvarige for katastrofen i Sørøst-Asia - og at de neste kan bli oss selv og våre barn?
   Mange advarer mot såkalte dommedagstrusler, men det må da være enda verre å sette på seg enda større skylapper - og så bli kastet uforberedt ut i katastrofen. Det ville vel være langt bedre å sette vekk lykkepillene og oljepengene - og kjempe sammen om å nå et felles mål: Å gjøre alt vi kan for å stoppe de skadelige klima-forandringene!
   Jeg er såpass gammel at jeg vokste opp i en tid da mødrene var hjemmeværende og familier flest ikke hadde bil. Ja, tenk at vi ikke visste hva pizza var og kun hadde en kanal på tv'n! Jeg kan ikke si at jeg hadde noen ulykkelig barndom på grunn av dette. Og jeg er ganske så sikker på at mine foreldre, og deres foreldre, heller ikke vi si at de var så forferdlig ulykkelige - selv om begrepet velferdssamfunn enda ikke var funnet opp!
   Det har vært forferdelig å se alle likene på nyhetsprogrammene fra katastrofen i Sørøst-Asia, men et lite lyspunkt i elendigheten var at mange syntes at var helt fantastisk at de overlevende jobbet så godt sammen for å finne savnede og redde liv. Det er nå på høy tid å jobbe sammen for å redde enda flere liv, og vi kan trenge selve kampen - uansett resultatet.
Godt nytt år!

Av Terje Dahl


Terje Dahl er redaktør av internettavisen KlimaNytt og blir kalt verdens første klimaflyktning fordi han måtte flytte fra sin øy i sydhavet da livstruende orkaner dukket opp. For å lese Terje personlige nettsider - klikk her!

E-mail til Terje Dahl